MEDLEMSINFORMASJON OM EGENKAPITAL I NORTURA. Løft for framtida. Obligatorisk andelsinnskudd Medlemskapitalkonto Frivillig innskudd

MEDLEMSINFORMASJON OM EGENKAPITAL I NORTURA Løft for framtida Obligatorisk andelsinnskudd Medlemskapitalkonto Frivillig innskudd

Sterkt bondeeid Nortura viktigere enn noen gang Vi trenger å styrke Norturas soliditet for å sikre selskapets posisjon i matvarekjeden. For oss eiere er innskudd av ny andelskapital både strategisk viktig og økonomisk lønnsomt. Dette er en investering i vår egen framtid, sier styreleder Sveinung Svebestad. Nortura er kjøtt- og eggprodusentenes viktigste redskap for å sikre vår rettmessige del av verdiskapingen i matvarekjeden, og at vi har landbruk over hele landet. Gjennom tøffe grep har vi nå rigget Nortura for framtidig utvikling og vekst. Alt vi nå gjør, gjør vi for å trygge eiernes interesser og legge grunnlaget for konkurransedyktige utbetalingspriser og god avkastning på kapitalen eierne har i virksomheten, understreker Svebestad. Se hva som skjer... Norturas største utfordring de siste årene har vært at man bare har klart å vedlikeholde egenkapitalen, ikke øke den. Nortura vokser imidlertid i tråd med de mål og strategier som er vedtatt Et selskap i vekst trenger å øke kapitalen, og vår utfordring er å bygge opp kapital så vi klarer å utvikle selskapet videre, sier Svebestad. Han viser til hva som har skjedd rundt oss. I Finland og Sverige maktet ikke kjøttsamvirket å skaffe nok kapital. I Finland måtte man gå på børs og i Sverige er virksomheten kjøpt opp. Produsentene har ikke lenger noe samvirkeselskap, sier han. God avkastning Alle må gjøre en selvstendig vurdering Framdrift Styrets innstilling diskuteres på kretsmøtene i mars Tilbakemeldingene fra kretsmøtene skal behandles i regionutvalgene i april På bakgrunn av dette legger styret fram sin innstilling overfor årsmøtet Endelig behandling på årsmøtet 22. april Eventuell innbetaling av andelsinnskudd i løpet av 2009 av hva Nortura betyr for deres framtid som produsenter. Styret er imidlertid overbevist om at uten et sterkt Nortura i det norske matmarkedet, vil hver og en av oss stå svakere og være mer prisgitt aktører som ikke har bondens økonomi som sitt overordnede mål. Et økt andelsinnskudd er en god garanti for leveringssikkerhet og egen framtid, sier han. Svebestad understreker at det er styrets forutsetning å gi eierne konkurransedyktig avkastning på kapitalen de har innestående i Nortura innenfor de rammer Samvirkeloven setter. Han viser til at økt egenkapital også vil sette Nortura i stand til å betale en høyere utbetalingspris enn selskapet ellers kunne gjort. Alle medlemmer vil tjene på dette, ikke bare de med god likviditet, sier han. Full eierkontroll Vi har også gjort en vurdering av å hente inn ekstern kapital, men styrets klare konklusjon er at vi ønsker å utvikle Nortura som et samvirkeselskap der eierne har full kontroll. Alternativet kunne også være å holde igjen på utbetalingspris for å sikre et resultat som gir tilstrekkelig med kapital. Vi mener dette er for belastende for medlemmene og vanskelig i forhold til konkurransesituasjonen, sier Svebestad. Ut fra dette går styret inn for å ta i bruk tre ordninger, eller instrumenter, som alle går på en individualisering av egenkapitalen. 2 KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010

