FRIVILLIGHET AKTIV OMSORG

FRIVILLIGHET AKTIV OMSORG Kartleggingsprosjekt på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Høsten 2011 Anne Romsaas www.oslo.kommune.no/uht www.utviklingssenter.no

SAMMENDRAG Høsten 2011 fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus å foreta en kartlegging av omfang og innhold i frivillige tjenester rettet mot hjemmeboende mottakere av kommunale tjenester i Oslo kommune. Gjennom en kartlegging ønsket man å synliggjøre hvilke tiltak og tilbud i frivillig regi som eksisterer og som kan gjøres tilgjengelig for hjemmeboende brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Til grunn for oppdraget ligger to av de politiske satsningsområdene nedfelt i Omsorgsplan 2015; Aktiv omsorg og Partnerskap med familie og lokalsamfunn. De senere års politiske signaler på helse- og omsorgsfeltet viser at å skape gode dagtilbud og aktiviteter til eldre har en viktig forebyggende funksjon i et folkehelseperspektiv. Samtidig går utviklingen i retning av økende ressursog kapasitetsutfordringer i pleie- og omsorgssektoren som gjør det nødvendig å styrke tilbud som utløser og koordinerer frivillig innsats. Datagrunnlaget til denne rapporten er semistrukturerte kvalitative intervjuer med enhetsledere i hjemmetjenesten i bydelene, seniorveiledere, ledere for seniorsentre og frivilligsentraler, og mellomledere i organisasjoner og stiftelser som jobber med frivillighet rettet mot eldre. Kartleggingen viser at det eksisterer en rekke gode tilbud i samhandling mellom frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, seniorsentre, hjemmetjeneste og kommunen, men at det er store lokale forskjeller i hvordan disse tilbudene organiseres og i hvilken grad bydelenes eldre får nyttiggjort seg av dem. Seniorsentre og frivilligsentraler fremstår som viktige sosiale arenaer i lokalmiljøene, og har en sentral funksjon som tilrettelegger og koordinator av frivillig aktivitet i nærmiljøet. Gjennom en sammenstilling av aktivitetene ved seniorsentre og frivilligsentraler i de ulike bydelene, ble det tydelig at driftsform og eierskap hadde betydning for grad av samhandling med andre aktører i bydelen. Ideelle organisasjoner, menigheter og andelslag viste seg å drive seniorsentre og frivilligsentraler på en måte som inviterte til samarbeid og deltakelse med andre organisasjoner og frivillige aktører, og som bidro til et bredere aktivitetstilbud for bydelens eldre befolkning. Det viste seg også å være ulike rutiner i bydelenes hjemmetjenester for i hvilken grad man nyttiggjorde seg av frivillige tilbud for sine brukere. Enkelte bydeler hadde utviklet en kultur for å tenke frivillighet når de sto overfor brukere som hadde behov for tjenester utover hva kommunehelsetjenesten rommer. I disse bydelene var det lett for hjemmetjenesten å samarbeide med frivillige aktører og bistå de eldre med følgehjelp, besøkstjenester og transporthjelp. Seniorveiledertjenesten viste seg også å ha en sentral funksjon i bydelenes arbeid med eldre. Den fremsto som et viktig bindeledd mellom kommunale tjenester, lokale tilbud, frivillige aktører og hjemmeboende eldre. I enkelte bydeler var denne tjenesten et viktig satsningsområde og bidro til god koordinering og tilrettelegging av aktive tilbud og tjenester. En rekke organisasjoner, foreninger, menigheter og lag tilbyr aktiviteter og tjenester for eldre i de ulike bydelene, men gjennom kartleggingen ble det tydelig at det er store forskjeller mellom bydelene i hvilken grad disse tilbudene når ut til de eldre. Det ble fra flere hold påpekt at det var vanskelig for organisasjonene 2

å standardisere arbeidet opp mot Oslos bydeler, da bydelene har så ulik oppbygging og struktur. Flere organisasjoner etterlyste klare samarbeidsavtaler og kontaktpersoner i bydelene, slik at de frivillige tjenestene kunne sikres en stabilitet og kontinuitet. I rapporten vises det til konkrete eksempler på gode tiltak og samhandlingsstrategier mellom hjemmetjenesten og de frivillige aktørene i enkelte bydeler. Eksemplene viser at det lar seg gjøre å utvikle samarbeidsstrategier som kan legge til rette for tjenester og aktiviteter som faller utenfor de lovpålagte oppgavene til kommunehelsetjenesten, men at dette fordrer at visse sentrale elementer er til stede: Kompetanse: Hjemmetjenesten profiterer på å styrke sin kompetanse på hva som er av tilgjengelige tjenester i sitt nærmiljø. Det finnes i dag ingen helhetlig oversikt over de byomfattende tilbudene som kan gjøres tilgjengelig gjennom frivillige aktører, og på bydelsnivå er kunnskapen om slike tilbud svært vilkårlig fordelt. De bydelene som er flinke til å samarbeide med andre aktører hadde gjennomgående en større oversikt og kjennskap til de frivillige aktørene i lokalmiljøet. Kultur: Ved å utvikle en kultur for å samarbeide med de frivillige aktørene, kan hjemmetjenesten legge til rette for tjenester og tilbud i frivillig regi for sine brukere. Enkelte bydeler viste stor grad av samhandling med andre aktører, der det ble lagt vekt på å utvikle en god kommunikasjon mellom frivilligsentral, seniorsenter, hjemmetjeneste og frivillige aktører. En slik samhandling kan sees som et ledd i en gjennomgående kultur i hjemmetjenesten for å tenke bredt og alternativt for sine brukere. Organisering: Gode samhandlingsformer mellom hjemmetjeneste og frivillige aktører er sårbare og personavhengige, og er i behov av å formaliseres ved at de forankres i konkrete organisatoriske rammer. I hovedsak var det ildsjeler som drev samarbeidet fremover i de aktive bydelene, og de fryktet at det gode arbeidet ville gå tapt ved stillingsendringer og omorganiseringer. De frivillige aktørene etterlyste tydeligere arenaer for samarbeid og faste kontaktpersoner i bydelene som ville gjøre det mulig å utvikle langsiktige strategier for samarbeid. Gjennom utviklingen av koordinerende ledd, samarbeidsforum, videreutvikling av frivilligsentraler og seniorveiledertjeneste vil disse utfordringene kunne møtes. Samlet sett kan man dermed si at ved å styrke hjemmetjenestens kompetanse om tilgjengelige frivillige tjenester, utvikle en kultur for å samarbeide med de frivillige aktørene og forankre samarbeidet i organisatoriske rammer, vil man i større grad ha mulighet til å møte de helsepolitiske målene om aktiv omsorg og partnerskap med familie og lokalsamfunn. Eksemplene på gode tiltak i denne rapporten vil om mulig kunne virke inspirerende og veiledende for utviklingen av samhandlingsstrategier mellom Oslo kommune og frivillige aktører på helse- og omsorgsfeltet. Anne Romsaas 3

