STUDENTEVALUERING AV LÆRINGSMILJØ 2013
2
Innhold Sammendrag... 5 1. Innledning... 6 1.1. Evalueringsskjemaet... 6 1.2. Svarprosent... 6 1.3. Resultatframstillingen... 8 2. Studentevaluering av læringsmiljø 2013... 10 A. Bakgrunnsopplysninger... 10 B. Servicefunksjoner - åpningstider og bibliotek... 12 C. Servicefunksjoner kantina... 13 D. Informasjonskanaler... 15 E. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO)... 16 F. Rådgivning ved NMH... 17 G. Administrasjonen ved NMH... 19 H. Det fysiske miljøet ved NMH... 20 I. Helseplager... 23 J. Tidsbruk på studier og arbeid... 24 K. Det psykososiale miljøet ved NMH... 31 L. Studentmedvirkning... 36 M. Avsluttende kommentarer... 38 3
4
Sammendrag Denne rapporten baserer seg på tilbakemeldinger fra 246 studenter ved Norges musikkhøgskole (NMH) som deltok i studentevaluering av læringsmiljø 2013. Alle aktive, semesterregistrerte studenter ble invitert til å delta, og 33 % besvarte undersøkelsen, mot 47 % i 2011. For kandidatstudiene er svarprosenten 43 %, for master 24 % og for videreutdanningene 31 %. Svarprosenten gir et grunnlag for å bruke resultatene i det videre arbeidet med å forbedre læringsmiljøet ved NMH, men ved neste undersøkelse bør det arbeides for å få svarprosenten opp til 2011-nivå. Studentevaluering av læringsmiljø gjennomføres annethvert år, og årets undersøkelse er den fjerde i rekken. På flere områder er det mulig å se en utvikling fra tidligere år fram til i dag. Der det er vurdert hensiktsmessig er tall fra 2009 og 2011 tatt med som sammenlikningsgrunnlag for årets resultater. Det er mye plass til fritekstkommentarer i undersøkelsen. Studentene har benyttet denne muligheten til å komme med utdypende kommentarer og verdifulle tips til hva som kan gjøres for å forbedre læringsmiljøet. I rapporten er det gjort en sammenfatning av hovedtrekkene i studentenes synspunkter for at fritekstkommentarene ikke skal overskygge de andre resultatene. Generelt sett er studentene ved NMH svært tilfreds. 88 % oppgir at de trives svært godt eller godt, 87 % mener studiet svarer til forventningene og 89 % kan anbefale NMH videre til andre. Disse tallene har vært stabilt høye siden musikkhøgskolen startet med å evaluere læringsmiljøet i 2007. Samtidig er det noe misnøye på enkelte områder. Det som scorer lavest i årets undersøkelse er kantinetilbudet ved NMH. Studentene nevner spesielt de høye prisene, men også at vareutvalg, kvalitet og åpningstider har forbedringspotensial. Det er i likhet med undersøkelsen fra 2011 ønske fra studentene om bedre kapasitet på øverom og kammermusikrom/ bandrom. Mange etterlyser også et tilbud for karriereveiledning her på NMH. Renhold, luft og lys har omtrent uendrede resultater sammenliknet med undersøkelsen fra 2011. På spørsmål om NMHs administrasjon går gjennomsnittet opp på samtlige av spørsmålene sammenliknet med 2009 og 2011. Allikevel er det mange som oppgir at de syntes det er vanskelig å vite hvem de skal henvende seg til i administrasjonen, og flere som sier at det ikke er samsvar mellom informasjon fra lærer og informasjon fra administrasjon. Her er det absolutt rom for forbedring. Når det gjelder tilfredshet med administrasjonens åpningstider har dette gjennomsnittet gått opp fra forrige undersøkelse. Dette kan skyldes at administrasjonen har fått en fast resepsjonist, og dermed kan holde åpent også i lunsjen. Halvparten av informantene oppgir at de opplever konkurranse blant studentene på NMH. Allikevel oppgir kun 10 % av disse igjen at de opplever konkurransen kun som belastende. Hovedtyngden her ligger på videreutdanningene. Kun 5 % oppgir at de ofte opplever fysiske eller følelsesmessige plager som gjør det vanskelig å delta i studiehverdagen. Dette utgjør en gruppe på 13 studenter. Det er en høyere andel kvinner enn menn som opplever dette. Respondentene ble spurt om de har opplevd noen form for uønsket seksuell oppmerksomhet, og det er dessverre fortsatt tilfeller på NMH der studenter blir utsatt for dette. Det er kun kvinner som oppgir at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, men det framkommer ikke av undersøkelsen om tilfellene er rapportert videre. Det er nødvendig med et fortsatt stort fokus på temaet, da NMH har som målsetting at dette ikke skal forekomme. 5
1. Innledning Studentevaluering av læringsmiljø 2013 I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 6.1.) skal det annet hvert år gjennomføres en spørreundersøkelse blant alle studentene ved NMH, hvor de blir bedt om å evaluere læringsmiljøet. Studentevaluering av læringsmiljø 2013 ble gjennomført i tidsrommet 12. november 16. desember. Informasjon som kan identifisere enkeltpersoner er utelatt i denne rapporten for å bevare studentenes anonymitet. Det er styret ved Musikkhøgskolen som har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø 1. Institusjonen er, i følge universitets- og høgskoleloven, pålagt å sørge for at arbeidet med læringsmiljøet dokumenteres og at det inngår som en del av institusjonens interne kvalitetssikringssystem. NMH er også pålagt å ha et læringsmiljøutvalg (LMU) som sørger for at disse bestemmelsene blir gjennomført. LMU er ansvarlig for hele prosessen rundt læringsmiljøundersøkelsen. 1.1. Evalueringsskjemaet Evalueringsskjemaet er utviklet med utgangspunkt i skjemaet som ble brukt første gang i 2007, og skjemaet fra forrige undersøkelse i 2011. Spørreskjemaet var ute på høring hos fagseksjoner, programutvalg og studentutvalget før utsendelse. Det var mulig å besvare evalueringsskjemaet på engelsk. Evalueringsskjemaet inneholdt spørsmål innenfor følgende hovedtemaer: A. Bakgrunnsopplysninger B. Servicefunksjoner kantina C. Informasjonskanaler D. Studierelevans E. Studentskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) F. Rådgivning ved NMH G. Administrasjonen ved NMH H. Det fysiske miljøet ved NMH I. Helseplager J. Tidsbruk på studier og arbeid K. Det psykososiale miljøet ved NMH L. Studentmedvirkning M. Avsluttende kommentarer 1.2. Svarprosent Alle aktive, registrerte studenter ved NMH ble invitert til å delta i studentevaluering av læringsmiljø. Invitasjonen ble utsendt på studentenes NMH e-postadresse med link til den webbaserte undersøkelsen. 1 Universitets- og høgskoleloven 4.3 6