Obligatorisk andelskapital Frivillig innskudd Medlemskapitalkonti Likt for alle Styret går inn for at det obligatoriske andelsinnskuddet er likt for alle. Begrunnelsen er for det første prinsippet om ett medlem én stemme, at hver andel har lik innflytelse. Dessuten har alle tilgang til det samme apparatet enten de er store eller små. En må også se totaliteten i kapitaloppbyggingen med både obligatorisk andelsinnskudd og medlemskapitalkonti. Medlemskapitalkonti vil være helt proporsjonal med samhandlingen med selskapet. I og med at all kapital blir forrentet, ser heller ikke styret at små produsenter får forholdsvis større belastning enn store, sier Svebestad. Han viser til at de foreslåtte kapitalinstrumentene har stor fleksibilitet ved at de kan benyttes enten hver for seg eller i ulike kombinasjoner. Ved å individualisere deler av kapitalen i selskapet forventer vi mer aktive og mer krevende eiere, påpeker Svebestad. En prøvestein Det er nytt i Norge at et samvirkeselskap endrer det obligatoriske andelsinnskuddet og ber medlemmene skyte inn mer penger. Vi vet at det er forskjellige syn på dette. Men skal vi makte å utvikle selskapet, må vi som eiere også stå opp for det. Da kan det være interessant å se saken i historisk lys. Det var et betydelig løft for kjøttprodusentene da de på 1930-tallet stilte opp med 1000 kroner i andelsinnskudd. Dette tilsvarer 30 000 kroner i dagens pengeverdi. Om utfordringene i dag er annerledes mener jeg samvirke har minst like stor betydning i dag som for 70 år siden, sier Svebestad. Nå handler det igjen om at vi som eiere må ta ansvar. Dette er en prøvestein på om vi som bønder er i stand til å utvikle Nortura som et samvirkeselskap og beholde full kontroll. Den norske egg- og kjøttbonden trenger et selskap som har som formål å sikre høyest mulig råvarepris, avslutter Svebestad. KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010 3

Kapital sikrer et sterkt Nortura i framtida Mål for ny egenkapital Styrets mål er å styrke egenkapitalen med: 250 mill. kroner i 2010 Og totalt 500 mill. kroner i 2012 Individuell egenkapital i tre former Det foreslås å øke egenkapitalen ved bruk av tre former for individualisert egenkapital (se omtale sidene 6-11): Obligatorisk andelsinnskudd på kr 12 000 pr. medlem Medlemskapitalkonti Frivillig innskudd 4 KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010

Tiltakene i 2009 virket som forutsatt og brakte Nortura gjennom krisen i fjor sommer. Nå trengs kapital til å utvikle Nortura videre som eiernes viktigste verktøy i matvarekjeden. Ny kapital vil sikre gunstige lånevilkår, muliggjøre ytterligere forbedringer og styrke Norturas markedsposisjon. LØFTet resultatet LØFT Norturas endringssprogram for å bedre lønnsomheten gir effekt! I løpet av de seks månedene fra programmet ble igangsatt sommeren 2009 og fram til årsskiftet, er driftsresultatet før avskrivninger og spesielle poster (EBITDA) forbedret med over 630 millioner til 792 millioner kroner. Overskudd i 2009 De kraftige tiltakene som ble gjennomført gjorde at Nortura tross en vanskelig start på året oppnådde overskudd i 2009. Resultat før skatt ble 159 millioner kroner og etter skatt 106,8 millioner kroner. I resultatet inngår gevinst av salg av eiendom på 183 millioner kroner. I dette inngår salget av fabrikken på Tunga. Dette er imidlertid ikke et «krisetiltak», men en konsekvens av endringene i fabrikkstrukturen i Midt-Norge, der vår nye fabrikk i Malvik erstatter blant andre fabrikken på Tunga. 70 millioner på medlemskapitalkonti Et resultatet i pluss gir rom for å avsette deler av overskuddet til ny egenkapital. Styret foreslår derfor å plassere 70 millioner kroner på medlemskapitalkonti allerede i år. Dette utgjør i kroner omtrent tilsvarende beløp som eierne bidro med gjennom to-prosentrekket siste halvår 2009. Overskuddsdisponeringen innebærer at eierne allerede nå får nyte godt av de omstillinger og lønnsomhetsforbedringer som skjer i Nortura. lønnsomheten også på lengre sikt. Målet er å forbedre resultatet med 2,5 milliarder kroner pr. år fra 2009 til 2012. Mange prosjekter er allerede igangsatt, og disse er forventet å gi en årlig effekt på nærmere 1,3 milliarder kroner i 2012. Vi er med andre ord halvveis. De største grepene i LØFT-programmet fram mot 2012 er (millioner kroner i årlige besparelser): Bedre innkjøp 300 Strukturendringer 205 Optimalisering av verdikjeden 190 Administrative stillinger 115 Andre tiltak 440 Forbedringstiltak Mange av de gjenstående forbedringstiltakene krever investeringer, som igjen krever at Norutra styrker sin kapitalbase. Behovet for økt egenkapital er særlig knyttet til: Sikre Norturas eiere tilstrekkelig markedsmakt og selskapets evne til å drive markedsregulering Sikre maksimal kostnadseffektivitet for å bli en lønnsom egg- og kjøttindustri Styrke og utvikle merkevarene Finansiering av vekst LØFTer videre LØFT-programmet består av både akutttiltak og endringer som skal forbedre KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010 5