INNHOLD 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Prosjektets mål og hensikt 9 2 Organisering og gjennomføring 10 2.1 Metode 10 2.1.1 Hjemmetjenesten 11 2.1.2 Seniorsenter 11 2.1.3 Organisasjoner 11 2.1.4 Frivilligsentraler 12 3 Diskusjon og funn 12 3.1 Seniorsenter 12 3.1.1 Bydel Østensjø 13 3.1.2 Bydel St. Hanshaugen og bydel Sagene 13 3.1.3 Årvoll Gård 14 3.2 Frivilligsentraler 14 3.2.1 Bydel Grünerløkka 15 3.2.2 Bydel Sagene 15 3.2.3 Bydel Frogner 15 3.2.4 16 3.3 Besøkstjeneste 17 3.3.1 Besøkstjenesten i Ullern 18 3.3.2 Fransiskushjelpens besøkstjeneste 18 3.3.3 Røde Kors besøkstjeneste 19 3.3.4 Nettverket for besøkstjenester i Oslo 20 3.3.5 Frelsesarmeen Mentor + 20 3.3.6 Besøkstjeneste med hund 21 3.4 Telefontjenester 22 3.5 Transporttjenester 23 3.5.1 Flexitransport 23 3.5.2 Transport i bydel Alna og Vestre Aker 24 3.6 Turgrupper 25 3.7 Seniorveiledertjeneste 25 3.7.1 Bydel Gamle Oslo 26 3.7.2 Bydel Vestre Aker 27 3.8 Tilleggstjenester mot egenandel 28 3.9 Elev- og studentprosjekter 29 3.9.1 Bli med! 29 3.9.2 Stovner vgs Livsglede for eldre 29 3.9.3 Lambertseter vgs 30 3.10 Inn på tunet grønn omsorg 30 3.11 Pårørende som ressurs 31 3.12 Operasjon Ved 32 3.13 Andre tilbud 32 4 Konklusjoner 35 4.1 Kultur 35 4.2 Kompetanse 35 4.3 Organisering 36 5 Avslutning 37 6 Litteraturliste 38 6.1 Litteratur 38 6.2 Offentlige dokumenter 38 6.3 Nettsteder 39 4

5

1 Innledning Høsten 2011 fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus å foreta en kartlegging av omfang og innhold i frivillige tjenester rettet opp mot hjemmeboende mottakere av kommunale tjenester i Oslo kommune. Gjennom en kartlegging vil man synliggjøre hvilke tiltak og tilbud i frivillig regi som eksisterer og som kan gjøres tilgjengelig for hjemmeboende brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. En rekke gode tilbud eksisterer i samhandling mellom frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, seniorsentre, hjemmetjeneste og kommunen, men det er store lokale forskjeller i hvordan disse tilbudene organiseres. En slik kartlegging vil derfor kunne virke inspirerende og veiledende for utviklingen av samhandlingsstrategier mellom Oslo kommune og frivillige aktører på helseog omsorgsfeltet. Både ved forskningssentrene Østlandsforskning og Senter for omsorgsforskning Sør foregår det for tiden nasjonale forskningsprosjekter som tar for seg samhandlingen mellom den kommunale eldreomsorgen og frivillige aktører. 1 Dette er store kvantitative forskningsprosjekter som viser kommunenes planarbeid og strategier i møte med morgendagens eldreomsorg, og frivillighetens rolle i denne utviklingen. I mindre grad viser disse prosjektene hvilke konkrete strategier som ligger til grunn for de daglige samhandlingene mellom bydel, hjemmetjeneste og frivillige aktører og tjenester. Målet for denne kartleggingen er derfor å vise hvordan slike samhandlingsstrategier kan virke og utvikles lokalt i Oslo kommune. Gjennom den foreliggende kartleggingen vises omfanget av frivillige tjenester som kan gjøres tilgjengelig for hjemmeboende eldre, gjennom bydelenes samhandling med frivilligsentraler, seniorsentre, ideelle organisasjoner, lag og stiftelser. Kartleggingen fremviser konkrete eksempler på gode måter å organisere slikt samarbeid på, og gjør de ulike samhandlingsstrategiene til gjenstand for diskusjon. 1.1 Bakgrunn Frivillig innsats har vært en vesentlig faktor innenfor helse- og omsorgssektoren i mange år, men det er først i de siste tiår at dette har blitt et politisk satsningsområde. I 1994 la byrådet frem Bystyremelding nr. 3/1994 Om frivillig aktivitet ikke gjøre det, men gjøre det mulig der de beskriver samspillsformer, strategier og kommunens roller i forhold til frivillig innsats. Målet var å utvikle samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor. Stortinget fulgte i løpet av 90-tallet opp med ytterligere to frivillighetsmeldinger 2 og i 2002 la byrådet frem Bystyremelding nr 5/2002 Frivillighet i endring der de foreslo en rekke omlegginger av kommunens samarbeidsstrategier og tilskuddsordninger overfor frivillig sektor. Innenfor helse- og omsorgssektoren har frivillig sektor de siste årene blitt en viktig samarbeidsaktør. Omsorgsplan 2015 3 oppsummerer regjeringens strategi de nærmeste ti år for å møte både dagens og 1 Understøttelse og videreutvikling av den frivillige omsorgen prosjekt ved Østlandsforskning 2011 og Fra pedikk til sjigong. En kartlegging med fokus på aktiv omsorg prosjekt ved Senter for omsorgsforskning Sør 2012 2 St.meld.nr.27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner og St.meld.nr.44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner 3 St.meld.nr 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening 6

fremtidens omsorgsutfordringer. Meldingen konsentrerer seg hovedsakelig om utviklingen frem til 2015, men har et tidsperspektiv som strekker seg helt frem mot 2050. Det er ventet at det i denne perioden vil forekomme en utvidelse av brukergruppene som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Det forventes at det vil være en sterk vekst i andelen yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og med et annet omfang av helsemessige og sosiale problemer, i tillegg til en generell økning i antall eldre med behov for tjenester fra kommunehelsetjenesten. Man forventer en endring i alderssammensetningen i befolkningen som vil gi en stor andel eldre og en ytterligere knapphet på kvalifisert helsepersonell og frivillige omsorgsytere. Gjennom å utvikle fem hovedstrategier forsøker Omsorgsplan 2015 å møte disse utfordringene; - Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging - Kapasitetsvekst og kompetanseheving - Bedre samhandling og medisinsk oppfølging - Aktiv omsorg - Partnerskap med familie og lokalsamfunn I denne sammenheng er det særlig de to siste strategiene som gjør seg gjeldende, aktiv omsorg og partnerskap med familie og lokalsamfunn. En rekke undersøkelser viser at det er på det kulturelle og sosiale området omsorgstjenestene ofte kommer til kort og mangel på tilbud om dagaktiviteter fremstår ofte som det manglende mellomledd i omsorgskjeden. Regjeringen ønsker derfor å vektlegge kultur, aktivitet og trivsel som grunnleggende elementer i fremtidens eldreomsorg. Gjennom Omsorgsplan 2015 introduseres begrepet Aktiv omsorg og fremheves som en vesentlig del av pleie- og omsorgstjenestene. Begrepet er vidt og omfatter betydningen av mat og måltider, og deres sosiale funksjon i tillegg til ren ernæring. Kultur, musikk, dans og drama vektlegges og tiltak som Den kulturelle spaserstokken nevnes særskilt. Denne strategien legger vekt på en større tverrfaglig bredde innenfor helse- og omsorgssektoren, med større rom for faggrupper som aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykologer, sosialarbeidere og pedagoger. Målsettingen med å rette fokus mot Aktiv omsorg er å gi den enkelte mer mening i hverdagen og å styrke den enkeltes livskvalitet og mestring gjennom å øke aktivitetstilbudet i de kommunale omsorgstjenestene og ved å legge til rette for en aktiv alderdom. I videre arbeid med begrepet Aktiv omsorg har det blitt fremholdt at en bredere forståelse av pleie og omsorg skal sees i et folkehelseperspektiv og at varierte dagtilbud og aktiviseringstiltak kan virke avlastende og forbyggende. 4 Tanken bak den siste strategien i omsorgsplanen, partnerskap med familie og lokalsamfunn, er å møte kapasitetsutfordringene i helse- og omsorgssektoren med en samhandling med lokalmiljø og frivillige ressurser. Regjeringen ønsker å utvikle bedre rammevilkår og legge forholdene bedre til rette for dem som utfører frivillig omsorgsarbeid, både innenfor egen familie og i lokalsamfunnet. Innenfor egen familie skal permisjonsordninger videreutvikles som gjør det lettere å kombinere yrkesaktivitet med ansvar for både barn og eldre. De frivillige organisasjonene gjør en betydelig innsats innenfor helse- og omsorgssektoren, både ved å organisere frivillige og drive institusjons- og omsorgstilbud på oppdrag og etter avtale med kommunene. Regjeringen anbefaler kommunene å utvide samarbeidet med bruker-, frivillige, og ideelle organisasjoner i tillegg til at de tar sikte på en fortsatt opptrapping av antallet frivilligsentraler over hele landet. Seniorsentre, dagtilbud, frivilligsentraler og andre tiltak som fungerer forebyggende og utløser og koordinerer frivillig innsats skal i henhold til Omsorgsplan 2015 styrkes. 4 Rundskriv 1-5/2007 Aktiv omsorg sentral del av et helhetlig omsorgstilbud 7

