Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse og liknende spørsmål.
Skytterfisken lever av insekter, og det er det mange fiskearter som gjør. Men skytterfisken fanger insektene på en litt spesiell måte. Den spytter en vannstråle på dem, slik at de faller i vannet. Å spytte på blink er vanskelig nok, men å sikte fra under vann er ekstra vanskelig. Stikk en pinne ned i vann. Det ser ut som om den knekker i vannlinjen. Det er fordi lysstråler bøyes når de går mellom vann og luft. Dette må skytterfisken ta hensyn til, for det kan altså være at insektet ikke er akkurat der det ser ut som. Hvordan løser skytterfisken denne utfordringen? Det får du få vite senere i kapittelet. Lys og farger
6.1 Lyset Hvordan kan vi se? For å forstå hvordan øynene fungerer, må vi forstå hva lys er og hvordan hjernen fungerer. I dette kapittelet skal vi derfor se nærmere på hvordan lys og farger oppfører seg, og du skal få lære om øynene og hjernen.
Hvorfor er noen gjenstander svarte? Svart er egentlig ikke en egen farge. Svart er fravær av lys. Når noe er svart, betyr det at det ikke sender ut lys i det hele tatt. Det kan være to grunner til at en gjenstand ser svart ut. Den første er at det ikke er noe lys som treffer gjenstanden. For eksempel vil alt se helt svart ut i et lystett rom. Den andre grunnen kan være at gjenstanden absorberer, eller tar opp i seg, alt lyset som treffer den. Absorpsjon når lyset fanges av gjenstanden Hvis du en varm sommerdag legger hånda på noe svart og deretter på noe hvitt, vil du kjenne at det som er svart, er varmere enn det som er hvitt. Det er fordi den svarte gjenstanden fanger solstrålene uten å sende dem ut igjen. Vi sier da at solstrålene blir absorbert, og temperaturen i gjenstanden øker. En hvit gjenstand sender derimot både lyset og varmestrålingen tilbake, og er derfor kjølig. Refleksjon når lyset sendes tilbake Lys kan også sendes tilbake etter at det har truffet en gjenstand. Vi sier da at lyset blir reflektert. Jo mer av lyset som reflekteres, dess lysere blir gjenstanden. Hvis lyset treffer en helt jevn, hvit flate, kan du se et speilbilde av det lyset som treffer den. Det er denne egenskapen som gjør at du kan se deg i speilet om morgenen. I hverdagen ser du lysrefleksjoner når sola speiler seg på blankt vann, i vindusruter og på metallflater. Når en lysstråle treffer en svart overflate, blir lyset absorbert. Når en lysstråle treffer en hvit overflate, blir lysstrålen spredt i alle retninger. Når en lysstråle treffer et speil, blir lysstrålen reflektert. KAPITTEL 6 Lys og farger 223
Hvorfor er de fleste speil flate? Et vanlig speil har en helt flat overflate og kalles derfor for et plant speil. Når en lysstråle treffer et plant speil med en bestemt vinkel, vil solstrålen sendes ut fra speilet med den samme vinkelen, men i motsatt retning. Dette kalles refleksjonsloven. Innfallsstråle Innfallsvinkel Refleksjonsvinkel Refleksjonsstråle Innfallsvinkel = Refleksjonsvinkel Når vi snakker om lysets refleksjon i et speil, bruker vi en del spesielle begreper. Disse er vist på figuren over. Lysstrålen som treffer speilet, kalles for innfallsstrålen, og strålen som sendes tilbake fra speilet, kalles refleksjonsstrålen. Vinklene til strålene måles mellom strålene og det som kalles innfallsloddet. Innfallsloddet er en tenkt linje som ligger i rett vinkel på speilflaten akkurat der innfallsstrålen treffer speilet. Noen mener at man kan plassere gigantiske speil i verdensrommet rundt jorda for å reflektere bort sollys. Slik tenker man at man kan regulere temperaturen på jorda og hindre global oppvarming. 