Nr. 4-2008 Informasjon fra Mjøsen Skog BA innhold Kommentar: Barack Obama Bonusordning for 2009 Godt statsbudsjett for skogbruket? Sett fra kvinnesynspunkt Push Up Mjøsens kvinneløft Tid for skog: Mjøsens skogeiere tar ansvar Mjøsen Skog BA revidert Husk å forsikre skogen din Foto: Jon Harby Mjøsens markedsvurdering vinter 2009 Massevirke: Størst prispress på furumassevirke og energigran Sagtømmer: Fortsatt svakt trelastmarked prisene presses Avsetning: Forventer avsetning, men finanskrisen skaper usikkerhet Meld inn hogstønske i god tid kontakt skogbruksleder Les mer på side 3 Vi ønsker alle våre andelseiere, tillitsvalgte og forretningsforbindelser ei Riktig god jul og et Godt nytt år! Bioenergi i fokus under ministerbesøk Den 14. oktober la landbruks- og matminister Lars Peder Brekk turen til Brumunddal for å se nærmere på bioenergi. Der fikk han høre klare budskap fra Mjøsen Skog. - Vi har råstoffet, vi har kunnskapen, og vi har tilgang på teknisk utstyr til å forsyne varmemarkedet med brensel. Nå trenger vi flere store brenselkunder som kan benytte den fliskvaliteten vi får ut av GROT og heltre, sa adm.dir. Erik A. Dahl. Les mer på side 5 Høstmøte i Representantskapet Under Representantskapets møte i november fikk Mjøsen Skog ros for sin mangeårige kvinnesatsing fra forsker Gro Follo ved Norsk Senter for Bygdeforskning, som snakket om kjønnsfaktoren i skogbruket. Södras medlemssjef Magnus Berg opplevde en uvanlig spørrelysten forsamling da han foredro om Södra som redskap for sine medlemmer. Les mer på side 6-8
Barack Obama vant valget i USA med endring som hovedbudskap. Og med en økonomi med store utfordringer var det et slagord som fenget og ga håp om endringer til noe bedre. Det er stor avstand mellom den amerikanske valgkampen og våre hjemlige utfordringer. Men den globale finanskrisen viser tydelig hvordan utviklingen i USA påvirker den globale økonomien, som igjen slår direkte inn i vårt hjemlige næringsliv. Og den næringen som først får merke utfordringen av synkende aktivitet, er bygge- og anleggsbransjen. Vi leser daglig om permitteringer og tilpasninger til en lavere aktivitet. Spådommene spriker i alle retninger når det gjelder den økonomiske utviklingen etter redningspakker og ulike tiltak. Det eneste som er sikkert, er at etter nedgang kommer på et eller annet tidspunkt en oppgang. I Norge er vi så heldige at vi har økonomisk handlefrihet til å drive en aktiv motkonjunkturpolitikk. Jeg regner derfor med at det etter hvert kommer tiltak for å holde oppe aktiviteten også i byggesektoren. Vi vet blant annet at det er store etterslep på vedlikehold av offentlige bygg. Til vedlikehold vet vi det brukes mye trematerialer. Det er også fortsatt store behov for f.eks barnehager, skoler, studentboliger og aldershjemsplasser. Etter en nødvendig nedkjøling av bygge- og anleggssektoren, bør det nå være rom for økt aktivitet fra det offentlige. Det vil holde folk i arbeid, ta vare på verdier og skape nødvendig aktivitet. I sum vil dette være en god investering for samfunnet. Historisk sett har endringer både strukturelle og andre, gjort at industrien etter nedgangsperioder har kunnet møte ei ny oppgangstid med en mer kostnadseffektiv og konkurransedyktig produksjon. Et faresignal er det at morgendagens aksjekurser på børsen veier så tungt når strategier utformes. Det kan føre til at det velges løsninger som har som formål å øke aksjekursen på kort sikt foran de langsiktige gode industrielle løsninger. Vi i skogbruket er også svært opptatt av aksjekurser. Vi har tross alt