MODULPLAN Modul 7: Rammefaktorer i sykepleietjenesten Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning Kull 2006 Studieåret 2008/2009 Modulansvarlig: Ragnhild Lien Marit Storli
MODUL 7: RAMMEFAKTORER I SYKEPLEIETJENESTEN Innledning Sykepleietjenesten er en viktig og omfattende samfunnstjeneste. Den representerer en av flere helsetjenester som er nødvendig for å sikre landets befolkning et bredt og variert helsetilbud. Sykepleieryrket utøves innenfor en rekke helse- og sosialpolitiske lover og retningslinjer. En sykepleier skal kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie, lede og administrere sykepleieutøvelsen ovenfor enkeltpasienter og deres pårørende, samarbeide på alle nivå i organisasjonen og utvise en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten. Videre skal en sykepleier inneha handlingsberedskap som innebærer ledelse av en mindre gruppe medarbeidere og studenter som er direkte involvert i sykepleieutøvelsen. Ledere på alle nivå i sykepleietjenesten er ansvarlig for en kontinuerlig forbedring av tjenesten. Mål Målet er at studenten: Anvender kunnskap om ledelse, organisering, kompetanseoppbygging og endringsprosesser Erkjenner eget og yrkesgruppens ansvar for ledelse av sykepleietjenesten Anvender kunnskap om prioriteringer av helsetjenester i vurderingen av behov for sykepleie mellom ulike pasientgrupper Forstår betydningen av samarbeid med pasienter, pårørende og med ulike nivå i og utenfor organisasjonen Redegjør for kunnskaper om rettssikkerhet, lovgrunnlaget, og relevante lover Anvender kunnskap om kvalitetssikring, kvalitetsforbedring og internkontroll for å ivareta sikkerhet og trygghet i sykepleietjenesten Vurderer anvendelsen av formelt regelverk i utøvelsen av sykepleie og saksbehandling Utviser en kritisk-analytisk holdning i vurderingen av faglig forsvarlighet og effektiv ressursbruk i helsetjenesten Redegjør for kunnskap om forvaltningsnivåer, beslutningsprosesser og oppgavefordeling mellom ulike yrkesgrupper Redegjør for hvordan befolkningens helse og sykelighet kan påvirkes av sosiale sammenhenger, kulturelle forhold og levekår Erkjenner sykepleierens plikt til og muligheter for å påvirke helse- og sosialpolitikken
Innhold i modul 7 Modulen har et omfang på til sammen 10,5 studiepoeng. 1,5 studiepoeng fra samfunnsvitenskaplig grunnlag; sosiologi og sosialantropologi er integrert i modulen. Modul 7 starter i første studieår mens hovedtyngden er i tredje studieår Første studieår: Juridisk metode og taushetsplikt Andre studieår: Ledelse og organisering av sykepleietjenesten, Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk som inneholder følgende elementer: Forvaltning, velferd og helsepolitikk Tredje studieår: Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk som inneholder følgende elementer: Forvaltning, velferd, helsepolitikk, organisering, styring, kvalitetsutvikling og juridiske rammer for helse- og sosialtjenesten Undervisning om deler av lovverket (juridiske rammer) blir gjennomført i tilknytning til de spesifikke moduler det naturlig hører sammen med. Deler av emnene helse- og sosialpolitikk, forvaltning og velferd i 1. og 2. studieår blir gjennomgått som en tverrfaglig del, med undervisning og gruppearbeid sammen med studenter fra andre helse- og sosialfagutdanninger ved HiST. Modulen videreføres i praksisstudiene og erfaringer fra praksisstudiene skal belyses og trekkes inn i besvarelsen av studiekravene. Oversiktsforelesning Det gis til sammen to timer oversiktsforelesning i modul 7. Den første oversiktsforelesningen blir gitt ved modulens oppstart i 2. studieår, og den andre oversiktsforelesningen ved modulens oppstart i 3. studieår. Kjernelitteratur Finnes vedlagt. 3