224 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Vi studerer plane speil DU TRENGER et speil skrivesaker gradskive linjal SLIK GJØR DU A B C D E F G Bruk linjalen og trekk en rett linje på et blankt ark eller i arbeidsboka. Vi kan kalle denne linjen for speillinjen, siden speilet skal stå på denne linjen, eller parallelt med den. Bruk linjalen og trekk en linje i en vinkel inn på speillinjen. Sett deretter speilet på speillinjen. Se på linjen du har tegnet i speilet, og tegn en linje på papiret som fortsetter ut av speilet i samme retning. Tegn inn innfallslodd og marker innfallsvinkel og refleksjonsvinkel. Mål innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen med gradskiva. Gjenta dette for to nye innfallsvinkler. Hva viser forsøket om sammenhengen mellom innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen? Sett speilet opp slik at det står 90 på skriveboka di. Finn fram en penn. Se inn i speilet og prøv å skrive navnet ditt slik at det ser riktig ut i speilet. KAPITTEL 6 Lys og farger 225
I et speilreflekskamera og en kikkert brukes speil til å lede lyset gjennom linsene og til øyet. I krumme speil varierer retningen på innfallsloddet etter hvor lysstrålen kommer inn på speilet. Speilbildet blir derfor fordreid i forhold til virkeligheten. 226 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Refleks Hvorfor skal vi bruke refleks? Hvis du går langs veien i mørket uten refleks, vil en bilfører først oppdage deg på 25 30 meters avstand. Kjører bilen i 50 km/t, tar det omtrent 2 sekunder fra føreren oppdager deg og til bilen har passert deg. Har du refleks, er du synlig på omtrent 140 meters avstand. Da har bilføreren 10 sekunder på seg. Det er ingen tvil om at bruk av refleks kan være forskjellen mellom liv og død. Hvorfor lyser en refleksbrikke i mørket? I et vanlig speil blir lysstrålene reflektert i en annen retning enn de kom fra, unntatt når de treffer 90 grader på speilet. Men lyset som treffer en refleksbrikke blir reflektert tilbake i samme retning, uansett hvilken vinkel det kommer fra! Når lyset fra en bil treffer refleksen, blir det reflektert tilbake mot bilen. Det gjør at de som sitter i bilen lett vil se refleksen. KAPITTEL 6 Lys og farger 227
Hvordan virker en refleksbrikke? Hvorfor sender refleksen lyset tilbake dit det kom fra? DU TRENGER 3 plane speil en refleksbrikke SLIK GJØR DU A B C Still begge speilene opp på pulten slik at de står 90 grader på hverandre. Fest med tape slik at speilene blir stående i denne posisjonen. Se mot hjørnet hvor speilene møtes mens du beveger hodet. Hvilken egenskap har to speil som er stilt opp på denne måten? Studer figuren til høyre hvis du fortsatt er usikker på svaret. Legg et tredje speil på pulten og sett de to andre speilene oppå dette slik at alle speilene står 90 grader på hverandre. Se inn mot hjørnekanten mellom to og to av speilene mens du beveger hodet i ulike vinkler. Hvilken forskjell er det når vi bruker tre i stedet for to speil? D Prøv å åpne en refleksbrikke forsiktig langs limingen med en kniv, slik at du ser hvordan den ser ut inni. Prøv å beskrive hvordan overflaten er inne i en refleks. HVORDAN FUNGERER DET? Inne i refleksen er det små rom dannet av plastvegger som står 90 grader på hverandre som hjørnene på terninger. Veggene inne i terningene fungerer da akkurat som speilflater, og lyset sendes tilbake dit det kom fra. 228 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Transmisjon Når lyset går gjennom en gjenstand Du har sett at når lyset treffer en gjenstand, kan det bli absorbert eller reflektert av gjenstanden. Det finnes også en tredje mulighet, nemlig at lyset kan gå igjennom gjenstanden. Gjennomsiktige materialer, som glass og noen typer plast, kan lede lys. Dette fenomenet kalles transmisjon. KAPITTEL 6 Lys og farger 229
