Kommunens erfaringer fra deltakelse i forskningsprosjektet Sammen om en aktiv hverdag Grethe Lind Leder hverdagsrehabilitering Eigersund kommune 10.12.2015
Eigersund kommune Antall innbyggere: i overkant av 15 000 Organisering hverdagsteamet: Eget team Under helse og omsorgsavdelingen Politisk og administrativt forankret Fra prosjekt til ordinær drift våren -15
Handler om forebygging og tidlig innsats
Hverdagsrehabilitering en forventning om: Sparte ressurser? Positivt mtp økonomi Bedre tjenester? Økt livskvalitet hos brukerne? Kan det være nyttig å finne «drahjelp»???
Hvorfor legge til rette for forskning? Utvikle kvaliteten på tjenestene vi leverer Sikre brukernes behov blir godt ivaretatt Styrke fremtidens helse og omsorgstjenester Kan være stimulerende for fag og arbeidsmiljøet (rekruttering til sektoren) Håndbok: Utarbeidet av Senter for Omsorgsforskning Vest på Oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet
Sammen om en aktiv hverdag Nye arbeids- og samarbeidsformer i Eigersund og Karmøy kommune; Forprosjekt «Aktiv i egen hverdag» innvilget støtte fra RFF Vest (200 000) for 1 år (2013) Innvilget støtte fra RFF Vest (3 mill) til hovedprosjekt i perioden sept 2014 - sept 2017
Samarbeidende aktører Både i forprosjekt og hovedprosjekt er følgende forskere involvert: Mia Vabø (NOVA); Kjersti Vik (Diakonhjemmet høgskole Sandnes/HiT); Nina Amble (HiOA);
Samarbeidende aktører i prosjektet Administrativ ansvarlig: Eigersund kommune Prosjektleder; Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd (NOVA) ved Mia Vabø Karmøy kommune Diakonhjemmet høgskole AS
Sammen om en aktiv hverdag Hovedmål: Å bidra med kunnskap om hva som hemmer og fremmer kommunenes bestrebelser på å omstille hjemmebaserte tjenester i tråd med en partnerskaps modell for hverdagsrehabilitering
Nye arbeids og samarbeidsformer i Eigersund og Karmøy kommune Forskningsprosjektet retter søkelyset skarpere mot samarbeid om hverdagsrehabilitering. Eigersund vil sammenligne seg med og utveksle erfaringer med Karmøy kommune.
Innovasjonside Utfordringer: Fagfolk og saksbehandler må endre sitt perspektiv på hva som er god omsorg Politikere og administrasjon må endre sitt syn på hva som er kostnadseffektivt Innbyggerne generelt blir seg mer bevisst sin egen rolle som medborgere, egosentrert, reiser mye mer til
For å imøtekomme disse «kjensgjerningene» A: Etterutdanning og erfaringslæring for å bevisstgjøre personalet om prinsipper for HVR B: Nye evaluerings og dokumentasjonsrutiner for å skape legitimitet og oppslutning om arbeidsformen C: Informasjon og idedugnad for å understøtte aktiv medborgerskap
«Egersundsmodellen»
Dialogbord kafe og Frivillighetens dag i Sentrum; begge dager involverte forskerne seg positivt.
Forskningsstrategier? Handler om hva som skal gjøres Statlige Faglige strategier må forankres Kommunalt nivå (Eigersund); Kommuneplanens samfunnsdel Helse og omsorgsplan Kompetanseplan innen helse og omsorg (temaplan)
Etablerer faste samarbeidsfora med forskningsinstitusjoner Positiv holdning i administrativ ledelse -til deltakelse i utarbeidelse av samarbeidsavtale -til deltakelse i fagråd for forskning -til å delta i ulike samlinger (vedlikehold/oppdatere kunnskap om forskning)
Legger til rette for at forskning kan gjennomføres Referansegruppe som jobber «i lag» med forskere. Hvem er med: Leder for et hjemmesykepleiedistrikt, faglig ansvarlig, leder fysio og ergoterapitjenesten, leder HVR team og fagkonsulent fra stab. tillitsvalgt og brukerrepresentant har vært involvert.
Suksesskriterier Forankring Våge å tørre Nysgjerrighet Bred interesse Hyppig møtevirksomhet/kontakt Arbeidsgruppe/referansegruppe Positiv omdømme av kommunen
Deltakelse i seg selv gir motivasjon til videre arbeid Eget, fristilt HVR team Tildelt skjønnsmidler fra FM for mer fokus på forskning Drahjelp til utvikling i «rett retning» Positive resultater underveis, gir ekstra «gir» Gode folk (bade faglige og engasjerte)
Hjelp til statistikk og tall, positiv på økonomien Ansatte har fått «eierforhold» til prosjektet Ved ny-rekruttering av ansatte har en nå hverdagsrehabilitering i tankene fra utlysningstekst formuleres, også i andre enheter som hjemmesykepleie.
Utfordringer Hva ville vi gjort annerledes? Manglende erfaring om forskningsdeltakelse Inntil kommunen får mer erfaring, må vi støtte oss til forskningsmiljøet som har erfaring Større deltakelse og påvirkning i formulering av søknadstekst (spesielt i hovedprosjekt), og avtaler mellom kommunen og FoU institusjon (spesielt økonomi )
Noe tungvint rapporteringssystem Kulturelle utfordringer; ulikt «språk» Kontinuitet ift medarbeidere Utfordrende å holde tak i refleksjonsgruppene over tid veien går til mens en går
Takk for meg «Okka by»