ÅRSRAPPORT 2010 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2010

Årsmelding 2010 1

2

Styret fra venstre bak: Inger Elise Netland Kolstø, Rita K. Øvrebø, banksjef Alf Inge Flokketvedt, Olav Munkejord, Reidun Kvinnesland. Fv.: Åse Marie Skeie, styreleder Samson Wiig og Helge Vikra. ÅRSRAPPORT 2010 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2010 Er det over nå, eller fare for ny finanskrise Spørsmålet i overskriften har vært ett av de vanligste i finansmiljøene gjennom 2010. På høsten 2008 og utover i 2009 opplevde verden en av sine største kriser i finansmarkedet. Lokalt merket vi først og fremst dette med noen flere og større konkurser, kanskje like mye skapt av frykt som at markedet her lokalt var i en reell krise. Vi som sparebank har særlig merket dette ved at våre innlån ble, og til dels fortsatt er, mye høyere priset enn vanlig. Myndighetene var raskt på banen med tiltak som totalt sett traff bra, men som dessverre og har gitt store endringer i konkurransesituasjonen. Særlig har dette gått ut over de mindre sparebankene som på grunn av sin soliditet ikke trengte hjelp og dermed også ikke fikk tilpassede tiltak i denne vanskelige perioden. Dette er i ferd med å jevne seg ut igjen, men så er spørsmålet, er faren over for denne gang? Makroøkonomisk utvikling og finansmarkedet i 2010 Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølevannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i framvoksende økonomier og i enkelte industriland som Tyskland og Sverige. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. I USA var det moderat vekst i 2010, men landet sliter fortsatt med høy arbeidsledighet, store offentlige underskudd og et svakt boligmarked. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Globalt BNP, som er et mål på aktiviteten i verdensøkonomien, økte med nær 5 prosent. Dette er over det som anses som langsiktig trendvekst og betydelig mer enn prognosemakerne ventet på forhånd. Den høye veksten skyldes i hovedsak den positive utviklingen i fremvoksende økonomier. Millioner av mennesker løftes nå ut av fattigdom, noe som også skaper markedsmuligheter for industrilandene. I aksje- og råvaremarkedene har det også vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøyt 18 prosent i 2010, den amerikanske børsindeksen S&P 500 med nær 12 prosent og den tyske DAX-indeksen med 16 prosent. Det har også vært sterk prisvekst i råvaremarkedene, og oljeprisen har igjen kommet opp på høye nivåer. 3

Oppgang i norsk økonomi og utviklingen i styringsrenten. Etter en mer eller mindre sammenhengende vekstperiode på 40 år i norsk økonomi, markerte årsskiftet 2007/08 en klar endring. Veksten i første kvartal 2008 gikk kraftig ned og stoppet nesten helt opp utover høsten dette året. Etter tre kvartaler med nedgang i fastlandsøkonomien var det igjen positiv, men svak vekst i 2. og 3. kvartal 2009. Denne veksten fortsatte inn i og gjennom hele 2010. Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 prosent fra 2009 til 2010. Til sammenlikning falt BNP i Fastlands-Norge med 1,3 prosent fra 2008 til 2009. I arbeidsmarkedet har utviklingen de to siste årene vært bedre enn fryktet. Etter en relativt moderat oppgang i arbeidsledigheten fra 2008 og til begynnelsen av 2010 har arbeidsledigheten holdt seg nokså stabil på et nivå rundt 3,5 prosent det siste året. Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser til realøkonomien. Norges Bank legger opp til renteøkninger fremover, i tråd med bedringen i økonomien. I sin siste Pengepolitisk Rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3 prosent ved inngangen til 2012. Husholdningenes økonomi og kjøpekraft Etter en svak start på 2010 tok husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høye strømpriser og et behov for finansiell konsolidering etter finansuroen. Gjeldbelastningen i norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå det siste tiåret. Samtidig har gjeldskrisen og høy arbeidsledighet i Europa gjort mange usikre på den videre økonomiske utviklingen. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Spareraten, det vil si sparing som andel av disponibel inntekt, nådde dermed rekordhøye nivåer i slutten av 2009 og begynnelsen av 2010. Dette viser og igjen lokalt med god innskuddsvekst i vår bank, Skudenes & Aakra Sparebank Nøkkeltall viser at konsumet har tatt seg klart opp de siste månedene. Oppgangen kan blant annet tilskrives et fortsatt lavt rentenivå, god stemning blant husholdningene og relativt lav arbeidsledighet. I tillegg har det vært en betydelig boligprisoppgang. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8 prosent. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også fremover. I et historisk perspektiv er boligprisene nå på et høyt nivå, både i forhold til disponibel inntekt og i forhold til faktorer som byggekostnader og leiepriser. Dette viser og igjen i husholdningenes gjeldsvekst, som i store deler av 2010 lå på i overkant av seks prosent og økte mot slutten av året til 6,5%. Gjeldsveksten vil trolig ta seg ytterligere opp fremover, men det er ikke ventet at gjeldsveksten vil komme tilbake på de høye nivåene opp mot 15% fra 2006 og 2007. Når det gjelder lønnsveksten i Norge viser denne en vekst på om lag 3,5 prosent i 2010. I takt med en bedring av konjunkturene vil lønnsveksten trolig ta seg noe opp fremover. I tidligere oppgangstider har lønnsveksten først tatt seg opp i industrien, mens tjenesteytende sektor har fulgt noe etter. Noe av den store gjeldsveksten kan trolig og tilskrives den ekstremt høye konkurransen det er mellom bankene i dagens lånemarked. I store deler av 2010 har det vært mulig for de kundene med best pantesikkerhet å låne penger og plassere i bank til bedre avkastning enn det som betales i lånerente. Denne utvikling er drevet av storbankenes behov og ønske om vekst, og er selvsagt et gode for forbrukerne. Denne utviklingen gir imidlertid stort press på bankenes rentenetto og dermed behov for effektivisering. Endringen har og ført til en vridning mot at det er de store internasjonale bankene som fremstår som de gunstigste bankene og de mindre sparebankene som de mer kostbare. Dette er totalt motsatt av det som var bilde for bare få år siden. Det blir spennende å se hvordan dette bildet utvikler seg i det kommende året og hvordan dette vil påvirke de lokale sparebankenes fremtid på kort og lengre sikt. 4

SPAREBANKENES DRIFT OG UTVIKLING I 2010 Sparebankene hadde et overskudd på drøyt 15 milliarder etter tredje kvartal, ca. 3,5 milliard mer enn tilsvarende tall for 2005. Noe av økningen kan tilskrives bedret rentenetto, opp ca. 0,12 prosentpoeng i forhold til 2009. Hovedårsakene til det gode resultatet ligger nok likevel i ekstraordinære forhold som ble gjeldende i 2010. En stor post er tilbakeføringer av tidligere AFP-forpliktelser uten at ny avsetning er beregnet. Dette reduserer driftskostnadene for de fleste bankene betydelig, også for Skudenes & Aakra Sparebank. Den andre store posten er betydelige engangsgevinster fra fusjonen mellom Nordito (tidligere BBS) og danske PBS. For alle bankene samlet dreier dette trolig seg om rundt kr. 2,5 milliarder kroner. For egen bank var aksjeposten her liten og det fikk derfor kun mindre betydning for årets resultat. VÅR BANKS STILLING I 2010 Skudenes & Aakra Sparebank har lang tradisjon for samarbeid, gjerne på tvers av størrelse og etablerte allianser. Nettopp dette tror vi er av stor verdi og svært avgjørende for å kunne vokse og leve godt som en selvstendig sparebank. I 2010 er det brukt mye tid og ressurser på å diskutere strategi og å utarbeide en ny strategiplan for banken. Her har mange vært involvert, fra ansatte gjennom deres tillitsvalgte, via ledergruppe og styret og også med litt hjelp fra eksterne konsulenter. Arbeidet sluttføres med godkjenning av ny strategiplan på første styremøte i 2011. I inneværende år skal det jobbes videre med hvordan denne skal presenteres og oppleves både internt og ekstern. En viktig konklusjon i denne strategiplanen er at banken fortsatt ønsker å være selvstendig. Med dette valget blir samarbeid og etablering/utvikling av de nye datterselskapene av avgjørende betydning. DSS De Samarbeidende Sparebanker DSS ble etablert som et samarbeidsprosjekt og bestod opprinnelig av i alt 9 sparebanker fra Tingvoll og Luster i nord, via Haugesund, Etne, Sauda, Skudenes & Aakra her i vest og Flekkefjord, Søgne & Greipstad og Lillesand i sør. I 2009 valgte 2 av disse bankene (Tingvoll og Sauda) å fusjonere med større banker. I tiden etter dette har samarbeidet mellom oss 7 som er igjen blitt styrket og er i dag av stor betydning for effektiv drift. Alt tyder og på at vi tidlig i 2011 får en ny bank inn i samarbeidet som da vil bestå av i alt 8 banker. Administrasjonen i DSS er lokalisert i Haugesund Sparebank og består nå av tre ansatte, en daglig leder og to medarbeidere på IT og prosjektarbeid. Sistnevnte ble ansatt sommeren 2010 i felleskap mellom Haugesund Sparebank (10%), DSS (40%) og oss i Skudenes & Aakra Sparebank (50%). Dette med fellesansettelser er en ny erfaring og enda et steg videre i det gode samarbeidet. Fordelingen vil nok endres underveis utfra behov og ønske mellom partene. De ansatte i DSS skal være alle bankenes ressurs innenfor IT området og avtaleforvaltning, samt koordinere ulike områder hvor disse bankene finner det nyttig å samarbeide. Vi ser at bankene har mye å hente på denne samordningen og områder hvor bankene samarbeider tett blir stadig flere. FRENDE FORSIKRING Frende Forsikring har nå lagt 2 hele driftsår bak seg. Skudenes & Aakra Sparebank har en eierandel på 1,25% i holdingselskapet som står bak Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS. Banken synes det har vært svært spennende og lærerikt å få være med på oppbyggingen av to helt nye forsikringsselskaper i Norge. Frende eies av 14 sparebanker og har sitt hovedkontor i Bergen. Bankene bak Frende Forsikring er Sparebanken Vest, Fana Sparebank, Sparebanken Øst, Helgeland Sparebank, Sparebanken Sør, Spareskillingsbanken i Kristiansand, Voss Sparebank og samtlige av DSS bankene. Frende selskapene er de selskapene som prosentvis vokser mest innenfor det norske forsikringsmarkedet og har etterhvert etablert seg godt i det norske markedet. Brutto forfalt premie i skadeselskapet var pr. 3. kvartal 2010 på 390 mill. Selskapet går som beregnet ved oppstart fortsatt med underskudd, men har en utvikling og vekst som er bedre enn det en la til grunn i businesscaset. Frende Livsforsikring AS har pr. 3. kvartal 2010 en brutto forfalt premie på 275 mill. og ligger an til ballanse i regnskapet allerede nå i 2010. Lokalt har banken satset betydelige ressurser på forsikring og har bygget opp et godt salgsapparat. Banken har frem til siste del av 2010 prioritert salg til privatmarkedet, men ønsker nå å ha stort fokus også på bedrifts markedet. Dette både innenfor person og skadeforsikring. Med et nysalg på hele 8,4 mill passerte 5