Hvilken rolle spiller brytningsindeks? Brytningsindeksen er evnen et materiale har til å bremse lyshastigheten. Vi har lært at når vi stikker en åre eller pinne ned i vann, ser det ut som om den får en knekk akkurat i vannoverflaten. Dette skjer fordi lyset bøyes akkurat i grenseflaten mellom to materialer som har ulik brytningsindeks (f.eks. luft og vann). Innfallsstråle Innfallsvinkel Luft Vann Brytningsvinkel Refleksjonsvinkel Hva skjer med lysstråler som går fra luft til vann? Se hva som skjer når en lysstråle sendes mot en vannoverflate: Noe av strålen reflekteres i overflaten, Refleksjonsstråle men noe av strålen går også ned i vannet. Hvis strålen hadde fulgt sin opprinnelige retning, ville den fortsatt langs den prikkete linjen. I stedet bøyes lyset av. Vi sier at lysstrålen brytes. Vinkelen til det brutte lyset kalles da for brytningsvinkelen. Brytningsvinkelen under vann er mindre enn innfallsvinkelen i lufta. Strålen brytes inn mot innfallsloddet. Dette skjer alltid når lys går fra et sted med lav brytningsindeks (for eksempel luft) til et sted med høyere brytningsindeks (for eksempel vann). Brytningsstråle Når lyset går fra lav til høyere brytningsindeks, vil brytningsvinkelen en bli mindre enn innfallsvinkelen. Ofte legger vi ikke merke til at forskjellen i brytningsindeks gjør at lyset brytes. De færreste tror at sugerøret i vannglasset er ødelagt, selv om det ser sånn ut. 230 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Hva skjer med lysstråler som går fra vann til luft? Når lyset sendes fra vannet og opp i lufta, altså motsatt av eksempelet over, vil det delvis følge den samme banen: Noe av strålen vil bli reflektert i vannoverflaten og sendt ned i vannet igjen, mens resten av strålen vil gå opp i lufta. Her vil den bøyes av, men denne gangen går lyset fra et stoff med høy brytningsindeks til et stoff med lavere brytningsindeks. Da blir brytningsvinkelen større enn innfallsvinkelen. Slik er det alltid når lys går fra et sted med høyere brytningsindeks til et sted med lavere brytningsindeks. Brytningsstråle Luft Vann Refleksjonsstråle Brytningsvinkel Refleksjonsvinkel Innfallsvinkel Innfallsstråle Når lyset går fra høy til lavere brytningsindeks, vil brytningsvinkelen bli større enn innfallsvinkelen. Skytterfisken som ble beskrevet i åpningen av kapittelet, har en utfordring når den skal sikte på insekter over vann. Hvis insektet befinner seg et stykke unna der fisken er, vil lysbrytningen i vannskorpa føre til at skytterfisken sikter helt feil. For å unngå problemet velger skytterfisken derfor å plassere seg like under insektet når den skal spytte. Når innfallsvinkelen er liten, utgjør ikke forskjellen mellom innfallsvinkelen og brytningsvinkelen så mye. Fra denne posisjonen kan fisken sikte ganske presist, til tross for at den sikter fra under vann. KAPITTEL 6 Lys og farger 231
Mynten som dukker opp igjen Nå kan du selv bevise at lyset faktisk kan endre retning når det går mellom vann og luft. Det gjør at vi kan se over kanten på et krus. DU TRENGER et krus en mugge med vann en mynt en medhjelper SLIK GJØR DU A B C D E Legg mynten i kruset. Se ned i kruset og gå forsiktig bakover inntil du ikke lenger kan se mynten. Mens du hele tiden ser ned i koppen, ber du nå medhjelperen din helle vann forsiktig opp i koppen. Dette må skje uten at mynten flytter på seg! Si fra når du kan se mynten igjen. Lag en tegning som viser hvordan lyset går fra mynten til øynene dine i de to tilfellene. Skriv en kort forklaring på hva som skjer når lyset passerer vannoverflaten. 232 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Vannoverflaten er ikke alltid gjennomsiktig Når du står på land og ser utover et mørkt speilblankt vann, kan du se et speilbilde av landskapet på vannoverflaten. Hvis du dykker under vann og ser opp, kan du på samme måte se et speilbilde av bunnen. KAPITTEL 6 Lys og farger 233