Obligatorisk andelsinnskudd12 000 kroner Styret anbefaler å øke det obligatoriske andelsinnskuddet til 12 000 kroner for alle medlemmer i Nortura. I praksis blir innbetalingen for dagens medlemmer 9 000, 10 000 eller 11 000 kroner. Økning i andelsinnskuddet krever endringer i vedtektene med 4/5-flertall på årsmøtet. Styret går inn for at det obligatoriske andelsinnskuddet skal være likt for alle medlemmer. Hovedbegrunnelsen er prinsippet om ett medlem/én stemme. Endringen i andelsinnskuddet vil ikke påvirke innflytelsen i selskapet. Likt andelsinnskudd bygger også på at alle medlemmer har lik adgang til Norturas tjenester og service. Andelsinnskuddet Fratrekk for innestående andelsinnskudd Ved fastsettelse av andelsinnskuddet til 12 000 kroner pr. medlem, vil dagens andelsinnskudd komme til fratrekk ved innbetaling. Den faktiske innbetaling vil være 9 000, 10 000 eller 11 000 kroner pr. medlem. Dagens andelsinnskudd i Nortura varierer ut fra når medlemskapet ble opprettet og hvilke produksjoner medlemmene har: Tidligere medlemmer i Gilde Norsk Kjøtt Tidligere medlemmer i Prior Norge Tidligere medlemmer i både Gilde Norsk Kjøtt og Prior Norge Nye Nortura-medlemmer etter fusjonen 1 000 kr 2 000 kr 3 000 kr 2 000 kr 6 KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010

EINAR MYKI LEDER FAGUTVALG GRIS må dessuten ses i sammenheng med forslaget om å opprette medlemskapitalkonti der innskuddene vil være proporsjonale med medlemmenes leveranser (se side 10-11). Andelsinnskuddet kan enten innbetales direkte eller ved trekk på oppgjør. Innskuddet skal betales i løpet av 2010. Nye medlemmer må innbetale fullt andelsinnskudd ved opprettelse av medlemsskapet. Ingen tvang Alle medlemmer står fritt til å betale inn det nye andelsinnskuddet. Ingen blir heller kastet ut av Nortura. De som ikke ønsker å betale, vil få utbetalt sitt opprinnelige andelsinnskudd og blir omdefinert fra medlem/eier til leverandør. Hva er andelsinnskudd? Samvirkeforetak har adgang til å kreve innbetaling av obligatorisk andelsinnskudd fra de som ønsker å være medlemmer i foretaket. Foretaket kan også ha frivillig andelsinnskudd. Samvirkeloven legger til grunn prinsippet om ett medlem én stemme. Alle medlemmer har derfor lik innflytelse. Summen av andelsinnskuddene kalles andelskapital, og er en del av samvirkeforetakets egenkapital. En måte å styrke egenkapitalen på, er derfor å øke andelsinnskuddene, slik styret i Nortura nå foreslår. Medlemmene betaler ikke formuesskatt av andelsinnskuddet, mens avkastningen beskattes som kaptialinntekt. Foretaket får ikke skattefradrag for Forts. side 8 Gir kontroll over videreforedling og verdiskaping Det viktige er at denne investeringen gir oss kontroll over egen videreforedling og dermed mulighet for å ta del i hele verdiskapningen framover. Med vår innsats gjennom disse tiltakene bidrar vi til å sikre Nortura som den sterke markedsregulatoren vi så absolutt kommer til å trenge, understreker Einar Myki, leder for fagutvalget for gris. Mange av oss svineprodusenter omsetter for store beløp gjennom Nortura hvert år. Selv om vi har lagt bak oss et par år med høye kostnader og liten netto, regner jeg med at en del også vil skyte inn frivillig innskudd. Det er så viktig for oss at Nortura leverer, og dette er en investering der vi bidrar til at Nortura skal stå sterkt framover. Nortura har vært gjennom et tøft år i 2009. Tiltakene som er satt i verk viser allerede gode resultater, og selskapet kom ut av 2009 på en god måte. Videre styrking av selskapet krever investeringer, og det er her behovet for økt egenkapital melder seg. Egenkapitalen skal også forrentes med en god rente, så i seg selv er jo dette en grei investering, sier Myki. KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010 7