PBL arbeid PBL-arbeid 1: Ledelse og organisering av sykepleietjenesten 2.studieår. PBL-arbeid 2: Kvalitetsarbeid i sykepleietjenesten 3.studieår. Forelesninger I modulen vil det bli holdt forelesninger med fokus på følgende områder: ledelse og organisering av sykepleietjenesten, kompetanseoppbygging, helse og sosialinformatikk styring og organisering av helsetjenesten, kvalitetssikring og kvalitetsforbedring juridiske rammer helseøkonomi sosiologi/sosialantropologi. Ressursforelesninger I 3. studieår har studentene mulighet for å melde behov for ressursforelesninger som kan arrangeres etter nærmere avtale med de modulansvarlige. Tverrfaglige temadager I modul 7, 1. og 2. studieår inngår deltagelse i tverrfaglige temadager tilknyttet 30 felles studiepoeng. Det er utformet eget program i samarbeid med utdanningene ved AHS. Nærværsplikt Det vises til Reglement og utfyllende bestemmelser for studiene ved AHS/ASP, studiehåndboka. Nærværspliktig studiedeltagelse i modul 7 består av to PBL-arbeid, hvorav ett i 2.studieår og ett i 3.studieår og et seminar i forbindelse med studieoppgave 2 i 3.studieår. Totalt 11 timer. Undervisning og gruppearbeid i tverrfaglige temadager er nærværspliktig. Totalt 24 timer. Studieoppgaver Studieoppgave 1: Ledelse og organisering av sykepleietjenesten. Studieoppgave 2: Juridiske rammer og faglig forsvarlighet i helsetjenesten. Begge studieoppgavene er lagt til 3.studieår. Eksamen/Forprøve Det avlegges tre dagers individuell sykepleieeksamen/mappevurdering i 3.studieår der studieoppgaver fra modul 7 og 8 samt fra praksisstudier i 5. semester danner grunnlag for eksamen. 4
PBL arbeid 1: Ledelse og organisering av sykepleietjenesten Situasjonsbeskrivelse Post 10A er en aktiv ortopedisk post på sykehuset i Solstrand kommune. Postens sykepleietjeneste er organisert etter primærsykepleiemodellen. Sykepleier Kari Anne Strøm er primærsykepleier for gruppe C, og har fått delegert det sykepleiefaglige ansvaret for 5 pasienter fra avdelingssykepleier. Kari Anne samarbeider i sin primærgruppe med hjelpepleier Hilde Hansen som har 15 års hjelpepleiererfaring på posten, og sykepleierstudent Per Paulsen som er student i 4. semester. Per har vært på posten i 6 uker. Kari Anne har 1 års erfaring som sykepleier. Hun føler seg usikker i forhold til sitt ansvar som faglig leder og hvordan hun skal fylle rollen som leder denne dagen. Det er en travel dag på posten med flere nye pasienter på korridoren. Kari Anne får beskjed om at hun på previsitten må ta opp og diskutere utskrivning av 2 pasienter på hennes gruppe. Alle pasientene på gruppen har til nå fått hjelp med tilrettelegging av stell. Kari Anne har ansvaret for følgende pasienter som hun får morgenrapport om: Rom 401, 2-sengsrom: - Fru Pettersen, født 1923 ble operert for lårhalsbrudd for 14 dager siden og venter på plass på rehabiliteringsinstitusjon. Hun er enke og bor alene. I dag er hun kvalm og har kastet opp. - Fru Larsen, født 1932. Hun ble påkjørt av en bil og har brukket begge underarmene. Hun har gips på begge armene, og det diskuteres om hun kan reise hjem fordi det er fullt på gangen. Hun er fortvilet over å reise hjem til tomt hus. Hun er forslått etter ulykken, men ellers frisk. Hjemmesykepleien i hennes hjemkommune har gitt avdelingen beskjed om sprengt kapasitet og at de ikke kan ta i mot flere utskrivningsklare pasienter. Rom 402, 2-sengsrom: - Herr Kristiansen, født 1953. Han er gårdbruker og fikk benet i klemme i traktoren. Han ble operert for 2 dager siden for komplisert brudd i leggen. Han ønsker å komme hjem snarest mulig. Han har mange bekymringer for gårdsdriften nå midt i onna. - Seng 2 på rommet er foreløpig ikke belagt. I korridor med skjermbrett rundt: - Fru Nilsen, født 1953. Hun ble operert for lårbensbrudd etter fall for 2 dager siden. Det viser seg at det er kreftsvulst i knokkelen som har forårsaket spontanbrudd. Hun har fått vite diagnosen i dag og familien er hos henne nå. Nye listepasienter meldt til gruppe C i dag: - Håkon Mo, født 1980. Han skal opereres i morgen for meniskskade. Han har vært i kontakt med avdelingen og gitt klart uttrykk for at det haster å få gjort dette slik at han kan fortsette å spille fotball på byens lag som nettopp har rykket opp i eliteserien. Kari Anne starter dagens arbeid 5