banken i 2010 en portefølje på kr. 15,5 mill. i skadepremie. Denne er opparbeidet på vel to år. Det ble solgt 612 dekninger innenfor personforsikring i banken i 2010. Dette er klart bedre enn de målsetninger banken har satt seg og styret er derfor godt fornøyd med forsikringssalget så langt. NORNE SECURITIES Norne Securities er fortsatt i etableringsfasen. Selskapet ble etablert i juli 2008, hovedkontoret ligger i Bergen. Bak etableringen stod Sparebanken Vest, Fondsfinans og 12 frittstående sparebanker. Skudenes & Aakra Sparebank er en av disse 12 bankene og har en eierandel på 1,30% Selskapet var i drift våren 2009 og har hatt en utvikling i tråd med de planer som ble lagt. For Skudenes & Aakra sin del ble vår netthandels løsning konvertert over fra DnB NOR til Norne Securities i mai 2009. Løsningen er blitt svært godt mottatt av våre kunder og omsetningen via denne akjehandelskanalen er stabil og god. Bankens kunder omsatte for i overkant av en halv milliard kroner via netthandelsløsningen i 2010. I tillegg ser vi og at stadig flere av våre kunder tar i bruk Norne Securities sitt meglerbord. Nytt av 2010 er at Norne nå også er oppe og går med obligasjonsmegling. Det ble og avholdt flere kundemøter og seminarer her på Karmøy for bankens kunder. VERD BOLIGKREDITT AS Et tredje selskap som banken har vært med å stifte de siste årene er boligkredittselskapet, Verd Boligkreditt AS. Selskapet ble etablert i 2009 og er eid av bankene Haugesund, Skudenes & Aakra, Søgne & Greipstad, Luster, Lillesand, Etne, Flekkefjord, Sparebanken Vest og Spareskillingsbanken. Verd er etablert for å tilby sparebankenes kunder finansiering av godt sikrede boliglån (innenfor 75 prosent av dokumentert verdi). Sparebanken Vest skal drifte Verd, men skal ikke selv overføre lån til Verd. Verd har konsesjon som kredittforetak med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. I motsetning til normal bankfinansiering, som låner inn penger kun sikret i bankenes gode navn og rykte, kan Verd finansiere sin utlånsvirksomhet gjennom obligasjoner med sikkerhet i boliglånene som ligger i foretaket. Disse obligasjonene utgjør svært liten risiko for tap for investorene, noe som innebærer at Verd kan låne inn penger til en lavere pris enn sparebanker kan på egenhånd. På denne måten vil også mindre sparebanker ha mulighet til å ta opp konkurransen med langt større aktører som allerede har slike kredittforetak på plass. Verd sikrer og at kundene gjennom sin lokale sparebank fortsatt får konkurransedyktige vilkår på boliglånene sine. Banken overførte de første lånene til Verd 27. mai 2010. I løpet av 2010 ble det totalt overført en låneportefølje på brutto. kr. 307 millioner fra vår bank. Saldo på denne var ved nyttår kr. 273,4 millioner. Denne porteføljen reduserer bankens utlån på egen balanse og dermed også bankens forvaltningskapital. Vekstallene må derfor korrigeres for disse overføringene om den skal gi et sammenlignbart bilde av utviklingen i bankens balanse, dette da sett i forhold til tallene fra tidligere år. Dette er kommentert senere i årsrapporten. Kunder som blir overført til Verd merker ikke annet til dette eierskiftet enn at de mottar et notifikasjonsbrev fra banken i forbindelse med denne overførselen. I bankens strategiplan er det lagt opp til at inntil 20% av bankens låneportefølje kan overføres til boligkredittselskapet. BRAGE FINANS AS Siste selskap ut i denne familien er et nytt leasingselskap. Dette selskapet ble etablert og satt i drift fra 1. oktober 2010. Det står 10 banker bak det nye selskapet, Sparebanken Vest, Sparebankens Sør, Fana Sparebank, Etne Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Haugesund Sparebank, Helgeland Sparebank, Luster Sparebank, Voss Sparebank og vår egen bank, Skudenes & Aakra Sparebank. Hovudproduktet for Brage Finans er leasing for næringslivskunder. Produktspekteret inneholder i tillegg salgspantlån og diverse næringslån. Forsikring blir også tilbydd som ein del av finansieringsløsningene. Banken har styrerepresentasjon i dette selskapet. Det blir spennende å følge utviklingen nå i 2011. Produktet leasing har vært etterlengtet i bankens produktsspekter og gjør nå at Skudenes & Aakra Sparebank kan fremstå som et komplett finanshus på høyde med hvilken som helst av våre konkurrenter. 6 SPAREBANKMEGLEREN AS Sparebankmegleren AS er bankens eget eiendomsmeglerselskap. Også dette selskapet eies i fellesskap med andre banker, disse er Haugesund Sparebank, Etne Sparebank, Sparebanken Vest (tidl. Sauda), Sparebanken 1 SR Bank (tidligere Kvinnherad) samt DnB NOR. I og med at Sauda og Kvinneherad har fusjonert inn i

større banker med egne eiendomsmeglerforetak, da henholdsvis Vest og SR Bank, syntes eierforholdene i selskapet å være klar for en ny gjennomgang. Samtidig har og driften i selskapet vært svak de senere årene. Hauglandsbankene Haugesund, Etne og Skudenes & Aakra valgte derfor ved slutten at 2010 å tilby de andre aksjonerene å overta deres aksjer for så å avvikle selskapet. Disse tre bankene inngikk videre en avtale med eierne i eiendomsmeglerselskapet Tinn om oppkjøp av 60% av aksjene i dette selskapet. Selskapet er under omprofilering og vil trolig være i full drift fra 1. februar 2011. Dette selskapet blir eiet av to av meglerne i selskapet (40%) og disse tre bankene med sine 60%. Vi ser frem til en ny og større satsing innenfor eiendomsformidling og tror og håper at disse tre Haugalandsbankene på sikt vil klare å oppnå en markedsandel tilsvarende den andel bankene representerer innenfor bankområdet. KARMØY KOMMUNE For første gang i bankens historie inngikk banken i 2010 avtale om å være hovedbankforbindelse med Karmøy Kommune. Å være kommunens bankforbindelse ser vi på som et ærefult og spennende engasjement. Det er naturligvis også et av bankens største engasjement, faktisk så stort at vi ved tidligere anbudsrunder har syntes at dette er for stort til å ta alene. Det var også bankens første tanke denne gang, men så dukket muligheten til å levere inn anbud sammen med Haugesund Sparebank opp. Felles tilbud ble levert og gleden i bankene var stor da vi i februar fikk meddelt at disse to lokale bankenes tilbud var det beste og derfor ble valgt. Avtalen ble signert med egen seremoni i Karmøy Rådhus 2. mars 2010. Avtalen er gjeldende i tre år, med opsjon på ett år. EDB BUSINESS PARTNER AS EDB Businesspartner AS er i kroner bankens største samarbeidspartner. Selskapet er leverandør av bankens IT systemer. Som Nordens største leverandør av IT innenfor bank og forsikring. er banken sikret topp moderne dataløsninger innenfor alle felt. Bankens kunder får og gjennom denne avtalen samlet bank, spareprodukter og forsikring i en nettbankavtale. Kostnadsmessig er dette en betydelig post, men gode og fremtidsrettede IT løsninger er avgjørende for effektiv drift. BANKENS HJEMMESIDE, FACEBOOK/ TWITTER OG APP. FOR SMART PHONE Internett er blitt en viktig kommunikasjonskanal for banken. Et av punktene i bankens nye strategi sier at banken skal kjennetegnes av moderne markedskommunikasjon. Innenfor dette området skjer ting raskt og utviklingen er stor. Banken legger derfor ned mye arbeid i å ha en aktuell og funksjonell hjemmeside. Målt i antall besøkende er dette blitt bankens største avdelingskontor og må få fokus og ressurser deretter. Nytt av 2010 er at banken også er tilstede på Facebook og Twitter. Det er særlig satset på Facebook hvor banken har som mål å legge ut noe minimum hver 14. dag. Så langt er dette målet nådd med god margin og en opplever daglig besøk på bankens side, ofte med noen kommentarer til banken. Det er i skrivende stund 3280 medlemmer i bankens Facebook gruppe. Skudenes & Aakra Sparebank var en av de første bankene som var tilstede på Facebook og har fått mange positive tilbakemeldinger både fra kunder og bransjen angående dette. Banken opplever dette som en ny og spennende måte å kommunisere med kundene på. App for IPHONE og android app for andre SMARTPHONE er en annen nyhet i 2010. Også her var banken en av de første i landet og har også «høstet» annerkjennelse for dette. Til å utvikle dette har banken fått hjelp av det lokale firmaet Anagram. Med dette har bankens kunder full tilgang til sin nettbank og en rekke andre tjenester via sin Smartphone, og det hele døgnet om ønskelig. 7