I stortingsmeldingen 5 som ligger til grunn for Samhandlingsreformen gjøres det rede for viktigheten av å satse på forebygging og helsefremmende tiltak. Kommunene skal i større grad bære kostnadene av pasientene og det skal lønne seg for kommunene å jobbe i et folkehelseperspektiv. Reformen vil føre til at helsetjenester som tidligere har vært utført i sykehusene skal utføres innenfor kommunenes helse- og omsorgstjenester, og man forventer at dette vil bety et økt press på både sykehjemstilbud og hjemmetjenestene. I stortingsmeldingen påpekes det at det må rettes et særlig fokus på frivillige organisasjoners rolle og hva som er aktuelle samarbeidsområder og samarbeidsmønstre mellom det offentlige og organisasjonene. I samhandlingsreformen gis det stor oppmerksomhet til kommunenes rolle, både deres rolle i forebyggende arbeid og med tiltak som skal bidra til at pasienter og brukere mestrer sine livssituasjoner. Dette er områder der godt og kreativt samarbeid med frivillige organisasjoner kan bidra til bedre realisering av de helsepolitiske målene. 6 Stortingsmeldingen omtaler de frivillige organisasjonenes rolle og beskriver videre frivillighet som en verdi i seg selv gjennom medmenneskelighet, engasjement og deltakelse. Det vises til at frivillige organisasjoner kan ha andre forutsetninger for å bidra enn det offentlige tjenesteapparatet, og kan således være et viktig tilskudd til etablerte tjenester. Hagen-utvalget leverte nylig sin innstilling Innovasjon i omsorg 7 der de redegjorde for behovet for nye løsninger på fremtidens omsorgsutfordringer. Utvalget har i sitt arbeid lagt betydelig vekt på begrepet Aktiv omsorg og viser til Omsorgsplan 2015 og de fem uttalte strategiene der. I innstillingen lanserer de begrepet den andre samhandlingsreform som omfatter strategier for å mobilisere mer ressurser inn i den økonomiske og sosiale verdiskapningen som trengs for at alle med hjelpebehov skal oppleve en god og trygg hverdag. Sentrale begreper her er næromsorg, medborgerskap og samproduksjon. I særlig grad er det her snakk om å legge til rette for en samhandling mellom det sivile samfunn og kommunal sektor. Det er nødvendig å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunn, utforske de nye formene frivilligheten tar, og sette fokus på alternative arbeidsmetoder, driftsformer og organisering som utfordrer til medborgerskap. (..)Utvalget vil understreke betydningen av å søke nye løsninger og samarbeidsmønstre gjennom dialog og forhandlinger mellom offentlig og frivillig virksomhet på omsorgsfeltet. Det er i mellomrommet mellom det offentlige og sivilsamfunnet de nye fellesskapsløsningene kan utvikles. 8 I byrådets forslag til budsjett for 2012 9 videreføres vektleggingen av forebyggende og aktivitetsskapende tilbud. Det vises til at Oslo kommune står overfor demografisk endringer som antas å medføre økt behov for både institusjons- og hjemmetjenester. Fremskrivninger viser at befolkningen over 67 år vil øke jevnt frem mot år 2030 og byrådet ønsker å møte denne veksten med tilrettelagte tilbud på lavest effektive omsorgsnivå. Ved tildeling av tjenester og tiltak i Oslo kommune legges Leon-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgsnivå) til grunn, vist gjennom Omsorgstrappen. Den viser hvordan pleie- og omsorgstjenestene skal innrettes for å møte flest mulig med et riktig tjenestetilbud. 5 St.meld.nr.47(2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid 6 St.meld.nr.47(2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid s. 143 7 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 8 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg s. 17 9 Byrådets forslag til budsjett for Oslo kommune 2012 8

Det er hovedsakelig de to laveste trinnene i Omsorgstrappen som er sentrale med tanke på forebygging og aktivitetsskapende tilbud, og det er på dette nivået den andre samhandlingsreformen kan videreutvikles. Det er også på disse to trinnene den frivillige innsatsen vil være essensiell for en realisering av de helsepolitiske målene i Omsorgsplan 2015. 1.2 Prosjektets mål og hensikt Med dette prosjektet ønsker i Oslo å bidra til en kunnskapsutvikling innenfor det nasjonale satsningsområdet Aktiv omsorg. Det finnes ingen systematisk og samlet oversikt over omfanget, virkemidlene og modellene som benyttes for organiseringen og tilretteleggingen av frivilligheten overfor eldre i Oslo. Gjennom denne kartleggingen vil Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Oslo bidra til å synliggjøre både den egenverdi og merverdi frivilligheten representerer i tjenestetilbudet. Målet for kartleggingen vil være å synliggjøre hvilke tilbud og tiltak som eksisterer i de ulike bydelene og løfte frem de gode historiene om samarbeid som fungerer. Slike historier vil kunne virke inspirerende og veiledende i bydelenes arbeid med å videreutvikle sine satsinger på aktiv omsorg og partnerskap med familie og lokalsamfunn. Videre vil en slik kartlegging vise hvilke samarbeidsstrategier som fungerer og på hvilken måte disse er organisert i ulike bydeler. Gjennom kartleggingen er det grunn til å tro at bevisstheten blant de ulike aktørene om temaet vil øke, og at frivillighet i enda sterkere grad vil bli et satsningsområdet i bydelene. Det er også grunn til å tro at kartleggingen kan bidra til å bevisstgjøre de enkelte frivillige aktørene på det potensialet som ligger i å samarbeide med bydeler og hjemmetjeneste for å nå bredere ut til Oslos eldre befolkning. 9