Ressursliste Forelesninger: sosiologi organisasjon og ledelse Egne erfaringer fra praksisstudier Ressurspersoner Ragnhild Lien, Ragnhild.Lien@hist.no Marit Storli, Marit.Storli@hist.no Marit Gjemdal, Marit.Gjemdal@hist.no Nettsteder: www.sykepleien.no www.sykepleierforbundet.no: gå til faggruppen sykepleieledere www.nsh.no www.helsebiblioteket.no www.kunnskapssenteret.no 6
PBL-arbeid 2: Kvalitetsarbeid i sykepleietjenesten Ved Solstua sykehjem i Solregn kommune ønsker ledelsen å starte et kvalitetssikringsarbeid for å sikre en sykepleiepraksis som fremmer pasientenes ernæringssituasjon. I forbindelse med kvalitetssikringsarbeidet får de ansatte sykepleierne i oppdrag å utarbeide forslag til hvilke standarder som må ligge til grunn for å nå følgende kvalitetsmål: Pasientenes ernæringssituasjon skal sikres gjennom tilrettelegging av spisesituasjonen for hver enkelte pasient og pasientene skal sikres en god opplevelse av måltidet. Solstua sykehjem har 20 langtidspasienter i alderen 75 97 år. Åtte av pasientene er synshemmet, seks av pasientene har hatt Apopleksia Cerebri og ca. halvparten har en form for Demens. Fire av pasientene trenger assistanse i spisesituasjonen. Ledelsen ber sykepleierne ta hensyn både til struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Ressursliste Forelesninger: organisasjon og ledelse kvalitetssikring helseøkonomi sykepleie og jus Egne erfaringer fra praksisstudier Ressurslitteratur Kirkvold, Marit; Brodtkorb, Kari; Hylen, Anette (2008): Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk Ressurspersoner Ragnhild Lien Ragnhild.Lien@hist.no Marit Storli, Marit.Storli@hist.no Vesna Forbergskog, Vesna.Forbergskog@hist.no Sigrid Nakrem, Sigrid.Nakrem@hist.no 7
Nettsteder: www.lovdata.no www.sykepleierforbundet.no www.nsh.no www.helsebiblioteket.no www.kunnskapssenteret.no 8
Studieoppgave 1: Ledelse og organisering av sykepleietjenesten Ta utgangspunkt i vedlagte situasjonsbeskrivelse. Formuler en aktuell problemstilling og drøft denne. Rammer Skriftlig, individuell innlevering Antall ord: 1500 Innleveringsfrist: 23.10.08 kl.16.00 Skriftlig veilederrespons Frist for respons: 13.11.08 Studieoppgaven utarbeides etter følgende kriterier: 2. Relevante fagområder belyses 3. Integrerer teori og praksis 4. Reflekterer over egen og/eller andres praksis/handlemåter/synspunkter 9. Anvender anerkjent og relevant litteratur 14. Følger retningslinjer for oppgaveskriving 9
Situasjonsbeskrivelse til studieoppgave 1 Post 10B er en aktiv kirurgisk post på sykehuset i Solstrand kommune. Posten har ikke noe tydelig organisasjonssystem for sykepleie. Signe Hansen er 49 år og har arbeidet som avdelingssykepleier ved post 10B i 13 år. Signe trives godt ved sykesengen, og hun legger stor vekt på at pasientenes opphold i avdelingen skal bli best mulig. De vanskeligste og mest krevende sykepleieoppgavene utfører hun selv. Hun er godt likt av hjelpepleierne og de innlagte pasientene er veldig fornøyd og setter stor pris på henne. Selv om sykepleiestudentene ikke får så mye oppfølging fra kontaktsykepleier, trives de fleste på posten. Etter kort tid får de arbeide selvstendig og de får mye trening med ulike praktiske sykepleieferdigheter som fjerning av dren, innleggelse av perifert venekateter m.m. Opplæring eller instruksjon blir ganske tilfeldig fordi det som regel er travelt. Sykehusledelsen