ved krematorier i N orge Ane Haugen, Kar Dah, Helge Kjuus

Statens arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Kvikkølv - et arbeidsmiljøproblem i krematorier? Karlegging av kviksølv i arbeidsatmosfæren ved krematorier i N orge Forfatter: Ane Haugen, Kar Dah, Helge Kjuus Prosjektansvarlig: Helge Kjuus Dato: 18. jun 1996 ISSN: 0801-7794 Serie: HD 1073/96 FOD L. Sammendrag: Statens arbeidsmiljøinstitutt har gjennomført en karlegging av kvikksølveksponering blant ansatte ved norske krematorier. I løpet av 1995 ble det målt kvikksølv i arb eid satmo sfæren ved tre krematorier. Stasjonære målinger over en uke viste med ett unntak konsentrasjoner av kvikksølv i arbeidsatmosfæren under deteksjonsgrensen. Konsentrasjonen av kvikksølv i morgenurinen hos 29 krematorieassistenter fra 18 krematorier var i gjennomsnitt 15.2 nmol/l (spredning 4-39). Ved konsentrasjoner under 50 nmol/l antas det å ikke foreligge et yrkesmessig opptak. Det konkuderes med at krematorieassistenter ikke eksponeres for kvikksølvnivåer som med dagens kunnskap ansees å ha noen helsemessige konsekvenser. Stikkord: Kvikksølv, krematorier Key words: Mercur, crematories

KVIKKSØLV - ET ARBEIDSMILJØPROBLEM I KREMATORIER? Karleggig av kvsølv i arbeidsatmosfæren ved krematorier i Norge. Ane Haugen, Kari Dah, Helge Kjuus Statens arbeidsmiljøinstitutt 1996

3 2. INLEDNING Det finnes totalt 39 krematorier i Norge. I 1994 ble foretatt i alt 14 106 kremasjoner ved norske krematorier (1). Dersom en antar at hver avdød person i gjennomsnitt har 5 g Hg i sine tenner, innebærer dette at det årlig damper av 70 kg kvikksølv i forbindelse med kremasjonsprosessen. Det aller meste av dette kvikksølvet vil gå ut i omgivelsene. Personer som har sitt daglige arbeid med utførelse av kremasjoner, kan også tenkes å være kvikksølveksponert, gjennom innånding av kvikksølvdamp i arbeidsatmosfæren. Statens arbeidsmiljøinstitutt mottok i november 1994 en henvendelse fra Direktoratet for arbeidstilsynet vedrørende mulig eksponering for kvikksølv hos krematorieassistenter. Statens arbeidsmiljøinstitutt hadde ingen registrerte målinger av kvikksølv hos krematorieassistenter i sitt eksponeringsregister (EXPO). Nærmere undersøkelser viste at det ikke var foretatt noen systematisk kartlegging av mulig kvikksølveksponering hos krematorieassistenter i N orge. I januar 1995 ble det avholdt et kontaktmøte og befaring ved Vestre krematorium i Oslo. Det generelle inntrykk fra befaringen ved krematoriet var at eksponeringen for kvikksølv måtte forventes å være lav, men at det var av interesse å få karlagt dette nærmere. Man ble på møtet enig om å foreta målinger av kvikksølv i arbeidsatmosfæren ved Oslo kommunes to krematorier (Østre og Vestre krematorium). I tillegg til Oslo kommunes to krematorier ble det også foretatt målinger av kvikksølv i arbeidsatmosfæren ved Sarsborg krematorium. Krematorieassistenter er den yrkesgruppe ved krematoriene som først og fremst ansees å være potensielt kvikksølveksponert. Det ble derfor foretatt målinger av kvikksølvutskillelsen i urinen hos krematorieassistenter som et indirekte mål for deres kvikksølveksponering. Kartleggingen har vært et samarbeidsprosjekt mellom arbeidsmedisinsk og yrkeshygienisk seksjon ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og kommuner/bedrfshelsetjenester med ansvar for krematorier.