mesteparten av formuen vår i eierskap i industrien. Men det er viktig for oss at strategiene utformes med lenger horisont enn til første kvartalsregnskap! Også i vår del av verdikjeden må vi bli enda flinkere på våre områder. Det er nok å nevne bortfall av finansielle inntekter, et sannsynlig redusert volum i 2009, kostbare lønnsoppgjør og tap på fordringer, kommentar ved Even Mengshoel for å forstå at budsjettet for 2009 blir en krevende øvelse. I Mjøsen har vi et mål om at mest mulig av tømmerverdiene skal tilbake til skogeieren. For å klare det, må vi ganske enkelt løse våre oppgaver smartere og enda mer effektivt. Vi skal feire 100-årsjubileum i Mjøsen i 2009. Det hadde vært hyggelig om vi kunne gjort det i en periode hvor alle pilene hadde pekt oppover. Jeg er optimist av legning, men realist nok til å innse at det vil ta litt tid før den globale situasjonen er stabilisert. Men skogbruket har bestandig fokusert på det lange tidsperspektivet. I et hundreårsperspektiv vet vi at skogbruket har og også kommer til å få, flere opp- og nedgangstider. Slik sett skal ikke konjunkturduppen få ødelegge for en flott feiring av en verdig hundreårsjubilant. Ser vi forbi de første motbakkene, så er jeg fortsatt trygg på at verden vil etterspørre vårt råmateriale. Et materiale som vil bli enda mer etterspurt som byggemateriale på grunn av sitt bidrag til å redusere klimautfordringene. Før eller seinere må også de norske myndighetene gå fra kun store ord til handling når det gjelder bioenergi. Det burde være spesielt pinlig i et valgår - for en flertallsregjering med alle muligheter, å måtte vise så tydelig at de ikke har den nødvendige viljen til å omsette ord til handling på denne sektoren. Vil fra denne plassen takke eiere, ansatte og samarbeidspartnere for innsatsen i året som nå ebber ut. Ønsker dere alle ei god og fredfull jul og et godt nytt år. Even Mengshoel Informasjon fra Mjøsen Skog BA Redaktør: Berit Sanness Grafisk design og trykk: Dialecta Kommunikasjon AS Redaksjonen avsluttet: 05.12.08 Kirkegata 70 Postboks 84 2601 Lillehammer Telefon: 61 26 30 00 Telefaks: 61 25 99 46 E-post: mjosen@mjosen.no Internett: www.mjosen.no 2
Tømmer Markedsbildet Avsetning - finanskrise skaper usikkerhet for 2009 Den globale finanskrisen som i høst har rammet de fleste land, skaper stor usikkerhet for 2009. Hvor langvarig blir den? Spørsmålet de fleste stiller seg i dag er: På hvilket tidspunkt begynner det å bli litt fart i økonomien igjen? Ut fra de kjente salgsmulighetene har vi forhåpninger om å klare avsetning på et normalt massevirke- og sagtømmervolum i 2009. En markant nedgang i etterspørselen etter ferdigproduktene på grunn av den helt unormale globale økonomiske status, kan i verste fall føre til produksjonsbegrensninger både innen trelast og treforedling. Hvis det skulle oppstå en slik situasjon, vil også virkeleverandørene blir rammet med begrensninger på avsetning. Massevirke Lav inntjening i treforedling massevirkeprisen har nådd toppen Inntjeningen innen treforedling er lav. Treholdig trykkpapir (avis- og magasinpapir) sliter fortsatt med lav inntjening. I tillegg har celluloseprisene falt betydelig utover høsten. Det var fra 1. januar 2009 forventet en økning av tollsatsene på import av virke fra Russland fra nåværende 15 euro til 50 euro, men denne økningen er utsatt i 9 12 måneder. Samtidig har den nordiske treforedlingsindustrien gjennomført betydelige kapasitetsreduksjoner. Dette tilsier at nordisk treforedlingsindustri vil ha rimelig bra tilgang på fiber utover i 2009. Mjøsen