Glass Glass har brytningsindeks på omtrent 1,5, dvs. høyere enn både luft (1,0) og vann (1,3). Glass har den fine egenskapen at det kan formes, og kombinert med kunnskap om lysets egenskaper har vi mennesker lært oss å lage gjenstander som kontrollerer lyset. Vi kan blant annet bruke linser. 234 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Hvorfor er linser viktige? Vi bruker linser til å bryte lys, slik at det samles eller spres. Noen linser forstørrer, slik at vi kan se ting vi ikke kan se med det blotte øyet. Slike linser er viktige i kikkerter, teleskoper, kamera, mikroskoper osv. Enda viktigere er kanskje linsene vi bruker i briller og kontaktlinser for å rette opp feil i synet vårt. En linse som samler lyset kalles konveks Når parallelle lysstråler går gjennom en konveks linse, vil de samles i et punkt bak linsa. Dette punktet kalles brennpunktet. Forstørrelsesglass og linsa vi har i øyet, er konvekse linser. De konvekse linsene kalles også for samlelinser. En linse som sprer lyset kalles konkav Når parallelle lysstråler går gjennom en konkav linse, spres de utover. Konkave linser kan derfor brukes til å spre lys, og får ting til å se mindre ut. KAPITTEL 6 Lys og farger 235
Studer lysets retning Nå skal du selv prøve å sende lys gjennom ulike linser og prismer. Et prisme er et gjennomsiktig materiale med flere rette sideflater. Når du sender lysstråler i ulike vinkler inn i et prisme, vil du kunne observere både lysbrytning og totalrefleksjon. DU TRENGER en lyskilde, helst med muligheter for å lage flere parallelle lysstråler et stearinlys noen linser og prismer notatsaker NOEN FORSLAG TIL HVA DU KAN GJØRE A B C D E Prøv deg fram med å sende lys gjennom en konveks og en konkav linse. Tegn hvordan lysstrålene går i de to tilfellene. Tenn stearinlyset og sett det et stykke foran en konveks linse. Hold et papir opp bak linsa og før papiret mot linsa, eller vekk fra linsa til du kan se et skarpt bilde av stearinlyset på papiret. Etter hvert som du fjerner lyset og bildet er skarpt, har du funnet linsas brennpunkt. Lag en figur som viser hvordan lyset går. Send en lysstråle på skrå inn i et rektangulært formet prisme, slik at strålen går gjennom prismet og kommer ut på den andre siden. Sammenlikn retningen på strålen inn i prismet og ut av prismet. Tegn hvordan lyset går gjennom prismet. Blir det reflektert noen steder? Forklar hvorfor lyset brytes ulikt på vei inn i og ut av prismet. Prøv å få dannet en regnbue (et spektrum) ved å bruke et trekantformet prisme. Tegn lysets vei gjennom prismet. Hva skal til for å få dannet en «regnbue»? Hvor kommer fargene i denne regnbuen fra, tror du? 236 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Sammendrag Når lys går gjennom luft og treffer en gjenstand, kan én eller flere av disse tre tingene skje med lyset: 1) Det kan bli fanget opp i gjenstanden. 2) Det kan bli reflektert av gjenstanden. 3) Det kan passere inn i og gjennom gjenstanden. En svart gjenstand fanger opp (absorberer) alt lys som treffer den. Når en lysstråle treffer et plant speil i en vinkel, blir strålen reflektert med samme vinkel, men i motsatt retning. Refleksjonsloven: innfallsvinkel = refleksjonsvinkel Den evnen som et materiale har til å bremse lyshastigheten, kalles brytningsindeksen til materialet. Konvekse linser samler lyset, mens konkave linser sprer lyset. TEST DEG SELV 1. Hva kan skje med lys som treffer en gjenstand? 2. Hva er en svart gjenstand? 3. Hva skjer med en lysstråle som treffer et plant speil? 4. Hva skjer med lysstråler som går fra luft til vann? 5. Hvorfor var oppfinnelsen av linser så viktig? KAPITTEL 6 Lys og farger 237