2 Prosjektets organisering og gjennomføring Rapporten gjengir hvilke funn og resultater som kom frem gjennom kartleggingen. Disse beskrives gjennom de frivillige tjenestene som tilbys ved seniorsenter, frivilligsentral, gjennom organiserte besøkstjenester, telefontjenester og andre tilbud. Det gjengis konkrete eksempler på gode måter å organisere og samarbeide om frivillige tjenester overfor eldre personer i Oslo kommune, og det gis et oversiktsbilde over den samlende frivillige aktiviteten. 2.1 Metode Datagrunnlaget til denne rapporten er semi-strukturerte kvalitative intervjuer med enhetsledere i hjemmetjenesten i bydelene, seniorveiledere, ledere for seniorsentre og frivilligsentraler, og mellomledere i organisasjoner og stiftelser som jobber med frivillighet rettet mot eldre. Totalt er det gjennomført intervjuer med 44 personer, der tre av intervjuene er utført i grupper på tre, og to intervjuer er utført ved telefon. I forkant av intervjuene er det utført litteratur- og internettsøk for å skaffe en oversikt over feltet, og legge til rette for kvalifiserte spørsmål under intervjuene. Tidligere forskning på feltet har blitt gjennomgått. Årsrapporter og annen skriftig dokumentasjon fra bydelene, organisasjonene, seniorsentrene og frivilligsentralene har vært innhentet for å skaffe en oversikt over aktivitet og strategi, og politiske utredninger og dokumenter har gitt en oversikt over de politiske målene for samspill mellom frivillighet, bydel og kommunehelsetjeneste. Kartleggingen er basert på informantenes subjektive opplevelse av frivillig aktivitet og samarbeid i bydelene, og det har således vært vanskelig å foreta en kvantitativ oppregning av reell mengde frivillig aktivitet. Det finnes ikke noe samlende register hvor slike aktiviteter registreres, og majoriteten av frivillige tjenester og aktiviteter er utført på et organisatorisk sett lavt nivå hos de frivillige aktørene og er i liten grad styrt ovenfra. Dermed foreligger det heller ingen samlende oversikt hos den enkelte frivillige aktør når det gjelder deres totale mengde frivillig arbeid. Noe informasjon har blitt hentet inn via årsrapporter og annen statistikk, og som gir et bilde av faktisk forekomst av enkelte tjenester, men de sier lite om hvordan dette arbeidet er organisert og i hvilken grad man har utviklet et samarbeid med andre aktører. Ved å sammenstille informasjonen man får gjennom intervjuene med innhenting av statistikk, får man et oversiktsbilde over feltet, og kan se mengden aktivitet i lys av samarbeidsformer og organisering. Målgruppen for dette prosjektet har vært eldre hjemmeboende som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester. Overfor informantene har jeg ikke definert hvilket aldersspenn som utgjør denne gruppen, men latt informantene selv legge føringene for hvem de synes faller innenfor begrepet eldre. I hovedsak har informantene omtalt eldre som over 67 år, men i de sentrumsnære bydelene med en litt annen demografisk sammensetning, har informantene benyttet en definisjon som åpner opp for eldre helt ned mot 50 år. Jeg har heller ikke gjort noen avgrensninger i forhold til den hjemmeboendes somatiske og mentale kapasitet, men sett på tilbud også for kronisk syke og demente. 2.1.1 Hjemmetjenesten Oslo kommune er i dag delt inn i 15 bydeler. Hjemmetjenestene utgjør en stor del av de kommunale pleieog omsorgstjenestene og består hovedsakelig av praktisk bistand og hjemmesykepleie. Dette er tjenester som utføres i den enkeltes hjem av både faglært og ufaglært helsepersonell. Pleie- og omsorgstjenestene skal tilrettelegges slik at den enkelte i størst mulig grad kan bevare sin selvstendighet og selvhjulpenhet. Tjenestetilbudet skal være differensiert og tilpasset den enkelte brukers behov, og medbestemmelse og valgfrihet skal være i fokus. Et bestiller- eller søknadskontor i bydelen fatter vedtak etter fastsatte regler på den hjelp en kvalifiserer til å få i hjemmet og disse vedtakene utgjør tiltakene som hjemmetjenesten handler ut fra. Hjemmetjenestene har et bredt nedslagsfelt i befolkningen og brukere av tjenestene omfattes av alle alderstrinn, men den største brukergruppen er eldre over 67 år som utgjør omtrent 60 % av hjemmetjenestens 10

brukere. 10 Hjemmetjenesten kommer således i kontakt med en stor del av Oslos eldre befolkning, og kan være en viktig faktor i formidlingen og samhandlingen med frivillige aktører. De 15 bydelene i Oslo er organisert etter ulike modeller og har bygget opp fagenhetene på forskjellige måter, men i alle bydelene er hjemmetjenestene organisert som en egen enhet. Til grunn for kartleggingen ligger samtaler med lederen for denne enheten i hver enkelt bydel. 2.1.1.1 Seniorveiledere I henhold til et verbalvedtak fattet av byrådet i 2008 skal alle bydeler ha en seniorveileder: Alle bydeler skal tilby en seniorveiledertjeneste som har ansvar for å tilrettelegge systematisk oppsøkende virksomhet og gjennomføre forebyggende hjemmebesøk hos alle over 80 år som ikke er i kontakt med kommunens tjenester. I tillegg skal det vurderes om andre målgrupper er aktuelle for dette. Bydelenes seniorveiledertjeneste bør samarbeide med seniorsentrene i bydelen om oppgaven. 11 Formålet med tjenesten er å nå ut til eldre som ikke er i kontakt med hjemmetjenestene, spre informasjon om bydelenes tjenester og bidra til å skape nettverk og sosiale fellesskap for ensomme eldre. Hjemmebesøkene kan avdekke forhold som kan medføre brannfare, skader og helsesvikt, og det kan legges til rette for tilpasninger som kan bidra til at eldre kan bo lenger i hjemmene sine. Gjennom kartleggingen snakket jeg med 8 seniorveiledere i ulike bydeler i Oslo. 2.1.2 Seniorsenter I Oslo kommune er det i dag 39 seniorsentre fordelt på byens 15 bydeler. Sentrene er ment å være et dagtilbud til alle over 67 år, og skal bidra til aktivitet og trivsel for de eldre i nærmiljøet. Dagaktiviteter er tenkt å ha en viktig forebyggende funksjon og er et viktig satsningsområde for Oslo kommune. Sentrene er videre en viktig arena for samarbeid mellom bydeler, frivilligsentraler, seniorveileder og frivillige aktører. Gjennom kartleggingen snakket jeg med 6 ledere for seniorsentre i ulike bydeler i Oslo. Sentrene hadde forskjellige driftsformer, der fire av dem var drevet av organisasjoner og stiftelser, og de resterende to var drevet av bydelene de var lokalisert i. 2.1.3 Organisasjoner Det finnes en rekke små og store organisasjoner, stiftelser og lag som driver frivillig arbeid rettet mot eldre i Oslo kommune. Etter en gjennomgang av litteratur- og internettsøk var det 8 organisasjoner som fremsto som mest aktive, og som det ville være hensiktsmessig å kontakte i forbindelse med kartleggingen. Disse organisasjonene driver et bredt arbeid rettet mot flere lag i samfunnet, og har gjennom flere år drevet et særlig verdifullt frivillig arbeid rettet mot eldre. Disse organisasjonene var; Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Fransiskushjelpen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norsk Folkehjelp, Lions og Rotary. Organisasjonene er organisert etter ulike modeller, og de største organisasjonene har egne enheter som driver med eldreomsorg mens de mindre organisasjonene som regel har geografiske inndelinger. I de ulike organisasjonene snakket jeg med den som har det daglige ansvaret for å tilrettelegge frivillige aktiviteter for eldre, og som kjenner dette feltet godt. 2.1.4 Frivilligsentraler Frivilligsentralene ble opprettet som en prøveordning i 1991, og har siden 1995 vært en permanent organiseringsform innenfor frivillig sektor. Formålet med sentralene er å koordinere og legge til rette for den lokale frivilligheten i sentralenes nærmiljø. I Oslo er det i dag 31 sentraler fordelt på byens 15 bydeler. Gjennom 10 Byrådets forslag til budsjett for Oslo kommune 2012 11 Byrådets årsberetning 2010. Utkvittering av flertallsmerknader, verbalvedtak og kontrollutvalgets merknader. Vedlegg 1, verbalvedtak H5/2008 11

