Økologisk produsert mat Er den sunnere?

Økologisk produsert mat Er den sunnere?

Økologisk matproduksjon Stortingsmelding 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, Landbruksdepartementet Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan 2001-2004 Et selvbærende, vedvarende og balansert økosystem som skal baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser Ingen bruk av syntetisk gjødsel og plantevernmidler Mest mulig selvforsynt med fôr og gjødsel på hvert enkelt bruk Skånsomme behandlingsmetoder, begrense bruken av raffinering Minimere bruken av tilsetningsstoffer Energibesparende metoder i alle ledd i matproduksjonen (produksjon, bearbeiding, distribusjon, markedsføring) Unngå unødvendig transport ( kortreist mat ) oppfylle kravene som er satt i Forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer

Ernæringsmessig sammenligning av økologisk versus konvensjonelt produsert mat Planter Proteiner, karbohydrater, de fleste mineraler og vitaminer ikke signifikante forskjeller i innhold (vanskelig å sammenligne pga ulikheter innen samme produksjons-systemer i ulike land, og bruk av ulike plantevarianter i de to systemene) Vitamin C høyere innhold i økologisk mat, men lavere A vitamin innhold Høyere næringstetthet (dvs. lavere innhold av vann) Sekundære metabolitter (inkl. antioksidanter) høyere innhold i økologisk mat (10-50%) Jensen et al. Report no. 14, 2001. FØJO: Foulum, Denmark. Dhiman et al. J Dairy Sci 1999; 82: 2146-56. Jensen et al. J Dairy Res 1999; 66:511-22. Simopoulos. J Nutr 2001; 131:3065S-3073S. Griebenow et al. J Prod Agric 1997; 10(1):84-91.

Sekundære metabolitter (fytokjemikalier) (10 000 50 000 forskjellige stoffer i planter inkl. antioksidanter) Disse er stoffskifteprodukter som ikke er involvert i primærstoffskiftet og som planter kan greie seg uten hvis de blir dyrket i beskyttende omgivelser. Del av plantenes immunsystem forsvar mot angrep av mikroorganismer, insekter, tørke, kulde, sollys Antas å ha en forebyggende effekt når det gjelder mange kroniske sykdommer (kreft, hjerte-karsykdommer, diabetes osv) En god del av disse stoffene er antioksidanter og beskytter mot celleskade forårsaket av oksidering av frie radikaler Noen av disse har også farmakologiske effekter (toksiner, anikoagulerende midler, hormonelle virkninger etc)

Fyto-kjemikalier Allyl sulfider Carotenoider (e.g., lycopene, lutein, karoten, zeaxanthin) Flavonoider (e.g., anthocyanins, resveratrol, quercitin, catechins) (fungerer som solfiltere) Glutation Indoler Isoflavoner (e.g., genistein, daidzeins) (østrogenlignende stoffer) Isothiocyanates (e.g., sulforaphane) Lignaner Monoterpener Fytin syrer Kilde løk, hvitløk, purre, gressløk Tomater. gulerøtter, vannmelon, grønnkål, spinat Druer, blåbær, jordbær, kirsebær. epler, grapefrukt, tyttebær, bringebær Grønne bladgrønnsaker Broccoli, blomkål, kål, rosenkål Legymer (erter, bønner, linser) Broccoli, blomkål, kål, rosenkål Frø (linfrø, solsikkefrø) Sitrusfruktskall, kirsebær, nøtter Helkorn, legymer fenoler, polyfenoler, fenol forbindelser (e.g., ellagin syre, ferulin syre, tanniner) (bekjemper angrep av insekter og Saponiner Druer, blåbær, jordbær, kirsebær, grapefrukt, tyttebær, bringebær, bjørnebær, te mikroorganismer) Mette Brekke, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Bønner, legymer 5

Studie på salisylsyre i grønnsakssupper: En sammenligning mellom økologisk og konvensjonelt produserte supper Salisylsyre (polyfenol) har blodfortynnende og antiinflammatorisk effekt og virker forebyggende på bl.a. tykktarmskreft og hjerte-karsykdommer. Forskerne fant at innholdet av salisylsyre i økologiske supper var neste seks ganger høyere enn i konvensjonelt produserte Baxter & Paterson et al. Eur J Nutr 2001; 40:289-92. Salisylsyre nivået i blod (serum) er høyere hos vegetarianere enn hos personer som spiser konvensjonelt Serum nivået er i samme størrrelsesorden som hos pasienter som går på forebyggende doser av salisylsyre (feks Albyl-E) Blacklock & Paterson et al. J Clin Pathol 2001; 54: 553-5

