Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne and re og sis te de len av vårt psy ko lo gis ke par ti ba ro me ter er det lav terskel tilbud og ar beids liv som er valg sa ke ne. Tekst: Nina Strand og Arne Olav L. Ha ge berg Foto: Arne Olav L. Ha ge berg VALGSAK: LAV TERS KEL TIL BU DET Las se Stol ten berg Pro sjekt le der for psy kisk hel se - ar beid i Lø ren skog kom mu ne Hva vil dere gjø re for at folk skal få psy ko lo gisk be hand ling der de le ver? Det er en mis opp fat ning at kom mu nen har an svar for det ge ne rel le og spe sia listhel se tje nes ten det spe sielle, el ler at kommu nen gir om sorg og spe sia list hel se tje nesten gir be hand ling. Alle men nes ker bor i kom mu nen, og alle er kom mu nens an svar, sier Las se Stol ten berg. Bare når en sær lig spe siell situa sjon el ler til stand opp står, kan det en kort peri ode være nød ven dig med spe sia list hel se tje nester. Også inn byg ge re som har så kal te alvor li ge psy kis ke li del ser, er del av be folknin gen. De skal kun ne få bi stand fra kommu nen, un der stre ker Stol ten berg. Som en sent ral ak tør i ut byg gin gen av det mye om tal te lav ters kel til bu det i Lø renskog er han opp tatt av uklar he ten rundt hva som er kom mu nens og hva som er spesia list hel se tje nes tens an svar. Kom mu nen må selv be sit te kom petan se i det den har an sva ret for. Vi må kun 766 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 766 770
Magasinet Reportasje ne dia gnos ti se re og be hand le i kom mu nen. I dag mang ler kom mu ne ne kom pe tan se til å for stå pla ger, noe som kan føre til at feil til tak blir satt i verk. Man ge li der unø dig mye og unø dig len ge for di det kom mu nenæ re ap pa ra tet for ofte hen vi ser til spe sialis ter. Kom mu nen må også kun ne fore byg ge psy kisk uhel se hos en kelt per so ner. Psy kolo gisk kom pe tan se mang ler nes ten helt i kom mu ne nes tje nes te til bud. Noen få kommu ner har fore byg gen de psy ko lo gis ke tjenes ter for barn, nes ten in gen kom mu ner har det for voks ne. Stol ten berg me ner det er vik tig å ret te opp merk som he ten mot fore byg ging, forebyg gen de be hand ling og re ha bi li te ring. Sent rale mål for kom mu nen er å bi dra til å re du se re so siale hel se for skjel ler, ar bei de for so si al in klu de ring og bed re le ve kå re ne for de som har det van ske lig over tid. Av de kom mu na le ut gif te ne til hel se er over 80 pro sent knyt tet til fi nan sie ring av pleie- og om sorgs tje nes ter. Kun i un derkant av 3 pro sent av de sam le de hel se ut gifte ne bru kes i dag til fore byg gen de ar beid. In ter na sjo na le er fa rin ger ty der på at vel lykket fore byg gings ar beid og en sterk pri mærhel se tje nes te bi drar til at vi får mer hel se per kro ne. In ves te ring i fore byg gen de og re ha bi li te ren de hel se tje nes te ne er nød vendig. Her lig ger det et stort po ten si al for bed re hel se i be folk nin gen og bed re øko nomi i kom mu ne ne. sø ken de be hand lings team som skal dri ve opp sø ken de virk som het mot mål grup pen, en ten de er hjem me, på jobb el ler i sko le. Team ene skal ha en opp sø ken de og på gåen de ar beids form, god be man ning og gi økt kon takt med pa si en ten (dag lig el ler ukentlig). Siv Jen sen, Frem skritts par ti et Frem skritts par ti et øns ker å end re da gens av ta le ord nin ger for psy ko lo ger, slik at man får ut nyt tet ka pa si te ten på en god og adekvat måte. Ved å inn fø re fri etab le rings- og re fu sjons rett for god kjen te psy ko lo ger vil man få re du sert ven te ti de ne be ty de lig. Vi me ner det te er svært vik tig, spe sielt med tan ke på at tid lig be hand ling og in ter vensjon er nød ven dig for den ne pa si ent gruppen. I til legg til det te vil Frem skritts par ti et styr ke den psy