Vi ser at dette er tilbud og tjenester som bankens kunder setter pris på og som blir tatt i bruk. Det er og spennende å se hvordan dette åpner for ny kommunikasjon, gjerne med kundegrupper som en ellers har liten kontakt med. Men som sagt her går utviklingen fort, så det nytter ikke å hvile lenge på laurbærene. Til slutt nevnes også at vi fortsatt har stor fokus på bankens nettbank. Gjennom bankens avtale med EDB Business Partner, som er markedsledende på nettbanktjenester, gjør vi regning med at en også på dette området til enhver tid skal ligge helt i tet. Minner til slutt om bankens Internett-adresse: www.skudeaakra.no BANKENS FORSTANDERSKAP Bankens forstanderskap består av 40 medlemmer, hvorav innskyterne velger 24 av disse. Ansatte er representert med 10 medlemmer og 6 personer velges av Karmøy Kommune. Samtlige valgte medlemmer må bo eller ha sitt virke i Karmøy Kommune. Det at samtlige av bankens tillitsvalgte medlemmer består av kvinner og menn fra bankens nærområde gjør at banken med rette fremstår som «Ein Ekta Lokalbank - Karmøybanken». I årets valgmøte ble mangeårig leder av bankens forstanderskap, Geir Dahle, takket av av. Dahle hadde da oppnådd en funksjonstid på 20 år, som er det maksimale antall år som tillitsvalgt i banken. Dahle var leder av forstanderskapet i 10 av disse årene, fra 2000 til 2010. Ørjan Røed ble valgt som ny leder. Røed er 56 år og ansatt som oppvekst- og kultursjef i Karmøy Kommune. Styret retter en stor takk til Geir Dahle for lang og svært tro tjeneste for banken, samtidig ønskes Ørjan Røed velkommen som ny leder av forstanderskapet. Styret ser frem til godt samarbeid i årene fremover. REVISJONSUTVALG Som følge av gjennomføringen av revisjonsdirektivet ble det i 2009 gjort endringer i sparebankloven, jf. nye 17c, 17d og 17e, samt endring i 34. Kravet var at bankene skulle opprette et eget revisjonsutvalg. For de mindre bankene ble det åpnet for at dette kunne være det samme som bankens styre. Banken valgte å søke Finanstilsynet om dette, søknaden ble innvilget. Bankens revisjonsutvalg er derfor valgt å være det samme som bankens styre. Revisjonsutvalget ledes av styreleder Samson Wiig. Revisjonsutvalget ble etablert med virkning fra 2. halvår 2010 og hadde sist første møte i august måned. Det er lagt opp til at utvalget har fire møter pr. år, ett hvert kvartal. Hovedpunktene i møtene er gjennomgang og drøfting av kvartalsregnskap og risikorapportering innenfor kredittområdet. STABIL VEKST OG GODT RESULTAT I 2010 Skudenes & Aakra Sparebank har gjennom mange år hatt stabil og god vekst, så også i 2010. Nytt av året er at banken har fått mulighet for å overføre lån til et boligkredittselskap, se omtale av Verd Boligkreditt ovenfor. Dette gjør at veksttallene for utlån og forvaltning ikke er helt sammenlignbare med tidligere år. Styret er fortsatt av den oppfatning at banken trenger vekst for å forsvare de kostnader som stadig påløper ved å følge den utvikling som kreves innenfor IT, skolering av personalet, beholde en lokal kontorstruktur osv. Med etablering av Verd står banken bedre rustet enn noen gang til å ta i mot vekst og vekst er dermed også i større grad en egen og isolert målsetning enn tidligere. Dette gjelder både innenfor næring og privatmarkedet. I 2010 viser bankens balanse en utlånsvekst på 3,2% mot 12.3% 2009. I kroner utgjorde dette kr. 128,6 mill. Banken har i tillegg ved årsskiftet 09/10 en portefølje av overførte lån i boligkredittselskapet Verd på kr. 273,4 mill. Inkluderes dette beløpet hadde banken i 2010 en reell utlånsvekst på kr. 402,0 mill., tilsvarende 9,9%. Innskuddsveksten ble svært god og endte på hele 21,6% i 2010, mot 7,3% i 2009. I kroner utgjorde veksten på innskudd kr. 624 mill. 8 Andre positive nøkkeltall ved årets regnskap er at banken også dette året har hatt gode inntekter på verdipapirer. Bidraget på kr. 8 millioner er klart lavere enn 2009 hvor dette var på kr. 13 millioner, men så var også dette et helt spesielt år i så måte. Tilbakeføringer av tidligere AFP-avsetning er en annen post som viser godt igjen i regnskapet. Dette er et resultat av innføring av ny pensjonsreform og regelverk rundt AFP, og er slik sett å betrakte som en særskilt inntekt for regnskapsåret 2010. For banken utgjør denne tilbakeføringen rundt 5 millioner kroner.

Trass finanskrise og stor usikkerhet i 2009 og inngangen til 2010 har banken så langt kommet godt gjennom finanskrisen. Reelle utlånstap er svært lave og det er i tillegg gjort nedkvitteringer og tilbakeføringer på noen tidligere tapsavsetninger. Den store utfordingen i 2010 er derfor den samme som de senere årene, nemlig å opprettholde en tilfedstillende rentenetto. Konkurransen er tøffere enn noen gang, særlig tiltok denne mot slutten av året. Dette gjør at en stadig må gi bedre betingelser til kundene og rentenetto er dermed også i 2010 fallende. For bankens del faller denne fra 1,84 i 2009 til 1,79 i 2010. På grunn av økning i volum gir rentenetto likevel et noe bedre bidrag i kroner enn året før. Kr. 84,7 millioner mot kr. 79,1 millioner i 2009. Fortsatt lav rentenetto kan og i noen grad tilskrives det faktum at rentenivået generelt er lavt og at banken dermed også får mindre avkastning på egne midler. Regnskapet viser også en god utvikling på kostnadssiden. En viktig årsak her er selvsagt tilbakeføringene på AFP, men øvrige kostnader har også en grei utvikling. I tider hvor vi opplever større og større press på rentenettoen blir dette med å effektivisere driften en svært viktig faktor for å nå et godt resultat. Når det gjelder tap på utlån har banken også dette året svært gode tall og styret ønsker å berømme det arbeidet bankens utlånsmedarbeidere gjør i sine vurderinger av risiko. De mindre sparebankene kan fort få store utslag i resultatet om en ikke gjør en grundig jobb på dette området. Risikoprofilen av bankens utlånsportefølje er stabil og god og styret er derfor av den oppfatning at bankens kredittrisiko fortsatt synes å være moderat og akseptabel. Bankens beregningsmodell for avsetning på gruppenivå gir lite utslag, ca. 850.000,-. Trass lave tall velger banken her å være konsistent mot tidligere års praksis og benytte seg av dette resultatet. Resultat av ordinær drift før skatt viser kr. 50,4 millioner for regnskapsåret 2010, mot kr. 40,2 millioner for 2009. Som i 2009 setter vi dermed også dette året ny rekord når det gjelder resultat i kroner. I prosent av snitt forvaltning utgjør resultat før skatt for 2010 1,07%, mot 0,93% i 2009. Resultatene gir seg utslag i følgende hovedtall: 2006 2007 2008 2009 2010 INNSKUDDSVEKST 11,29% 12,05% 15,52% 7,27% 21,55% UTLÅNSVEKST inkl. boligkr. 11,50% 15,35% 17,12% 12,28% 9,98% UTLÅNSVEKST eks. boligkr. 3,19% UTLÅN inkl. valutalån 11,01% 15,37% 17,52% 11,26% 3,25% FORV. VEKST 15,05% 9,90% 18,81% 12,06% 7,81% TAP PÅ UTLÅN OG GAR. AV SNITT FORV. KAP. + 0,05% + 0,04% 0,19% 0,10% 0,02% RENTENETTO AV SNITT FORV. KAP. 2,14% 2,17 % 2,11% 1,84% 1,79% SUM DRIFTSKOSTN. (av sn.forv) 1,43% 1,31% 1,39% 1,38% 1,16% DRIFTSRESULTAT ETTER TAP (av snitt forvaltning.) 1,21% 1,15% 0,65% 0,93% 1,07% DRIFTSRES. ETTER SKATT 0,89% 0,80% 0,41% 0,69% 0,77% KAPITALDEKNING 16,37% 15,62% 16,42% 16,27% 16,14% EGENKAPITALRENTABILITET 14,63% 14,12% 8,61% 13,18% 14,97% ØKONOMISK OVERSIKT 2001 2010 i millioner kroner. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Innskudd 1405 1572 1648 1780 1874 2085 2336 2699 2895 3520 Utlån 1594 1760 1972 2222 2380 2658 3062 3587 4029 4157 Forvaltningskap. 1765 1960 2190 2488 2703 3111 3419 4063 4547 4902 Spareb. Fond 149 161 179 199 220 252 277 286 313 348 Tap i % sn. forv. 0,08 0,09 0,07 0,15 0,01 +0,05 +0.04 0,19 0,10 0,02 Driftsres. e tap% 1,01 1,12 1,20 1,19 1,20 1,21 1,15 0,66 0,93 1,07 9