Ernæringsmessig sammenligning av økologisk versus konvensjonelt produsert mat Animalske produkter Fettinnholdet i melk fra økologiske kuer er lavere Høyere innhold av vit C, A, E i melk fra kyr som beiter Produkter fra husdyr som beiter/går fritt har høyere innhold av omega-3 fettsyrer (EPA, DHA) og konjugert linolsyre (CLA) sammenlignet med de som får korn eller ikke får grøntfôr

Innehold av omega-3 fettsyrer i produkter fra frittgående (Hellas) vs konvensjonelt oppdrettede (USA) husdyr Ost: g/100g Egg: mg/g plomme 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Ost egg USA Hellas Omega-3 fettsyrer: 18:3 LNA 20:5 EPA 22:6 DHA Simopoulos, J Nutr 2001; 131 (suppl): 3065-73.

Undersøkelse av innhold av fytoøstrogener i melk fra økologiske og konvensjonelle kuer Fytoøstrogener synes å ha forebyggende effekt overfor kroniske sykdommer (visse krefttyper, hjertekarsykdommer, osteoporose og hormonelle tilstander knyttet til overgangsalder) Fytoøstrogener finnes i belgplanter (kløver, lupin, erter). Belgplanter brukes i stort omfang som fôr i økologisk melkeproduksjon. Studie i Danmark sammenlignet innhold av fytoøstrogener i melk på 20 gårder med økologisk eller konvensjonell drift. Fytoøstrogenene equol og daidzein var henholdsvis 5 og 3 ganger høyere i økologisk melk enn i konvensjonelt produsert melk FØJO enyt, April 2005, nr. 2

Helseeffekter av økologisk versus konvensjonelt produsert mat: Fôringsstudier på dyr Studier på dyr viser ikke konsistente resultater, men kommer tilsammen ut i favør av økologisk mat Økt fertilitet 1-3 Lavere mortalitet i fosterliv og færre dødfødsler 1-3 Færre infeksjoner 3 Høyere vekt av hønseegg og bedre lagringskapasitet 3 Forsøksdyr foretrekker økologiske fremfor konvensjonell mat (kan bety at forskjeller i næringsstoffer ikke er de kritiske faktorer men andre ukjente parametre 3 ) 1) Jensen et al. FØJO Report no. 14, 2001. Research Centre for Organic Farming: Foulum, Denmark. 2) Williams. Proceedings of the Nutrition Society 2002; 61:19-24. 3) Magkos et al. Int J Food Sci Nutr 2003; 54: 357-71.

Krefthemmende sekundær metabolitt i gulrøtter Falcarinol er et naturlig plantevernmiddel i gulrøtter, som beskytter mot soppangrep (lakrisråte). Det er et polyacetylen og ikke en antioksidant. Det er giftig i høy konsentrasjon - gir gulroten en bitter smak. Forsøk viser at gulrotsaft hemmer kreftceller hos mus, og at denne effekten ikke kommer fra beta-karoten (vit A), men fra Falcarinol. Brandt et al. Trends in Food Science & Technology 2004; 15; 384-93.

Forsøk med rotter i Danmark: Effekt av økologisk versus konvensjonell kost på helsetilstanden Forsøksdesign: 36 rotter delt i tre grupper som alle fikk samme kost: poteter, gulerøtter, erter, grønnkål, epler, og rapsolje Gruppe 1: økologisk produsert Gruppe 2: konvensjonelt produsert lite kunstgjødsel, pluss sprøytemidler Gruppe 3: konvensjonelt produsert mye kunstgjødsel, pluss sprøytemidler Fôrblandingene hadde likt protein og energiinnhold (kosten analysert mht sprøytemidler, men ingen rester i noen av fôrene) Rottene fikk utdelt samme kost gjennom hele livet. Målte helsetilstand fra 19-44 uke (ved avliving): Immunstatus ved immunoglobuliner (A,G, M), kroppsfett, fysisk aktivitet over døgnet FØJOenyt, Feb 2005, nr.1

Forsøk med rotter i Danmark De økologisk forede rottene: - hadde mindre fettvev (de var slankere) - hadde høyere innhold av antistoffet IgG og vitamin E i blodet Mette Brekke, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin - Hvilte mer om dagen og var mer aktive om natten (de er nattdyr og oppførte seg derfor mer i tråd med sine naturlige egenskaper) Lauridsen et al. FØJOenyt, Feb 2005 nr. 1 13

