Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS
Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall har endret seg de siste generasjonene Jeg vil også prøve å koble dette opp mot den anstrengte lusesituasjonen vi har noen steder Vil ikke se på effekten av lus, men konsekvensene av vår kamp mot den Som datagrunnlag vil jeg bruke EWOS sin database Den er bygd opp i samarbeid med våre kunder og inneholder i dag nærmere 1.5 mrd laks i Norge, Chile, UK og Canada I denne presentasjonen vil jeg bruke tall fra Norge i perioden 8G 14G o 935 millioner fisker o Kun slaktet fisk 2
Dør det fler e fisk er enn før? Dødeligheten i % av antall fisk har vært ganske stabil, og har i den senere tid vist en viss nedgang Hovedårsaken til dette er at dødeligheten som følge av IPN er gått kraftig ned Dette vil jeg gi QTL rogn mot IPN mye av æren for 2, % 18, % 16, % 14, % 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G Døde i % av inngående antall 3
Døde % av net t o pr oduser t biom asse Ser vi på hvor mye biomasse som dør i forhold til netto produksjon så stiger denne ganske mye Av 8G døde 3% av tilveksten, mens jeg regner med at vi vil miste det dobbelte av 14G når den er utslaktet 6,% 5,% 4,% 3,% 2,% 1,%,% 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G Døde % av netto produsert biomasse 4
Snittvekt på dødfisken Når antall døde er stabil, mens død biomasse stiger, så må det dø større fisk Vi ser at snittvekten på dødfisken har gått opp fra ca 9 gram til nesten 18 gram på de siste generasjonene I og med at % av antall er stabilt betyr dette at fisken dør senere i produksjonen 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G Snittvekt død fisk 5
Kilo / sm olt utsatt Dette er en faktor som forteller veldig mye, og som kanskje var den første indikasjonen på at noe begynte å bli veldig galt i Chile Vi er foreløpig langt fra de nivåene Dette forteller oss at det enten er høyere dødelighet eller lavere snittvekt på fisken som slaktes, og som regel er det en kombinasjon av dette 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 4,2 4,1 4, 3,9 3,8 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G kg/smolt 6
Slak t evek t er Ser vi på slaktevektene vil vi se at disse går ned 14G har en større nedgang, men denne er ikke utslaktet ennå Det er allerede tatt ut S 14G så den vil bli lav 58 56 54 52 5 48 46 44 42 4 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G Slaktevekter rund fisk 7
Økonom isk FCR Når vi mister mye biomasse underveis vil dette føre til en økt økonomisk fôrfaktor 1,21 1,2 1,19, -,1 I mine data har den økt med ca 1, % per generasjon siden 1G 1,18 1,17 -,2 -,3 Ser vi i forhold til biologisk fôrfaktor så ser vi at avstanden har økt fra 1G 1,16 1,15 -,4 -,5 Vi vet at FCR stiger med økende slaktevekt, i dette tilfellet så har vi en økt fôrfaktor samtidig som slaktevektene synker 1,14 1,13 1,12 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G -,6 -,7 FCRe avstand mellom FCRe og FCRb 8
EFI økonom isk Vi bruker derfor EFI til å benchmarke fôrfaktorer på fisk av ulik størrelse 12 118 116 114 Ser vi på relativ økonomisk FCR (eefi) så har denne steget med 1,3% per generasjon siden 1G 112 11 18 16 14 12 1 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G EFI øko 9
EFI økonom isk Om vi deler det opp i S1 og S, ser vi at økningen er størst på ettåringene 12 118 116 114 112 11 18 16 14 12 1 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G EFI øko S1 EFI øko S 1
EFI økonom isk Om vi deler det opp i S1 og S, ser vi at økningen er størst på ettåringene Dette skyldes at disse i større grad må utsettes for påkjenninger når forholdene er vanskeligere Jeg vil derfor illustrere konsekvensene av lusebehandlinger på S1 i Midt Norge 12 115 11 15 1 Snittvekt gram 7 6 5 4 3 2 1 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G EFI øko S1 EFI øko S 12 18 24 3 36 42 48 2 8 14 2 26 32 38 44 5 4 1 16 22 S S1 Temp 2 15 1 5 Temp 11