Totalt ble 739 studenter invitert til å delta i evalueringen. Av disse deltok 246 studenter, noe som gir en svarprosent på 33 %. Dette er betraktelig lavere enn i 2011, da 47 % deltok. Svarprosenten er klart høyest blant studenter på kandidatstudiene, og lavest blant studenter på masternivå. Dette har endret seg siden 2011-undersøkelsen, da studentene på videreutdanning hadde lavest svarprosent. Svarprosenten ble så pass lav i år på tross av en videreføring av et initiativ fra 2011 der studentrepresentantene i LMU arrangerte læringsmiljøuke i kantineområdet. 4 pc-er var satt opp i kantina mellom 11.00 15.00 alle dagene slik at studentene kunne ta undersøkelsen i kantina og få en gratis kaffe mens de gjorde det. I 2011 førte dette til en svært høy svarprosent (47%), mens det i årets undersøkelse ikke hadde samme effekt. Tabellen nedenfor viser en oversikt over antall inviterte og antall respondenter på ulike utdanningsnivå. Utdanningsnivå Antall inviterte Antall respondenter Svarprosent Andel av svarene Bachelor 372 161 43 % 61 % Master 197 47 24 % 18 % Videreutdanning 149 46 31 % 18 % Utveksling 21 7 33 % 3 % Annet 1 Totalt 739 246 33 % 100 % Tabell 1-1 Antall inviterte og antall respondenter fordelt på studiekategorier. Det er uklart hvilket program personen som har krysset av for annet går på. Tabellen nedenfor viser hvor mange studenter som ble invitert per studieprogram, hvor mange som besvarte, samt oppnådd svarprosent på de ulike studieprogrammene og forkortelser som er brukt i rapporten. Studieprogram Inviterte Besvarte Svarprosent KAFR Det frie kandidatstudiet 7 1 14 % KAUT Kandidatstudiet i utøving 224 96 43 % KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk 23 14 61 % KAKP Kandidatstudiet i komposisjon 14 6 43 % KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 78 32 41 % KADI Kandidatstudiet i dirigering 16 9 56 % UTBA Påbygningsstudiet i utøving på bachelornivå 2 2 100 % KAUTOP Kandidatstudiet i utøving - Opera 2. avdeling 8 1 13 % MAKP Diplom/ mastergradsstudiet i komposisjon 4 2 50 % MADI Masterstudiet i dirigering 4 1 25 % MAUT Diplom/mastergradsstudiet i utøving 133 28 21 % MAKM Masterstudiet i kirkemusikk 1 0 0 % MAAT Masterstudiet i anvendt musikkteori 7 3 43 % MAMP Masterstudiet i musikkpedagogikk 18 6 33 % MAMT Masterstudiet i musikkterapi 19 7 37 % MAUM Masterstudiet i utøvende musikkteknologi 5 3 60 % 7
UTMA Fordypningsstudiet i utøving på masternivå 6 2 33 % Videreutdanningsstudier 149 46 31 % Utvekslingsstudenter 21 7 33 % Annet 1 Total 739 246 33 % Tabell 1-2 Svarprosent per studieprogram. Tabellene over viser at svarprosentene varierer mye mellom de ulike studieprogrammene og mellom de ulike studiekategoriene. Svarprosenten for kandidatstudiene er totalt 43% og for masterstudiene 24 %. Sammenlignet med 2011 er det stor nedgang i prosentandel svar på kandidatstudiene da svarprosenten var på 64 %. Også på masterstudiene ser vi en nedgang, der var svarprosenten 38 % i 2011. På videreutdanning ser vi derimot en økning fra 24 % i 2011 til 31 % i år. Over halvparten av respondentene oppgir at de startet å studere ved NMH i 2012 eller 2013. Det er altså en høy andel av studentene tidlig i utdanningsløpet som har svart. Dette samsvarer med en tendens vi ser over hele sektoren til at det er enklere å få en høy svarprosent fra studenter på bachelornivå enn fra studenter på masternivå. En samlet svarprosent på 33 % på en slik allundersøkelse er for øvrig en akseptabel svarprosent sammenlignet med det man vanligvis oppnår i sektoren. UiOs læringsmiljøundersøkelse fra 2012 hadde en svarprosent på 34 % 2. Samtidig ser vi at Universitetet i Tromsø hadde svarprosent på 43 % 3 i 2011, Arkitektur- og designhøgskolen hadde svarprosent på 53,5 % 4 i 2012, mens Universitetet i Bergen kun oppnådde svarprosent på 11,6 % 5 i 2010. Selv om svarprosenten er på linje med andre universitet og høgskoler bør NMH strebe etter en høyere svarprosent ved neste undersøkelse da årets svarprosent er det laveste noensinne for en slik undersøkelse ved NMH. Svarprosent 2007 2009 2011 2013 35 % 39,7 % 47 % 33 % Tabell 1-3.1 Svarprosent historisk Hva som er årsaken til at kun en tredjedel av skolens studenter svarer på en slik undersøkelse er vanskelig å si. Det kan være at de ikke leser NMH e-posten, at de ikke føler noen sterk tilknytning til NMH, ikke føler at de har tid til det, ikke ser verdien i å melde tilbake gjennom denne type undersøkelser eller at de stort sett er fornøyd og derfor har lite å melde. I tolkningen av data må det tas høyde for at man kun får vite noe om hva et utvalg av studentene mener. 1.3. Resultatframstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det ikke er gjort noen funn i svarene til fritekstkommentarspørsmålene er disse ikke tatt med i rapporten 6. Under noen av spørsmålene er resultatene fordelt på studienivå og/eller studieprogram. Der det anses som hensiktsmessig blir gjennomsnittet av årets resultater sammenlignet med resultatene fra studentevaluering av læringsmiljø 2009 og 2011. Kommentarer til resultatene i rapporten er skyggelagt. 2 http://www.uio.no/studier/aktuelt/2012/laringsmiljo.html 3 UiT læringsmiljøundersøkelse 2011 4 AHO læringsmiljøundersøkelse 2012 5 UiB læringsmiljøundersøkelse 2010 6 Se for øvrig siste setning på neste side. 8