kis ke kom pe tan sen i skolehelse tje nes ten, på sy ke hjem me ne og i øv rig pri mær hel se tje nes te. Erna Sol berg, Høy re kom pe tan sen og mu lig he ten for fag lig utvik ling i kom mu nen, blant an net gjen nom fær re og stør re kom mu ner. Høy re har fo reslått en kompetansepott for ut dan ningsgrup pe ne i of fent lig sek tor, som vil styr ke re krut te ring av fag folk i kom mu nen. Dag finn Høy brå ten, Kris te lig Fol ke par ti En av de stør ste svak he te ne med norsk hel se tje nes te er at pa si en ter i en del til fel ler blir kas te bal ler mel lom spe sia list hel se tjenes ten og kom mu ne hel se tje nes ten. Det er helt nød ven dig med en opp ryd ning i den ne sam hand lin gen, slik at pa sien te ne mø ter en søm løs hel se tje nes te og at mid le ne er sik ret uan sett om de be hand les av før s te- el ler and re lin je tje nes ten. En ge ne rell styr king av kom mu ne øko no mi en er også en vik tig forut set ning for at til bu det på hjem ste det skal bli godt nok. Tor stein Dah le, Rødt PARTILEDERNE SVARER Hel ga Pe der sen, Ar bei der par ti et Den nye hel se re for men, samhandlingsreformen, hand ler om at folk skal få den behand lin gen de tren ger, der de bor. Det betyr til gang til bed re, tid li ge re helse tje nes ter, nær me re sitt eget hjem. Det te gjel der også psy ko lo gisk be hand ling. Et ek sem pel på det te er ACT-team (Assertive Community Treat ment Team, red. anm.), et til bud for men nes ker med al vorlig psy kisk li del se. Det te er tverr fag lig opp Til tross for ut byg ging av DPS og kommu na le til bud gjen nom opp trap pings planen for psy kisk hel se er det fort satt for stort press på spe sia list hel se tje nes ten i man gel av gode, lo ka le til bud. Høy re vil først og fremst styr ke helse tjenes ten i kom mu ne ne og i det de sen tra li ser te til bu det der pa siente ne bor. I for bin del se med den vars le de samhandlingsreformen har Høy re stilt krav om at res surs veks ten i helse tjenes ten må vris mot kom mu ne ne, her un der psy kisk helse vern. I til legg må det ut vik les fle re lavterskel tilbud i kom mu nen og de sen tra li serte til bud i spe sia list hel se tje nes ten, for eksem pel am bu le ren de team. Vi må styr ke Rødt me ner det vik tig ste gre pet for å løse kri sen i det psy kis ke hel se til bu det er at vi ser det lo ka le hjel pe ap pa ra tet i kom mu ne ne, dis trikts psy kiat ris ke sent re (DPS) og sy kehus til bu det i sam men heng. Rødt vil fore slå øremerka mid ler fra sta ten til kom mu ne ne til byg ging av til ret te lag te bo li ger, styr king av kom pe tan sen i kom mu ne nes før s te lin jetje nes te og ut byg ging av fle re og ster ke re dis trikts psy kiat ris ke sent re. Grun net stor man gel på kom pe ten te men nes ke li ge ressur ser i kom mu ne ne må ut dan nings ka pa site ten for psy kis ke hel se ar bei de re økes. Det trengs et pro gram for opp føl ging og opp grade ring av det psy kis ke hel se ar bei det i kommu ne ne, og fort satt fi nan sie ring gjen nom øre mer ke de mid ler, slik at det psy kis ke helse til bu det ikke ram mes som føl ge av stram kom mu ne øko no mi. tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 767
Reportasje Magasinet Liv Sig ne Na var se te, Sen ter par ti et Sen ter par ti et er oppteken av auka kunnskap og auka merksemd frå alle i bar ne hage, sko le og primærhelsetenesta for å oppda ge psy kis ke hel se pro blem tidleg, og al ler helst forebyggje på ein slik måte at det råkar fær re. For meg er det eit mål å unn gå at born blir taparar i skulen. Framleis må vi ha ein sterkare vekst i løyvingane til rus og psy kia tri enn til so matikk. Den varsla omfordelinga av løyvingsveksten frå sent ralt til lo kalt nivå er po si tiv. Sam arbeids avta le ne som no skal inn gås mel lom kommunar og sjukehus, vil