kartleggingen snakket jeg med lederne i 7 frivilligsentraler spredt rundt i byen og fikk et godt innblikk i de ulike sentralenes organisering og driftsform. 3 av disse var kommunalt drevet, mens de resterende 4 sentralene ble drevet av ulike andelslag, organisasjoner og menigheter. 3 Diskusjon og funn I det følgende vil ulike områder og tiltak som er sentrale for et samarbeid mellom frivillige aktører og kommunen gjennomgås. Gjennom intervjuene med bydelene har det vist seg å være ganske mange likheter mellom en del bydeler når det gjelder satsningsområder og samarbeidsformer, og de frivillige aktørene forteller om flere bydeler de har et utstrakt samarbeid med. Men det forekommer store lokale forskjeller og enkelte bydeler har kommet relativt kort i å utvikle en frivillighetspolitikk til det beste for sine beboere. 3.1 Seniorsenter Flere bydeler forteller om viktigheten av seniorsentrene for de eldre i bydelen. Her samles de til sosiale og kulturelle aktiviteter, fellesskap, trim og måltider. Mat og ernæring har vært et satsningsområde de siste årene og flere seniorsentre har videreutviklet sine tilbud for å møte denne utfordringen. På en rekke seniorsentre serveres det varm middag hver dag av kokker ansatt på sentrene eller som jobber i frivillig regi. Dette er populære tilbud som settes høyt av brukerne. To av bydelene fortalte at de i regi av seniorsentre i bydelen arrangerte kokkekurs for enkemenn. Ordningen er basert på frivillige ressurser og frivillige kokker står for kurset. Dette har blitt svært populært og er en fin måte å rekruttere menn som nye brukere av seniorsentrene. Bydelene i Oslo har etter hvert fått en sammensatt befolkning med mange flerkulturelle innslag og flere seniorsentre forsøker å møte denne utviklingen med tilrettelagte tilbud. Kvinnekafè og mannetreff for innvandrere er blant tilbudene ved noen seniorsentre som har en tiltakende popularitet. Disse treffene har også fungert godt for å rekruttere nye frivillige inn til seniorsentrene, og bidratt til en mer flerkulturell frivillig stab. Noen seniorsentre har utviklet et samarbeid med hjemmetjenestene i bydelen der de forsøker å nå eldre som ikke benytter seg av sentrenes tilbud. I samråd med hjemmetjenesten plukkes det ut brukere som man antar kan dra nytte av en større grad av sosialisering og aktiviserende tilbud. Sentrene står da for transport og tilrettelegging av aktivitetene, og som regel gjennomføres dette med frivillig hjelp i flere ledd. Hjemmetjenesten har taushetsplikt om sine brukere og kan således ikke gi informasjon om disse videre til seniorsentre og frivillige aktører, og det er viktig at det er brukerne selv som aktivt tar kontakt for å delta i disse aktivitetene. Hjemmetjenestens rolle blir da av en mer motiverende og koordinerende art, og de har en viktig posisjon med sin inngående kjenneskap til brukerne i sin bydel. Alle seniorsentrene i bydelene har frivillige knyttet til seg som gjør en viktig jobb for brukerne av sentrene, men det er store variasjoner i antall og organisering av denne frivilligheten. Seniorsentrene har ulike driftsformer og eierskap i bydelene i Oslo, men de mottar alle driftstøtte fra sine bydeler. Totalt er det 39 seniorsentre i byen, og 16 av disse drives av bydelene selv. 7 ulike organisasjoner driver 17 av sentrene, og ved et senter (Bygdøy seniorsenter) har flere organisasjoner gått sammen om driften. Ved 6 av sentrene er det ulike stiftelser og menigheter som står for driften, og ved 3 av disse sentrene (Nordstrand seniorsenter, Majorstuen seniorsenter og Prinsdal eldresenter) har flere gått sammen om driften. 12

Driftsform Seniorsenter 18 16 14 Antall Seniorsentre 12 10 8 6 4 2 0 Bydel Organisasjon Stiftelse/Menighet Gjennom kartleggingen ble det tydelig at seniorsentrenes driftsform spilte en viktig rolle for grad av samhandling med andre aktører innenfor den kommunale helse- og omsorgssektoren. I stor grad viste det seg å være en tendens at seniorsentrene som ble driftet gjennom ideelle organisasjoner, stiftelser eller menigheter i større grad samhandlet med andre aktører i nærmiljøet. Særlig var det utviklet gode samarbeidsstrategier i bydeler der både seniorsentre og frivilligsentraler var drevet av organisasjoner, stiftelser eller menigheter. 3.1.1 Bydel Østensjø På Manglerud Gård Treffsenter 60pluss i bydel Østensjø har de knyttet til seg en stor stab av frivillige. Sammen med Frivilligsentralene har seniorsentrene i bydelen til sammen 450 frivillige, noe som utgjør hele 30,05 årsverk. Mange av de frivillige er også brukere av seniorsentrene og andre eldreaktiviteter. De frivillige får en turnus tilpasset sine behov og ønsker, slik at de ikke tar på seg mer enn det som er gjennomførbart. Styreren på senteret vektla selve intervjuprosessen som essensiell, da det er her grunnlaget for godt frivillig arbeid blir lagt. For å rekruttere bredt er det viktig å ikke sette for høye terskler, alle kan være frivillige og det er viktig å ikke hindre funksjonshemmede og lignede fra å delta. Det må stilles krav til de frivillige og de må forholde seg til de avtaler de knytter seg til. Taushetserklæring benyttes og senteret har utviklet en egen håndbok for frivillige. De frivillige må følges opp og arbeidet må koordineres, dette krever en viss innsats for å få alt til å gå opp, men effekten av innsatsen er en stor stab av frivillige klare til å gjøre hverdagen mer aktiv og innholdsrik for brukerne av seniorsentrene. 3.1.2 Bydel St. Hanshaugen og bydel Sagene St. Hanshaugen Seniorsenter i bydel St. Hanshaugen og Sagene/Torshov Seniorsenter i bydel Sagene driver begge matombringings-tjeneste til hjemmeboende eldre i bydelen. Sentrene drives henholdsvis av Kirkens Bymisjon og Nasjonalforeningen for folkehelsen, med driftsstøtte fra bydelene. Maten lages på sentrenes storkjøkken og pakkes i passende emballasje. Maten bringes deretter ut til eldre hjemmeboende av frivillige fra Frivilligsentraler og fra seniorsentrene, i tillegg til noe hjelp fra hjemmetjenesten. På Sagene/Torshov Seniorsenter produseres det i overkant av 100 porsjoner varm middag hver dag og mottakerne betaler om lag 50-60 kroner pr porsjon. Dette er tilbud som har stor betydning for de eldre i disse bydelene og er et viktig 13

element i arbeidet med ernæringssatsningen i helse- og omsorgstjenesten. Samarbeidet med de frivillige aktørene er essensielt for gjennomføringen av denne tjenesten. En del andre bydeler har i løpet av årene prøvd seg på ulike varianter av denne løsningen, men majoriteten av disse tilbudene har blitt lagt ned. Hovedgrunnen til at matombringing fortsatt er en suksess i disse to bydelene kan nok i stor grad skyldes det gode samarbeidet med frivillige aktører i bydelene. I bydel St. Hanshaugen er det i år 50-årsjubileum for denne tjenesten. 3.1.3 Årvoll Gård I bydel Bjerke har de eldre to seniorsentre, Brobekk eldresenter og Veitvet nærmiljøsenter. Tidligere har bydelen også hatt et seniorsenter på Årvoll, men dette ble besluttet nedlagt ved siste års budsjett. Beboerne i nærmiljøet ved Årvoll har likevel en viktig møteplass ved Årvoll Gård, et miljø- og kultursenter sentralt i bydelen. Gården er en gammel Akergård som kan spores tilbake til middelalderen og har vært et sentralt element i bydelen i langt tid, men det er først i senere tid den har blitt utviklet til en møteplass for hele bydelens befolkning. På 70-tallet overtok frivillige driften av gården og utviklet et lokalt kultursenter. Beboerne i bydelen drev senteret på frivillig basis i ti år, før bydelen overtok forvaltningen av gården og ansatte en koordinator for virksomheten. Bygningen er satt i stand av en arbeidstreningsgruppe. I dag brukes gården både som et stort kulturtilbud gjennom frivillige foreninger, og til tre offentlige tjenester i tillegg til fem verksteder for brukskunstnere, husflidsutsalg, hester og høner, samt utleie av selskapslokaler. Gjennom frivillig innsats får beboere tilbud om søndagskafé med underholdning hver søndag året igjennom, hverdagskafé mandag til og med torsdag, kulturkvelder, åpne kulturdager, revy, husflid, kulturpub, konserter og mye mer. God organisering gjør dette treffsenteret mulig, og det å ha en koordinator, ha et godt samspill mellom frivillige og offentlig aktiviteter, samarbeid på tvers av foreninger og sambruk og utleie av lokaler bidrar til en god drift. I dag er gården fylt med aktiviteter fra morgen til kveld. Det er 11 foreninger på gården som har aktiviteter stort sett om kveldene. I tillegg er det møbeltapetserere, brukskunstnere, en keramiker og en tekstilkunstner på gården. Aktivitetene på gården tiltrekkes stort sett av godt voksne og eldre, med unntak av et par barnearrangementer i løpet av året. Etter nedleggelsen av Årvoll seniorsenter har de flyttet de ukentlige trimgruppene over til Årvoll Gård, og den ordinære kafé-driften er tenkt å møte behovet for en sosial samlingsplass for eldre i nærmiljøet. En rekke frivillige er tilknyttet gården og har stor betydning for den eldre befolkningen i bydelen. Tilbud som dette er et godt eksempel på samspill mellom kommunal sektor og frivillige aktører, og uten frivillige enkeltpersoner hadde ikke dette tilbudet vært tilgjengelig for de eldre i nærområdet. Denne møteplassen har likevel en begrensning i sin tilgjengelighet og det er en utfordring at det ikke er utviklet en følgetjeneste som kan hjelpe eldre i nærmiljøet med transport til gården. Her ligger et stort potensiale for et samarbeid med andre aktører i nærmiljøet som kan gjøre tilbudet enda mer tilgjengelig for eldre i bydelen. 3.2 Frivilligsentraler Frivilligsentralene er tiltenkt en viktig jobb i rekrutteringen og organiseringen av frivillig innsats i lokalsamfunnene. Gjennom kartleggingen ble det tydelig at sentralene møter mange utfordringer som vanskeliggjør denne jobben. Det fremkom store forskjeller mellom sentralene, og det ble etter hvert tydelig at driftsform og eierskap spilte en avgjørende rolle for grad av samhandling med andre aktører innenfor den kommunale helse- og omsorgssektoren. 14