6.2 Fra lys til farge Hva vet vi om lys? Vi vet at lysstråler går rett fram, og når noe står i veien for lyset, dannes det en skygge på baksiden. I tillegg vet vi at lys kan bli reflektert, omtrent som en ball som treffer en vegg. Men hva er egentlig lys? Og hvordan oppstår farger? 238 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Er lys bølger eller partikler? Hva er lys? Lys er den typen elektromagnetiske bølger vi kan oppfatte med øynene våre. Lyset og andre elektromagnetiske bølger består av fotoner. Fotonene er små partikler, men selv om de er partikler, oppfører de seg altså også som bølger. Det er altså fotonene som gir lyset dets egenskaper. ELEKTROMAGNETISK STRÅLING er en strøm av energi i form av elektromagnetiske bølger. Kan man egentlig se lys? Vi kan ikke se lysstråler, unntatt når de kommer rett inn i øynene våre. Når du tror at du ser en lysstråle, skyldes det som regel at lyset treffer små partikler i lufta eller i vannet (tåke eller støv), og da blir lyset reflektert mot deg. Siden det kommer lys fra alle partiklene som treffes av lys, virker det som om du kan se lysstrålen. Hvordan kan man beskrive bølger? For å forstå hvorfor lyset oppfører seg som det gjør, trenger vi å vite mer om bølger. Selv om vi egentlig jobber med elektromagnetiske bølger, kan du godt tenke på bølger i vann. Da blir det kanskje litt enklere å forstå. KAPITTEL 6 Lys og farger 239
Radiobølgestråling Over 1 m Mikrobølgestråling 1-1000 mm (1 m) Infrarød stråling (varmestråling) 700-14 000 nm Synlig lys 400-700 nm Ultrafiolett stråling 30-400 nm Røntgenstråling 0,03-30 nm Gammastråling alt under 0,03 nm bølgelengde bølgelengde Bølgelengde Bølgelengden er avstanden mellom to bølgetopper som kommer etter hverandre. Bølgelengden til radiobølger kan være fra under en meter og opptil flere hundre meter lang, mens bølgelengden for gammastråling er 0,03 nanometer eller kortere. Frekvens Frekvensen forteller hvor mange bølger som passerer på ett sekund. En høy frekvens betyr at bølgene kommer tett. Når vi oppgir frekvensen, bruker vi benevningen Hz (hertz), som betyr antall svingninger per sekund. Bølgehastighet Når vi kjenner antall bølger som passerer per sekund (frekvensen) og lengden på hver bølge (bølgelengden), kan vi enkelt beregne bølgehastigheten. Bølgehastigheten forteller hvor langt bølgene beveger seg på et sekund: bølgehastigheten (m/s) = bølgelengden (m) frekvens (1/s) Hvordan kan lys ha ulik farge? Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. Øyet ditt kan oppfatte lys med en bølgelengde fra ca. 700 nm til ca. 380 nm. Lyset med de lengste bølgelengdene oppfatter vi som rødt, mens de korteste bølgelengdene oppfattes som fiolett. For å huske rekkefølgen på fargene, med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet ROGGBIF. Det står for rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, og er også rekkefølgen på fargene i regnbuen. 240 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Hva er hvitt lys? Det hvite lyset som kommer fra sola, er en blanding av elektromagnetiske bølger med forskjellige bølgelengder. Hvitt lys inneholder altså alle fargene, og det er derfor vi sier at hvitt ikke er en farge. Når hvitt lys brytes på en spesiell måte, kan vi få spredd fargene i det hvite lyset, og for eksempel få dannet en regnbue. Hvorfor dannes regnbuen? Når sollyset treffer små vanndråper i lufta, vil lysbølgene brytes litt inne i vanndråpene. Vi vet at det er forskjellen i brytningsindeks som bestemmer hvor mye lyset blir brutt. I tillegg er det slik at også bølgelengden på lyset har noe å si. Lyset med minst bølgelengde brytes lettere enn lyset med lang bølgelengde. Dermed brytes de ulike fargene i sol lyset forskjellig, og vi får dannet en regnbue. KAPITTEL 6 Lys og farger 241