Det er stort sett gjort frekvensrapporter og/eller gjennomsnittsrapporter av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpent for å skrive utdypende fritekstkommentarer. For at ikke fritekstkommentarene skal overskygge tallmaterialet, gir vi i denne rapporten bare et sammendrag av fritekstkommentarene. Der flere respondenter har gitt uttrykk for omtrent det samme er det indikert med x etterfulgt av antall kommentarer angående temaet. En kategorisering av fritekstkommentarer vil alltid innebære et visst skjønn, og det er essensen i studentenes tilbakemeldinger som er forsøkt tatt ut. Der det ikke står noe tall bak er det kun én student som står bak kommentaren. Fritekstkommentarene er for øvrig presentert i sin helhet for rektoratet, administrativ ledelse og læringsmiljøutvalget ved NMH. 9
2. Studentevaluering av læringsmiljø 2013 A. Bakgrunnsopplysninger Studentene ble bedt om å oppgi bakgrunnsopplysninger om alder, kjønn, studieprogram, alder og om de studerte heltid eller deltid. Bakgrunnsopplysningene er viktig som analyseredskap utover i undersøkelsen, og vil her kun refereres kort. 1) Oppgi kjønn Det er 48 % menn og 52 % kvinner blant respondentene. Dette samsvarer med kjønnsfordelingen blant de registrerte studentene ved NMH 2) Oppgi alder 64 % av respondentene oppgir at de er i aldersgruppen 18 24. Dette er naturlig ettersom svarprosenten blant kandidatstudentene er høyest og det er der vi finner de yngste studentene. 3) Oppgi instrumentgruppe Fordelingen på instrumentgruppene blant respondentene kan anses som representativ for studentmassen. Det er noen respondenter på studieprogram der hovedinstrument ikke inngår som likevel har oppgitt hva som er deres hovedinstrument, og man må derfor ta det i betraktning der det er gjort analyser på bakgrunn av instrumentgrupper. 4) Hvilket studieprogram følger du? Resultatene fra dette spørsmålet er gjengitt i tabell 1-2. 5) Studerer du heltid eller deltid? 82 % av respondentene er heltidsstudenter. Det vil si at undersøkelsen sier mer om hvordan læringsmiljøet er for heltidsstudentene enn for deltidsstudentene. Det er ikke uventet at heltidsstudentene som tilbringer mye tid på høgskolen, har større interesse for å evaluere læringsmiljøet og i større grad bruker sin NMH e-postadresse. 6) Når startet du å studere ved NMH? (angi startår uavhengig om du har byttet studieprogram underveis) Over halvparten av respondentene startet i 2012 eller 2013. Det er et klart flertall av respondentene fra kandidatstudiene som er førsteårsstudenter. Alle fire årskull er godt representert med ca 20 % på hvert av startårene 2010, 2011 og 2012. Mange av studentene på masternivå har tatt grunnutdanningen sin ved NMH, noe som forklarer at mange her har oppgitt tidlig startår. 32 % av masterstudentene i undersøkelsen startet ved NMH i 2010 eller tidligere. På videreutdanningene har hele 70 % oppgitt at de startet i 2013. 10
7) Har du vært, eller planlegger du å reise på utveksling i løpet av din studietid på NMH? Tabell 2-1 Frekvens Det er klart flest informanter på bachelorstudiene som ønsker å reise på utveksling. På master er det flere studenter som har vært på utveksling, noe som er naturlig i og med at de har et bachelorstudium bak seg. Over halvparten av masterstudentene er ikke interessert i å reise på utveksling. Dette kan ha å gjøre med at omtrent 50 % av masterstudentene på NMH er utenlandske, og at derfor allerede har forlatt sin hjemmeinstitusjon for å studere i et annet land. Det er også et poeng at flere masterstudenter har vært på utveksling i bachelorstudiet sitt og derfor ikke ønsker å reise igjen. Videreutdanningsstudiene ved NMH egner seg lite for utveksling fordi de i hovedsak er ettårige. De som svarte Ja, jeg ønsker å reise på utveksling, men det er vanskelig å få til på mitt studieprogram tilhører følgende studieprogram: Studieprogram Antall Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 9 Videreutdanning 7 6 Diplom/mastergradsstudiet i utøving 3 Mastergradsstudiet i musikkterapi 2 Kandidatstudiet i dirigering 1 Kandidatstudiet i utøving 1 Kandidatstudiet i kirkemusikk 1 Påbygningsstudium i utøving på bachelornivå 1 Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori 1 7 Videreutdanningsstudiene ved NMH egner seg lite for utveksling fordi de i hovedsak er ettårige. 11
B. Servicefunksjoner - åpningstider og bibliotek 8) I hvilken grad er du fornøyd med: Tabell 2-2 samlet oversikt fra alle respondenter 2013 Gjennomsnitt 2009-2011-2013 2009 2011 2013 NMHs åpningstider Adm åpningstider Bibliotekets åpningstider Bibiliotekets utlånstilbud Veiledning og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester 0 3,5 3,3 4 4,1 4,1 3,8 4,1 4,2 4,3 4,3 4,3 4,6 4,1 4,4 Tabell 2-3 gjennomsnitt utregnet fra samme skala som tabell 2-2. Biblioteket er gjennom hele perioden blitt vurdert svært positivt, og øker i snitt også i årets undersøkelse. Administrasjonens åpningstider er det som scorer lavest, men har samtidig mest vekst i gjennomsnitt fra undersøkelsen i 2011. Det er i hovedsak studenter som går utøvende studier master 12
og kandidat, samt kandidatstudiene i kirkemusikk og musikkpedagogikk som er lite fornøyd med NMHs åpningstider. Når det gjelder administrasjonens åpningstider er det ingen tegn til at enkelte studienivå er mer misfornøyd enn andre. C. Servicefunksjoner kantina 9) Hvor spiser du oftest lunsj? 72 % har svart at de spiser lunsj i kantina på NMH, 3 % spiser på Glassbaren og 25 % oppgir annet. 10) Hvor fornøyd er du med lunsjmaten i kantina? Tabell 2-4 Frekvens tilfredshet lunsjmat i kantina. 11) Hvor spiser du oftest middag? Det er vesentlig færre som spiser middag enn lunsj i kantina (31 %), mens flere velger Glassbaren (9 %), Menighetsfakultetet (1 %) eller annet (60 %). 12) Hvor fornøyd er du med middagen, åpningstider og pris i kantina? Tabell 2-5 Frekvens tilfredshet middag, åpningstider og pris i kantina. 13