har de to siste årene hatt en hyggelig økning på massevirkeprisen. I høst har massevirke gran lengst i sør passert 300 kr/m³, og energigran og furumassevirke har over hele Mjøsen blitt priset til 270 kr/m³. Markedsbildet tilsier nå at pristoppen er nådd for denne gang. I forhold til utbetalingsprisene i høst er massevirkeprisene under press, og prispresset er størst på energigran og furumassevirke. Trelast Liten byggeaktivitet svakt trelastmarked Lavkonjunkturen startet i USA og har nå spredt seg til Europa. Etterspørselen etter trelast har gjennom året falt betydelig. Det har forsterket seg utover høsten parallelt med uroen i finansmarkedet. Flere byggentreprenører har vært nødt til å iverksette permitteringer eller å si opp folk. Trelastprisen har falt betydelig gjennom året, og prispresset har forsterket seg utover høsten. Inntjeningen på trelastbrukene har i 2008 vært lav, og flere sagbruk opererer med røde tall. Sagtømmer Sagtømmer Sagtømmerprisen har gjennom året falt gradvis nedover, og prisene nå i høst ligger like under prisnivået som vi hadde før den kraftige oppgangen i 2007. Det er ikke forventninger til en snarlig bedring av trelastmarkedet. Vi kan konstatere at sagtømmerprisene fortsatt er under press. Foto: Jon Harby Høy avvirkning i 2008 Innmålingen gjennom Mjøsen forventes ved årets slutt å bli på nivå 930.000 m³. Vi kan konstatere at Mjøsens leverandører er markedsbevisste og har tilpasset seg i forhold til en synkende sagtømmerpris og økende massevirkepris. I 2. halvår har hogsten vært dreid mot massevirkerike bestand og tynninger, og innmålingen viser en betydelig økning i massevirkeandelen. Dette har passet bra i forhold til etterspørselen i virkesmarkedet, og Mjøsen har gjennom hele året hatt full avsetning på både massevirke og sagtømmer. Tømmerpriser ikke avklart Tømmerprisene fra årsskiftet er i skrivende stund ikke ferdigforhandlet. Skogbruksleder vil sitte med detaljert prisinformasjon så fort prisene blir klare. Bonusutbetaling for 2008 For å effektivisere utbetalingsrutinene og tilpasse bonusutbetalingene til Mjøsens likviditetssituasjon, vil opptjent bonus for 2008 utbetales medio mai 2009. 3
Tømmer / Næringspolitikk Jeg har vært på motsatt side av hogstmaskina Jeg vedstår meg gjerne min fortid som aktivist i Natur og Ungdom for å forhindre hogst av skog som jeg mente burde vernes. Derfor er skogeiernes satsing på frivillig vern og denne regjeringens vilje til å stille med penger for å få slik vern gjennomført, så gledelig. Det er regjeringens intensjon å fortsette dette samarbeidet. Av Einar Moe Det var politisk rådgiver for statsråd Brekk, Ane Hansdatter Kismul, som sa dette på et felles seminar for jenter i Mjøsen og Viken nylig. Og Kismul hadde mer på lager. Hun kunne fortelle fra et møte mellom miljøorganisasjonene og Landbruks- og matdepartementets ledelse nylig, hvor organisasjonene hadde gitt uttrykk for at de er fornøyd med at artsmangfoldet i skogen blir ivaretatt gjennom Levende Skog. Ane H. Kismul brukte for øvrig mye tid på skog og klima, og understreket til tross for en viss faglig diskusjon for tiden at departementets linje er å satse på aktivt skogbruk, og at dette er veien å gå for optimal nytte av skogen i et klimaperspektiv. Hun anså for øvrig opplevelse, mat og bioenergi som de mest interessante områdene med tanke på fornying og styrking av landbruket generelt. Ane H. Kismul roser skogeiersamvirkets arbeid med frivillig vern Godt statsbudsjett for skogbruket? 