den avkastning som utbetales på andelskapitalen. Det er ingen skatteeffekter ved utbetaling av andelsinnskuddet. Alle toneangivende samvirkeforetak i norsk landbruk har andelsinnskudd, men innskuddet har i mange tilfeller ikke vært endret på flere tiår og framstår i dag ofte som symbolske. Medlemmene i et samvirkeforetak har, på samme måte som aksjeeiere i et aksjeselskap, begrenset økonomisk ansvar. Som medlem i Nortura er du ikke ansvarlig for selskapets gjeld utover ditt eget andelsinnskudd. Medlemmene i Nortura får utbetalt andelsinnskuddet når medlemskapet opphører. Avkastning Selv om hovedformålet med et samvirkeforetak er brukernytte og ikke kapitalavkastning som i et aksjeselskap, gir Samvirkeloven anledning til å utbetale forrentning på andelskapitalen. All andelskapital, enten den er obligatorisk eller frivillig, skal behandles likt og gis samme avkastning. I følge Samvirkeloven er maksimal avkastning på andelskapitalen en rente tilsvarende renten på fem års statsobligasjoner pluss tre prosent (for tiden ca. seks prosent). Utbetaling av avkastning forutsetter at selskapet går med overskudd. Det er årsmøtet som vedtar om det skal utbetales avkastning og hvor stor den skal være. Avkastningen utbetales årlig. medlemmer betaler inn i gjennomsnitt 10 000 kroner i økt andelsinnskudd, vil dette styrke Norturas egenkapital med 250 millioner kroner. Styrets mål er å styrke egenkapitalen med 250 millioner i 2010 og totalt 500 millioner innen 2012. Om lag halvparten vil med andre ord komme fra økt andelskapital. Resten må komme fra de overskudd Nortura skaper, og avsettes enten til felles egenkapital eller medlemskapitalkonti. Vedtektsendringer En økning av andelsinnskuddet krever endring av vedtektene, og Samvirkeloven krever at endringen blir fattet med 4/5 flertall på årsmøtet. Nye leveringsvilkår Nortura vil i framtida skille klarere mellom hva som er rene leveringsvilkår og vilkår knyttet til medlemskapet i organisasjonen. Styret har derfor satt i gang et arbeid med å lage nye vilkår gjeldende fra sommeren 2010. Målet er at de i større grad enn i dag skal skille mellom de som bare er leverandører og de som også er eiere av Nortura. Alle som forplikter seg til å betale inn andelsinnskuddet i løpet av 2010, får nye medlemsvilkår fra 1. juli. Det skal lønne seg å være medlem i Nortura! Hvor mye penger? Dersom alle dagens ca. 25 000 aktive Frivillig innskudd god pengeplassering Alle Nortura-medlemmer inviteres også til å innbetale frivillige innskudd. Dette vil være en god plassering for alle som har likviditet til det, og et godt alternativ til vanlig banksparing eller innskudd på Norturas sparekonto. 8 KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010

LEIF OVE SØRBY LEDER FAGUTVALG STORFE Frivillig innskudd gir ingen rettigheter og påvirker ikke de demokratiske retningslinjene i Nortura. Frivillig innskudd er kun en pengeplassering som gir mulighet til å ta del i avkastningen fra virksomheten i Nortura. For Nortura kan disse innskuddene regnes som egenkapital i selskapet, og bidra til å styrke soliditeten. Sju års bindingstid Det er ingen begrensning på beløpet hvert medlem kan sette inn. Alle frivillige innskudd vil ha en bindingstid på sju år. Det gjelder de samme regler for forrentning av frivillige innskudd som for obligatoriske andelsinnskudd og medlemskapitalkonti. Nortura må ha muskler til å gjøre jobben vi ønsker Det viktigste er at Nortura får økonomiske muskler til å gjøre den jobben i markedet som vi ønsker at selskapet skal gjøre, sier lederen for fagutvalget for storfe Leif Ove Sørby. For oss storfeprodusenter, som ikke lenger har en målpris å forholde oss til, er det viktig at Nortura er i stand til å sette en pris i markedet som reflekterer hva det er mulig å ta ut. Markedsreguleringsrollen og styrke til å være prisledende er helt sentralt, understerker han. Jeg er også opptatt av at det er gjennom Norturas merkevarer vi har mulighet til å hente ut marginer. Jeg tenker selvfølgelig på Gilde-merket, men legger generelt stor vekt på at Nortura har styrke til å profilere våre merkevarer i forhold til det hardkjøret vi nå ser rundt egne merkevarer, fortsetter Sørby. Et andelsinnskudd på 12 000 kroner er høyt i forhold til det vi har vært vant til, men i forhold til hva våre forgjengere i sin tid gikk inn med, er det småpenger. Dette er et beløp de aller fleste har anledning til å gå inn med. Selv uten å tenke strategisk, er det en plassering til grei avkastning, sier Sørby. KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010 9