4 3. MATERIE OG METODE A. Beskrivelse av kremasjonsprosessen. Ved krematoriene er det ovner av forskjellg alder, modell og kvalitet. Ved en kremasjon settes kisten inn i ovnen fra ovnens bakside. Forbrennngen foregår i en lukket ovn med undertrykk. Undertrykket er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig temperatur slik at forbrennngen blir fullstendig. Undertrykket i systemet forhindrer også at røyk og gasser fra ovnen slipper ut i arb eid satmo sfæren i krematoriet, også når ovnsdøren åpnes. En kremasjon tar ca. 1 time. Deretter foregår det en avkjøling av asken før den rakes ut av ovnen gjennom en dør på ovnens framside. Asken rakes ut av ovnen og ned i en skuffake. Denne settes til videre avkjøling før asken anbringes i urner. Noen steder står bakene åpent i rommet, andre steder i eget skap med avtrekk. Røk og kvikksølvdamp går opp gjennom pipa. Avgassene holder 800-900 0C. Kvikksølv har smeltepunk - 38,9 C og kokepunkt 356,7 0C (2). Metallisk kvikksølv er flyktig og flytende ved romtemperatur. Det antas at det kvikksølv vi finner i amalgamllngene under forbrennngen vil fordampe opp gjennom pipa. Eventuell kvikksølvdamp i arbeidsatmosfæren vil komme dit gjennom lekkasjer i ovn og rør/pip e system, eller når ovnsdøren åpnes i forbindelse med kontroll av pågående kremasjon og utraknng. B. Befaring ved krematoriene. De tre krematoriene hvor det ble foretatt luftmålinger ble valgt ut i forhold til geografsk nærhet til Oslo, og den kjennskap vi hadde til det eksisterende arbeidsmiljøet. For å sikre representative målinger i forhold til resten av landet ble det valgt ut krematorier både med ny og gammel teknologi. Det var spesielt krematorieovnens kvalitet og ventilasjonsforholdene som ble vektlagt ved valg av krematorier. Det ble foretatt befaring ved hvert av de tre krematoriene. Ved siden av å vurdere ovnens kvalitet og ventilasjonsforhold ønsket vi å finne det best egnede sted for plassering av måleutstyr. Det ble også gitt opplæring til assistentene slik at de kunne administrere prøvetakingsutstyret. Prøvetakngsutstyr ble stilt til rådighet fra yrkeshygienisk seksjon og analysene ble foretatt der. Den praktiske gjennomføringen av målingene og innsending av prøver ble gjort av de ansatte ved krematoriene. Prosjektets prakiske del ble gjennomført fra januar 1995 til august 1995.

5 C. Måling av kvsølv i arbeidsatmosfæren Det sted i lokalet hvor det ble forventet å finne den høeste konsentrasjon av kvikksølvdamp, ble ved alle tre krematoriene bedømt å være ved døren i krematorieovnens front. Denne døren åpnes både i forbindelse med kontroll av pågående kremasjon og når asken skal fjernes etter kremasjonen (utraknng). Det er derfor her man kan forvente en eventuell lekkasje fra ovnen under kremeringen. Måleutstyret ble plassert så nær døren som mulig uten å være til hinder for assistenten når de skulle foreta utrakngene. Stasjonære målinger av kvikksølv i luft ble utført åtte timer pr. dag i fem dager ved hvert av de tre krematoriene. Det ble benyttet SKC Hopcalite-rør med en gjennomstrømnngshastighet på 100 ml/min. og et prøvetakngsvolum på ca. 50 liter. Kvikksølv på adsorpsjonsrørene ble bestemt ved kalddampatomabsorpsjonsspektrometri etter dekomponering i salpetersyre/saltsyre (2). D. Måling av kvsølvutskillelse i morgenur Norge har totalt 39 krematorier fordelt på 38 kommuner. For bestemmelse av kvikksølv i morgenurinen ble det sendt forespørsel om å delta til alle kirkeverger som hadde krematorier i sin kommune hvor antallet kremasjoner oversteg 100 i 1994. Dette kriteriet ble oppfylt av 23 kommuner (24 krematorier). Målet var å undersøke kvikksølvkonsentrasjon i urinen til alle krematorieassistenter i Norge som arbeidet mer enn 50% av full arbeidstid med kremasjoner. Det ble sendt henvendelse til kirkevergene i alle de 23 kommunene. Telefonisk oppfølging ble foretatt 1-3 uker etter at de hadde mottatt brevet fra oss. Fem kommuner ønsket ikke å delta. En urinprøve måtte forkastes grunnet teknsk feil. I alt 17 kommuner(18 krematorier) deltok med tilsamen 29 krematorieassistenter. Samtlige assistenter ved de 18 krematoriene deltok. Det ble sendt purring en gang til dem som hadde bekreftet at de ønsket å være med, men som ikke hadde sendt inn prøver for analyse etter å ha mottatt urinprøveglass. I tilegg til å avlevere en morgenurinprøve svare assistentene på et spørreskjema med bakgrunnsdata for vurdering av analyseresultatene. Morgenurinprøvene ble analysert ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Kvikksølvkonsentrasjonen ble bestemt ved kalddampatomabsopsjonsspektrometri etter reduksjon med tinnorid og dels beregnet som nmol Hg/l, dels korrigert for urinens tetthet målt ved kreatinininnold (nmol Hg/mmol Kreatinin). Kreatinininnoldet i urinprøven ble bestemt spektrofotometrisk etter Jaffe'.