4 Foto: Mjøsen Skogs arkiv Bonusordning for 2009 Styret i Mjøsen har besluttet følgende bonusordning for 2009: 3-årsavtaler videreføres etter samme kriterier som i 2008. Bonussatsen settes til 10 kr/m³. Årlig minstekvantum er 100 m³ og det skal være et fast årlig volum med unntak av avtaler i forbindelse med eiendomsoverdragelse og kabelkrandrifter. 85 % av avtalt volum må oppfylles. Dette betyr at det for 2009 bare vil være en bonusordning for tømmerleveranser fra andelseierne i Mjøsen Skog. For å kunne svare ja på dette spørsmålet må blant annet støtteordningene til produksjon av skogsflis som er bebudet i St.prp nr 1 2008 2009 - bli konkretisert på en måte som starter løpet mot det langsiktige nasjonale målet: 14 TWh ny bioenergi Regjeringen fortsette satsingen på frivillig vern. Budsjettøkningen på 57 mill. kr samt økt tilsagnsfullmakt tyder på det og at Trillemarka representerer slutten på konfliktfylt tvangsvern Treprogrammet sikres midler til å opprettholde aktiviteten. Statsråden har forsikret at overførte midler skal kompensere for litt mindre budsjettpost enn året før finansministerens vekt på bl.a. utbedring av flaskehalser på veinettet bli fulgt opp i praktisk handling. For skogbruket som transportintensiv næring er det av stor betydning både økonomisk for næringen og som klimatiltak for samfunnet - å få fjernet flaske- halser som hindrer vogntog på 56 tonn og lasslengder på 25 meter, og dermed oppnå færre lass den tunge satsingen på jernbaneopprusting også merkes ute i distriktene, bl.a. opprusting av jernbanenettet slik at det kan føres fulle vognlaster med tømmer fra Nord-Gudbrandsdalen til industri lettelsene i arveavgiftsreglene føre til at flere ønskelige eierskifter i landbruket blir gjennomført satsingen på kommunesktoren føre til økt bygge- og vedlikeholdsaktivitet for kommunale bygg, som igjen kan stimulere etterspørselen etter trelast Ellers registrerer vi med tilfredshet at den gode skogfondsordningen fortsetter i alle fall under denne regjeringen, og at satsingen på å vedlikehalde og utvikle skogressursane, med sikte på auka karbonbinding i skog i 2009, som Regjeringen uttrykker det, fortsetter. em@mjosen.no
Næringspolitikk Bioenergi i fokus under ministerbesøk Den 14. oktober la landbruks og matminister Lars Peder Brekk turen til Brumunddal for å se nærmere på bioenergi. Der fikk han høre klare budskap fra Mjøsens adm.dir. Erik A. Dahl. -Vi har råstoffet, vi har kunnskapen, og vi har tilgang på teknisk utstyr til å forsyne varmemarkedet med brensel. Nå trenger vi flere store brenselkunder som kan benytte den fliskvaliteten vi får ut av GROT og heltre, sa Dahl til en interessert statsråd. Av Per Magne Bryhn Vi kan levere, men Adm.dir. Erika A. Dahl i Mjøsen Skog presiserte i møtet med statsråd Brekk at avsetningsmuligheter - og avsetning av store volumer - er en viktig forutsetning for å kunne skalere opp Mjøsens produksjon av brenselsflis til et nivå som gir grunnlag for en kostnadseffektiv produksjon. Dette var en uttalelse som så ut til å overraske Brekk etter at han hadde stilt spørsmålet om skognæringa var i stand til å forsyne et norsk brenselsmarked på nivå med det som er regjeringens ambisjon (14 TWh innen år 2020). - Vi trenger flere store brenselkunder som kan benytte den fliskvaliteten vi får ut av GROT og heltre, sa adm.dir. Erik A. Dahl (t.v.) til landbruks- og matminister Lars Peder Brekk under møtet i Brumunddal. Foto: Ståle Norang, LMD Etterlyste bedre rammebetingelser - Rammebetingelsene er for dårlige i Norge til at det kan bygges ut en bioenergiforsyning gjennom fjernvarmeleveranse som er betalingsdyktig