Medlemskapitalkonti en vinn-vinn-ordning Med medlemskapitalkonti får du som medlem del i verdiskapingen i Nortura ved at noe av overskuddet settes inn på din personlige konto i selskapet. Innskuddet skal bygge på samhandlingen med selskapet, og utbetales etter å ha stått på kontoen i sju år. Innskuddene på medlemskapitalkonti vil bli regnet som egenkapital i selskapet. Derfor kalles disse innskuddene gjerne individuell egenkapital. Medlemskapitalkonti er med andre ord en vinnvinn-ordning for medlemmene og Nortura. Regelverket Det er Samvirkeloven som åpner for at samvirkeforetak kan ta i bruk medlemskapitalkonti. Ordningen gir samvirkeforetak anledning til å sette av en del av overskuddet til medlemmene gjennom innskudd på konti som tilhørerer det enkelte medlem. Kapitalen kan på denne måten beholdes i selskapet og styrke soliditeten. Samvirkeloven krever at avsetningen skal gjøres på grunnlag av samhandlingen med Nortura, det vil si i forhold til verdien av hvor mye egg og kjøtt det enkelte medlem leverer i løpet av et år. Hvorvidt innskuddene på medlemskapitalkonti kan bokføres som egenkapital i selskapet, vil avhenge av bindingsreglene for innskuddene. Med det regelverket som styret foreslår, er det avklart at medlemskapitalkonti i Nortura vil bli regnet som egenkapital. For Nortura er det avgjørende hvordan finansieringsinstitusjonene vurderer kapitalen på medlemskapitalkonti. Normalt krever disse at innskuddene skal bindes i minst like lang tid som varigheten av Norturas langsiktige finansieringsordninger, som for eksempel obligasjonslån. Ved å innfri dette oppnår Nortura gunstige lånebetingelser. Innskuddene skal stå på medlemskapitalkonti i sju år før de blir utbetalt. I praksis innebærer dette at det etter sju år vil bli en rullering, der eldste årsavsetning utbetales. Utbetaling vil skje etter årsmøtet. Ved opphør av medlemskap, foreslår styret rullerende utbetaling over sju år ved ordinær utmeldelse og ved salg/eiendomsoverdragelse. Ved opphør som følge av konkurs, dødsfall eller andre forhold, utbetales totalbeløpet etter en vurdering og vedtak i styret. Krever overskudd Samvirkeloven krever at avsetning til medlemskapitalkonti bare kan skje dersom selskapet har overskudd i sin samhandling med medlemmene. Det er styret som foreslår hvor mye som skal avsettes til medlemskapitalkonti, men det er årsmøtet som suverent bestemmer størrelsen på avsetningen innenfor rammen av det styret foreslår. Innskuddene på medlemskapitalkonti vil forrentes som andelskapitalen. Årsmøtet fastsetter renten. Styret foreslår at avkastningen blir løpende utbetalt. Skatteforhold Nortura får ikke skattefradrag ved avsetning til medlemskapitalkonti, men ved utbetaling gis det fradrag på lik linje med etterbetaling. Utbetalt beløp beskattes hos medlemmene som næringsinntekt. Utbetaling ved opphør blir beskattet som ved løpende drift. Innestående på medlemskapitalkonti regnes ikke som formue hos det enkelte medlem. 10 KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010