Hvorfor er himmelen blå og solnedgangen rød? Har du tenkt på hvorfor sola noen ganger ser rød ut? Gjennom denne aktiviteten kan det hende du vil forstå litt mer av fargene du ser på himmelen. DERE TRENGER en overhead, eller ev. en kraftig lommelykt en høy og gjennomsiktig beholder med vann skummet melk SLIK GJØR DERE A B C D E F Fyll beholderen med vann og sett den på overheaden. Skru på overheaden, slik at det går lys opp gjennom beholderen. Har dere ikke overhead, kan dere bruke en lommelykt og lyse gjennom beholderen. Se på lyset som kommer gjennom beholderen. Hvilken farge vil dere si dette lyset har? Tilsett noen dråper/en liten skvett skummetmelk i beholderen. Studer fargen på vannet nå. Studer lyset som går gjennom beholderen ved å se på bildet på veggen fra overheaden. Hvilken farge vil dere si dette lyset har? Hvis lyset fortsatt er hvitt, må dere tilsette litt mer skummetmelk. Skummetmelka tilsvarer små partikler som finnes i atmosfæren. Hvilken effekt har slike partik ler på lyset? Hvorfor spres det blå lyset mest? Når sollyset passerer på skrå gjennom atmosfæren om morgenen og kvelden, må lyset gå en lengre vei gjennom atmosfæren før det treffer øynene dine. Hvorfor tror du lyset som kommer fram er rødlig? 242 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Hvorfor har gjenstander ulik farge? Du er sikkert blant de mange som sier at en appelsin er oransje og en tomat er rød. Egentlig er ikke det helt riktig. En tomat er jo bare rød når den er i lyset. Den er ikke rød i mørket! Så hva betyr det å være rød? En tomat som er i sollyset, absorberer alle fargene fra sollyset, unntatt det røde. En tomat ser altså rød ut fordi den reflekterer det røde lyset som treffer den. Når en gjenstand har en bestemt farge, betyr det at den reflekterer lys med akkurat den fargen. Lys med andre farger blir absorbert i gjenstanden. KAPITTEL 6 Lys og farger 243
Hva skjer når vi blander farger? For å svare på det spørsmålet må vi først være helt sikre på hva vi mener. Det er nemlig to muligheter. Den ene er at vi blander lys med ulike farger. Den andre muligheten er når vi blander fargestoffer, slik som når vi blander maling. Disse to måtene å blande farger på er helt forskjellige, som vi nå skal se. Å blande farget lys Når vi ikke har noe lys, er det svart. Når vi blander lys, legger vi hele tiden til lys med andre bølgelengder. Jo flere bølgelengder vi så legger til, jo nærmere kommer vi hvitt lys, siden hvitt lys er en blanding av alle fargene. Når vi blander lys, legger vi hele tiden til nytt lys vi adderer. Derfor kalles det for additiv fargeblanding. Fargene i TV-bildet er dannet ved additiv fargeblanding. Å blande fargestoffer Hvis du blander farger når du maler, oppdager du at fargene ikke oppfører seg på samme måte som når farger i lys blander seg. Fargestoffer har den egenskapen at de absorberer alle fargene unntatt de vi oppfatter. Når man blander flere fargestoffer, vil flere og flere farger bli absorbert av blandingen. Til slutt vil blandingen trekke fra alle fargene i spekteret, og vi har fått svart. Siden det å blande fargestoffer gjør at mer og mer av lyset trekkes fra (subtrahere), kalles denne måten å blande farger på for subt raktiv fargeblanding. Når du blander maling eller skriver ut på en fargeskriver, dannes fargene ved subtraktiv fargeblanding. 244 TRIGGER 9 Forenklet utgave