Dansk studie på mennesker: Sammenligning av økologisk versus konvensjonelt kosthold et dobbelblindt forsøk Grinder-Pedersen L et al. J Agric Food Chem 2003; 51: 5671-6. Forskningsdesign To forsøksgrupper (16 personer): 100% økologisk versus konvensjonelt kosthold Identiske matvarer både animalske og vegetabilske produkter Målte bl.a. flavonoider in urinen. Resultater Høyere innhold av flavonoider i økologisk kosthold Høyere utskillelse av flavonoider in urinen til forsøkspersonene som spiste økologisk Flere kontrollerte studier på mennesker trengs hvor et større spekter av næringsstoffer og ikke-næringsstoffer blir målt

Hemming av humane kreftceller in vitro med ekstrakt i ulike konsentrasjoner fra økologiske og konvensjonelt dyrkede jordbær Olsson et al JAgric Food Chem 2006; 54: 1248 % hemming av kreftcelle formering 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 tykktarm 0.5% 0.25% brystvev 0.5% 0.25% økologisk konvensj. Konsentrasjon av ekstrakt i medium

Problemer med å utføre studier på mennesker som kan stadfeste helseeffekter I epidemiologiske studier er det vanskelig å skille ernæringseffekt fra andre effekter av sunn livsførsel Intervensjonsstudier. Vanskelig å utføre fordi man ikke kan holde på lenge nok til at man kan se på helsekonsekvenser (kreft, hjertekar etc). De er også dyre selv om de går over kort tid og man måler andre mer indirekte indikatorer på helseutfall. Hittil har ikke slike studier vært prioritert for finansiering. Vanskelig å lage gode kontrollerte forsøk fordi det er så mye som varierer mellom konvensjonelt og økologisk jordbruk og innen de to dyrkningssystemene:

Kilde til variasjon ved sammenligning av økologiske og konvensjonelle matvekster Miljøfaktorer (generelle faktorer) klima høyde over havet jordsmonn ulike kultivarer Grad av modenhet hos planten ved innhøsting Dyrkningssystem (økologisk vs konvensjonelt) Gjødslingsregime Bruk av plantevernmidler Kultivarer (mer resistente sorter i økologisk dyrkning) Jordkvalitet (struktur, mikroliv)

Vekst hos salat dyrket økologisk vs konvensjonelt Machteld Huber, Louis Bolk Instituttet, Nederland (FQH workshop i Odense Mai 2006)

Forskjeller på økologisk og konvensjonell salat Konvensjonell Vokste dobbelt så fort Lange, slappe blad 2.5 x mer nitrat Mindre tørrstoff Mindre søt og mer vandig Råtnet hurtigere Økologisk Korte, krøllete blader Søtere, nøttaktig smak Råtnet saktere Den økologiske salaten utviklet skudd, blomstret og fikk frø. Den konvensjonelle var ikke i stand til å utvikle seg videre til modning.

Innhold av mineraler i økologiske versus konvensjonelle grønnsaker: Metaanalyse på 41 studier (Worthington. Journal of Alternative and Complimentary Medicine 2001; 7: 161-73). Worthington fant: signifikant høyere gjennomsnittsnivåer for jern, magnesium og fosfor (henholdsvis +21%, +29%, og +14%) i økologiske matvekster. For 15 andre mineraler også et høyere men ikke signifikant gjennomsnittsinnhold i de økologiske matvekstene Men innholdet var systematisk høyere for alle mineralene som ble undersøkt. Eksempelvis var innholdet av krom, jod, molybden, og selen i gjennomsnitt henholdsvis 86%, 50%, 152%, og 372% høyere i de økologiske matvekstene. Worthingtons resultater har vært kritisert på grunn av hennes bruk av statistiske metoder, men senere har også andre kommet til lignende resultater.. Forklaring kan være både forskjeller i mineralinnhold i dyrkningsjord og ulike varianter/sorter brukt i økologisk vs konvensjonell dyrkning. Fortynningseffekt (dvs mer vann og mindre tørrstoff i konvensjonelle jordbruksprodukter)

Hva i økologisk mat kan ha helse-effekt? I de enkelte matvarer Plantevekster: Høyere innhold av antioksidanter og andre sekundære metabolitter, vitamin C, evt andre mineraler Animalske produkter: Høyere innhold av fettløslige vitaminer og omega-3 fettsyrer (forutsetter husdyr som beiter eller er frittgående), fytoøstrogener I kostholdet Høyere vegetarisk innslag i kostholdet Mindre finraffinert og bearbeidet mat Grovere kornsorter Mindre tilsettingsstoffer Ikke rester av plantevernmidler Ved produksjonsmåten (indirekte effekter) Mindre forurensing i naturmiljøet Lavere energiforbruk Bedre dyrehelse

Takk for meg!