KARMØYFISKAREN - bankens honnørpris ble i 2010 tildelt Fiskeridagene på Åkra. I begrunnelsen for tildelingen nevnes at festivalen som i 1995 startet som noen bygdedager, etter hvert har vokst seg til en fiskeri og kystkulturfestival for hele regionen. Programmet spenner fra de tradisjonelle salgsbodene og tivoli til fiskekonkurranse og ikke minst mye godt å spise. Da særlig av havets delikatesser. Et viktig resultat av festivalen er også utviklingen av Fiskerimuseet på Åkra. Gjennom overskuddet fra Fiskeridagene og stor dugnadsinnsats, har aktive entusiaster bygget opp et imponerende kystmuseum i havnen på Åkra. Det er her lagt ned svært mye arbeid som har stor verdi med tanke på å bevare historien rundt fiskeriene på vestlandet og Karmøy det siste hundre året. Komiteen kommenterte og at de synes det var ekstra hyggelig at Karmøy Fiskaren nå kom til sine egne, det vil si Karmøyfiskarene. «Karmøyfiskaren», ble utdelt for 18. gang og tidligere prisvinnere har i rekkefølge vært Leif Ove Andsnes, Lasse Pedersen, Marit Synnøve Vea, Aleksander Hauge, Skudefestivalen, Johannes Solstad, Tinney Rasmussen, Oddvar Andreassen, Skudeneshavn Skole og Fritidspark, Sommergospel i Skudeneshavn, Åkrehamn Trålbøteri AS, Ole Jakob Vorraa, Karmøy Gospelfestival, Skudeneshavn Handelstandsforening, Kaare Ness, Paul Stol, Karmøy Svømmeklubb og Kopervik Festival i 2009. ÅRETS ILDSJEL. Etter noen år i tenkeboksen valgte banken å etablere en ny pris i 2010, nemlig prisen for Årets Ildsjel. Tanken bak denne prisen er å løfte frem de som jobber i det stille, gjerne gjennom trofast innsats for sitt lag eller forening gjennom mange år. I motsetning til Karmøyfiskarene ovenfor er ofte dette personer som blir lagt lite merke til og slik sett ikke er med å markedsfører kommunen vår, men er av svært stor betydning i sitt lokalmiljø. Prisen ble etablert sammen med lokalavisen Karmøybladet og består av kr. 25.000,-, diplom og en krystallvase med inngravering. Publikum oppfordres gjennom lokalavisen til å komme med forslag på kandidater som så vurderes og velges ut etter en vurdering av en komite bestående av redaktør i Karmøybladet, bankens forstanderskapsleder, samt bankens markedssjef og banksjef. Årets Ildsjel kåres så i hovedsak gjennom en avstemming blant 3-5 utvalgte kandidater. Kandidatene det ble stemt over i 2010 var Bjørg Østevik, Jorunn Bråthen, Odd Jarle Wathne, Fredrik Østevik og Jan Olaf Halvorsen (Laffen). Og det ble nettopp Laffen som gikk av med seieren og ble Årets Ildsjel i 2010. Halvorsen har gjennom mange år lagt ned stor innsats som ungdomsleder ved Fabrikken. Blå Kors sin ungdomsklubb nede på kaien i Åkrehamn. Dette er etter hvert blitt en livstil der Halvorsen er tilstede for ungdommene nærmest hele døgnet. Hans innsats har nok betydd mye og vært et fast holdepunkt for mange ungdommer i lokalmiljøet på Åkra. 10

UTVIKLING VED BANKENS KONTORER I 2010. Fra bankens nye strategiplan, er følgende forretningside lagt til grunn: Skudenes &Aakra Sparebank skal levere bank-, forsikring- og finanstjenester. Skudenes & Aakra Sparebank sitt hoved-markedsområde er Karmøy kommune og kunder som har tilknytning til hovedmarkedsområdet. Skudenes & Aakra Sparebank sin primære kundegruppe er privat markedet og små/ mellomstore bedrifter i nevnte markedsområde. I tillegg kommer foreninger og lag med aktivitet i Karmøy kommune. Skudenes & Aakra Sparebank skal være en selvstendig sparebank med eget styre. I arbeidet med ny strategi er det brukt mye tid på hvilken bank Skudenes & Aakra Sparebank ønsker å være, og ikke minst for hvem vi ønsker å være denne type bank. Det å fremstå som Ein ekta lokalbank er viktig for banken. Dette fordi vi i dette begrepet legger viktige faktorer som tilgjengelighet, service, åpenhet, handlekraft, besluttsomhet og ikke minst det å kjenne kundene våre best og bry oss mest. Denne lokalkunnskapen er viktig for banken i sine vurderinger, men også en trygghet for bankens kunder de gangene en virkelig trenger banken. Bankens hovedkontor ligger midt på Karmøy, i Åkrehamn sentrum. Banken har i tillegg fire avdelingskontorer. Fra Skudeneshavn i sør, via Vedavågen og Kopervik på henholdsvis vestsiden og østsiden av øya, til Avaldsnes helt i nord mot fastlandssiden. Banken er følgelig etablert på de fleste sentrale steder i kommunen. Samtlige av våre etablerte kontorer har gjennom 2010 hatt god tilslutning fra våre kunder og er i fortsatt vekst. Samlet aktivitetskapital på våre avdelingskontorer utgjør pr årsskiftet 54,3 % av bankens samlede aktivitetskapital. (Aktivitetskapital = sum innskudd/utlån) mot 55,8 % ved utgangen av året før. Dette har vært en svak trend de siste to årene. Dette betyr i praksis at banken har hatt litt høyere vekst ut fra hovedkontoret enn ved avdelingene. Trenden var lenge motsatt. Grunnen til at den nå har snudd kan være at gruppen av kunder med adresse utenfor Karmøy kommune er svakt økende eller vekst i de største innskuddene. Begge disse gruppene ligger i tallene for hovedkontoret. Tall for avdelingskontoret i Skudeneshavn: 2008 2009 % vis vekst 2010 % vis vekst INNSKUDD 380,5 427,1 12,2 494,6 15,8 UTLÅN * 590,9 642,6 8,7 670,0 4,3 ANTALL KUNDER 3022 3090 (+68 stk) 3142 (+52 stk) Tall for avdelingskontoret i Vedavågen: 2008 2009 % vis vekst 2010 % vis vekst INNSKUDD 341,2 359,3 5,3 386,6 7,6 UTLÅN * 457,5 550,420,3 584,4 6,2 ANTALL KUNDER 2516 2545 (+29 stk) 2564 (+19 stk) Tall fra avdelingskontoret i Kopervik (inkl. Kvalavåg): 2008 2009 %vis vekst 2010 % vis vekst INNSKUDD 501,9 423,2-15,7 494,8 16,9 UTLÅN * 608,6 675,7 11,0 760,3 12,5 ANTALL KUNDER 3165 3351 (+186 stk) 3480 (+129 stk) Tall fra avdelingskontoret Avaldsnes (inkl. Håvik, Torvestad + Fastlandskarmøy): 2008 2009 %vis vekst 2010 % vis vekst INNSKUDD 266,9 314,3 17,8 354,1 12,7 UTLÅN* 364,3 491,7 35,0 572,1 16,4 ANTALL KUNDER 2222 2524 (+362 stk) 2746 (+222 stk) Tall for hovedkontoret i Åkrehamn: (inkl. kunder utenfor egen kommune) 2008 2009 % vis vekst 2010 % vis vekst INNSKUDD 1208,5 1371,6 13,5 1789,7 30,5 UTLÅN * 1622,8 1765,6 8,8 1969,4 11,5 ANTALL KUNDER 9926 10176 (+250 stk) 10330 (+154 stk) * Utlånstallene inkluderer valutalån og overføringer til boligkredittselskapet, Verd. 11

FORVALTNINGSKAPITALEN Forvaltningskapitalen har i 2010 økt med 355,1 millioner kroner til 4.902,1 millioner kroner. Prosentvis gir dette en vekst på 7,8% mot 11,9 % året før. Som nevnt tidligere er imidlertid ikke tallene helt sammenlignbare med tidligere år i og med at vi pr. nyttår har solgt kr. 273,4 mill. av våre lån til bankens boligkredittselskap. Banken mottar så et oppgjør for disse som igjen påvirker bankens forvaltningskapital avhengig av hvordan disse midlene benyttes. Vi har i stor grad brukt disse midlene til innfrielse av bankens lån i markedet, noe som også reduserer bankens forvaltningskapital. Hadde banken beholdt alle sine lån i egen ballanse ville nok 2010 vært første år bankens forvatningskapital passerer 5 mrd. Vil tro dette vil skje i løpet av 1. halvår 2011. Det sier noe om bankens utvikling og forvaltningsvekst gjennom tidene, at det skulle ta 121 år før banken passerte 1 milliard i forvaltning. Det tok 6 nye år før banken passerte 2 milliarder, men så kun 3 nye år for å passere 3 milliarder i forvaltningskapital. Veksten til 4 milliarder kom så i løpet av de 2 neste årene, og banken er nå på to nye år på god vei mot 5 milliard i forvaltningskapital. Fremover blir dette svært avhengig av hvordan banken forvalter sin utlånsportefølje. I bankens strategiplan er det imidlertid forutsatt en utlånsvekst for å kunne føre lån over til boligkredittselskapet. INNSKUDDSUTVIKLINGEN Bankens innskuddsutvikling er et av våre viktigste måleparametre. Det har de siste årene vært en utfordring å skaffe nok innskuddsmidler til å kunne forsvare den store utlånsveksten. Det er derfor gledelig at 2010 ble et av de årene med størst innskuddsvekst i bankens historie. I prosent økte innskuddene med 21,55%. I kroner utgjorde dette hele 624 millioner, den største beløpsveksten noen gang. Dette viser og igjen i bankens tall for innskuddsdekning, hvor denne siste år er øket fra 71,9% i 2009 til 84,7% i 2010. Dette gir en klart bedre innskuddsdekning enn sparebankene generelt idet innskuddsdekningen for sparebankene samlet har ligget mellom 60 og 70% de siste årene. Det å opprettholde en høy innskuddsdekning ses som en viktig målsetning for banken, og vil ha stor fokus også i tiden fremover. INNSKUDDSFORDELING. 31.12.09 31.12.10 endr. i tusen kr endr.i% BEDRIFTS/LANDBRUKSKTO. 141541 231501 89960 PERSONKONTO 153732 151147-2585 PERSONKONTO UNGD. 17046 18535 1489 SERVICEKONTO 60734 63658 2924 SENIORKONTO 101331 121707 20376 GLA KONTO 37725 43826 6101 PLASSERING / SPAREKONTO 1653651 2030946 377295 DRØMMEKONTO 0 5167 5167 BSU 102721 119954 17233 FORENINGSKONTO 25826 28345 2519 SKATTETREKK-KONTO 20558 23380 2822 INNSKUDD MED FASTRENTE 507621 603655 96034 IPA / IPS 2142 2213 71 LANGTIDSSPARING I BANK 63798 65410 1612 INNSKUDDSPENSJON (OTP) 7064 10117 3053 SUM 2.895.490 3.519.561 624.071 21,55 Ut fra tabellen ovenfor ser en at nesten alle kontotyper viser vekst i 2010. Ca. en tredel av veksten er knyttet til noen offentlige engasjementer samt overtakelsen av Karmøy Kommune som kunde. Men selv om vi justerer for dette er det altså god innskuddsvekst. Det er og gledelig å se at det er de lange innskuddene som øker mest. Ca. kr. 500 million, eller 80% av veksten er på sparekontoene. Dette gir god og langsiktig funding, selv om disse innskuddene selvsagt også koster noe mer. 12 Det er og gledelig å se at det også i 2010 er god vekst i BSU innskuddene. Disse øker med 16,8%. Dette er bankens fremtidige lånekunder og egenkapital er da et stort pluss for begge parter. I antall nye konti er det

