Søknad om Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris 2015



Like dokumenter
SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

«Kvalitetssikring av praksis».

Kvalitet i barnehagen

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015

HSBSO30414 Bacheloroppgave: Faglig fordypning Vår Emnehefte

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Innlegg Fafo-seminar 7.mai Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Fagskolerådet Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

MATINDUSTRIEN SOM LÆRINGSARENA - Studentarbeid i matindustrien

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Høringssvar på forslag til nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene - Sosionomutdanningen

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT. Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Erfaringer fra KOMPASS

Context Questionnaire Sykepleie

«Jeg vet at jeg har noe å bidra med i arbeidslivet!»

Utlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Fra vegring til mestring

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling i Viken - etablering av tematiske arbeidsgrupper og samarbeidsforum

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Mangfoldsprisen deles ut til en virksomhet som utmerker seg positivt i forhold til handlingsplan Mangfold i praksis sine mål og intensjoner.

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hvorfor rekruttere for mangfold?

Generelle spørsmål om retningslinjen. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet

KOM400 - Administrativ og pedagogisk ledelse, 15 stp

PRAKSISDOKUMENTER FOR. SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA. AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE Spesialpedagogikk 2

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Utlysning av Uglepris og insentivmidler for utdanningskvalitet 2017

Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Vikna.

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

s t f l s l e d e n d e c o o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n t e r Ø s t f o l d s l e d e n d e c o w o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n

SØKNADSSKJEMA FOR TILDELING AV TILSKUDD TIL FRIVILLIGE AKTIVITETER 2014

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Dagsentertilbud på verdens tak

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Hva kan seniorer bidra med for å inkludere unge med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet?

Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Halvårsplan for Vår 2017

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen.

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Forskningsprosjekt Nattergalen

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

MOT i Verdal Årsrapport 2013

Fagmøte Alternative opptaksveier

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Hos oss er forskjeller det normale. Mangfold og integrering i Posten-konsernet

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Gjensidig trivsel, glede og læring Evaluering av mentorordningen «Nattergalen»

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

Skolebasert praksisplan for Lassa skole

Årsplan Båsmo barnehage

Studieplan 2019/2020

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

SLIK FÅR DU GODKJENT UTDANNING FRA UTLANDET

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl

UNDERVISNINGSPLAN. EMNE HSSOS (vår 2018) - PRAKSIS 2 KULL 15SOS

Opplysninger om søker

Nivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1.

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 )

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Transkript:

Studie- og forskningsenheten Saksbehandler: Gro Telhaug Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - NOKUT Postboks 1708, Vika 0121 OSLO Besøksadresse: B R A veien 4, 1757 HALDEN Telefon: 69215209 E-post: gro.telhaug@hiof.no Deres referanse: Vår referanse: 15/01057-2 Dato: 24.08.2015 Søknad om Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris 2015 Vi viser til søknad om Kunnskapsdepartementets pris for fremragende arbeid med studie- og utdanningskvalitet i norsk høyere utdanning. Høgskolen i Østfold søker om nevnte pris med bidraget «Mentorprosjekt Nattergalen» som er utviklet ved høgskolens Avdeling for helse- og sosialfag. Søknaden følger vedlagt. Denne sendes kun elektronisk. Vi ønsker priskomiteen lykke til med vurderingen av de innkomne søknadene. Med hilsen Hans Blom rektor Gro Telhaug rådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Postadresse Fakturaadresse 1 av 1 Høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold Studie- og forskningsenheten Fakturamottak Postboks 700 Postboks 380, Alnabru 1757 HALDEN 0614 OSLO