har som et av sine hovedmål å utvikle pålitelige informasjons- og rapporteringssystemer i tillegg til god og omsorgsfull pasientbehandling slik at hver medarbeider blir i stand til å utføre sine oppgaver på en faglig forsvarlig måte. Det brukes mye tid og resurser på informasjon om det elektroniske kvalitetssikringssystemet. Avdelingssykepleier Signe er kritisk og hevder at dette bare innebærer mindre tid til pasientene. Sykepleierne har svært travle arbeidsdager. De etterlyser personalmøter og uttrykker behov for internundervisning og kompetanseheving for å møte stadig mer komplekse pasientsituasjoner. Signe Hansen er ikke helt enig i dette, da hun mener møter og lange rapporter kan være sløsing med tid som alternativt kan brukes av sykepleierne ved sykesengen. 10
Studieoppgave 2: Juridiske rammer og faglig forsvarlighet Ta utgangspunkt i vedlagte situasjonsbeskrivelser. Til situasjonsbeskrivelse 1 skal gruppa med utgangspunkt i lover og forskrifter drøfte hvordan dere som sykepleiere kan håndtere situasjonen og hvorvidt denne hendelsen bør rapporteres som avvik. Til situasjonsbeskrivelse 2 skal gruppa drøfte hva som er sykepleierens ansvar, og drøfte juridiske og etiske konsekvenser dersom sykepleier Bjørn velger å ta med seg Antonsen på tur i sin fritid. Til situasjonsbeskrivelse 3 skal gruppa redegjøre for pasientens rettigheter og helsepersonellets plikter, og drøfte hva sykepleiestudent og sykepleier (praksisveileder) ved denne avdelingen kan gjøre for å ivareta pasient og pårørende. I studieoppgaven skal det gis en oppsummering av alle de tre problemstillingene og henvises til relevante lovparagrafer og forskrifter, og for øvrig til relevant litteratur. Rammer Gruppefremlegg i storgruppe (3 timers nærværsplikt) Muntlig respons fra medstudenter og lærer/faglærer (jurist) Skriftlig gruppeinnlevering Antall ord: 1500 Innleveringsfrist: 12.11.08 kl.16.00 Respons: til registrering i egen mappe Studieoppgaven utarbeides etter følgende kriterier: 2. Relevante fagområder belyses 5. Analyserer og tolker på bakgrunn av faglig vurdering 9. Anvender anerkjent og relevant litteratur 10. Anvender relevante forskningsresultater Situasjonsbeskrivelse 1: I Solstrand kommune sone F, har sykepleier Elin Evensen og sykepleiestudent (3. år) Finn Fjord aftenvakt sammen. Elin må prioritere besøk hos en psykiatrisk pasient som er i akutt kris, i stedet for å kjøre til Dal for å dele ut kveldsmedisinen til Guri Gran til det fastsatte tidspunktet. Fru Gran har flere diagnoser som behandles medikamentelt, blant annet diabetes. Hun får hjelp til å sette insulinsprøyte morgen og kveld. Finn har tid og forteller at på skolen har studentene øvd på subcutane injeksjoner på hverandre i ferdighetsavdelingen. Det haster med å få tatt en avgjørelse, og Elin bestemmer at Finn kan dra alene til Guri Gran. 11
Situasjonsbeskrivelse 2: Anton Antonsen er utskrevet fra kreftavdelinga på sykehuset i Solstrand, og Bjørn Bjørnsen er hans faste kontaktsykepleier i kommunen. Bjørn er nyutdannet, og det er første gang han er primærsykepleier for en pasient som er i terminalfasen av sin sykdom. En dag sier Antonsen: Jeg vet jeg skal dø snart, og vil så gjerne se igjen hjemplassen min i nabobygda. Men verken nevøen min eller naboen vil ta meg med. De er redde for at jeg skal bli dårlig. Kan du hjelpe meg, Bjørn? Bjørn svarer ja. Han tenker at dette må kunne gjennomføres, ut i fra alt han har lært om betydningen av å møte pasientens eksistensielle og psykologiske behov, og arbeidsplassens overordnede målsetning om kvalitet på tjenestene. Lederen i hjemmesykepleien svarer nei: Vikarbudsjettet er sprengt, og vi har bare mulighet til å gjennomføre den mest nødvendige pleien. Men Bjørn vil ikke gi seg: Det må da finnes noen lover og prinsipper som jeg kan slå i