Ut vik ling dødelighet på t o gener asjoner Jeg har valgt å jobbe med selskap som har satt ut omtrent like mange fisker på disse to generasjonene. Døde % per uke,9%,8%,7%,6%,5%,4%,3%,2%,1%,% 8G 9 12 15 18 21 24 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 29 32 35 38 41 7 6 5 4 3 2 1 Snittvekt gram Døde % per uke Snittvekt Det er stor forskjell på disse to 14G generasjonene som i stor grad står på de samme lokalitetene Spesielt for 2. år i sjøen er dødelighetsmønsteret veldig ulikt Døde % per uke,9%,8%,7%,6%,5%,4%,3%,2%,1%,% 9 12 15 18 21 24 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 29 32 35 38 41 7 6 5 4 3 2 1 Snittvekt gram Døde % per uke Snittvekt 12
Utvikling dødelighet kun 2. år i sjø Nullstiller vi dødeligheten ved nyttår og konsentrerer oss om det andre året i sjøen blir forskjellene enda tydeligere Vi ser at på 8G ble akkumulert dødelighet 2. år i sjø under 2%, men det på 14G ble på over 9% akkumulert dødelighet Døde 5 per uke og akk. Døde % per uke og akk 1,% 9,% 8,% 7,% 6,% 5,% 4,% 3,% 2,% 1,%,% 1,% 9,% 8,% 7,% 6,% 5,% 4,% 3,% 2,% 1,%,% 8G 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 Døde % per uke Akk døde i % fra 1.1.14 14G 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 Døde % per uke Akk døde i % fra 1.1.14 13
Død biom asse t o gener asjoner Det er klart at med så stor forskjell i antall døde samtidig som fisken er stor så vil dette gjøre stor forskjell i død biomasse I dette tilfellet er det dødd over dobbelt så mye biomasse på 14G som det gjorde på 8G Kilo døde per uke 18 16 14 12 1 8 6 4 2 8G 9 121518212427333363942454851 2 5 8 111417223262932353841 Døde kg Akk kilo 14G 2 5 2 1 5 1 5 Akk. Kilo døde Dette har medført at økonomisk relativ fôrfaktor (EFI) har steget fra 11 til 115 Hvordan kan vi vite at dette skyldes problemer med lus? Kilo døde per uke 18 16 14 12 1 8 6 4 2 9 121518212427333363942454851 2 5 8 111417223262932353841 2 5 2 1 5 1 5 Akk. Kilo døde Døde kg Akk kg 14
Dødelighet per lokalitet 14G 3,5% Avlusninger 3,% 2,5% % døde per uke 2,% 1,5% 1,%,5%,% 14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 34 36 38 4 42 44 46 48 5 52 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 34 36 38 4 42 Lok1 Lok2 Lok3 Lok4 Lok5 Lok6 Lok7 Lok 8 15
Ant all døde per uk e og selvk ost pr fisk 16 5 14 3,9 mill 5,3 mill 45 12 4 35 Selvkost per fisk 1 8 6 4 2 3 25 2 15 1 5 Antall fisker 14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 34 36 38 4 42 44 46 48 5 52 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 34 Antall døde Selvkost 16
Andre effekt av dårlig avlusning I tillegg til dødelighet på fisken blir det også avvik i fôringen på grunn av dårlig appetitt og sulting Det er ulike oppfatninger på hvor stor effekt sultingen har, men Olai Einen publiserte en formel for å beregne sultetap Kilo fôr Kilo fôr 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Reelt Plan 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Reelt Plan 17
Sulting Sultetap i forbindelse med avlusning 5 dager 7 6 16 14 2 kilo ved 6 grader o 47 gram 5 12 3 kilo ved 1 grader o 89 gram 4 kilo ved 12 grader o 129 gram Snittvekt gram 4 3 1 8 6 Temp 5 kilo ved 14 grader 2 4 o 174 gram 1 2 Til sammen blir dette 439 gram som på produseres på nytt, og som vil medføre økt fôrfaktor 12 18 24 3 36 42 48 2 8 14 2 26 32 38 44 5 4 1 16 22 S S1 Temp 18
Oppsummering Det er ingen tvil om at problemer i forbindelse med avlusning har ført til negative biologiske og økonomiske konsekvenser de siste årene Om dette skyldes dårlig lusebehandling vil jeg ikke påstå Men det er klart at det er mye enklere å fôre med Slice i forhold til å behandle med H2O2 Skal vi få snudd denne trenden trenger vi flere verktøy i kampen mot lusa Kg/kg Kilo døde per uke 1,21 1,2 1,19 1,18 1,17 1,16 1,15 1,14 1,13 1,12 18 16 14 12 1 8 6 4 2 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G FCRe 14G 2 5 2 1 5 1 5 9 121518212427333363942454851 2 5 8 111417223262932353841 Døde kg Akk kg Akk. Kilo døde 19