etablert 432 avtaler i 2010. mot 356 avtaler i år 2009. BSU sparing er bankens beste innskuddsordning, og gir samtidig bedre betingelser ved opptak av lån til bolig. Dette innebærer at alle personer med inntekt mellom 18 og 34 år anbefales å benytte seg av ordningen. Langtidssparing i bank er også et produkt vi anbefaler. Produktet går ut på at alle personer over 18 år kan spare langsiktig på en trygg og sikker måte direkte i banken. Innbetalt beløp bindes i 5 år fra første innskudd og innestående på konto vil til enhver tid bli forrentet til en av bankens beste innskuddsrenter. Ved årsskiftet var det innestående 65,4 millioner kroner på denne innskuddsformen. Banken lanserte i tillegg enda en ny type sparekonto i 2010, denne kalte vi DRØMMEKONTO. Konseptet er tenkt for de såkalte småsparerne der disse oppfordres til å spare månedlig til en drøm i forholdsvis nær fremtid. Dette kan være alt fra ferie, bryllup, bil/ båt osv. Kontoen er kun lagt opp til månedlig sparing og kan ikke ta imot store engangsbeløp. Kontoen har god rente fra første krone, men kun to gebyrfrie uttak pr år. Saldo etter første år er ca. kr. 5,2 mill. INNSKUDDSPENSJON OTP Banken har nå tilbudt OTP ordning for det lokale nærlingsliv i overkant av 4 år. Formelt ble ordningen i 2009 overtatt av Frende Forsikring, men all administrasjon i produktet foregår fortsatt lokalt i banken. Antall bedrifter i ordningen har lenge ligget rundt 100 stk, men har hatt en fin økning det siste året. Totalt har nå 119 lokale bedrifter sin pensjonsordning (OTP) gjennom banken. Antall ansatte i ordningen ligger ved årsskiftet på 831 stk. Oppspart kronebeløp er pr. nyttår kr. 17,3 millioner, fordelt på kr. 10,1 mill. i bank og kr. 7,2 mill. plassert i fond. Dette er en økning på hele 6,3 millioner i 2010, tilsvarende 57,8%. SALG AV FONDSPRODUKTER Ved årsskiftet hadde bankens kunder ca. 163,6 millioner kroner innestående i ulike aksje- og obligasjonsfond kjøpt gjennom banken. Dette er en økning på 21,6 millioner kroner fra forrige årsskifte. Dette er en flott økning og vi nærmer oss nå toppåret 2007, hvor en var oppe i hele kr. 172 millioner. En del av denne økningen skyldes nok verdijusteringer som følge av den uro vi har opplevd i finansverdenen de siste par årene. Samtidig er det og gjennom 2010 opprettet hele 324 nye spareavtaler på fond gjennom banken, i tillegg til dette kommer noen enkeltinnskudd. Tilsvarende tall for 2009 var 268 avtaler. Salgstallene i 2010 førte Skudenes & Aakra Sparebank opp på første plass i sin gruppe i Skagen Fondene sin årlige salgskonkurranse. Tallene viser at månedlige spareavtaler i fond fortsatt er en populær spareform. Finansuroen viste oss nok en gang at aksje- og fondsparing er forbundet med en noe høyere risiko enn tradisjonell banksparing. Samtidig ser en og at markedet henter seg inn igjen og gjør særlig i slike perioder fondssparing til en svært gunstig spareform. Det er derfor viktig å ha noe lengre tidshorisont enn i tradisjonell banksparing og gjerne også ta noe gevinst underveis. Månedlig sparing er et godt virkemiddel for å jevne ut risikoen. Vi selger våre aksjefond gjennom Skagenfondene og DnB Nor Kapitalforvaltning. SALG AV FORSIKRINGSPRODUKTER, FRENDE Det er nå gått 2,5 år siden banken var med å etablerte Frende Forsikring og startet opp med distribusjon av forsikringsprodukter. Banken satset relativt tungt med 3 nye medarbeidere som kun skulle arbeide med forsikring, pluss opplæring av ytterligere ca. 10 personer. Dette har banken lykkes godt med og er nå en av de eierbankene som har størst forsikringsportefølje i forhold til bankens størrelse. Pr. årsskifte var premieporteføljen på skadeforsikring ca. kr. 15.5 millioner. Nysalget i 2010 var på hele 8,3 millioner, i antall var dette 590 stk nye kunder. Satsingen har kostet, men ser nå at vi har god fart og begynner å få en portefølje som gir inntekter. På personsiden ble det i 2010 solgt 612 dekninger. Det å selge personforsikring er god kunderådgivning som gir trygghet for kundene og også en ekstra sikkerhet for banken når uhell og sykdom inntreffer. Målet for 2011 er å klare de samme tallene som i 2010 og dermed passere en portefølje i skadepremie på kr. 20 millioner. En portefølje i den størrelsesorden lå til grunn for lønnsomhet i bankens analyse ved oppstart i 2008. Klarer vi dette i løpet av ca. 3 år synes vi det er et svært godt resultat. 13

BETALINGSFORMIDLING I bankens nye strategidokument er det satt som mål og drive banken effektivt og å være oppdatert på nye produkter. Betalingsformidling er en kjernevirksomhet for en bank og området har derfor stor fokus internt. Skudenes & Aakra Sparebank er fortsatt en såkalt gebyrfri bank når det gjelder betalingsformidling. Medias fokus på bankenes gebyrer har gjort at flere og flere banker har fått redusert sine gebyrinntekter vesentlig. Dette er imidlertid blitt møtt med skepsis fra ledende finansfolk her i landet, blant annet fra nå avgåtte Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Det påpekes at bankene må ta seg betalt av de som bruker tjenesten og ikke ta alle inntekter via bankenes rentemargin. Debatten bør også være aktuell internt i bankene, når en ser at trenden med nedgang i rentemargin fortsatte også i 2010. For Skudenes & Aakra Sparebank har dette med gebyrfrihet vært et strategisk valg og vi håper dette vil være mulig for mange av bankens kunder også i årene fremover. Banken er likevel nødt å vurdere om dette skal gjelde alle bankens kunder slik som i dag, eller om dette skal være som en del av et kundeprogram. Uavhengig av prising er banken nødt til å ha god effektivitet innenfor betalingsformidlingen. Gode nettløsninger og automattjenester er svært viktige som en del av servicen ovenfor bankens kunder. Vi ser en klar tendens til at tilgjengelighet og fleksibilitet er avgjørende kriterier for at kundene skal være fornøyd med oss som bank. Samtidig tror vi at det å være opptatt av nærhet og direkte kundebehandling aldri vil gå av moten. MINIBANKBRUK/KORTBRUK I 2010 Banken har totalt 8 minibanker utplassert på Karmøy. Dette antallet har vært stabilt de tre siste årene etter at vi i 2007 utplasserte 3 nye minibanker, en i Megasenteret i Kopervik, en ved vårt avdelingskontor på Avaldsnes og en i det da nye Karmøy Storsenter på Vea. Over tid hadde vi da sett at en større og større del av uttakene skjer i betalingsterminaler, noe som igjen førte til nedgang av uttak i våre minibanker. Utplasseringene snudde imidlertid denne tendensen og vi fikk i 2008 en økning i uttak i våre minibanker med hele kr. 69 millioner. Dette fortsatte i 2009 med en økning på kr. 13,8 millioner og til sist nå i 2010 med kr. 4,4 millioner. Totalt ble det tatt ut kr. 310,3 millioner i bankens minibanker på Karmøy i 2010. Økningen i disse tre nyeste minibankene var på kr. 2,9 millioner. Antall transaksjoner økte med vel 1.846 gjennom året 2010. Bankens kortbase består nå av 17.156 Visa- og minibankkort; en nedgang på 525 kort fra året før. Nedgang skyldes i hovedsak at banken har valgt å avvikle produktet minibankkort uten Visa. En del av disse kortene er ikke blitt erstattet av andre korttyper og totalantallet gikk da litt ned.. Foruten de tradisjonelle Visa kortene med eller uten kreditt tilbyr banken også kredittkortet, Master, via Enter Card. Pr. 31.12 er det registret 2.689 kort av denne typen, en økning på 432 kort fra 2009. UTLÅNSVIRKSOMHETEN Ved utgangen av 2010 viser bankens balanse en utlånsportefølje på 4.157,3 millioner kroner, en økning på kr. 128,6 millioner kroner. I prosent utgjør veksten 3,2 % mot en økning på 12,3 % året før. Banken har i tillegg ved årsskiftet 09/10 en portefølje av overførte lån i boligkredittselskapet Verd på kr. 273,4 mill. Inkluderes dette beløpet hadde banken i 2010 en reell utlånsvekst på kr. 402,0 millioner, tilsvarende 9,9%. Bankens beholdning av valutalån utgjorde pr. nyttår 102,6 millioner kroner mot 97,2 millioner kroner året før. Bankens samlede utlånsvekst inklusive valutalån utgjør dermed 3,3 % i 2010, mot 11,3% året før. Valutalån blir garantert av banken og må følgelig medtas under bankens egenkapitalberegninger som om dette var lån direkte opptatt hos oss. På grunn av overføringene til boligkredittselskapet Verd er tallene i regnskapet for 2010 ikke sammenlignbare med tallene fra tidligere i år. Det er imidlertid tallene som fremkommer i bankens egen balanse som er og blir de offisielle tallene for banken. Dette selv om den reelle veksten i utlån blant bankens kunder er en god del høyere. 14