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending av søknader senest 15. juni 2015. Dette gjøres per epost til postmottak@nokut.no. Eposten trenger kun inneholde institusjonens navn, tiltakets navn og tema og eventuelt fagfelt. Merk eposten med «Utdanningskvalitetsprisen 2015». Kun søknader som er varslet innen 15. juni og som følger søknadsskjemaet vil bli behandlet. Institusjon: Høgskolen i Østfold Prosjektets tittel: Mentorprosjekt Nattergalen Søknaden skal bestå av tre deler: A. Oversendelsesbrev som er underskrevet av institusjonens ledelse For institusjoner som sender flere søknader er det nok med ett felles oversendelsesbrev. B. Omtale av søknadsprosjektet på søknadsskjemaet Omtalen skal følge malen nedenfor. Omtalen kan ikke overskride sju sider. Institusjoner som sender søknad på flere prosjekter fyller ut ett skjema for hvert prosjekt. C. Vedlegg Søknaden skal kunne leses uavhengig av vedlegg. Antall vedlegg og omfanget av disse må begrenses til det som vurderes som helt nødvendig for søknaden, og ikke overskride ti sider. Vedlegg i form av CD-er, DVD-er, annet filmatisk materiale og utskrifter fra allment tilgjengelige nettsider, må unngås. Søknaden sendes kun elektronisk. Epostadressen er postmottak@nokut.no. Merk eposten med «Utdanningskvalitetsprisen 2015».

OMTALE AV SØKNADSPROSJEKTET Prosjektets tittel: Institusjon: Mentorprosjekt Nattergalen Høgskolen i Østfold Prosjektansvarlige: Hege Simensen og Nita Ørmen Hvis søknaden er vinneren av prisen, vil institusjonens ledelse og prosjektets kontaktperson bli informert. Institusjonens ledelse: Rektor Hans Andreas Blom Tlf.: 90797200 e-postadresse: hans.a.blom@hiof.no Prosjektkontakt: Høgskolelektor Nita Ørmen Tlf.:41436476 e-postadresse: nita.ormen@hiof.no Oppsummering av søknaden: Gjennom mentorprosjektet Nattergalen, som nå støttes økonomisk av BUFDIR, har Høgskolen i Østfold fått kjennskap til en annen måte å organisere praksis på ved Bachelorstudium i barnevern. Da prøveperioden for prosjektet tok slutt i 2011, innførte vi prosjektet som obligatorisk praksis for førsteårsstudentene. Målet for det «nye» mentorprosjektet er å bidra til at barnevernspedagogstudenter blir bedre til å samtale og samhandle med barn. Det forventes at relasjonen mellom barn og mentor gir økt forståelse, respekt og toleranse for hverandres ulike sosiale og kulturelle bakgrunn. Mentorene får innblikk i barnas liv og økt kunnskap og forståelse. Mentorene lærer om hvordan det er å vokse opp i Norge anno 2000, og de forholder seg til ulike kulturer og språk. Rammene legger til rette for at mentorene lærer å snakke med og være sammen med barn, egenskaper som er viktige når studentene skal ut i arbeidslivet og jobbe med barn. Barna får mulighet til økt selvtillit, får en voksen rollemodell som er student, og får nye erfaringer og kunnskaper i relasjon med en høgskolestudent (Bakketeig m.fl. 2011). Hypotesen er at barnevernpedagogstudenters erfaringer og opplevelser som mentorer vil få innvirkning på utvikling av ferdigheter knyttet til kontaktetablering og samtaler med barn. 2

Generelt om søknadsprosjektet: Mentorprosjektet Nattergalen er en del av praksis for studenter ved Bachelorstudiet i barnevern ved Høgskolen i Østfold. Studentene fungerer som mentorer for barn i alderen 8 til 12 år. Mentor og barn er sammen en gang i uken i perioden oktober til mai og gjør ulike aktiviteter sammen. Bakgrunn/begrunnelse: Gjennom ulike rapporter og utredninger har det fremkommet at barnevernsansatte ikke er gode nok til å samtale med barn. Derfor er det nødvendig med større fokus på utvikling av ferdigheter knyttet til kommunikasjon med barn og unge i barnevernpedagogutdanningen. En sentral målsetting med prosjekt Nattergalen har blant annet vært å styrke det flerkulturelle erfaringsgrunnlaget i barnevernet ved at studenter på bachelorstudiet i barnevern, får økt kunnskap om barn, unge og familier med minoritetsbakgrunn. Rammeplanen for barnevernspedagogutdanningen og høgskolens strategiske plan vektlegger også betydningen av tverrkulturell forståelse i løpet av bachelorutdanningen (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Mål: Målet for det «nye» mentorprosjektet er å bidra til at barnevernpedagogstudenter blir bedre til å samtale og samhandle med barn. Relasjonen mellom barn og mentor kan gi økt forståelse, respekt og toleranse for hverandres ulike sosiale og kulturelle bakgrunn. 3