bli vikti ge for å få meir psykologkompetanse nærare der folk bur. Vi vil ha ein årleg de batt i kvart kommu ne sty re om til tak for å be tre hel se tilstan den. Det vil bi dra til auka merksemd kring alle med psy kis ke helseplagar. Kris tin Hal vor sen, So sia lis tisk Venst re par ti En av de sto re ut ford rin ge ne etter Opptrap pings pla nen er be ho vet for økt ut bygging og vi de re ut vik ling av lav terskel tilbud i kom mu ne ne, her un der økt til gjen ge lig het på psy ko log hjelp. Jeg er helt enig med Lasse Stol ten berg når han sier at det er vik tig å ret te fo kus mot fore byg ging, fore byg gen de be hand ling og re ha bi li te ring. I Samhandlingsreformen som ny lig ble lagt fram, er økt sat sing på fore byg ging truk ket fram som et vik tig til tak. Tje nes te ne bør ytes nær pa si en ten, og til pas ses den en kel tes livssitua sjon. SV vil ha fle re hel se ar bei de re med kom pe tan se på psy kisk hel se i kommu ne ne. SV me ner at skole helse tje nes ten og hel se sta sjo ne ne for både ung dom og voks ne må byg ges ut. Psy kisk syk dom oppstår for man ge alle rede i barn dom men. Gjen nom skole helse tje nes ten og hel se sta sjon for ung dom kan det te fan ges opp på et tid lig tids punkt. Lars Spon heim, Venst re En bed re kom mu ne hel se tje nes te som gir gode til bud om psy ko lo gisk be hand ling der folk le ver, er Venst res mål. I dag har vi ikke det. Venst re vil ha en vel ferds re form som gir et bed re om sorgs til bud og mer kva li tet på hel se tje nes te ne, og det for ut set ter stør re og mer ro bus te kom mu ner og fle re fagfolk. Man ge li der unø dig mye og unø dig len ge for di det kom mu ne næ re ap pa ra tet for ofte hen vi ser til spe sia lis ter Las se Stol ten berg VALGSAK: AR BEIDS LIV An dre as Jo ner Sjef psy ko log NAV Ar beids råd giv ning Øst fold Hva vil ditt par ti gjø re for å hind re at per so ner med psy kis ke li del ser stø tes ut fra ar beids li vet, og øke an de len som kom mer til ba ke til jobb? An tall per so ner som ikke tar del i det ordi næ re ar beids mar ke det på grunn av psykis ke pla ger og li del ser, øker. I dag vet vi at syk mel ding er en ve sent lig re krut te rings kanal til mer per ma nen te pas si ve yt el ser. Uten bi stand og vei led ning vil man ge for bli uten for ar beids li vet, så det er en stor utford ring for sam fun net å hjel pe dis se til bake til ar beids li vet. NAV rår over gode virke mid ler for å hjel pe yr kes hem me de, og i dag har vi en stor bred de i syk mel dingsprak sis, som gra dert, ak tiv og av ven ten de syk mel ding. God opp føl ging i syk mel dingspe rio den er ofte av gjø ren de. Har man en so si al fobi el ler en de presjon, er det ikke gitt at syk mel ding er det bes te, på pe ker NAV-psy ko lo gen. Det er ingen tvil om at med bed re hjelp og til ret teleg ging kun ne man ge som i dag er syk meldt på grunn av psy kis ke pla ger, vært i jobb. Et godt sam ar beid mel lom fast le ge, te ra peut og NAV kan være god hjelp på vei en, mener han. I da gens ar beids mar ked er det stør re krav til om stil ling enn på len ge. Per so ner med psy kis ke pla ger har ofte stør re om stillings vans ker enn and re ar beids ta ke re, og blir der med mer sår ba re enn and re i økono mis ke ned gangs ti der. Med dår lig øko nomi blir ar beids li vet mind re in klu de ren de. Der for er det nå sær lig vik tig med fo kus på den ne grup pen ar beids ta ke re. Hvil ke kon se kven ser bør det te ha for par ti enes po li tikk? Dia lo gen mel lom pa sient, hel se per sonell og NAV må styr kes. Så tren ger vi øremer king av mid ler til gode til tak in nen for NAV. Det gir sik ker het for pro sjek ter som sik ter mot per so ner med psy kis ke li del ser, po eng te rer Jo ner. 768 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46