Eierskap Frivilligsentraler 14 12 10 Antall sentraler 8 6 4 2 0 Bydel Organisasjon Stiftelse/Andelslag/Menighet Oversikten viser at litt over en tredjedel av Frivilligsentralene er eid og drevet av bydelene selv, dette utgjør 12 av de totalt 31 sentralene i Oslo. 8 av sentralene eies av ideelle organisasjoner, og en av disse (Tidemandstuen Frivilligsentral) drives sammen med bydel Frogner. De resterende 11 sentralene drives av ulike andelslag, stiftelser, foreninger og menigheter. Etter en sammenstilling av tilbakemeldingene fra intervjuene med bydelene og de frivillige organisasjonene og aktørene ble majoriteten av Frivilligsentralene omtalt i positive ordelag. Flere ble berømmet for stor tilgang på frivillige og god tilgjengelighet. I flere av bydelene var det et utstrakt samarbeid mellom Frivilligsentral, Seniorsenter og til en viss grad hjemmetjeneste. Samarbeid med hjemmetjeneste ble av flere omtalt som et viktig satsningspunkt som foreløpig er underutviklet. Samarbeidet tok i hovedsak form som transport- og følgehjelp, der seniorsenter og hjemmetjeneste kunne kontakte Frivilligsentral for hjelp. 3.2.1 Bydel Grünerløkka I bydel Grünerløkka har hjemmetjenesten utviklet et godt samarbeid med Frivilligsentralen, som drives av Frelsesarmeen. Til denne Frivilligsentralen har det vært lett å rekruttere frivillige og det omtales som en positiv kultur for frivillighet i lokalmiljøet. Ved behov for følge til sine brukere ved legeavtaler og lignende, har hjemmetjenesten mulighet til å kontakte Frivilligsentralen enten via fax eller telefon og bestille hjelp til sine brukere. Frivilligsentralen kan også bistå hjemmetjenesten med besøkstjeneste til brukere som er ensomme eller trenger sosial kontakt. I snitt formidles det hjelp til 50 slike oppdrag i måneden i bydel Grünerløkka. Hjemmetjenesten i denne bydelen er flinke til å formidle hjelp til sine brukere og det er utviklet en kultur i hele tjenesten der man skal anlegge et bredt perspektiv i møte med bydelens brukere og søke å finne gode løsninger for en aktiv aldring. Dette forutsetter god kommunikasjon og kompetanse i alle ledd i tjenesten. Det krever også en Frivilligsentral som har god nok rekruttering og organisering til å håndtere en ujevn strøm med slike henvendelser. 15

3.2.2 Bydel Sagene Også i bydel Sagene har Frivilligsentralen et godt samarbeid med hjemmetjenesten. Sentralen drives av Norsk Luthersk Misjonssamband med driftsstøtte fra bydelen og har ca 160 frivillige knyttet opp til seg. Hjemmetjenesten ringer inn behov for følge flere ganger pr dag og Frivilligsentralen har kapasitet til å ta oppdrag på sparket men vil helst ha noen dager til å avtale med den frivillige på. Om lag en gang i uken blir de kontaktet av hjemmetjenesten for hjelp til andre forhold, det være seg besøksvenn, turvenn, behov for handling eller sjakkkompis. Frivilligsentralen arrangerer mange sosiale aktiviteter og de serverer varm lunsj på fredager med allsang og historiefortellinger. Dette er et svært populært tilbud i lokalmiljøet. Frivilligsentralen jobber også aktivt opp mot innsatsteam og bestillerkontor og har et godt samarbeid med psykiatrisk sykepleier i bydelen. Sentralen har blitt en viktig møteplass i bydelen og har klart å knytte til seg en stab av frivillige som reflekterer den flerkulturelle sammensetningen i bydelen. 3.2.3 Bydel Frogner Varme hjerter på Frogner er et tilbud til beboere i bydel Frogner, uansett alder. Kontakt- og besøkstjenesten tilbyr besøk, fellesskap, sosial kontakt og hjelp til lettere oppgaver som for eksempel handling. Prosjektet ble startet i 2005 og drives av Nasjonalforeningen for folkehelsen og Frivilligsentralene i bydelen. Prosjektet koordineres ved Tidemandstuen Frivilligsentral som eies av bydelen, Røde Kors og Lions. Samarbeidet med forskjellige aktører i nærmiljøet gjør at prosjektet når frem til flere ulike brukergrupper og beboerne i bydelen gis en mulighet til å treffes og etablere kontakt på tvers av generasjoner og kulturer. I 2008 rapporterte prosjektet at de hadde utført 1272 oppdrag, i sum 4240 frivillige timer som utgjør 2,29 årsverk. Frivillige blir i hovedsak rekruttert lokalt, gjennom seniorsentrene og Frivilligsentralene. Det å ta imot besøk og gå på besøk kan være til felles glede og berikelse i hverdagen og det er et uttalt mål at tjenestene skal være like givende både for den frivillige og for mottaker. De frivillige får tilbud om samlinger og veiledning, og alle besøksvenner er pålagt taushetsplikt. Dette tilbudet har stor verdi i bydelen, særlig for den eldre befolkningen og prosjektet opplever stor pågang av brukere som ønsker hjelp og besøk. Hjemmetjenester observerer og formidler tidvis behov fra sine brukere, og Frivilligsentralene i bydel Frogner er i stor grad godt tilgjengelig for hjemmetjenestens brukere, særlig gjennom dette samarbeidsprosjektet. Om lag fem av bydelene skilte seg derimot ut med lite tilgjengelige Frivilligsentraler for hjemmetjenestens brukere. Majoriteten av disse drives av bydelene selv. I disse bydelene beskrev hjemmetjenestene liten tilgang på frivillige ressurser til sine brukere og lite eller ikke noe samarbeid med Frivilligsentralene. I hovedsak ble dette forklart med sviktende tilgang på frivillige i nærmiljøet og små ressurser til å organisere og drive sentralene. Halvparten av sentralene oppgir at de har rettet innsatsen mot frivillig arbeid overfor barn og unge, og at innsatsen overfor den eldre befolkningen i bydelen dessverre blir skadelidende av dette. 16