Gjennomsnitt 2009-2011-2013 2009 2011 2013 Vareutvalg og kvalitet på lunjs/middagsretter 2 2,5 3 Prisnivå i kantina 2,1 2,4 Kantinas åpningstider 2,9 3,1 3,2 Tabell 2-6 gjennomsnitt servicefunksjoner kantina. I årets undersøkelse var spørsmålet om vareutvalg og prisnivå spesifisert og fordelt ut på flere spørsmål. For å kunne sammenlikne med tidligere år er det for denne tabellen laget et gjennomsnitt på spørsmålene vareutvalg og kvalitet på lunsjmat samt kvalitet på middagsmat. For detaljerte svar, se tabell 2-4 og 2-5. Kantina på NMH er det spørsmålet hvor svarene scorer lavest i denne undersøkelsen. I gjennomsnittet for 2009-2013 kan vi se en svært liten positiv trend. Ifølge tabell 2-4- og 2-5- får kantina allikevel relativt dårlig score. Spesielt er det prisnivået i kantina som scorer dårlig (2,4 i snitt). 13) Eventuelle kommentarer til kantina Hele 43 % av respondentene har benyttet muligheten til å komme med tilleggskommentarer til kantina på NMH. Dette tyder på at kantinetilbudet er noe som engasjerer studentene. Det er verdt å legge merke til de tre første punktene da disse forekommer så mange ganger at vi kan si at en representativ andel av studentene står bak disse uttalelsene. Følgende områder bemerkes spesielt: Prisene er for høye x49 Forslag til endring av meny (inn/ut med ulike matretter, ønske om sunnere mat, bedre utvalg samt alternativer for allergikere nevnes her.) x36 Åpningstider (Mange ønsker om at kantina åpner tidligere, noen ønsker også helgeåpen kantine). X32 Plass i kantina, trangt mellom bordene x9 For små porsjoner på middagsrettene x6 Maten ryddes vekk før stengetid / tidlig tomt for middag x6 Mye støy x4 14
D. Informasjonskanaler Studentevaluering av læringsmiljø 2013 14) Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Tabell 2-7 Frekvens informasjonskanaler og relevans Hele 41 % av studentene på MAUT syntes det er vanskelig å holde seg orientert om hva som er forventet av dem. 1. årsstudentene på dette studiet skal ha fått vesentlig bedre informasjonen ved studiestart enn de som startet i 2012. Det er allikevel vanskelig å finne dette i tallmaterialet, noe som kan ha bakgrunn i to faktorer: Studentene i denne undersøkelsen skal oppgi startår uansett om de har byttet studieprogram underveis. Det er derfor en mulighet for at flere har krysset av for det året de startet sin utdannelse på NMH, og det vil derfor være umulig å identifisere disse som 1. eller 2. årsstudenter på mastergradsstudiet. Denne undersøkelsen er gjennomført i november, noe som betyr at 1. årsstudentene kun har vært på studieprogrammet i ca to måneder. For mange vil nok det være for kort tid til at de kan oppgi at de har full oversikt over hva som forventes av dem, mens 2. årsstudentene vil på dette tidspunktet ha større oversikt. Det vil være interessant å følge med om vi kan se en endring i disse tallene om to år når læringsmiljøet igjen skal evalueres. 58 % av videreutdanningsstudentene oppgir at de syntes det er enkelt å holde seg orientert om hva som forventes av dem. 1/3 av samlet studentmasse vet ikke hvor de skal henvende seg dersom de har behov for spesiell tilrettelegging. Dette kan muligens forklares med at de aldri har hatt behov for spesiell tilrettelegging og derfor ikke gjort noe forsøk på å finne ut hvor de skal henvende seg. På 15
spørsmålet jeg vet hvilke krav som stilles til meg på eksamen er det kandidatstudiet i musikkpedagogikk (3.1), mastergradsstudiet i anvendt musikkteori (3.0) og mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi (3.0) som scorer dårligst i gjennomsnitt. Nesten alle studienivå melder gjennomsnitt på over 4 når det gjelder konstruktiv tilbakemelding fra lærere. Kun videreutdanning ligger rett under, på 3.9. Dette er svært positive tall. Flere studenter uttrykker at de ikke føler seg trygg på å få en relevant jobb etter endt studium. Dette gjelder spesielt MADI (2.0), MAUM (1.7) KAKP (2.2), og KAUT (2.9). Totalt gjennomsnitt blant alle respondentene er 3.4. Her er det ingen endring fra undersøkelsen i 2011. Det er interessant at mange er bekymret for framtiden samtidig som de sier at studiet er meningsfylt (4.5). Det er svært positivt at kvalitet på undervisningen gir totalscore 4.2. Det er en liten oppgang fra 4.0 i 2011. 15) Kommentarer til påstandene over Det har ikke vært like lett å finne en trend på dette spørsmålet selv om det også her er mange som har skrevet fritekstkommentarer. Mange studenter kommenterer enkeltfag og en del syntes det er vanskelig å vurdere relevans på generelt grunnlag. Følgende områder bemerkes spesielt: Det er vanskelig å gi en helhetlig vurdering av informasjonskanaler og studierelevans, da det varierer veldig fra fag til fag x9. Manglende formidlingsevne/ engasjement hos enkelte lærere x8 Bra lærere/ studieprogram x4 Ønske om karrieresenter og mer fokus på livet etter NMH x3 For dårlig kontakt mellom administrasjon og studenter x2 E. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) 16) Vi ønsker å vite hvor kjent SiO sine tilbud er for NMHs studenter. Hvilke av følgende tilbud fra SiO kjenner du til og bruker eller har brukt? Tabell 2-8 Frekvens 16