i et nordisk brenselmarked. Selv om biobrensel først og fremst er konkurransedyktig når forsyningen er basert på korte transportdistanser, skjer prisdannelsen i et nordisk marked. Det er dette prisnivået norske brenselkunder må forholde seg til, sa Dahl. Han mente politiske ambisjoner i regjeringens strategi for økt bioenergiutbygging nå må følges opp med økonomiske virkemidler som styrker bioenergi i forhold til andre energibærere. Det kan være i form av økt investeringsstøtte til utbygging av fjernvarme, og det kan være gjennom tilskudd til kostnadsnedskriving av brenselsflis basert på GROT og heltre, sa Erik A. Dahl. Samstemt verdikjede Tilstede i Brumunddal var også adm.dir. Ola Mørkved Rinnan i Eidsiva Energi, samt daglig leder Ole Edvard Bakken og styreleder Berit Rødseth i Moelven Bioenergi. Disse understreket en samlet bioenergibransje sitt syn på behovet for en ambisiøs satsing fra Regjeringens side for å kunne nå målsettingen i det framlagte strategidokumentet. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk svarte med å invitere de stedlige representanter for bioenergibransjen til å komme med innspill i et eget strategiseminar i regi av Olje- og energidepartementet og Landbruks- og matdepartementet i begynnelsen av desember. Nylig ble Mjøsen Skog og AT Skog invitert av departementene som innledere til nettopp dette seminaret. Sortimentet kalles GROT, som er en forkortelse for GReiner Og Topp Foto: Per Magne Bryhn 5
Under Representantskapets høstmøte holdt Södras medlemssjef Magnus Berg foredrag om hvordan Södra fungerer som redskap for sine medlemmer. Vårt industriengasjement startet for 40 år siden, og formålet var å sikre avsetning på tømmeret. Nå sørger vi også for kapitalinntekter til våre medlemmer, fortalte Berg til en spørrelysten forsamling. Organisasjon Spennende fra Södra Av Berit Sanness 6 Spørsmålene fra salen kom tett under foredraget som Magnus Berg, medlemssjefen i Södra, holdt under Mjøsen Skogs representantskap på Honne Hotell og Konferansesenter den 19. november i år. Berg møtte et lydhørt publikum. Sikre avsetningen Manglende avsetning var en viktig årsak til at Södras industri ble etablert for 40 år siden. Industrien fantes i andre deler av Sverige. - I dag utgjør tømmeret fra Södras medlemmer omkring 50 % av forbruket i våre fabrikker. Alle datterbolag eies 100 % av Södra, sa Berg. Södra har i dag 52.000 medlemmer og omsetter over 17 mill. m³ i året. Södra-konsernet hadde i 2007 en netto omsetning på 17,8 milliarder svenske kroner. Premierer kapitalen som skogeierne skyter inn Skogeierandelslagene i Norge har trukket verdifulle veksler på Södras erfaringer i forbindelse med etableringen av andelslagene. Derfor kjente Representantskapet seg igjen under Bergs presentasjon. Han fortalte at medlemmene må skyte inn kapital i Södra. - Og de forventer avkastning på denne kapitalen. Halvparten av midlene som deles ut til medlemmene våre, betales som rente på innsatskapitalen. Resten betaler vi ut til de av våre medlemmer som har levert tømmer det siste året. Dette betales etterskuddsvis og har derfor ikke noe med selve tømmerprisen å gjøre, sa Berg. Södra har også tilrettelagt for at medlemmene kan handle tilleggskapital seg i mellom. Denne handelen skjer ved hjelp av en ekstern bankforbindelse. Prisen på tilleggskapitalen avgjøres derved av markedet. Medlemssjefen presiserte at det ikke er Södras medlemssjef Magnus Berg (t.v.) engasjerte Representantskapet. Her står han sammen med Mjøsen Skogs ordfører Knut Busterud. noen kopling mellom kapital