Spesielt om søknadsprosjektet Organisering Styringsgruppe for prosjektet er dekan Mona Fineide og studieleder Terje Grøndahl ved Avdeling for helse- og sosialfag. Prosjektgruppen består av prosjektleder og koordinator Nita Ørmen og prosjektmedarbeider Hege Simensen. Iverksetting Prosjektet har vært i gang siden 2011 i sin nye form. Gjennomføring Mentorkonseptet går i korthet ut på at en student tilbringer 2-3 timer sammen med et bestemt barn i alderen 8 til 12 år en gang i uken i perioden oktober til mai. Hensikten er at mentoren fungerer som en positiv rollemodell for barnet ved å etablere et personlig, men profesjonelt forhold til barnet. Det er faste rammer rundt tiden mentor og barn er sammen. Mentoren skal, i samarbeid med barnet og dets foresatte, ta initiativ til ulike aktiviteter i samvær med barnet. Noen aktiviteter vil også være i fellesskap med andre mentorer og mentorbarn. Mentoren får trening på samvær og kommunikasjon med barn, noe som anses som viktige ferdigheter i utøvelsen av yrket som barnevernpedagog. Gjennom mentorordningen er målet at barna skal få styrket selvfølelse, føle at de mestrer ulike sosiale situasjoner og at de kjenner seg trygge både alene og i relasjon til andre. Barna skal få innblikk i mentorens liv som student og se viktigheten av skolegang og bli inspirert til en dag selv å studere. Det er også viktig at barna får et positivt møte med barnevern- og sosialfaglige studier, slik at flere unge med minoritetsbakgrunn velger disse studiene. Barna til prosjektet rekrutteres fra tre barneskoler i Fredrikstad; henholdsvis Cicignon, Kjølberg og Trara. Rekrutteringen foregår ved at en lærer ved den enkelte barneskolen gir et søknadsskjema til aktuelle barn. Skjemaet beskriver prosjektet, og det er opp til barnas foreldre å søke om å få en mentor til sitt barn. I forbindelse med at Høgskolen i Østfold innførte mentorordningen som obligatorisk praksis, åpnet vi opp for at også etnisk norske barn kan søke. Etter dette blir barn og mentor matchet, og prosjektet er i gang. Studenter rekrutteres til prosjektet gjennom egen søknad og intervju. Studenten får opplæring, undervisning og individuell veiledning. Det er obligatoriske 4

gruppesamlinger til aktivitetsplanlegging, to individuelle veiledningstimer og fire timers gruppeveiledning fordelt på høst- og vårterminen. Veiledningen skal være en støtte for mentoren og samtidig gi mulighet til å følge opp hvordan relasjonen mellom mentor og barn utvikler seg. Den individuelle veiledningen gir mentoren mulighet til å reflektere rundt rollen som mentor og relasjonen til barnet. I veiledningen er det også mulig å ta opp eventuelle praktiske problemer og diskutere forslag til mulige aktiviteter sammen med barnet. Hver basisgruppe får ansvar for å arrangere en gruppeaktivitet i løpet av praksisperioden. Resultater og erfaringer Evaluering av ulike former for organisert mentorvirksomhet viser at mentorvirksomhet har gunstig innvirkning på protesjeens psykososiale utvikling og karriereutvikling (Mathisen, 2008). Nattergalprosjektet i sin norske form benytter samme modell som er utviklet i Sverige. Rapporter fra Sverige synliggjør at både mentorer og barn har positivt utbytte av samværet (Lönroth, 2007). Langtidseffekten av samværet i forhold til opprinnelig målsetting: at barn skal bli stimulert til høyere utdanning er fortsatt under evaluering. Foreløpig evaluering av det norske prosjektet gir sammenfallende resultater som fra de svenske erfaringene. Mentorer og barn gir uttrykk for positive holdninger og opplevelser av samværet (Bakketeig m.fl., 2011). Hva er det nyskapende i prosjektet? Ved å gjøre mentorordningen obligatorisk har det økt i omfang og ressursbruk. Nå involverer det tre ganger så mange studenter og barn, jfr. det opprinnelige prosjektet fra 2008-2011. Det vil si en økning fra 15 til 45 studenter og barn pr. år. Dette innebærer at lærere som har arbeidsressurser knyttet til praksisoppfølging for førsteårsstudenter involveres i veiledning av studentene i det nye mentorprosjektet. På hvilken måte har prosjektet bidratt til vesentlig utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten? Obligatoriske møter mellom individer: Møtet mellom enkeltmennesker er den minste, men mest kraftfulle sosiale mekanisme i samfunnslivet. Kontakter etableres mellom studenter, barn og deres familier - innvandrere eller etnisk norske. Nattergalen skaper disse møtene. Gjennom den obligatoriske praksisen 5