FORDELING AV BANKENS UTLÅN I REGNSKAPSÅRET 2010 UTLÅN Beløp i hele 1000. i % inkl. Val.lån JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 163.462 3,93 % 3,84 % INDUSTRI/BYGG OG ANLEGG 184.626 4,44 % 5,32 % VAREHANDEL/HOTELL OG RESTAURANT 53.409 1,28 % 1,25 % LØNNSTAKERE 3.465.447 83,36 % 82,14 % TRANSPORT O.L INKL. FRAKTEBÅT 176.623 4,25 % 4,78 % FINANS,EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJ.YTING 46.005 1,11 % 1,08 % ANDRE 67.760 1,63 % 1,59 % SUM 4.157.332 100,00 % 100,00 % Kredittrisiko: Tallene ovenfor viser fortsatt god fordeling mellom bransjer når det gjelder bankens utlånsportefølje på næringsliv. Dette er positivt sett i forhold til bankens risiko. Bankens målsetting er å øke næringsandelen i utlånsporteføljen opp mot 25%. Dette er formulert enda klarer i bankens nye strategiplan. For banken er det viktig å lykkes med dette om en skal klare å opprettholde en tilfredsstillende rentenetto. Banken synes også dette er viktig ut fra en målsetting om å være en bidragsyter og samfunnsbygger i lokalmiljøet på Karmøy. Av bankens utlånsmasse utgjør andel lån til næringslivet nå 16,7% mot 16,1% i 2009. Tar vi hensyn til valutalån øker næringsandelen til 17,2%. Det meste av økningen i prosent kan nok forklares med overføringen av boliglån til Verd, men vi konstaterer og at næringslån alene er øket med ca. kr. 43 millioner, eks valutalån. Det å øke bankens næringsandel samtidig som dette ikke skal gå for mye utover bankens kredittrisiko, er krevende. I prosent utgjør veksten i utlån til foretakene ca. 6,7 %, mens lønnstakergruppen er økt med ca. 2,5 % gjennom året. Disse tallene gjelder bankens egen balanse og tar da ikke hensyn til den porteføljen som er overført Verd. Det ville selvsagt forandre bilde vesentlig. Ut fra det vi har kjennskap til i skrivende stund ligger trolig bankens totale utlånsvekst, inkludert bioligkreditt, også dette året noe over veksten i totalmarkedet. Hovedårsaken til dette tror vi er at vårt nærområde, Haugalandet og Rogaland generelt, har et godt arbeidsmarked. Dette på tross av at vi lokalt på Karmøy har mistet mange arbeidsplasser de siste årene. Grunnen til dette kan være at distriktet har stor aktivitet generelt og at mye av næringlivet er knyttet opp mot lange avtaler innenfor offshore industrien. Så lenge oljeprisen fortsatt har holdt seg på et relativt høyt nivå er denne delen av industrien ikke så hardt rammet som den tradisjonelle industrien ellers. Banken har for regnskapsåret 2010 et bokført tap på kr. 157.869,-. (I dette tallet ligger også nedskrivinger og inngang på tidligere konstaterte tap, slik at faktiske nye konstaterte tap i 2010 er høyere, nemlig kr. 924.271,-.) I tillegg har vi ved gjennomgang av utlånsporteføljen, pluss tatt hensyn til at det fortsatt er en viss usikkerhet i markedet rundt oss, funnet det nødvendig å sette av kr. 850.000,- i form av gruppenedskrivninger. Samlet tap på utlån/garantier utgjør med dette kr. 1007.869,- for regnskapsåret 2010. I prosent av gjennomsnittlig forvaltning utgjør dette 0,02%, mens tilsvarende tall for 2009 viste 0,10%. Dette er svært gode tall både om vi ser dette historisk for egen bank eller særlig om vi sammenligner med sparebankene generelt. Bankens utlånsmasse har svært god risikospredning, og det er ingen næringssektorer som utgjør noen forholdsmessig stor gruppe på utlånssiden. Skudenes & Aakra Sparebank kun har tre engasjement som utgjør over 10 % av bankens ansvarlige kapital. Dette er det samme som i 2009 og 2008. Gjennomsnittlig utlånsbeløp på de 5 største engasjementene i bankens utlånsportefølje, utgjør 44,2 millioner kroner på konsolidert basis. En økning på kr. 5,3 millioner fra 2009. Som nevnt er det fortsatt noe usikkerhet i finansmarkedet og lokalt er det og nedbemanninger i industrien. Normalt vil og dette da gi noe økt risiko for tap på utlån, men det mener vi ut fra historikk at vi har tatt høyde for ved de avsetninger som er gjort. Bankens forsiktighetsregler og tette oppfølging av våre kundeengasjementer gjør at banken mener å ha god oversikt over utlånsporteføljen. Det utarbeides kvartalsvis risikorapport for utlånsporteføljen, blant annet med en grundig gjennomgang av de største engasjementene. Rapportene leveres revisjonsutvalget, styret og kontrollkomiteen for gjennomgang og kontroll. 15

Løpende gjennomgang av bankens restanselister, viser at kundene med få unntak, betjener sine lån som forutsatt. Det er heller ingen synlige tegn på endring av dette som følge av finansuroen vi har vært gjennom de siste par årene. Styret mener derfor å ha foretatt de nedskrivninger på utlån, garantier og plasseringer som etter god forretningsskikk kreves. VERDIPAPIRER Aksjer: Banken sin beholdning av aksjer/grunnfondsbevis er i 2010 bokført med en beholdning på 108,5 millioner kroner mot 65,6 millioner kroner året før. Dette er en relativt stor økning. Rundt 2 millioner av økningen skyldes verdistigning på de papirene banken sitter på. I tillegg økte også dette året investeringene i datterselskapene Frende, Norne, Verd og nå sist lanseringen av leasingselskapet Brage Finans. Totalt har disse investeringene økt bankens portefølje av langsiktige aksjer med kr. 9,7 millioner i 2010. Noe er nyetableringen av Brage, men det meste er aksjeutvidelser for å tilføre de øvrige selskapene mer kapital nå i startfasen. Totalt utgjør denne langsiktige delen av aksjeporteføljen 32 millioner kroner ved årsskiftet 2010/11. En annen stor del av porteføljen er banklikviditets papirer/rentefond. Porteføljen utgjør pr. nyttår i overkant av kr. 48 millioner, noe som er en økning på rundt 16 millioner i forhold til 2009. Av dette er ca. kr. 15 millioner nye plasseringer i 2010 grunnet mye overskuddslikviditet. Dette er forholdsvis sikre investeringer, som i tillegg kan deponeres for lån i Norges Bank. Det kan synes litt merkelig å plassere beholdningen under overskriften, aksjer, men regnskapsmessig klassifiseres disse som verdipapirer med variabel avkastning og grupperes derfor sammen med aksjer i balansen. Disse papirene har alene gitt en verdistigning på ca. 1,4 mill. i forhold til årsskiftet 09/10. Banken valgte og å kjøpe egenkapitalbevis i Sparebanken Vest i 2010. Andelen utgjør ved årsskiftet ca. 8,3 millioner. Dette er sett på som en langsiktig plassering som vi tror vil gi grei avkastning. 2010 ble et relativt bra børsår med en oppgang på Oslo Børs på 18,3%. Sammenlignet med toppåret 2009 hvor børsen steg med hele 64,8% blir dette likevel å regne som en moderat oppgang. Det globale aksjemarkedet steg rundt 11 prosent i 2010. På tross av at banken siste året har økt sin portefølje betydelig mener vi dette ikke har eksponert banken for noe særlig mer risiko. Styret har heller ingen planer om å endre vår forsiktige investeringspolitikk i tiden som kommer. Obligasjoner: Bankens beholdning av sertifikater og obligasjoner utgjorde ved årsskiftet 247,0 mill. kroner mot 176,6 mill. kroner året før. Av denne obligasjonsbeholdningen hadde vi pr. nyttår 40,0 mill. kroner plassert i statsobligasjoner, 14,7 mill. i kommune/fylke, 45 mill. i boligkredittselskaper, 71,6 mill. i ansvarlige lån og resten, 75,7 mill. i andre obligasjoner. Grunnen til den store økningen i obligasjonsbeholdningen ligger først og fremst i at banken gjennom hele 2010 hadde stor innskuddsvekst og var dermed svært likvid. Plasseringer i obligasjonsmarkedet var da et bra alternativ til nedbetaling av gjeld. Banken hadde i tillegg behov for å opprettholde en relativt stor andel deponerbare papirer med tanke på sikkerhet for F-lånet i Norges Bank. Dette var på kr. 100 millioner og ble innfridd ved forfall desember 2010. Selv om dagens obligasjonsbeholdning ligger innenfor de retningslinjer styret har gitt ønsker en på sikt å redusere denne noe, særlig gjelder dette andelen av ansvarlige lån, hvor risikoen er størst. Disse postene i ansvarlige lån er stort sett kortsiktige plasseringer i større nordiske banker. Postene er i størrelsesorden 5-10 millioner og er fordelt på 8-10 banker. Kjøp og salg av disse har gitt en god avkastning gjennom året, og gevinster er sikret jevnlig underveis. Styret kan ikke se at det i obligasjonsbeholdningen finnes vesentlig risiko for tap. Markedsverdien på obligasjonsbeholdningen ligger kr. 3,1 millioner høyere enn bokført verdi ved årsskiftet. Risikoen for større tap på aksje- og obligasjonsbeholdningen vurderes som moderat. 16 FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSTYRING Banken er eksponert for finansiell risiko i form av kredittrisiko, likviditetsrisiko, renterisiko, markedsrisiko og til sist operasjonell risiko. Banken styrer og følger opp disse risiki gjennom regelmessig rapportering til styret,