KJETIL GRANRUD LEDER FAGUTVALG SMÅFE Ingen er så avhengig av Nortura som sauebøndene Vi saubeønder er de som uten tvil har mest å tjene på å betale de 12 000 kronene i andelsinnskudd. Ingen er så avhengig av Nortura som oss, sier lederen for fagutvalg småfe, Kjetil Granrud fra Rendalen. Sauebøndene har ikke stor tonnasje, og vi har heller ingen stor andel av totalmarkedet for kjøtt. Derfor er vi helt avhengige av Nortura som markedskanal, sier Granrud. Jeg skal gjerne være med å diskutere hvordan Nortura har vært drevet, om det har vært godt nok og hva vi kunne gjort annerledes. Men det er en annen diskusjon. Nå handler det om å sørge for at vårt eget selskap faktisk er på plass som en sterk aktør i markedet og kan ivareta våre interesser. Dette skulle jeg gjerne reist land og strand rundt for å snakke med andre sauebønder om, sier han. Når det gjelder andelsinnskuddets størrelse er han klar. Generelt er det slik at om de store produsentene hadde betalt mer, ville de mindre produsentene fått mindre makt. Det er i alle fall ikke vi saueprodusenter tjent med. Derfor gir jeg min fulle støtte til flatt innskudd, sier Granrud, som ikke ønsker å sette produksjoner opp mot hverandre. KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010 11

Mye mer enn 12 000 kroner som står på spill For norske kjøtt- og eggprodusenter står det langt mer på spill enn 10 000-12 000 kroner pr. hode. Dette handler om kjernespørsmål for samvirke og Nortura som hovedaktør og markedsregulator. Og det er eierne som avgjør, sier samvirkeforsker Per Ingvar Olsen. Olsen, som er førsteamanuensis ved Senter for samvirkeforskning på BI, følger landbrukssamvirket og Nortura på nært hold. Olsen understreker at i all økonomisk virksomhet er det eierne som må skaffe nødvendig risikokapital, enten det dreier seg om samvirkeforetak, aksjeselskaper eller andre selskapsformer. Egenkapital er lån fra eierne i bytte mot styringsrett og rett til det økonomiske ressultatet, poengterer han. Egenkapital er lån fra eierne i bytte mot styringsrett og rett til det økonomiske ressultatet Samvirke-test Landbrukssamvirket og Nortura står overfor store utfordringer. Men de mange tusen menneskene som står bak samvirkeforetakene representerer en enorm ressurs sammenlignet med hvem som helst man måtte stå overfor. Utfordringen er å få så mange, med en relativt beskjeden innsats fra hver enkelt, til å stille opp i rollen som eiere på en kollektiv og slagkraftig måte. Her handler det om å utøve sitt ansvar og sin styringsrett. Dette blir en test på hvor egnet samvirkeformen som bred demokratisk organisasjon er for foretaket. Hvis eierne ikke stiller opp på en trovedig måte, vil vi få en debatt om dette, sier Olsen. Liten investering Det er vel bare kredittkortgjeld som vil være en dårligere plassering enn å flytte penger til andelsinnskudd i Nortura, sier Olsen spøkefullt, før han forklarer at det Nortura nå står overfor er en helt normal utfordring i næringslivet. Konkurransesituasjonen selskapet står i gjør at man ikke utelukkende kan basere seg på å skaffe nødvendig kapital gjennom driftsoverskuddene. Da må den hentes på annen måte. Det er bare eierne som kan tilføre risikokapital til rimelige vilkår. Derfor har man valgt å øke andelsinnskuddet og benytte medlemskapitalkonti, sier Olsen. Olsen påpeker at det andelsinnskuddet som eierne blir bedt om å skyte inn, er mindre enn det man vanligvis snakker om av investeringer i slike situasjoner. Derfor handler dette ikke først og fremst om penger for den enkelte, men om man ønsker å være eier i et fortak og utnytte de medlemsfordeler bedriften representerer, sier han. Ytterligere investeringer Olsen mener Nortura har gjort en kjempeinnsats for å få ned kostnader og sikre resultatene på kort sikt. Men det er litt hasard å stole på at overskuddene framover vil være tilstrekkelige til å kunne sette av nok kapital for å gjøre de investeringer som skal til for å få kostnadene ytterligere ned. I høykostlandet Norge er det i bunn og grunn bare én måte å få ned kostnadene på i den type virksomhet som Nortura driver. Det er å ta i bruk ny teknologi og erstatte arbeidskraft med maskiner. Det krever investeringsressurser, sier Olsen. Olsen understreker at Nortura nå står i en mye tøffere konkurransesituasjon både i tilførselsmarkedet og i møte med dagligvarekjedene. Man har trolig ikke 12 KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010