3.2.4 I bydel Bjerke driver Nærmiljøsenteret et aktivt arbeid i lokalmiljøet, men driver ikke en Frivilligsentral i tradisjonell forstand. Ved flytting og omorganisering for fire år siden ble sentralen omgjort til en Nærmiljøsentral, og har siden dette hatt hovedfokus på tilbud til barn og unge. Tidligere var det et samarbeid mellom sentralen og hjemmetjenesten, særlig i forhold til følgetjenester for hjemmetjenestens brukere, men dette samarbeidet eksisterer ikke lenger nå. Det oppgis flere grunner til dette. En stor del av de frivillige ble ikke med videre da sentralen ble flyttet, og den lange frivillige tradisjonen ble således brutt. Den gruppen frivillige senteret i dag knytter til seg har et annet siktemål enn tidligere, og nøkkelpersoner blant de frivillige styrer retningen på Nærmiljøets satsningsområder. Senteret vektla de frivilliges rett til å jobbe innenfor områder de brenner for, og at det er vanskelig å organisere et senter som skal favne for bredt. I stor grad har derfor satsningen til Nærmiljøsenteret blitt sentrert rundt aktiviteter for barn og unge, da dette er det de frivillige tilknyttet senteret ønsker å jobbe med. Videre ble det oppgitt at det var vanskelig å gjøre frivillige tjenester for en eldrebefolkning som har blitt eldre og sykere. De frivillige opplevde det som vanskelig å utføre følgeoppdrag, og de hadde ubehagelige opplevelser med eldre med svekket helse eller begynnende demens. I tillegg ble det fremholdt at hjemmetjenestens taushetsplikt gjør det vanskelig for de frivillige å få god nok informasjon om brukeren de skal hjelpe, og at de dermed kan havne i ubehagelige situasjoner på grunn av dette. Det var også en utstrakt holdning ved Nærmiljøsenteret at det var liten etterspørsel etter slike tjenester og at det generelt var lite aktivitet blant de eldre i bydelen. Senteret har derfor ingen liste med tilgjengelige frivillige til å utføre følge- eller besøkstjenester for hjemmetjenestens brukere, og hjemmetjenesten benytter heller ikke senteret for hjelp til sine brukere. Nærmiljøsenteret har ikke opprettet samarbeid med frivillige organisasjoner i nærmiljøet, heller ikke med noen av de større ideelle organisasjonene. Ideelle organisasjoner som driver Frivilligsentraler i andre bydeler forteller at de har bundet seg til visse rammebetingelser gjennom avtaler med bydelene som de ikke kan definere seg bort fra. De skal jobbe omfattende for hele befolkningen, uansett alder eller helse og fungere som et tilskudd til ellers lovpålagte tjenester. For de bydelsstyrte Frivilligsentralene, og særlig Nærmiljøsentrene, virker rammene noe løsere. Alle Frivilligsentralene skal være lokalt forankret, men utover det kan det være vanskelig å avgjøre hva som skal være sentralenes nedslagsfelt. 12 Sentralene har stor grad av selvstyre men har siden oppstarten blitt utsatt for forventninger om en sosial profil. Med sosiale aktiviteter tenkes for eksempel besøksordninger, pensjonistutflukter og hjelp til hjemmeboende eldre. I de siste årene har det skjedd en tiltakende frikopling fra disse forventningene. Lorentzen skriver; I 2005 ble den statlige forvaltningen av sentralene flyttet fra Sosialdepartementet til Kulturdepartementet. Sentralene ble med det delvis frikoplet fra de statlige, sosiale forventningene som opprinnelig ble knyttet til midlene, men som departementet i liten grad hadde fulgt opp. Samtidig er Kkd som fagdepartement uten befatning med eldreomsorg, integrasjon av innvandrere eller selvhjelpsorganisering. Departementet kan administrere bevilgningene til de mer enn 300 sentralene, men besitter ikke selv en faglig ekspertise som skal til for å utvikle dem videre i sosial retning eller som nærmiljøinstitusjoner. 13 12 Lorentzen, Håkon (2010): Frivilligsentralene mellom stat, kommune og sivilsamfunn. ISF rapport 2010:13. Oslo: Institutt for samfunnsforskning 13 Ibid s.38 17

Med dette ble Frivilligsentralene i enda større grad fristilt i sine prioriteringer og aktiviteter. Ved å sette sentralene inn i en nærmiljøkontekst ble også sentralenes tilhørighet til lokalsamfunnet understreket gjennom et fokus på sted snarere enn på person eller sak. Lest slik står i dag Frivilligsentralene ganske fritt til å legge til grunn eksterne preferanser i sitt valg av siktemål for sentralene, det være seg forventninger fra kommunen, fra lokalmiljøet, frivillige eller brukere. Og styret eller daglig leders prioriteringer kan forstås som interne preferanser, der de kan velge aktiviteter for sentralene som de mener tjener det lokale behovet best. For Bjerke Nærmiljøsenter og de andre Frivilligsentralene som prioriterer barn og unge i sine aktiviteter vil det derfor være innenfor rammene av en sentrals formål at de opererer i et snevrere felt enn hva behovet kanskje tilsier, men om det er tjenestefullt for bydelens eldre befolkning blir mer uklart. Hvorvidt det lave behovet for frivillig hjelp til eldre som kommer til uttrykk i bydel Bjerke er reelt eller ikke, er vanskelig å si. Som vist tidligere er det et svært aktivt frivillig miljø tilknyttet Seniorsentrene og Frivilligsentralene i bydel Østensjø. Rent demografisk er det ikke store forskjeller mellom bydel Bjerke og bydel Østensjø, så man skulle anta at behovet for aktivisering og sosialisering blant de eldre i bydelene burde være ganske likt. Ser man på den frivillige aktiviteten tilknyttet Frivilligsentralene i bydel Grünerløkka, Sagene og Frogner som er nevnt tidligere, er det et relativt stort antall henvendelser de håndterer på vegne av hjemmetjenesten. De store forskjellene i den frivillige aktiviteten mellom disse bydelene kan dermed indikere at det må være flere faktorer som kan påvirke utformingen av aktive, frivillige nærmiljø. 3.3 Besøkstjeneste For eldre som ikke så lett kommer seg ut, er en besøksvenn en kjærkommen tjeneste. Besøkene kan omfatte sosial støtte, samvær og en god prat, eller turer ut i lokalmiljøet, teaterbesøk, handletur eller lignende. Noen besøksvenner utfører også mer praktiske oppgaver for dem de besøker. Det er behovene til den som besøkes som legger premissene for innholdet i besøket. Det finnes mange formidlere av slike tjenester rundt i bydelene, noen byomfattende og noen også nasjonale. Felles for dem alle er at de har en klar avgrensing mot de kommunale lovpålagte tjenestene, de utfører ikke stell eller pleie, og utfører ikke handling eller rengjøring. Ut over dette kan besøkene inneholde nær sagt hva som helst, alt etter hva besøker og besøkende blir enige om. Gjennom kartleggingen kom det frem gode eksempler på organisering og koordinering av besøkstjenester for eldre i enkelte bydeler. Her er det utviklet samarbeid mellom bydeler, Frivilligsentraler og ideelle organisasjoner som tilrettelegger for besøksvenner i sine bydeler, slik at eldre kan få en aktiv hverdag og hindre sosial isolasjon. 3.3.1 Besøkstjenesten i Ullern Et godt eksempel på et slikt samarbeid er besøkstjenesten i Ullern. Dette er et samarbeid mellom Ullern og Skøyen menigheter, Ullern og Skøyen Seniorsentre, bydelens seniorveileder og Ullern Frivilligsentral. Seniorsentrene drives av Nasjonalforeningen for folkehelsen og Frivilligsentralen drives av Kirkens Bymisjon. Samarbeidet er en del av bydel Ullerns Strategiplan og Eldreplan, og tjenesten jobber opp mot bydel Ullerns avdelinger innen psykisk helse, hjemmesykepleien, praktisk bistand, innsatsteam, søknadskontor og bydelens 18