Sammendrag Lys oppfører seg som både partikler og bølger. Bølgelengden er avstanden mellom to bølgetopper som kommer etter hverandre. Frekvensen forteller hvor mange bølger som passerer på en gitt tid. Når vi oppgir frekvensen, bruker vi benevningen Hz (hertz), som betyr antall svingninger pr. sekund. Lys er bare en av mange typer elektromagnetiske bølger. Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. For å huske rekkefølgen på fargene, med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet ROGGBIF. Det står for rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, og er også rekkefølgen på fargene i regnbuen. Hvitt lys er lys som inneholder alle fargene. Det er derfor vi sier at hvitt ikke er en farge. Når en gjenstand har en bestemt farge, betyr det at den reflekterer lys med den fargen. Lys med andre farger blir absorbert i gjenstanden. Når vi blander lys, legger vi hele tiden til lys med flere bølgelengder. Jo flere bølgelengder vi så legger til, jo nærmere kommer vi hvitt lys, siden hvitt lys er en blanding av alle fargene. Når man blander fargestoffer, vil flere og flere farger bli absorbert av blandingen. Til slutt vil blandingen absorbere alle fargene, og vi har fått svart. TEST DEG SELV 1. Hva er lys? 2. Hva betyr bølgelengde og frekvens? 3. Hva er det som avgjør hvilken farge lyset har? 4. Hva står ROGGBIF for? 5. Hva er hvitt lys? KAPITTEL 6 Lys og farger 245
Oppgaver Oppgaver skrevet med blått finner du ikke klart svar på i Trigger forenklet utgave. 6.1 Lyset 1. Hva betyr det at en gjenstand absorberer lys? 2. Hvorfor blir du varmere om sommeren når du går med svarte klær enn når du går med hvite klær? 3. Hva kalles det når lyset som sendes mot en overflate sendes tilbake fra overflaten? 4. Hvorfor er de fleste speil flate? 5. Tegn en figur som viser at du har forstått refleksjonsloven. 6. Forklar hvordan en refleks virker. 7. Hva skjer med hastigheten til lyset når det går fra luft til vann? 8. Hva er brytningsindeksen til vann? Hva betyr det i praksis? 9. Beskriv hva som skjer når en lysstråle sendes gjennom lufta ned mot en vannoverflate. 10. Hva skjer med en lysstråle som sendes fra vannet og opp i lufta? 11. Hvordan løser skytterfisken problemet med å sikte opp i lufta under vann? 12. Hva vil en dykker se når han ser opp mot vannoverflaten? 13. Hvilket fenomen er det som gjør at fiberoptiske kabler ikke slipper ut noe lys annet enn i endene? 14. Hvilke to hovedtyper linser har vi, og hvordan fungerer de? 6.2 Fra lys til farge 1. Hva er det egentlig du ser når du ser en lysstråle? 2. Hvordan kan vi finne ut bølgehastigheten (meter/sekund), hvis vi kjenner bølgelengden (meter) og frekvensen (antall bølger per sekund)? 3. På hvilke bølgelengder finner vi synlig lys? 246 TRIGGER 9 Forenklet utgave
4. Hvilke(n) farge(r) er det i sollys? 5. Hvorfor dannes regnbuen? 6. Hvorfor er himmelen blå om dagen, men rød ved soloppgang og solnedgang? 7. Hva er det som gjør en tomat rød? 8. Hva skjer når vi blander farget lys? 9. Hva skjer når vi blander fargestoffer? HVA ER RIKTIG? 1. Skytterfisken har innebygde briller for å kunne sikte under vann. 2. Når en gjenstand er svart, skyldes det at det ikke kommer noe lys fra gjenstanden. 3. Speil er flate for at det skal være lett å holde dem rene. 4. Bruker du refleks i mørket, er du synlig på over 100 meters avstand fra en billykt. 5. Refleksen sender lyset rundt i alle retninger akkurat som en lyspære. 6. Hastigheten til lyset er den samme overalt. 7. Årer blir litt bøyd når de kommer ned i vann. 8. Speilbilder på vann skyldes at lyset blir reflektert akkurat i vannoverflaten. 9. Man har produsert linser i tusen år. De første brillene ble laget på 1200-tallet. 10. Hvis du blander rødt, blått og grønt lys, får du hvitt lys. FINN UT 1. På tivoli og fornøyelsesparker finnes det ofte speilhus. Hvordan virker ulike speil i slike speilhus? 2. Hvorfor er fiberoptiske kabler bedre enn vanlige ledninger når det gjelder å overføre signaler? KAPITTEL 6 Lys og farger 247