bordet med, hvis ikke tar jeg turen med Antonsen på fritida mi. Situasjonsbeskrivelse 3: Maria Marstrand fra Ukraina er bosatt i ei lita bygd i Trøndelag, gift med en nordmann og har 2 døtre på to og fire år. Hun snakker lite norsk og er nettopp blitt norsk statsborger. Maria ble innlagt som øyeblikkelig hjelp på ØNH avdelingen etter omfattende ansiktsskader. Skadene er behandlet kirurgisk. Bruddskader i underkjeven er fiksert ved låsning av kjeven. Det er fortsatt noe sekresjon fra øret etter skadene hun pådro seg i mellomøret. Hun har fått nedsatt hørsel på det skadde øret og det er uvisst om hørselen vil komme tilbake. Hun har fortsatt skrammer og blåmerker i ansiktet og på halsen. Sykepleierstudent Dagfinn Davidsen har hatt Maria som oppfølgingspasient. Kvelden før Maria skal skrives ut er Dagfinn inne på rommet hennes og får stukket en lapp i hånden med følgende budskap: Jeg er veldig redd for å reise hjem for mannen min har flere ganger kløpet, skubbet og slått meg. To ganger har han prøvd å ta kvelertak på meg, men han har aldri skadet barna fysisk. Han sier at jeg må dra tilbake til Ukrania hvis jeg går fra han, og at han vil få foreldreretten fordi jeg er utlending, ikke har jobb og snakker for dårlig norsk. Han har kanskje rett i dette--? Sykepleiestudent Dagfinn oppsøker dere for å få veiledning om hva han skal og kan gjøre i forhold til sin oppfølgingspasient før hun utskrives i morgen. 12
KJERNELITTERATUR Molven, Olav (2006): Sykepleie og juss. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Orvik, Arne (2004): Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelens akademisk forlag. Stamsø, Mary Ann (2005): Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal Akademisk. Svabø, A., Bergland, Å., Hæreid, J. (2000): Sosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere: Gyldendal Akademisk. Øgar, Petter og Hovland Tove (2004): Mellom kaos og kontroll. Ledelse og kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten. Oslo: Gyldendal akademiske NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste. Oslo 2005 Sosial og helsedirektoratet (2004): Hvordan holde orden i eget hus. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten (IS 1183) Sosial og helsedirektoratet (2005): ---Og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten 2005-2015. (IS-1162) Sosial og helsedirektoratet (2006-2007): St. meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (IS 1183) RESSURSLITTERATUR Helse- og sosialdepartementet. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. 1967 Helse- og sosialdepartementet. Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø. 1977 Helse- og sosialdepartementet. Lov om helsetjenesten i kommunene. 1982 Helse- og sosialdepartementet. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten. 1984 Helse- og sosialdepartementet. Lov om folketrygd. 1997 Helse- og sosialdepartementet. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 1999 Helse- og sosialdepartementet. Lov om helsepersonell m.v. 1999 Helse- og sosialdepartementet. Lov om pasientrettigheter. 1999 Helse- og sosialdepartementet. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. 1999 Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. 2005 Helse- og sosialdepartementet. Forskrift om pasientjournal. 2000 Helse- og sosialdepartementet. Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenester. 1982 13
Helse- og sosialdepartementet. Forskrift om prioritering av helsetjenester og rett til helsehjelp. 2000 Helse- og sosialdepartementet. Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. 2008 Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1 Norsk akkreditering (2002) Veileder for bruk i helsesektoren. Rapport fra Norsk Akkrediterings sektorkomité S9: Bruk av ISO 9000 i helsesektoren 14