Det er en nedgang fra tidligere undersøkelser i prosentandel studenter som bruker eller kjenner til samtlige av SiOs tilbud. Av de mest kjente tilbudene til SiO finner vi kantine, studentidretten og studentboliger, mens kun 38 % kjenner til kurs i regi av OSI. F. Rådgivning ved NMH 17) Hvilke av følgende tilbud ved NMH kjenner du til og bruker eller har brukt? Tabell 2-9 Frekvens 18) Har NMH etter din mening et tilfredsstillende rådgivningstilbud? Tabell 2-10 Frekvens Totalt sett er fysioterapitjenesten best kjent blant studentene, og studierådgivning minst kjent. Dette samsvarer med tall fra undersøkelsen i 2011 der samme resultat ble funnet. Det er bachelorstudentene som har best kjennskap til tilbudene ved NMH. Hele 82 % av dem kjenner til rådgivningstjenesten, 92 % kjenner til fysioterapitjenesten og 64 % kjenner til tilbudet om studierådgivning. De som mener at NMH ikke har et tilfredsstillende rådgivningstilbud er spredt på flere studieprogram og utdanningsnivåer. Et flertall (64 %) har svart vet ikke på dette spørsmålet. Dette kan muligens forklares med at det er mange første- og andreårsstudenter som har svart på undersøkelsen, og som ikke enda har rukket å gjøre seg opp en mening om rådgivning ved NMH. 19) Hvilket rådgivningstilbud mener du NMH bør tilby sine studenter? Det som skiller seg ut i form av hyppighet på dette punktet er ønske om karriereveiledning eller informasjon om jobbmuligheter. 13 studenter har nevnt dette i sine kommentarer. I tillegg til det nevnes også: Informasjon om videreutdanning og videre utdanning x2 Logoped/ fonetiker for sangere x2 Om å være selvstendig næringsdrivende, markedsføring og regnskap x 3 17
Råd i forhold til å velge relevante valgfag Råd i forhold til det å være orkestermusiker Råd om studieteknikk Alexanderteknikk Studentevaluering av læringsmiljø 2013 20) Vet du hvem som er studiekontakten din på NMH dette studieåret? Tabell 2-11 Frekvens Det er verdt å merke seg at 52 % av respondentene enten ikke vet hvem sin studiekontakt er eller hva en studiekontakt er. Blant studiene som kjenner minst til studiekontakten finner vi kandidat/master i utøving, kandidat/master i dirigering samt master i musikkpedagogikk 8. Kandidatstudiet i musikkpedagogikk er de som best kjenner til studiekontakten. 21) På hvilke måter har du vært i kontakt med studiekontakten din dette studieåret? (du kan krysse av for flere valg) Tabell 2-12 Frekvens, kun stilt til de som svarte ja på forrige spørsmål 8 Det er sannsynlig at studentene på master i dirigering og master i musikkpedagogikk faktisk kjenner godt til sin studiekontakt da de forholder seg til dem hele tiden, men at de ikke er klar over at personene kalles studiekontakt. 18
G. Administrasjonen ved NMH Studentevaluering av læringsmiljø 2013 22) I hvilken grad er du enig i følgende utsagn om NMHs administrasjon Tabell 2-13 Frekvens 22 % av masterstudentene er helt eller litt uenig i at det administrative personalet er tilgjengelig for studentene. 40 % av videreutdanningsstudentene syntes det er vanskelig å finne ut hvem de skal henvende seg til i administrasjonen, og hele 44 % av masterstudentene uttrykker at det ikke er samsvar mellom informasjon fra lærere og fra studieadministrasjonen. Gjennomsnittet går for øvrig opp på alle punkter i forhold til undersøkelsen i 2011. (Tabell 2-13.1) Gjennomsnitt 2009-2011-2013 2009 2011 2013 Det administrative personalet er tilgjengelig for studentene Det administrative personalet er imøtekommende Jeg får den informasjonen og veiledningen jeg trenger når jeg henvender meg 3,5 3,4 3,6 3,7 3,7 3,9 3,7 3,6 3,7 Det er enkelt å finne ut hvem jeg skal henvende meg til Det er samsvar mellom informasjon fra lærere og fra studieadministrasjonen 2,8 2,8 3 2,8 2,8 3 Tabell 2-13.1 Gjennomsnitt tre siste undersøkelser 19
H. Det fysiske miljøet ved NMH Studentevaluering av læringsmiljø 2013 23) I hvilken grad er du fornøyd med tilgangen til- og den generelle kvaliteten ved følgende lokaler på NMH? Tabell 2-14 Frekvens 20
Tilgang til og kvalitet på PC-rom, lytterom, lesesal og videorom scorer høyest, mens tilgang på bandrom/kammermusikkrom, øverom og instrumentlagringsplass scorer lavest i denne undersøkelsen. Ryddighet, og renhold kommer relativt godt ut, mens mange studenter uttrykker at luftkvalitet i både 1. og 2. hus ikke er bra nok (3.45). Dette gjenspeiles også i fritekstkommentarene (se spørsmål 24). I forhold til gjennomsnitt sammenliknet med 2009 og 2011 (tabell 2-14.1 og 2-14.2) ser vi ingen store endringer fra tidligere år. Gjennomsnitt 2009-2011-2013 2009 2011 2013 Tilgang på øverom Kvalitet på øverom Tilgang på bandrom/ kammermusikkrom Kvalitet på bandrom/ kammermusikkrom Tilgang til lesesal Kvalitet på lesesal Tilgang på PC-rom og lytterom Kvalitet på PC-rom og lytterom Tilgang på videorom Kvalitet på videorom Tilgangen på skap Tilgangen på instrumentlagringsplass 3,3 3,4 3,7 3,9 3,9 3,9 3,4 3,6 3,6 3,9 4 4,1 4,2 3,9 3,9 4,2 4,1 4,1 4,5 4,5 4,4 4,3 4,3 4,2 4,2 4,2 4,3 4,2 4,1 4,1 3,9 3,8 3,8 3,7 Tabell 2-14.1 gjennomsnitt tre siste undersøkelser 21
Gjennomsnitt 2009-2011-2013 2009 2011 2013 Renhold Ryddighet fellesarealer Ryddighet undervisningsrom 3,9 4,1 4 3,8 3,8 3,9 4 3,9 4 Luftkvalitet, 1. hus Luftkvalitet, 2. hus Luft 3 3,4 3,4 3,4 3,5 Lys, 1. hus Lys, 2. hus Lys 3,9 4 4,1 4,1 3,9 Lydisolering 1. hus 3,7 3,8 Lydisolering 2. hus Lydisolering 3,8 3,9 4,2 Tabell 2-14.2 gjennomsnitt tre siste undersøkelser 24) Eventuelle kommentarer om kvaliteten og tilgangen til NMHs lokaler: Dårlig luftkvalitet x15 (1.hus x4, 2. hus x9, uspesifisert x3) Temperatur i fellesarealer x8 (for varmt x4, for kaldt x4) Rotete/ skittent fellesareal x3 Ønske om flere øverom x3 Skittent i 5.etg x3 Ønske om å kunne gå inn i 2.hus utenifra x3 Støy i kantina x2 22
I. Helseplager 25) Opplever du fysiske eller følelsesmessige plager som gjør det vanskelig å delta i studiehverdagen? Tabell 2-15 Frekvens 26) Har du oppsøkt hjelp for disse plagene? (mulig å krysse av på flere alternativer) Tabell 2-16 Frekvens De som rapporterer at de ofte har fysiske eller følelsesmessige plager er studenter med klassisk klaver, stryk, blås og komposisjon/dirigering som hovedinstrument. 7 % av respondentene på kandidatstudiet rapporterer at de ofte har plager. Fordelt på kjønn oppgir 8 % kvinner og 3 % menn at de ofte har plager. Få studenter hadde benyttet sjansen til fritekstkommentarer her, kanskje fordi en relativt liten andel ofte opplever plager. 27) Eventuelle kommentarer om fysiske eller følelsesmessige plager og om informanten har søkt hjelp for disse plagene. For stor arbeidsmengde Sliter med prestasjon og press Dårlig luftkvalitet fører til hodepine Bra med fysioterapeut på skolen 23