HANS ARNE BREIVIK LEDER FAGUTVALG EGG samme mulighet til å sette av egenkapital fra overskudd i bedriften som under tidligere gode år, sier han. Tydeligere eierrolle Det som nå skjer i Nortura klargjør hva egenkapitalen i et samvirket er, nemlig risikokapital som skal tilbake til eierne med avkastning. Men her er det ikke snakk om oveskuddsavkastning, men rett og slett en driftskostnad for selskapet. Nortura må betale for risikokapitalen de nå får fra eierne. Dette er selvsagt grunnen til at eierne sitter med styringsretten. Vi får tydeligere fokus på hva det vil si å være eier, og hvordan kapitalen tilhører eierne og ikke foretaket, sier Olsen. I norsk landbrukssamvirke har det ikke vært betalt avkastning på felles egenkapital som er bygget opp i selskapene. Vi får tydeligere fokus på hva det vil si å være eier, og hvordan kapitalen tilhører eierne og ikke foretaket Det er ikke samvirkeforetakene som har lagt til grunn at den kollektive eierkapitalen ikke skal kunne tas ut. Det er «avtalen» norsk landbruk og samvirkeorganisasjonene har gjort med politiske myndigheter om markedsordninger, skattefordeler osv. som har gjort felleskapitalen urørlig. Myndighetenes krav har vært at selskaper med spesielle fordeler ikke skal kunne gi urimelig utbytte til eierne. Men når mange av fordelene nå avvikles og politikerne etablerer nye konkurransevilkår i markedet, må samvirket gå tilbake til sin opprinnelig form. Eierne må forholde seg til nye politiske regimer og ta inn over seg at de faktisk allerede har vart en stund. Slik sett skjer eiernes kapaitalinnsprøyting i Nortura litt på overtid. Men den kan føre til en vitalisering i landbrukssamvirke, sier Olsen. Det handler om vi skal ha et samvirke i framtida Spørsmålet om andelsinnskudd og kapital dreier seg først og fremst om de store linjer. Det handler i bunn og grunn om vi skal ha et samvirke i framtida. Hvis svaret er ja på det spørsmålet, må vi også ta grep som sikrer at selskapet har den kapitalen det trenger. Dette er samvirke inn i en ny tid, sier lederen av fagutvalget for egg Hans Arne Breivik. For en eggprodusent er ikke 12 000 kroner mye penger for å sikre gode avsetningsmuligheter i framtida, men for produsenter med mindre volumer kan det være en del penger. Det er viktig å få flest mulig med seg, og jeg synes styret har lagt fram et godt opplegg med en frivillig ordning og medlemskapitalkonti. De nye ordningene kan dessuten føre til mer aktive eierne som utøver sin eiermakt mye tydeligere ved å stille krav til administrasjon og styre. Det kan bli krevende, men være positivt for selskapets utvikling selv om det også kan bli ubehagelig. Til nå har eierne i for liten grad stilt krav og handlet tidsnok, sier Breivik. KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010 13

Framsynte bønder har gjenn bygd opp sterke samvirkebe 14 Framsynte og dyktige bønder har gjennom årtier bygd opp sterke samvirkebedrifter. Disse bedriftene har vært en avgjørende faktor for utvikling og gjennomføring av den norske landbrukspolitikken. Samhandlingen mellom politikk og marked i landbruket har gitt landbruksbefolkningen styrke og innflytelse. Nortura er jordbrukets redskap for å oppnå gode priser på kjøttprodukter i markedet for derigjennom bl. a. å sikre jordbruket høyest mulige utbetalingspriser for sine leveranser. Nortura er den langsiktige garantisten for dette! Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag har som mål å opprettholde et småskalalandbruk over hele landet. Dette er ikke mulig å få til uten Norturas rolle som markedsregulator med mottaksplikt. Uten et sterkt kjøttog eggsamvirke er det ikke mulig å opprettholde et landbruk over hele landet. Vi, som eiere av Nortura, blir nå bedt om å bidra til å styrke selskapet. Dette er nødvendig for at Nortura skal kunne gjennomføre de oppgaver som er nevnt over. Eierne avgjør! I en demokratisk prosess skal vi som eiere bestemme oss for på hvilken måte vi skal styrke selskapet. Måten vi velger å gjøre dette på vil få betydning for hele det norske jordbruket. Nils T. Bjørke Ole Anton Teigen KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010 Vi er helt avhengig av at landbrukssamvirket lykkes i sitt arbeid for å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet.