6 4. RESULTATER A. Luftålingene Tabell l: Kvikksølvkonsentrasjonen i arbeidsatmosfæren ved tre krematorier, Jlg/m3: Da 1 Da 2 Da 3 Da 4 Da 5 ~2 3 ~1 østre krematorium Vestre krematorium Sa ~2 ~1 ~1 ~2,~1 ~0,2 krematorium i Deteksjonsgrensen for prøvetaknngs- og analysemetoden i luft er avhengig av bakgrunnsnivået av kvkksølv i adsorpsjonsrørene (blindrørene) og luftvolumet som passerer adsorpsjonsrørene. Deteksjonsgrensen varerer derfor for de forskjellige prøveseriene (l). B. Uriålingene Tabell 2: Konsentrasjonen, av kvkksølv.; i morgenurinen hos 29 krematorieassistenter: Median imiddelverdi is.d I Alder, år 148,7 i12,2 51 28-69, i, i!15,2!1o 10 4-39 i i '1 1,3 0,3-3,8

7 5. DISKUSJON Resultatene fra denne undersøkelsen viser lave konsentrasjoner av kvikksølv i arbeidsatmosfæren, noe som tyder på at tilnærmet all kvikksølvdamp slippes ut til det ytre miljø. Kvikksølvutslipp fra krematorier representerer en ikke ubetydelig del av den totale kvikksølvbelastning på miljøet. I Sverige er det anslått at ca. 300 kg Hg, dvs. ca. 10% av det årlige punkutslipp av kvikksølv skriver seg fra krematorier (5). Da den middelaldrende del av befolknngen har mer amalgam i tennene enn eldre, er det beregnet at kvikksølvutslippet fra krematorier om 30-40 år vil øke til det dobbelte, dvs. over 600 kg. I Norge er det beregnet et utslipp på ca. 70 kg kvikksølv pr. år i forbindelse med kremasjoner. I tilegg til belastningen på det ytre miljø, vil dette kvikksølvet kunne representere en potensiell helserisiko for de som jobber ved krematorier, og da først og fremst for krematorieassistenter. Denne undersøkelsen er begrenset til kartlegging av mulig kvikksølveksponering i arb eid satmo sfæren inne i krematoriene. Det kvikksølv som frigjøres fra amalgamllngene under kremasjonen vil i hovedsak fordampe i ovnen under hø temperatur, og suges opp i pipa p.g.a. undertrykket. Eventuell kvikksølvdamp i arbeidsatmosfæren vil komme dit gjennom lekkasjer fra ovn og rør/pipesystem. Konsentrasjonen av kvikksølv i arbeidsatmosfæren ved de tre krematoriene ble funnet å være meget lav. Med unntak aven enkelt måling på 3 Jlg/m3 var alle målingene under deteksjonsgrensen. Det vil si at det med unntak aven verdi ikke var påvisbare konsentrasjoner av kvikksølv i arbeidsatmosfæren ved ovnens frontdør på de tidspunkter da målingene ble foretatt. Administrativ norm for kvikksølv i arbeidsatmosfære er 50 i-g/m3. Muligheten for eksponering for kvikksølv i arbeidsatmosfæren vil til en viss grad være avhengig av kvaliteten på ovn og pipe. Av den grunn ble det valgt ut krematorier med ovner av ulik kvalitet. Konsentrasjonene av kvikksølv ved de tre krematoriene var på same nivå, og det var ingen samenheng mellom gamel og ny teknologi og kvikksølvkonsentnisjonen i arbeidsatmosfæren. Det har nylig vært gjennomført en tilsvarende undersøkelse av kvikksølv i arbeidsatmosfæren i svenske krematorier (6). Det ble gjennomført målinger på ulike tidspunker på dagen og på ulike dager, relatert til aktivitet og ovnstemperatur. Middelverdier for kvikksølv i