J. Tidsbruk på studier og arbeid Studentevaluering av læringsmiljø 2013 28) Hender det at du opplever at arbeidspresset på studiene er for stort? I så fall, ca hvor ofte? Tabell 2-17 Frekvens Heltidsstudenter Tabell 2-17.1 Frekvens Deltidsstudenter Tabell 2-18 Frekvens fordelt på studienivå - Heltidsstudenter 24
Tabell 2-19 Frekvens. Krysset med antall timer brukt på lønnet arbeid dette semesteret - Heltidsstudenter 77 % av heltidsstudentene oppgir at de i kortere perioder/eksamensperioder, sjelden eller aldri opplever at arbeidspresset er for stort. Blant deltidsstudentene er tallet 82 %. Av studentene som tar videreutdanningsstudier på heltid oppgir 15 % at arbeidspresset er for stort hele tiden. Det er viktig å understreke at dette ikke dreier seg om studenter som jobber mye ved siden av. Samtlige av videreutdanningsstudentene som oppgir for stort arbeidspress hele tiden har mindre enn 5 timer lønnet arbeid pr uke ved siden av studiene. Fordelt på studieprogram er det i år som i 2011 studentene på kandidatstudiet i kirkemusikk (KAKM)og kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP) som oppgir høyest arbeidspress. Hele 63 % av heltidsstudentene på KAKM oppgir at de opplever arbeidspress hele tiden eller i lengre perioder hvert semester. 27 % av heltidsstudentene på KAKM oppgir også at de bruker mer enn 16 timer i uka på lønnet arbeid. 29) Hva mener du er grunnen til at arbeidspresset blir for stort? (Her kan du krysse av for flere alternativer): Tabell 2-20 Frekvens 25
Tabell 2-21 Frekvens fordelt på studienivå Det er studentene på kandidatstudiene i utøving (60 %), musikkpedagogikk (60 %) og dirigering (78 %) hvor flest studenter oppgir at krav til mye øving er grunnen til høyt arbeidspress. Mastergradsstudentene i musikkterapi oppgir mye obligatorisk fremmøte (86 %) som grunn. Her kunne respondentene også kommentere årsak til høyt arbeidspress, noe mange valgte å gjøre, samt forslag til hva som kan bedre situasjonen, noe færre valgte å gjøre. En del kommenterte også at arbeidspress ikke oppleves negativt for dem. Følgende områder bemerkes spesielt: 30) Utdyp gjerne hva som er årsaken til for stort arbeidspress i din situasjon Mye obligatorisk undervisning x7 Studiepoeng og arbeidsmengde korresponderer ikke x7 Perioder med stor arbeidsbelastning på skolen kommer ofte samtidig i flere fag x5 Store forventninger fra selv, lærere og andre x4 Vanskelig å disiplinere / strukturere seg selv, har dårlig studieteknikk/ øveteknikk x4 Kombinasjon av jobb og studier er krevende x4 Irrelevant undervisning x3 Mye lekser i gehør x3 Sjonglering av mange prosjekter/ vanskelig å strukturere hverdagen x3 og hva som kunne bedret situasjonen God informasjon om store prosjekt og frister x2 Mindre krav til øving i gehør Spre innleveringer og eksamener i pedagogikkfagene over flere studieår Mer undervisning etter kl 14 slik at man lettere kan ta jobber i orkestre 26
31) Oppgi omtrent hvor mange timer du bruker i gjennomsnitt på studiet i løpet av en normal undervisningsuke (inkl. organisert undervisning, øving, lesing, oppgaver etc) Tabell 2-22 Frekvens Tabell 2-23 Frekvens fordelt på studienivå Av de som oppgir at de bruker over 50 timer på studiet i løpet av en normal studieuke finner vi studentene på kandidatstudiet i komposisjon (50 %), diplom og master i utøving (33 %) og kandidatstudiet i musikkpedagogikk (28 %). 60 % av heltidsstudentene oppgir at de bruker mer enn 40 timer pr uke på studiene. Av heltidsstudentene som går videreutdanning oppgir 46 % at de bruker over 40 timer i uka på studiet. Av deltidsstudentene på samme utdanningsnivå oppgir 65 % at de bruker under 20 timer, mens 17 % oppgir mellom 20-30 timer. 27
Gjennomsnitt 2009-2011-2013 2009 2011 2013 Bachelor 3,8 3,8 4 Master 3,3 3,3 3,5 Videreutdanning 2,5 2,7 3,7 Tabell 2-23.1. Gjennomsnitt fordelt på studienivå. Merk at i årets gjennomsnitt er det kun tatt utgangspunkt i de som gjennomfører studiet på heltid. Snittet er regnet ut fra en skala fra 1 til 6 der Under 20 timer per uke = 1, 20-30 timer = 2, 30-40 timer = 3, 40 50 timer = 4, 50 60 timer = 5 og Over 60 timer per uke = 6 Gjennomsnittet for tidsbruk på bachelor er uendret fra 2011 og ligger like under 40 timer pr uke. Tidsbruk på master har gått noe opp, men ligger fortsatt under 40 timer. I årets undersøkelse er det kun tatt utgangspunkt i heltidsstudenter for å få et mer reelt gjennomsnitt. Dette er forklaringen på hvorfor gjennomsnittet på videreutdanning har gått kraftig opp siden forrige undersøkelse. Det er også en stor sammenheng mellom opplevelse av stort arbeidspress og antall timer brukt på studier hver uke. De som oppgir at de bruker flest timer på studiene er også de som opplever høyest arbeidspress. Unntaket er de som oppgir at de bruker færre enn 20 timer i uka på studiet, de føler noe mer arbeidspress enn de som bruker 20-30 timer pr uke. 35 % av de som bruker mer enn 60 timer i uka på studiene oppgir at de sjelden eller aldri opplever arbeidspress. 9 9 Tall med utgangspunkt i heltidsstudenter 28
32) Ca hvor mange dager i uka er du til stede på NMH? Heltidsstudenter Tabell 2-24 Frekvens heltid Deltidsstudenter Tabell 2-24.1 Frekvens deltid Av heltidsstudentene er det hele 41 % som oppgir at de er til stede på skolen 7 dager i uka. Bachelorstudentene er de som tilbringer mest til på skolen, og fordelt på instrumentgrupper er det stryk og blås som tilbringer mest tid på skolen. 64 % av strykerne og 56 % av blåserne oppgir at de er til stede på NMH 7 dager. 29