og stemmerett. -Det er én stemme pr. medlem, uansett hvor mye kapital man har stående i Södra, sa Magnus Berg. Grønn elektrisitet Södra er Sveriges største produsent av grønn elektrisitet. - Etter Gudrun-stormen fikk vi Som ledd i prosjekt Skogeierkommunikasjon i en ny tid har det i høst foregått testing i skogeierlagene Fron og Nes. Det er høstet erfaringer med e-postutsendelser og SMS-påminnelser til arrangementer. I tillegger er det gjennomført både en elektronisk undersøkelse og en fokusgruppeundersøkelse i testområdene. - Østlandsforskning har utført undersøkelsene på oppdrag fra oss. Det har sikret anonymitet, slik at andelseiere som har deltatt i undersøkelsene har kunne svare fritt, uten å være beklemt over at Mjøsen skulle kjenne til hvem som har sagt hva, sier kommunikasjonssjef Berit Sanness. Prosjektet har fått støtte fra fylkesinntrukne rentemidler og Skogtiltaksfondet, og gjennomføres i nært samarbeid med Viken Skog. Les mer om prosjektet på www.mjosen.no et stekt trykk fra medlemmer og tillitsvalgte om å satse på vindkraft. Södra har en samvirkeform som fungerer, har troverdighet og arbeider allerede med elektrisitet. Vindkraft kan derfor bli et nytt område for Södra, fortalte Magnus Berg. Nyttige erfaringer fra Fron og Nes På fellesarrangementer med Ringebu-Fåvang Skogeierlag fikk våre andelseiere spesialservice med e-post og SMS-påminnelser. Det ga positiv uttelling på frammøtet fra Fron, fortalte Petter Vaet Spjotum, leder i Fron Skogeierlag, til Representantskapet.
Representantskapet vedtok samme totalramme som foregående år, men med en forenkling av kriteriene for den økonomiske tildelingen til skogeierlag og medlemsområder for 2009. Innenfor denne rammen ble det dessuten øremerket midler til lokale jubileumsarrangementer i løpet av 1. kvartal i anledning Mjøsen Skogs 100-årsjubileum i 2009. Organisasjon Tildeling til lag og medlemsområder Av Berit Sanness For årene 2005-2008 har rammen for de årlige overføringene til skogeierlagene blitt fastsatt til 500.000 kr, mens rammen for tildeling til medlemsområdene har vært 300.000 kr. Mens midlene til skogeierlagene har blitt brukt opp i sin helhet, har rammen til medlemsområdene ikke vært brukt opp fullt ut, ettersom en del medlemsområder ikke har vært operative nok til å kunne få tildelt midler. Overfor Representantskapet foreslo styret samme totalramme, men en forenkling av kriteriene for tildeling av midler for 2009. Samtidig foreslo styret at en pott på 70.000 kroner, som skulle øremerkes til lokale jubileumstiltak, ble tatt fra den tradisjonelle rammen til skogeierlagene. Det fikk skogeierlagene i Gausdal og Fåberg til å reagere. Disse skogeierlagene uttrykte bekymring for at fokus på medlemsområdene tok aktiviteten vekk fra lokallaget. Man fryktet dessuten økt byråkrati og at konsekvensen Mjøsen ledende på kvinner i posisjon Styret i Mjøsen Skog BA vedtok høsten 2007 at det var behov for ytterligere kvinnesatsing, til tross for at Mjøsen Skog allerede lå i fremste rekke blant andelslagene et resultat av solid innsats gjennom mange år. Våren 2007 var kvinneandelen i lokallagenes styrer 22 %. I år er andelen på 27 %. I ledergruppa er 2 av 6 personer kvinner, mens styret i Mjøsen Skog har 33 % kvinneandel. Les mer på www.mjosen.no Skogeierlagene i Gausdal og Fåberg uttrykte skepsis til at medlemsområder skal komme sterkere i fokus. F.v. Dag Tore Aamodt Brænden (Vestre Gausdal), Kristian Fougner (Østre Gausdal) samt Iver Prestrud, Reidun Jørstad og Lisbeth Rustad, alle Fåberg ville bli endring av lagstrukturen