8 arbeidsatmosfæren ved 4 krematorier var henholdsvis 0.122, O. 011, 0.177 og 0.249 i-g/m3. Kvikksølvkonsentrasjonen i arbeidslokalene syntes først og fremst å være avhengig av ovnens temperatur og kremeringsfrekvens. Parallelle målinger i uteluft ble også gjennomført, med gjennomsnittsverdier omking 0.002 i-g/m3. Verdier omking 0.070 i-g/m3 ble målt når avgassene fra pipa passerte målestedet. Det er ønskelig at opptak av kvikksølv i kroppen er lavest mulig. Konsentrasjonen av kvikksølv i urinen brukes som et indirekte mål for eksponering. I yrkes samenheng vurderes en kvikksølvkonsentrasjon i morgenurinen under 50 nmol/l til å indikere at yrkesmessig økt kvikksølvopptak ikke foreligger (Statens arbeidsmiljøinstitutt, oktober 92). Alle enkeltresultater for kvikksølv i urinen lå innenfor referansenivået for ikke yrkesmessig økt kvikksølvopptak. En norske studie har karlagt kvikksølvnivået i blod og urin hos arbeidstakere som tidligere har vært eksponert for kvikksølv i sitt arbeid i kloralkali-industrien, samenliknet med en ueksponert kontrollgruppe (7). Resultatene for krematorieassistentene er på samme nivå som rapportert for de yrkesmessig ueksponerte personene. I nevnte undersøkelse ble det funnet en korrelasjon mellom antall amalgamfllinger og urinkonsentrasjonen av kvikksølv. I en anen norsk studie har man sett på konsentrasjonen av kvikksølv i urinen i forhold til tanstatus hos en yrkesmessig ueksponert gruppe (8). Den gjennomsnittlige konsentrasjon av kvikksølv i urinen var her 17.5 nmol/l (SD=16, median=11). Også her fant man at konsentrasjonen av kvikksølv i urinen var korrelert med mengde amalgam i tennene. I denne orienterende undersøkelsen blant krematorieassistenter valgte en ikke å kartlegge mengde amalgam i tennene. 6. KONKLUSJON Alle luftmålingene viste lave kvikksølvkonsentrasjoner, og med unntak aven måling var alle målingene under deteksjonsgrensen. Konsentrasjonen av kvikksølv i morgenurinen hos krematorieassistentene var i gjennomsnitt 15,2 nmol Hg/l (spredning 4-39). Deres urinkikksølvkonsentrasjon er samenliknbar med det man har funnet i andre norske yrkesmessig ueksponerte grupper. Når vi vurderer de påviste konsentrasjonener av kvikksølv i arbeidsatmosfæren og urin i samenheng, konkuderes det med at krematorieassistenter ikke eksponeres for kvikksølv i arbeidsatmosfæren som ut fra dagens kunnskap kan tenkes å ha helsemessige konsekvenser.

9 7. REFERASER 1. Klingberg H. Kremasjonsstatistikk 1994 2. NIOSH Manual of Analytical Methods, 2 nd Ed, Vol 5, Method No 175, "Mercury in air" (1979). 3. Ellngsen DG, Thommassen Y, Langård S, Kjuus H. Urinar mercury excretion in chloralkali workers afer the cessation of exposure. Scand J Work Environ Health 1993; 19:334-41. 4. Arbete och hälsa. Oorganskt kvicksilver. 1985:20. 5. Naturvårdsverket informerar: Krematorier. Branschfaka, april 1992. 6. Munthe J, Peterson K. Kvicksilver i krematorier - ett arbetsmiljöproblem? IVL-rapport B 1201. Institutet för vatten och luftvårdsforsknng, Gøteborg 1995. 7. Ellngsen DG, Holland RI, Thomassen Y, Landro-Olstad M, French W, Kjuus H. Mercury and selenium in workers previously exposed to mercury vapour at a chloralkali plant. Br J Med 1993;50:745-752. 8. Jokstad A, Thomassen Y, Bye E, Clench-Aas J, Aaseth J. Dental amalgam and mercury. Pharmacol Toxicol 1992;70:308-13.