skapes en mild tvang slik at den personlige kontakten kan finne sted og utvikle seg. Til stort utbytte for dem som deltar! Studentene bevisstgjøres i det multikulturelle i sitt eget utdanningsperspektiv: Sosialarbeidere må forholde seg til endrede sosiale mønstre. I dag trenger mange grupper bistand fra sosialfaglig ekspertise. Nattergalen gir studentene verdifull kontakt med det nye Norge, eller det andre Norge. Svært mange studenter har aldri kjent, eller hatt kontakt med, andre etniske, eller kulturelle miljøer enn sitt eget. Her fokuseres det på at alle familier har sin unike kultur uavhengig av etnisitet. Studentene erfarer utdanningens sentrale plassering i samfunnsutviklingsperspektiv: I alle moderne stater er utdanningsnivået i befolkningen et sentralt anliggende! Dette handler like mye om etnisk norske som andre. En viktig del av forutsetningen for høyere utdanningsnivå er befolkningens eget ambisjonsnivå i forhold til skolegang. Nattergalen har som målsetting å motivere barn, uansett fra hvilken bakgrunn, til å satse på videre utdanning. Gjennom å plassere denne målsettingen så sentralt i vårt utdanningsopplegg, stimulerer vi til dette. Studentene bidrar til a new deal - i integreringsperspektiv: Innvandrergruppene som helhet har lavt utdanningsnivå, snakker dårlig norsk og opplever ofte seg selv som dårligere stilt i kampen om arbeidsplasser og muligheter for selvrealisering. Forskning viser også at Østfold troner øverst på landsstatistikken når det kommer til ungdomsledighet. Nattergalen skaper optimisme i de familiene som deltar i prosjektet; når barna stimuleres, smitter dette til øvrige familiemedlemmer. Gjennom den obligatoriske praksisen åpnes en ny dør for seriøs og prioritert stimulering til å gå utdanningsveien. Utdanning stimulerer dialog, kritisk tenkning og nye perspektiver i integreringsprosessene. Konklusjon Vi søker om Kunnskapsdepartementets pris for fremragende arbeid med utdanningskvalitet fordi prosjektet og tiltaket som vi beskriver er både nyskapende og bidrar til utvikling og forbedring av utdanningskvalitet. Dersom vi mottar prisen ser vi for oss en videreutvikling av prosjektet som går i retning av å styrke studentenes læringsutbytte. Det første tiltaket i denne retningen blir å innføre 6

lærekontrakter på lik linje med andre praksisperioder ved høgskolen. Vi antar at læringsutbyttet for mentorperioden blir tydeligere da det gjennom lærekontrakten synliggjør hva hver og én skal jobbe med. Dette skal videre implementeres i månedsrapportene; ergo må vi også bruke mer ressurser på å vurdere lærekontraktene og månedsrapportene. Prosjektets overføringsverdi til andre Nattergalens mentortiltak er et konsept som kan overføres til andre utdanninger: sykepleiere, vernepleiere, lærere. Med økt studentmasse opplever vi at det kan være vanskelig å oppdrive nok praksisplasser. Dette vil være en måte å møte denne utfordringen på. 7