33) Hvor mange timer bruker du på lønnet arbeid per uke dette semesteret? Tabell 2-25 Frekvens Tabell 2-26 Frekvens fordelt på studiegjennomføring Tabell 2-27 Frekvens fordelt på studienivå 30
95 % av heltidsstudentene på KAUT bruker færre enn 10 timer pr uke på lønnet arbeid. Prosenten går ikke nevneverdig ned om vi ser på MAUT, der 84 % bruker færre enn 10 timer i uka på lønnet arbeid. På bachelornivå er det studentene på kirkemusikk som bruker flest timer på lønnet arbeid. 33 % oppgir mer enn 11 timer pr uke. Kun 6 % av heltidsstudentene bruker mer enn 16 timer hver uke på lønnet arbeid mens 29 % oppgir at de ikke har noe lønnet arbeid. 34) Hvis du har lønnet arbeid ved siden av studiene, er arbeidet relevant for studiet? Tabell 2-30 Frekvens Kun 8 % oppgir at de har arbeid som ikke er relevant for studiet. På masternivå oppgir kun 2 % at de har arbeid som ikke er relevant for studiet. Det er allikevel en større andel av disse (40 %) som oppgir arbeid som er delvis relevant. Det er mulig at flere masterstudenter som sikter seg inn på en utøvende karriere opplever undervisningsjobber som mindre relevant enn bachelorstudenter med samme målsetning. Over halvparten (56 %) av bachelorstudentene som startet høsten 2013 oppgir at de har lønnet arbeid som er svært relevant for studiene. Dette tallet øker til 81 % for 4.årsstudentene. K. Det psykososiale miljøet ved NMH 35) Hvordan trives du med å studere ved NMH? Tabell 2-31 Frekvens Mastergradsstudenten på musikkterapi (71 %), musikkpedagogikk (83 %) og dirigering (100 %) oppgir at de trives svært godt. Heltidsstudentene trives noe bedre enn deltidsstudentene. Studentene på slagverk og folkemusikk trives best. Der oppgir samtlige at de trives godt eller svært godt. 88 % av alle informantene oppgir at de trives godt eller svært godt med å studere ved NMH. Dette er en økning fra 2011 der andelen var 82 %. Det er få som har skrevet fritekstkommentarer på dette spørsmålet. Følgende områder bemerkes: 31
36) Eventuelle kommentarer: hvordan trives du med å studere ved NMH? Fint miljø på NMH x4 Vanskelig å komme inn i miljøet om man starter rett på master eller videreutdanning Ønske om å legge større vekt på å bygge det sosiale miljøet 37) Har du blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet ved NMH? Tabell 2-32 Frekvens Alle informantene som oppgir å ha blitt utsatt for ulike typer seksuell oppmerksomhet er kvinner. I kategorien ønsker ikke å svare finner vi både kvinner og menn. Andelen som har opplevd ubehagelig fysisk seksuell oppmerksomhet har gått opp fra 0,6 % til 2 % siden forrige undersøkelse, mens verbal oppmerksomhet har gått ned fra 3,9 % til 2 %. Det er såpass få tilfeller at det er vanskelig å konkludere med noen tendenser her. Allikevel har NMH en nulltoleranse på uønsket seksuell oppmerksomhet, og temaet vil med jevne mellomrom tas opp med de ansatte (tabell 2-33), samtidig som det arbeides ovenfor studentene med å klargjøre rutinene for melding av hendelser (tabell 2-36). 38) Hvem har utvist uønsket seksuell oppmerksomhet? Tabell 2-33 Frekvens 32
39) Har du blitt utsatt for mobbing, diskriminering eller trakassering ved NMH (pga. f.eks. kjønn, etnisitet, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse)? Tabell 2-34 Frekvens 40) Hvem har vært den mobbende/trakasserende part? Tabell 2-35 Frekvens. Mulig å krysse av på flere alternativer. 41) Dersom du selv eller noen rundt deg opplever mobbing/trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet, vet du hvor du kan henvende deg for å få hjelp? Tabell 2-36 Frekvens Tallene i tabellene 2-34, 2-35 og 2-36 har holdt seg stabile siden sist undersøkelse. Etter spørsmål 41 fikk respondentene opp en informasjonstekst der det sto hvem de kunne kontakte dersom de opplevde trakassering, mobbing eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Det vil også sendes ut informasjon om dette i samme e-post som distribusjonen av denne undersøkelsen. 33
42) I hvilken grad opplever du Studentevaluering av læringsmiljø 2013 Tabell 2-37 Frekvens Gjennomsnitt 2009-2011-2013 2009 2011 2013 å bli behandlet med respekt av lærerne på skolen å bli behandlet med respekt av dine medstudenter 4,5 4,5 4,6 4,5 4,5 4,6 å bli behandlet med respekt av det administrative personalet at det sosiale miljøet på NMH er inkluderende det sosiale miljøet innen ditt fagområde/ din instrumentgruppe er inkluderende 3,9 4,1 4,2 3,6 4 3,9 4,4 4,3 Tabell 2-37.1 Gjennomsnitt 2009-2011-2013 Tallene holder seg relativt stabile sammenliknet med undersøkelsene i 2011 og 2009 med en liten økning på spørsmålene om respekt og en liten nedgang på spørsmålene om inkludering. Det er allikevel ikke store nok forskjeller til at man kan konkludere med en positiv eller negativ tendens. Trivsel innen instrumentgrupper viser en oppgang på komposisjon/dirigering fra 3,9 til 4,3 i forhold til i 2011. Slagverk har også en oppgang fra 4,1 til 5,0. Sang og strenge-/akkordeoninstrumenter har en nedgang på henholdsvis 4,6 til 4,3 (sang) og 4.6 til 4.1 (streng/akk). Allikevel scorer samtlige grupper over 4 i snitt på dette spørsmålet. Sangere (3,7) og slagverkere (3,7) føler seg minst inkludert i det sosiale miljøet på skolen. Slagverk kan forklares med at de øver et helt annet sted enn resten av studentene, og at de derfor føler en mye sterkere tilknytning til egen gruppe (5,0). 34
43) Opplever du at det er konkurranse mellom studentene på NMH? Tabell 2-38 Frekvens Bachelorstudentene opplever mest konkurranse (56 %). Deretter følger master/diplom (50 %) og videreutdanning (33 %). Kandidatstudiene i kirkemusikk (69 %) og dirigering (67 %) er studiene der størst andel av informantene opplever konkurranse. 44) Hvordan opplever du konkurransen? Tabell 2-39 Frekvens Av de 10 % som opplever konkurransen kun som belastende finner vi flest på videreutdanningene. 31 % av studentene på videreutdanning opplever konkurransen kun som belastende. Ingen av masterstudentene oppgir at konkurransen er kun belastende, derimot oppgir 35 % av dem at konkurransen er inspirerende. 35