Magasinet Reportasje PARTILEDERNE SVARER Hel ga Pe der sen, Ar bei der par ti et Siv Jen sen, Frem skritts par ti et Erna Sol berg, Høy re Alle skal få hjelp til å prø ve seg i ar beid uav hen gig av hvil ke år saker som gjør at de har pro ble mer. Gjen nom ny, og enk lere, mid ler ti dig inn tekts sik ring er det mu lig å bru ke alle ty per be hand lings- og ar beidstre nings til tak med inn tekts sik ring. Det gir bed re hjelp til å kom me til ba ke i jobb. I til legg har det ny lig blitt etab lert en ord ning, der alle som øns ker el ler tren ger bi stand for å kom me i ar beid, har rett til en vur de ring av ar beids ev ne og en ak ti vi tetsplan (2010). Har noen vært len ge uten for ar beids mar ke det, kan kva li fi se rings program met gi til bud om til tak og god inntekts sik ring. Vi har også end ret reg lene for opp føl ging av sy ke meld te ar beids ta ke re, slik at att fø rings- og re ha bi li te rings til tak kan kom me ras ke re i gang. Frem skritts par ti et me ner opp trap pingspla nen for psy kia tri bør vi de re fø res med øre mer ke de mid ler. Det er be kla ge lig at fler tal let i Stor tinget valg te å fjer ne de øremer ke de mid le ne fra 1. ja nu ar 2009. Et av om rå de ne som fort satt har mye ugjort, er knyt tet til per so ner med psy kis ke li del ser som stø tes ut av ar beids li vet. Det te har selv sagt en sam funns øko no misk side, men ikke minst en per son lig side for dem det gjel der. Ved å ret te øre mer ke de mid ler inn mot den ne pro ble ma tik ken vil man på sikt få sam funns øko no mis k po si ti ve ge vins ter, ved at fle re blir væ ren de i jobb el ler kommer til ba ke til jobb. I til legg vil det ska pe ver dig het og livs kva li tet for den en kelte. Mål set tin ge ne i IA-av ta len er ikke in nen rek ke vid de når det gjel der sy ke fra vær, og Høy re vil der for stil le krav til en ny IA-avta le. Der som av ta len skal vi de re fø res, bør den kon sen tre res om sy ke fra vær. Høy re vil ha ras ke re in ter ven sjon, mind re dia gno sefo kus, frisk mel dings da to inn i sykmeldingspraksisen, sykmeldingsrett til psy ko lo ger, begrensning av fast le gens sykmeldingsrett til seks må ne der (der etter må syk mel ding fore tas av spe sia list), og styr ket sam spill mel lom NAV, ar beids gi ver og ar beids ta ger. Helse er noe an net enn fra vær av sykdom og svak he ter! Høy re vil sat se på til tak som bi drar til livs mest ring. Vi vil styr ke arbeids lin jen, ar beids gi ve re må sti mu le res til å an set te men nes ker selv om de ikke kan til freds stil le et krav om 100 pro sent ef fekti vi tet i alle sam men hen ger. tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 769
Reportasje Magasinet Dag finn Høy brå ten, Kris te lig Fol ke par ti Liv Sig ne Na var se te, Sen ter par ti et Kris tin Hal vor sen, So sia lis tisk Venst re par ti Et vel funge ren de NAV er nøk ke len. Her trengs det god sam hand ling mel lom behand len de lege/psy ko log, ar beids plass, NAV-kon tor og pa sient. Til strek ke lig ressurs til gang sam men med sy ste ma tisk arbeid for å sko le re med ar bei der ne til å ha fo kus på en kelt men nes ket er nød ven dig. For men nes ker som i en peri ode er ute av ar beids li vet, er ord nin gen vi fikk være med på å inn fø re, med bruk av mid ler ti dig ufø re trygd som lønns til skudd for å kom me til ba ke til ar beids li vet, et vik tig vir ke middel. Tor stein Dah le, Rødt Ar beids mar keds po li tik ken må ha som utgangs punkt at alle vil el ler ved til freds stillen de til ret te leg ging og opp føl ging vil kunne øns ke å del ta i ar beids li vet, og at den en kelte ikke i ut gangs punk tet vil fore trekke en til væ rel se som mer el ler mind re passiv stø nads mot ta ker. Den rå den de po li tikken, ar beids lin ja, har mot satt ut gangspunkt. Det trengs der for et opp gjør