årlig budsjettering og gjennom bankens internkontrollopplegg. Ovenfor har vi beskrevet bankens kredittrisiko som den viktigste risikoeksponering i banken. Nedenfor følger en oppsummering av de andre nevnte risikoene. Likviditetsrisiko: Bankens utlånsportefølje har lang løpetid, mens innskuddene ikke har oppsigelsestid. Dette innebærer likviditetsrisiko. Da innskuddene er fordelt på svært mange uavhengige innskytere, er imidlertid risikoen liten for at en stor del av innskuddene skal bli tatt ut samtidig. Banken regner derfor innskuddene som en del av den langsiktige fundingen. Banken har alltid hatt en god innskuddsdekning sett i forhold til sparebankvesenet for øvrig. Innskuddsdekningen fikk og en svært god utvikling i 2010 hvor den for vår bank steg med hele 11,4%. Innskuddsdekningen ble dermed hele 83,3% ved årsskiftet mot fjorårets 71.9%. God innskuddsdekning er et strategisk mål for banken og det vil derfor være stor fokus på innskuddsvekst også i tiden fremover. Styret har også i sitt strategiarbeid satt sterkt fokus på bankens finansieringsstruktur med formål å holde bankens likviditetsrisiko på et fortsatt lavt nivå. Styremøtene setter fortløpende fokus på likviditetsutviklingen med kvartalsvis oppfølging av vedtatte måltall fastsatt i eget dokument strategi for likviditetsstyring. Den gode innskuddsveksten i 2010 har gjort at banken har nedbetalt en del markeds lån. Innhentet likviditet ved årsskiftet var ca. kr. 950 millioner mot rundt kr. 1200 millioner ved årsskiftet 2009/10. Vi følger daglig opp bankens likviditetsbehov og bankens lån i pengemarkedet blir spredd på forskjellige løpetider. Et hovedtrekk i bankens strategi for likviditetsstyring, er at banken finansierer seg mer langsiktig enn for noen år siden. Banken har og sikret seg en ekstra likviditetsbuffer gjennom kommiterte trekkrettigheter/ kassekreditt i 3 ulike banker. Total ramme er her kr. 200 millioner. Langsiktighet og ekstra buffer har vist seg å være viktig i slike tider som vi nå nylig har vært gjennom og kanskje fortsatt er inne i. Det har imidlertid vært grei tilgang på likviditet fra markedet gjennom hele 2010. Prisen er fortsatt noe høyere enn det den var før finansuroen, men er likevel nå å betrakte som akseptabel. Likevel er prisen fortsatt så pass høy at det synes vanskelig å oppnå de rentenettoer som var vanlige for bare få år siden. Banken har imidlertid en god egenkapital som selvsagt også er en god sikkerhetsbuffer. Etableringen av boligkredittselskapet Verd ble også gjort med tanke på å bedre bankenes likviditetsrisiko og selvsagt også kostnad. Så langt ser det ut til at dette har vært en nødvendig og god strategi. Skudenes & Aakra Sparebank er opptatt av å ha en god relasjon til norske banker og lånetilretteliggere. Da er det viktig at all vesentlig informasjon om banken er kjent i det norske kapitalmarkedet. Banken valgte derfor å ABM (Alternative Bond Market) notere seg sommeren 2010. Renterisiko: Renterisiko i forbindelse med utlån og innskudd forbindes i første rekke med fastrentelån og fastrenteinnskudd. Banken har for tiden bare et ubetydelig beløp i fastrentelån. På innskuddssiden har vi ingen innskudd som har en rentebinding utover 6 måneder. Tendensen siste år er igjen at andelen fastrenteinnskudd har øket noe etter en relativ stor reduksjon i 2009. Trolig skyldes dette signalene om at renten vil forbli lav en god stund til. For banken utgjør dette likevel lav risiko i og med at bindingstiden er så kort, det aller meste på 3 mnd. Renteendringer i markedet vil derfor bare i liten grad påvirke bankens driftsresultat, idet vi for den altoverveiende del av både innskudds- og utlånsmassen står fritt til å tilpasse oss rentenivået i markedet. Renterisikoen på bankens innskudd og utlån anses derfor å være liten. Banken har litt renterisiko på bankens obligasjonsbeholdning. Vi inngikk i 2005 en renteswap på en statsobligasjon pålydende 20 mill. kroner med forfall i 2013. Rentesikringen av denne obligasjonen har medført at durasjonen er redusert fra opprinnelige 2,8 mill. kroner til 148.000,- kroner ved utgangen av 2010. I tillegg er det gjort en rentebytteavtale på bankens fondsobligasjon, forfall 2014. Markedsrisiko: Slik styret oppfatter det representerer markedsrisiko en relativt liten del av bankens risiko. Den er primært relatert til fastrenter, obligasjonsbeholdningen, samt bankens plasseringer i aksjer og fond. Oppstilling over bankens obligasjonsbeholdning de siste 10 år viser at markedsverdi i hele perioden har vært høyere enn bokført verdi. Dette kan være et moment i vurderingen av renterisiko. Når det gjelder handel med verdipapirer legger styret vekt på at banken skal ha en lav risikoprofil. Det er fastsatt retningslinjer hvor dette er hensyntatt. Styret har ikke fastsatt retningslinjer knyttet til rentefølsomheten dersom renten skulle stige med 1 prosentpoeng. Bankens eksponering i aksjer og verdipapirer eks. banklikviditet/rentefond utgjorde ved årsskiftet 2010/11 kun 1,2% av forvaltningskapitalen. 17

Operasjonell risiko: Dette er i vår bank definert som risikoen for tap som følge av utilstrekkelig eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Det er laget en matrise som viser alle de operasjonelle enkeltrisikoer som er identifisert, og for hver av disse er det angitt sannsynlighet for at hendelsen inntreffer og konsekvens hvis hendelsen inntreffer. Disse to faktorene viser da hvilke risikoer som er de mest kritiske for banken. Dette dokumentet er ment å være et styringsverktøy for å redusere og overvåke operasjonell risiko. I tillegg er det lagt opp til systematiske stikkprøver, utført av bankens internkontroll konsulent, som rapporteres kvartalsvis i møte med banksjef. Det er og lagt opp til halvårlige møter med bankens fagansvarlige hvor alle myndighetskrav siste 6 mnd. blir gjennomgått og avsjekket status. Med disse rutinene mener styret at denne type risiko er under god kontroll og akseptabel for banken. Banken er ut fra sin størrelse ikke pålagt å ha egen internrevisjon. ADMINISTRASJONS- og driftskostnader Samlede lønn og sosiale kostnader viser en reduksjon på 7,7 mill. kroner i forhold til fjorårets regnskap. Personalkostnadene beløper seg til 25,0 mill. kroner og utgjorde 0,53% av snitt forvaltningskapital, mot 0,76% året før. Dette er en helt motsatt tendens en den som pleier å være gjeldende. Årsaken ligger i endringer i pensjonsavsetningene som følge av pensjonsreformen som ble vedtatt i 2010. Den tidligere AFP lovgivningen ble erstattet med nytt regelverk og tidligere avsetninger måtte derfor tas til inntekt. For vår banks vedkommende utgjorde dette ca. 5 millioner. Tallene må derfor korrigeres for dette for å være sammenlignbare. Det er gledelig å konstatere at banken har klart siste års økning i forvaltningskapital med samme bemanning som i 2009, noe som medfører en god effektivisering av driften. Så blir det spennende å se hvordan disse kostnadene er sammenlignet med andre banker. Normalt må vi med vår driftsmodell forvente noen flere ansatte i forhold til forvaltningskapital enn tilsvarende banker. Dette gjør at vi gjerne ligger litt i over snittet prosentvis på personalkostnader De siste årene er det brukt betydelige midler på en oppgradering av bankens avdelinger. Det har derfor ikke vært behov for de store utbedringene i 2010. Stort sett er dette begrenset til noen forbedringer av utearealet ved avdelingen i Vedavågen og ved hovedkontoret på Åkrehamn. I tillegg er det gjort noen oppgraderinger ved bankens leilighet i Spania. Årsaken til at driftskostnader og avskrivninger likevel øker med hele 1,7 millioner i forhold til 2009, skyldes økte avskrivninger som følge av ombyggingen av avdelingen i Skudeneshavn i 2009, samt endringer i avskrivingsreglene på bankens eiendommer. Bankens driftskostnader utgjør ved årsskiftet totalt 54,6 mill. kroner inkl. avskrivninger, en reduksjon på ca. kr. 4,9 millioner kroner fra 2009. Med god vekst også i 2010 medfører dette en fin reduksjon i bankens kostnadsandel, prosentvis. I 2009 utgjorde bankens driftskostnader 1,38% av snitt forvaltningskapital mot nå 1,16% i 2010. Dette er styret svært godt fornøyd med. Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter, eks. verdiendring på verdipapirer, utgjør ved årsskiftet 56,5% mot 66,4% i 2009. Dette er en stor reduksjon, og i god fart mot bankens nye målsetning på 55%. Det må imidlertid også her presiseres at dette i stor grad kan forklares med tilbakeføringen av tidligere avsatte pensjons-forpliktelser. Effektiviseringen i driften har selvsagt og positiv innvirkning her. PERSONALET OG ARBEIDSMILJØET. Ved utgangen av året hadde banken i alt 54 ansatte, inklusive 5 stk renholdspersonale i deltidsstillinger. Dette er en reduksjon på 1 person i forhold til 2009. Omgjort i årsverk utgjør disse 45,9 årsverk mot 45,8 årsverk året før. Årsverk i bank og forsikring utgjør 43,9. Banken har kollektiv pensjons, gruppeliv, uførekapital- og ulykkesforsikring. De ansatte har mulighet til å benytte seg av AFP-ordningen fra fylte 62 år. Samarbeidsklimaet mellom bankens ledelse og de tillitsvalgte, samt den generelle trivselen i banken, oppfattes som svært god. Det samme gjelder kvaliteten på det arbeid som utføres av bankens ansatte. Det ble høsten 2009 gjennomført en intern arbeidsmiljøundersøkelse som i hovedtrekk understreket nettopp dette. Det var imidlertid også momenter som fremkom i denne som var viktige å ta tak i og arbeide videre med. Dette ble gjort i første halvår av 2010 der banken brukte en del ressurser på ytterligere forbedring av arbeidsmiljøet internt. Bankens ledergruppe startet og opp et utviklingsprogram som går over fem ulike moduler. Dette forventes avsluttet høsten 2011. 18 2010 var og første år med ny bedriftshelsetjeneste via Karmøy Industripark, Hydro. Dette har vært positivt med