L. Studentmedvirkning Studentevaluering av læringsmiljø 2013 45) Kunne du tenke deg å delta i studentutvalget eller som studentrepresentant i styrer, utvalg og komiteer? Tabell 2-40 Frekvens Her ser vi en endring fra 2011 (tabell 2-40.1). Andelen masterstudenter som ikke ønsker å sitte i utvalg går mye opp mens andelen bachelorstudenter som ønsker å delta som studentrepresentant øker. Det kan ha sammenheng med at NMH får stadig flere utenlandske masterstudenter som ikke føler samme tilknytning til institusjonen som studenter som har et bachelorstudium bak seg fra NMH før de begynner på master. Allikevel har ikke andelen utenlandske masterstudenter økt nok siden 2011 at tallene kun kan forklares slik. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Helst ikke/nei Kanskje/ ja 2011 2013 Tabell 2-40.1 Prosent sammenlignet med 2011. 36
46) Dersom du ikke deltar i studentdemokrati (f.eks SUT eller som studentrepresentant i styret, utvalg og komiteer), hva hindrer deg? (Du kan krysse av for flere alternativer.) Tabell 2-41 Frekvens Det er ingen andre tendenser her enn vi allerede har sett i tabell 2-40.1. Årsakene sprer seg på studienivå og instrumentgrupper. Vi ser at noen flere menn (39 %) enn kvinner (34 %) melder at de ikke er interessert, og at noen flere kvinner (7 %) enn menn (4 %) melder at de ikke har hørt om muligheten. I forhold til undersøkelsen i 2011 har andelen studenter som sier de ikke er interessert i å delta i studentdemokrati gått opp fra 27 % i 2011 til 37 % i 2013. Det kan virke som det er god informasjon ovenfor studentene om muligheten til å delta i utvalg og komiteer. Kun 5 % melder at de ikke har hørt om muligheten. 37
M. Avsluttende kommentarer 47) Hvis du skal gi en samlet vurdering, hvor fornøyd er du generelt med Tabell 2-42 Frekvens Gjennomsnitt 2009-2011-2013 2009 2011 2013 NMH som studiested? 4,3 4,3 4,4 Ditt studieprogram? 4 4,1 4,2 Tabell 2-42.1 Gjennomsnitt 2009-2011-2013 Det er en liten økning i den samlede vurderingen fra tidligere år, noe som er positivt. Vi ser at studentene på NMH trives bra, og spesielt bra med NMH som studiested. 89 % av respondentene oppgir at de er godt eller svært godt fornøyd med NMH som studiested. Bare 2 % av studentene oppgir at de er svært lite fornøyd med studieprogrammet sitt. Dette utgjør en gruppe på 4 studenter. Disse fordeles på kandidatstudiet i utøving (1), kandidatstudiet i kirkemusikk 10 (2), og utveksling (1). Menn og kvinner vurderer tilfredshet på studieprogram omtrent helt likt, mens det er en noe større andel menn som er svært fornøyd med NMH som studiested. 10 Dette utgjør 8% av respondentene på studiet. Studiet skal evalueres i 2015 i henhold til forslag til rulleringsplan for 2015-2017. Forrige evaluering ble gjort i 2012. 38
48) Svarer studiene ved NMH til dine forventninger? Tabell 2-43 Frekvens 2009-2011-2013 2009 2011 2013 Ja 88 % 87 % 90 % Nei 12 % 10 % 13 % Tabell 2-43.1 Frekvens 2009-2011-2013 I forhold til tidligere undersøkelser ser vi en liten tendens til at noen flere studenter melder at studiene ved NMH ikke svarer til deres forventninger. Det er vanskelig å si noe om årsaken til dette. Det er ingen negative tendenser verken på startår ved NMH, instrumentgruppe, studieprogram, kjønn eller alder. En forklaring kan da være den relativt betydelige endringen i total svarprosent på undersøkelsen. Det er nærliggende å anta at de misfornøyde er mer tilbøyelig til å svare på en slik undersøkelse enn de fornøyde. I fritekstkommentarene gjennom hele undersøkelsen finner vi enkelte kommentarer om at noen studenter ønsker seg mer fokus på spilling og mindre fokus på teoretiske fag. Det kan være en mulighet for at forventninger om lite teoretisk undervisning på en musikkhøgskole har slått ut på dette spørsmålet. 49) Vil du anbefale NMH til andre? Tabell 2-44 Frekvens 39
2009-2011-2013 2009 2011 2013 Ja 86 % 87 % 89 % Nei 2 % 1 % 1 % Vet ikke 12 % 12 % 10 % Tabell 2-44.1 Frekvens 2009-2011-2013 Tallene på dette spørsmålet er også gode. 89 % av respondentene vil anbefale NMH til andre. Kun 1 % (3 studenter) vil ikke anbefale NMH. Av tabell 2-44.1 ser vi at tallene er omtrent på linje med tidligere undersøkelser, men med en ørliten positiv trend. 50) Dette er evalueringens siste punkt. Her kan du komme med avsluttende kommentarer eller innspill til læringsmiljøet som du ikke synes du har fått uttrykt tydelig nok allerede: I dette siste punktet er det mange respondenter som har benyttet sjansen til å kommentere fag, lærere, studieprogram og prosjektuker områder som i utgangspunktet ikke er tema for en læringsmiljøundersøkelse. Hvert 3. år gjøres det en intern evaluering av alle studieprogram 11 i henhold til gjeldende rulleringsplan der disse temaene belyses. Det er interessant at mange av fritekstkommentarene i denne undersøkelsen ligger på utsiden av temaene det spørres om. Dette kan tyde på at flere studenter har et ønske om å formidle ulike ting de er misfornøyd med, uten å vite hvor de kan henvende seg. Det er gjennomgående en overvekt av kritiske kommentarer der det er lagt til rette for fritekstkommentarer, noe som er naturlig. Andre punkter i spørreskjemaets siste spørsmål som bemerkes spesielt (ingen frekvens, da dette er en oppsummering av hovedtrekkene i fritekstkommentarene). Kommentarer som er dekket andre steder i undersøkelsen er ikke tatt med her): Det sosiale livet på NMH, ønske om bedring Informasjon fra administrasjon /informasjon fra it-plattformer (nettsider, it s learning, e-post), ønske om bedring Selve spørreundersøkelsen, mangel på anonymisering 11 ved Norges musikkhøgskole pkt 2.4. 40