med ar beids lin ja, og en po li tikk for et men neske lig ar beids liv. Rødt me ner det vik tig ste til ta ket mot bru ta li se ring og ut stø ting er inn fø ring av 6-ti mers ar beids dag. I til legg må res sur se ne set tes inn tid lig for å mot vir ke ut stø ting. Rødt kre ver der for en ven te lis te ga ran ti på fire uker for voks ne, og på to uker for barn og ung dom for å få psy kiat risk hjelp, som inne bæ rer til bud om til rette lagt hjelp av kom mu ne ne el ler av barne- og ung domspsy kia tris ke po li kli nik ker. En slik ga ran ti må føl ges opp med til strek ke li ge res sur ser, slik at det te blir en re ell ret tig het. Eg tenkjer ak ku rat som NAV-psy ko log Jo ner både når det gjeld situa sjo nen og utfordringane, og når det gjeld gode til tak for at fleire kan kome raskt at ten de til ar beidsli vet. Når det gjel der løysningane, må eg endå ein gong få løf te fram forebyggjing i brei for stand. Å gje ungane ein trygg start er avgjerande. Å opp da ge tidleg og å gje rett hjelp tidleg til born og familiar som treng det, må vi bli flinkare på. Dei som ar bei der innanfor skulen, skulehelsetenesta og primærhelsetenesta, må få be tre kunn skap for å hjel pe folk med psy kis ke pla ger. Vi må òg få meir kunn skap om kom bina sjo nen av psy kis ke lidingar, rus pro blem og and re hel se pro blem. Det må bli fleire og be tre tilbod lo kalt for å gje tidleg hjelp og inn sats. Eg har stor tru på styrkinga av kommunane sitt an svar og av primærhelsetenesta som Samhandlingsreforma legg opp til. Eg mei ner det vil gje gode re sul tat for den ne grup pa. Så er eg samd i at NAV har gode vir kemid del. NAV må bli styrka slik at dei grei er oppåvene sine på ein god måte. Arbeidsgjevarar som tek inn vanskelegstilte, må belønnast for det te. Med bed re hjelp og til ret teleg ging kun ne man ge som i dag er syk meldt på grunn av psy kis ke pla ger, vært i jobb An dre as Jo ner Å for hind re ut stø ting og sik re at fle re kommer til ba ke til jobb, er en stor og sam men satt opp ga ve, og det er man ge til tak som må sat ses på. Blant an net må NAVs kom pe tan se styrkes, Los-pro sjek tet ut vi des, og sam arbei det med hel se ve se net må bed res. Jeg tror det er vik tig å få inn ført en tilbakeføringsgaranti (indi vid til pas se de til tak) for per so ner som har vært i re ha bi li te ring in nen for psy kisk hel se for å for hind re at man ge for blir uten for ar beids livet. Og som Jo ner på pe ker, er det vik tig med til ret te leg ging for å for hind re sy ke mel din ger. Det er man ge gode ek si ste ren de prosjek ter som må styr kes og ut vi des. Va rig tilrette lagt ar beid må styr kes i VTA-be drif tene og i or di nært ar beids liv. VTA-be drif te ne (va rig til rette lagt ar beid, red.anm.) må få bed re stat li ge ram me vil kår. Bru ker medvirk ning skal være et bæ ren de prin sipp, og SV vil øke støt ten til blant an net Bru kerstyr te Hus og KREM (Krea tivt og mang foldig ar beids liv, red.anm.). Lars Spon heim, Venst re Venst re me ner at NAV-re for men må virke som plan lagt. I dag fun ge rer sær lig den de len av NAV som om hand ler til bud og tilret te leg ging til de med sam men sat te be hov, for dår lig. Venst re me ner også at det er behov for å gjø re noe med hold nin gen mot ar beids ta ke re som ikke er helt strøm lin jefor me te. Det er et pro blem at alt for man ge ar beids gi ve re (ikke minst i det offent lige!) ikke tar sjan sen på å job be med til ret te legging for ar beids ta ge re med psy kis ke li delser el ler and re pro ble mer. Det te er for dommer vi må be kjem pe, og som vi alle har et an svar for. Ram me ne for hva som an ses for å være «nor malt», blir sta dig tran ge re, og det te ram mer men nes ker med be hov for til ret te leg ging. 770 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46