om årtier drifter OLE MARTIN FJELDBERG LEDER FAGUTVALG FJØRFEKJØTT Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk på Temakonferansen januar 2010 Uten Nortura bestemmer andre prisen Et sterkt samvirke sikrer landbruk i hele landet. Vi skal også ha konkurrenter, men samvirke må være stort nok til å sikre råvareprisene til bonden. Hvis vi ikke har Nortura, vil andre bestemme prisen. Vi ser at kjedene ønsker å intregere helt inn til bonden. Det er for å oppnå enda større fortjeneste ikke for bonden, men for kjedene, sier leder av fagutvalget for fjørfekjøtt Ole Martin Fjeldberg. Vi som driver med fjørfe husker godt 2005 da finske Cap Man gjennom Cardinal Foods og Den Stolte Hane fikk hånd om nær 40 prosent av markedet for fjørfekjøtt og nær 20 prosent på egg. Daglig leder i selskapet uttalte at de ikke hadde noe ansvar for sine produsenter. De tar råvaren der den er billigst, også fra import. Jeg tror ham, sier Fjeldberg. De fleste ønsker å levere fra seg gården i bedre forfatning enn da vi overtok. Men det hjelper ikke hvis de som overtar ikke får solgt sine produkter. Nortura er også en arv vi må forvalte og levere til neste generasjon slik at de har mulighet til å drive landbruk over hele landet. 12 000 kroner er mye penger, men en billig forsikring. Mange av oss bruker nok den summen på andre ting som ikke gir så god avkastning som å investere i et selskap vi er helt avhenige av. Vi må støtte opp om Nortura nå, slik at vi sikrer avsetning og priser for våre varer både for oss og neste genrasjon, sier Fjeldberg. KAPITALOPPBYGGING NORTURA 2010 15

Hvorfor og hvordan? Går LØFT-programmet for å effektivisere Nortura som planlagt? Ja, LØFT-tiltakene forbedret driftsresultatet med over 630 millioner kroner i andre halvår 2009. Hvorfor trenger Nortura da mer egenkapital og hvor mye? Målet er å forbedre lønnsomheten i Nortura med 2,5 milliarder innen 2012. De enkleste tiltakene er gjennomført først. Ytterligere effektivisering krever investeringer, og til det trenger Nortura mer kapital. Et solid Nortura får også bedre lånebetingelser. Hva får jeg igjen for å investere i Nortura? Økt kapital skal bidra til å sikre Nortura som en sterk aktør i matmarkedet, både som salgskanal med Norges sterkeste merkevarer og som markedsregulator. Nortura er den eneste aktøren i denne varekjeden som har som hovedmål å sikre best mulig lønnsomhet for bonden. Du får også konkurransedyktig avkastning på pengene. Hvor mye penger er det snakk om? Styret anbefaler et obligatorisk andelsinnskudd på kr 12 000 pr. medlem. Det andelsinnskuddet du allerede har innestående, kommer til fratrekk på dette. Pengene skal innbetales i løpet av 2010. Andelsinnskuddet kan du ta med deg ut når du slutter å samhandle med Nortura. Hva er medlemskapitalkonto? Det er din egen konto i Nortura der du får din del av selskapets overskudd basert på den samhandling du har med selskapet. Styret foreslår i år å avsette til sammen 70 millioner kroner og plassere på den enkelte eiers konto. Innskuddene på disse kontiene utbetales rullerende etter sju år. Pengene gis samme forrentning som for andelsinnskudd. Påvirker de nye kapitalordningene maktforholdene i Nortura? Nei. Norturas organisering og beslutningssystem bygger på prinsippet om ett medlem én stemme. Derfor er selve andelsinnskuddet satt likt for alle. Avsetning av overskuddet til medlemskapitalkonto vil imidlertid være avhengig av hvor mye kjøtt og egg hvert enkelt medlem leverer. De med stor omsetning vil ha mer kapital i selskapet enn de mindre, men ikke mer innflytelse. Heller ikke frivillig innskudd gir mer innflytelse, men gir god avkastning. Nortura SA 2010 Prosjektleder: Tor-Olav Brandtzæg Produksjon: Faktotum Informasjon Trykk: Nr1 Trykk Grefslie Foto: Jan Inge Haga, Kai Svelingen Flatekvål, Håvard Simonsen, Nortura Nortura SA Postboks 360, Økern, 513 Oslo Telefon: 22 09 21 00 Faks: 22 15 59 08 www.nortura.no