tanke på den utvidede kunnskap de sitter på innenfor området. De har deltatt i bankens arbeidsmiljøutvalg og bistått ledelsen med arbeidsmiljøtiltak. De har blant annet hatt temaforedrag for alle bankens ansatte om mobbing på arbeidsplassen, noe bankens ledelse klart har uttalt at det er null toleranse for. Den tidligere årlige legeundersøkelsen er erstattet med en helsekontroll hvert annet år. Første kontroll foretas i 2011. Når det gjelder likestilling tilstreber banken å ha en god fordeling mellom kvinner og menn. Dette er en utfordring i vår bransje som tradisjonelt er nokså kvinnedominert, og da særlig hva gjelder kunderådgiverne. Den faktiske situasjonen i banken er at innen bankområdet er det ansatt 39 kvinner og 10 menn. Dette tilsvarer en prosentvis fordeling mellom kjønnene på 79,6 % kvinner og 20,4 % menn. Alle de 5 deltidsansatte renholderne er kvinner. Bankens ledergruppe består av 6 menn og 5 kvinner. Ved bankens avdelingskontorer er 2 av 4 avdelingsledere kvinner. 4 av 7 styremedlemmer er kvinner. Bankens forstanderskap består av 18 menn og 22 kvinner. Med bakgrunn i disse tallene er det ikke iverksatt eller planlagt spesielle tiltak i forbindelse med fremming av likestilling verken fra bankens ledelse eller bankens tillitsvalgte. Utviklingen innenfor finansnæringen medfører stadig nye krav til kunnskaper og kompetanse. Den interne opplæringsaktiviteten i banken, og i samarbeid med «Haugalands bankene», er derfor svært viktig. I tillegg satses det på en del opplæring gjennom tilgjengelige kurs innenfor bankfag ved høyskolen BI og gjennom E-lærings kurs utarbeidet av SPAMA. Det store opplæringsprosjektet i 2010 har vært igangsetting og gjennomføringen av første kull i autorisasjonsordningen til Finansiell Rådgiver. Fra vår bank har 7 ansatte deltatt i denne opplæringen og avlagt den teoretiske prøven. To av disse har og avlagt den praktiske prøven og kan dermed skilte med den høyt hengende tittelen finansiell rådgiver. Hele finansnæringen har i løpet av tiden frem til 01.04.11 krav på seg til å gjennomføre autorisasjon av et utvalg av sine ansatte. Foretakene bestemmer selv hvem og hvor mange som skal autoriseres. Banken har gjennom sitt DSS samarbeid valgt BI som leverandør av selve undervisningen og godkjenningen av den enkelte ansatte. Erfaringen så langt er at dette er spennende og utviklende for bankens ansatte, men også at dette er langt mer krevende en det et forutså ved oppstart. Forurensing og det ytre miljø Selv om Skudenes & Aakra Sparebank i sin virksomhet ikke er å regne som en typisk forurensingsbedrift, har banken likevel valgt å arbeidet mot å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Bankens forurensing vil stort sett å være av indirekte karakter som ved kjøp og bruk av reiser, energi, papir og andre forbruks gjenstander samt avfall og avfallshåndtering. Banken har satt ned en gruppe som sammen med en ekstern konsulent arbeider med dette miljøprosjektet. Banken har ingen pålegg fra offentlig myndigheter som ikke er fulgt opp. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Skudenes & Aakra Sparebank arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Sparebanken har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Banken arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. RESULTATREGNSKAPET Bankens renteinntekter utgjorde samlet 198,9 millioner kroner ved årsskiftet mot 190,8 millioner kroner i 2009. Samlede rentekostnader utgjorde 114,2 millioner kroner mot 111,7 millioner kroner i 2009. Trass økning i kroner viser bankens rentenetto likevel en reduksjon fra 1,84% i 2009 til 1,79% i 2010. Det stabilt lave rentenivået gjennom hele 2010 har medført svært lav rentenetto for bankene generelt og da også for oss i Skudenes & Aakra Sparebank. 1,79% er trolig den laveste rentenetto i bankens historie. Medvirkende årsak til 19

dette er også at fundingkostnadene fortsatt er høyere enn normalt, selv om de nå er kommet en god del ned i forhold til toppen midt under finansuroen. Volumøkningen gjorde likevel at banken kronemessig fikk litt mer i netto rente-provisjonsinntekter i 2010 i forhold til 2009. Økningen var på kr. 5,6 millioner. Årets driftsresultat viser et overskudd etter tap på kr. 50,4 millioner kroner mot 40.2 millioner kroner året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør årets resultat av ordinær drift 1,07% mot 0,93% året før. Driftsresultatet etter skatt utgjør 36,6 millioner kroner mot 29,7 millioner kroner året før. Resultatet for 2010 er på samme måte som i 2009 det kronemessige beste resultatet i bankens historie. I forhold til snitt forvaltningskapital er og resultatet klart bedre enn i 2009, men det er likevel et stykke igjen til den prosentandel som var vanlige resultater om vi går noen år tilbake i tid. Årsaken til forbedringen i forhold til 2009 ligger i økte renteinntekter i kroner samt en betydelig reduksjon i bankens kostnader. Det meste av kostnadsreduksjonen er som følge av tilbakeføringen av tidligere pensjonsavsetninger, men også at en har klart å opprettholde en god vekst uten å øke bankens totale kostnader forholdsmessig. Det har i tillegg også i 2010 vært god avkastning på bankens verdipapirer, selv om den beløpsmessig er klart lavere enn toppåret 2009. Til slutt nevnes også at banken fikk en gevinst på sine langsiktige aksjer i Nordito (tidl. BBS) på kr. 1,4 millioner som følge av fusjonen med Danske PBS. Oversikt over skatteinngangen i Karmøy Kommune fra næringslivets side, viser at banken gjennom mange år har vært en av de største skattyterne i kommunen. I forbindelse med regnskapet for 2010, er årets skatt beregnet til å utgjøre kr.13,8 millioner kroner, ca kr.3,3 millioner høyere enn for 2009. Hensyntatt at 2010 har vært et år med lave renter, med tilsvarende lav rentenetto, og ikke minst fortsatt relativt høye fundingkostnader, sier styret seg svært godt fornøyd med bankens regnskap for driftsåret 2010. Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. (Regnskapslovens 3-3). Styret foreslår følgende disponering av årets overskudd: Resultat av ordinær drift (driftsresultat) kr. 50.428.644,- Skattekostnad «13.820.467,- Årsoverskudd kr. 36.608.177,- Disponering av overskudd: Overført til Sparebankens fond kr. 34.108.177,- Overført til gavefond kr 2.500.000,- Gavetildelinger 2010. I forbindelse med utdeling av gaver for 2010 er det blitt utbetalt kr.1.411.500,- fra bankens gavefond. Av større gaver nevnes kr. 100.000,- til riving av det såkalte Solvighuset i Skudeneshavn og kr. 100.000,- til kjøp av ny tomt for Vedavågen Bedehus. Resten er gått til lag og foreninger i Karmøy Kommune. Videre er det fra tidligere bevilget kr. 500.000,- hver til tak på smeltehytta på Vigsnes samt utgravingsprosjektet på Kongsgarden, Avaldsnes. Det er og bevilget kr. 550.000,- til ishall på Åkrehamn. Gavene betinger imidlertid at prosjektene blir igangsatt. Det er foreløpig ikke satt noen frist for dette, men styret ser at det kan være uheldig at store midler blir bundet opp i lang tid til prosjekter som gjerne aldri blir realisert. Før tildeling av nye gaver etter regnskapet for 2010 vil banken ha et gavefond på vel. kr. 5.25 millioner for tildeling av nye gaver. De tidligere avsetningene som er nevnt ovenfor er da trukket fra. 20 SOLIDITET- EGENKAPITALDEKNING Soliditet egenkapital: Bankens tellende ansvarlige kapital er ved årsskiftet 354.3 millioner kroner, dvs. 7,22% av total forvaltningskapital mot 6,89% året før. Egenkapitalen består kun av kjernekapital. Denne er fordelt med kr. 347,6 millioner på sparebankens fond og kr. 6,8,- millioner på bankens gavefond. I tillegg består kjernekapitalen av en fondsobligasjon på kr. 40 millioner, opptatt i 2004. Bankens kapitaldekning, utregnet etter Finanstilsynets regler, er redusert fra 16,27% til 16,14% i løpet av 2010. Lovens krav er i utgangspunktet minimum 8%.