legekontorer. I tillegg samarbeider de med Diakonhjemmet, Røde Kors og Nettverk for besøkstjenester i Oslo. I 2008 ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom partene for å få til en besøkstjeneste i bydelen. Siden har tjenesten tatt form og de opererer i dag med 60 frivillige besøksvenner. Kurs og veiledning for de frivillige er en viktig del av kvalitetssikringen for Besøkstjenesten i Ullern og de har avholdt fire kurskvelder som hadde som mål å forberede, dyktiggjøre og istandsette besøksvennene til jobben de skal gjøre. En slik besøkstjeneste er et viktig tilskudd for eldre i bydelen og bidrar til at bydelens eldre opplever sosial kontakt og medmenneskelig omtanke. 3.3.2 Fransiskushjelpens besøkstjeneste Stiftelsen Fransiskushjelpen er en diakonal organisasjon knyttet til Fransiskanerordenen i den katolske kirke, men tjenestene de tilbyr er åpne for alle uansett livssyn. Stiftelsen ble grunnlagt i 1956 og har gjennom årene utviklet seg til å bli en viktig aktør i pleie- og omsorgssektoren med 35 ansatte og omtrent 130 frivillige medarbeidere. 14 Stiftelsen jobber innenfor et bredt spekter av samfunnet og har delt sine tjenester inn i fire enheter; pleietjenesten, sorgtjenesten, gatetjenesten og besøkstjenesten. Fransiskushjelpens besøkstjeneste er rettet mot eldre, hjemmeboende og kreftsyke i hele Oslo. De jobber innenfor tre hovedområder; følgeoppdrag, faste besøksforhold og turer og fellesmiddager. Følgetjenesten jobber byomfattende og er primært beregnet på alvorlig syke kreftpasienter men omfatter også andre eldre med behov for hjelp. Oppdragene blir gjennomført av frivillige og inkluderer følge til lege, sykehus, tannlege eller andre behandlingsavtaler. Ofte er behovene meldt inn av Fransiskushjelpens pleietjeneste eller av kreftkoordinatorene i bydelenes hjemmetjenester. I overkant av 100 følgeoppdrag ble utført av Fransiskushjelpens følgetjeneste i 2010. I besøkstjenesten forsøker de å etablere faste besøksforhold for sine frivillige. De fleste frivillige har en person som de besøker på fast basis, som oftest en gang i uken i 2-4 timer. Innholdet i besøket varierer i forhold til behovene hos den som mottar besøk. Det kan være alt fra hjemmebesøk med en kopp kaffe til besøk i teater, kafé, kjøpesenter eller besøk hos andre venner. For Fransiskushjelpen er det viktig at det er en jevnbyrdig relasjon mellom den som besøker og den som mottar besøk slik at man oppretteholder verdier som selvbestemmelse og råderett over eget liv. Derfor skal innholdet i besøket i størst mulig grad avgjøres av den som mottar hjelpen. Besøkstjenesten kan også formidle telefonkontakt og hjelp til små ærender eller praktiske oppgaver. De som mottar besøk gjennom denne tjenesten blir også invitert på turer og fellesmiddager arrangert av Fransiskushjelpen. Det være seg utenlandsturer, fjellturer og turer til høyfjellshotell, alt spredt utover året. Stiftelsen disponerer en buss til transport ved disse turene, og de tilbyr frivillig ledsager til alle deltakere og særlig tilrettelagt hjelp til de som har forflyttningsproblemer. I tillegg arrangeres julemiddager og feiring av andre helligdager. Det er stor deltakelse på slike arrangementer og bare julemiddagen alene trekker 110 deltakere. Totalt anslås det at omtrent 200 personer har fått hjelp av Fransiskushjelpens besøkstjeneste i løpet av 2010 og staben av frivillige utgjør 110 personer som vil gi av sin fritid til noen som trenger det. De frivillige får tilbud om seks temasamlinger hvert år, i tillegg til andre arrangementer og fagdager i Fransiskushjelpen. De får 14 Fransiskushjelpens Årsrapport 2010 19

individuell oppfølging og veiledning av koordinator og leder. Den jevne oppfølgingen er viktig for å beholde de frivillige over tid. Gjennom temasamlingene kan frivillige treffe andre frivillige og utveksle erfaringer og styrke sin kompetanse som besøksvenn. For Fransiskushjelpen er det essensielt av de kan tilby stabile tjenester med sikre ressurser, god kvalitet og forutsigbarhet. Derfor jobber de kontinuerlig med kompetanseheving for sin frivillige stab og for å sikre gode nettverk rundt stiftelsen. Bestillerenhetene og søknadskontorene i bydelene tar noe kontakt med Fransiskushjelpen og i tilfeller der det har vært lite kontakt har stiftelsen selv tatt kontakt og informert om sine tjenester. I etterkant av dette har det blitt formidlet flere nye besøks- og følgebehov fra disse bydelene. Fransiskushjelpen samarbeider godt med kreftsykepleierne i bydelenes hjemmetjenester og dette er viktig for å nå frem til de som virkelig trenger det. De har utviklet et godt kontaktnettverk med kreftsykepleierne, men opplever at de ikke kjenner resten av hjemmetjenesten like godt. Særlig gjør den spesifikke kontakten med kreftsykepleierne at samarbeidet blir veldig personavhengig, og samarbeidet kan lett opphøre hvis enkeltpersoner skifter stilling eller arbeidsplass. I enkelte tilfeller har dette medført at samarbeid med hele bydeler har stoppet opp. Derfor ønsker Fransiskushjelpen å jobbe tettere med flere nivåer i bydelene og her ligger et stort potensial for videre samarbeid. 3.3.3 Røde Kors besøkstjeneste Besøkstjenesten er den største omsorgstjenesten i Røde Kors og i Oslo har de 506 aktive frivillige. 15 Av disse er det 353 som besøker i private hjem eller omsorgsbolig. De resterende foretar besøk på institusjon. Røde Kors planlegger en ytterligere rekruttering som vil øke antallet besøksvenner til 700 i løpet av 2013. Besøkstjenesten opplever en stor pågang og mottar i snitt 150 henvendelser per år fra personer som ønsker seg en besøksvenn. Av disse er det som regel under halvparten man finner en passende besøksvenn til, så behovet for rekruttering er stort hvis man skal klare å nå alle som har behov for en besøksvenn. Røde Kors ønsker at besøksvennene skal utgjøre et tverssnitt av befolkningen i Oslo, og oppfordrer alle til å ta kontakt uavhengig av alder, kjønn eller livserfaring. De mest aktive besøksvennene er opp til 30 år, og over 60 år, og to tredjedeler av disse er kvinner. Besøkstjenesten i Oslo har knyttet til seg en trofast besøksgjeng som i snitt er besøksvenner i fem år, mot to år for resten av landet. For Røde Kors er det viktig at de som skal være frivillige besøksvenner er godt egnet og derfor arrangerer de besøksvennkurs for alle nye besøksvenner. På kurset forberedes man på hvem som er besøksmottakere og hva man kan oppleve som besøksvenn, og man bevisstgjøres på hvem man er i møte med den man skal besøke. Kursene tar for seg besøksarenaer, rollen som besøksvenn, ensomhet og sosiale relasjoner, kommunikasjon, sorg, psykisk helse og demens. I etterkant av kurset er det et intervju før en eventuell godkjenning som besøksvenn. Røde Kors legger ned mye arbeid i å finne gode koblinger mellom besøksvenn og mottaker, og det krever mye kunnskap for å henvise rette personer. Gjennom besøksvennkurset og etterfølgende intervju får de en mulighet til å danne seg et bilde av hvem denne frivillige passer som besøksvenn for. Besøkstjenesten samarbeider med pårørende og ansatte ved sykehjem eller sykehus, og i flere bydeler er det et godt samarbeid med hjemmetjenesten. I samtalene med bydelene kom det frem at det var Røde Kors sin besøkstjeneste de fleste kjente til og som flest benyttet seg av. Røde Kors oppga at de tidvis blir kontaktet av hjemmetjenestene, men at noen bydeler henvender seg oftere enn andre. For besøkstjenesten er det en klar fordel med en god kontakt med hjemmetjenestene da dette kan lette vanskelige situasjoner som kan oppstå, som tilfeller der besøksmottaker ikke er hjemme, personen blir syk eller lignende. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig med en god dialog med primærkontakten i hjemmetjenesten, særlig i tilfeller der det er snakk om demens, rus eller psykiatri. I samhandling mellom frivillig og hjemmetjenesten er begge parter bundet av taushetsplikt, men dette rapporteres ikke som til hinder for et godt samarbeid. 15 Røde Kors Besøkstjenester, Nasjonal Årsrapport 2010 20