tilsvarende medlemsområder. Fra skogeierlagene Stange, Fron, Eidsvoll og Nes ble det argumentert positivt for samarbeid gjennom medlemsområder. Motforslag som ble fremmet fra Gausdal Ja til mer elektronisk informasjon For å tilrettelegge for økt bruk av elektronisk masseinformasjon vedtok Representantskapet at det innføres en differensiert serviceavgift for andelseiere i Mjøsen Skog i 2009. Andelseiere som samtykker i at skriftlig masseinformasjon fra andelslaget, skogeierlaget og medlemsområdet i hovedsak oversendes elektronisk, får redusert serviceavgiften med 100 kr. 2009 vil være et overgangsår, og omleggingen til elektronisk masseinformasjon vil ikke bli iverksatt i stor skala før etter 1. juli 2009. Følgende satser gjelder for 2009: Serviceavgift ved samtykke om elektronisk informasjon: kr 450 + mva Serviceavgift ved postinformasjon: kr 550 + mva Abonnementsavgift: kr 200 Samme avvirkningsavgift Etter forslag fra styret vedtok Representantskapet at avvirkningsavgiften i Mjøsen Skog videreføres uendret i 2009. Det betyr at avvirkningsavgift for 2009 blir: For de første 200 000 kr 1,75% Fra 200 000 kr 600 000 kr 1,00 % For omsetning over 600 000 kr innebar at potten til skogeierlagene skulle forbli som før, mens øremerkede midler til jubileum skulle tas fra rammen til medlemsområdene. Styrets forslag fikk imidlertid klart flertall, med 84 mot 27 stemmer. Ingen avgift 7
Mjøsen Skogs representantskap hadde nybakt forskningsdoktor Gro Follo som innleder om temaet kjønnsfaktoren i skogbruket. Om det var slik at noen av de tilstedeværende hadde lurt på om de skulle bla i andre papirer under dette foredraget, så måtte de tenke om igjen. Gro Follo både provoserte og engasjerte forsamlingen. Organisasjon Tankevekkende fra dr. Gro Av Berit Sanness 8 Forsker Gro Follo har til daglig arbeidsplassen sin ved Norsk Senter for Bygdeforskning. Hun har forsket på kjønnsfaktoren i skogbruket i en årrekke og hadde en rekke interessante refleksjoner som hun delte med Representantskapet. Ros til Mjøsen -Jeg har fulgt med Mjøsen Skog de siste ti årene. Dere fortjener ros for kvinnesatsingen. Dere har jobbet og jobbet med dette i mange år og gjør en veldig bra jobb. Men fortsatt kan dere bli en mer spennende organisasjon. Push Up er bra, men dere bør bli enda mer gale, sa Gro Follo. Hun oppfordret også Mjøsen Skog til å synliggjøre familieskogbruksbegrepet bedre. Fortell omverdenen at dere tar ansvar, sa Follo. Enklest å snakke med kjente - Husk at det er fort gjort å lage lukkede rom, selv om det ikke er tilsiktet. For en ny person som ikke kjenner noen i en gruppe, vil det være forbundet med en sosial kostnad å henvende seg til noen i gruppen. Det enkleste er å søke sammen med noen man kjenner eller holde seg unna. For nye skogeiere og kvinnelige skogeiere kan terskelen for å komme seg inn i nye grupper blir stor, sa Gro Follo. Opplevelsen av de mange menn - På skogbruksarrangement har jeg opplevd den totale muren av menn. I slike situasjoner må jeg virkelig bruke krefter for ikke å søke rett til den eller de få kvinnene som befinner seg i samme rom, selv om jeg ikke kjenner dem. Jeg er ikke aleine om å ha det slik, sa Follo. Hvordan rekrutterer vi? Flere av innleggene fra salen viste til utfordringene med å få kvinner til å påta seg verv. Steinar Lyshaug, leder i Gjøvik Skogeierlag, mente valgkomiteene kanskje var vel så viktige som styret. Vi må få inn kvinner i valgkomiteene. Det er første punkt, mente Lyshaug. Mjøsens styreleder Even Mengshoel tar et godt tak rundt (f.v.) Elisabeth Gill, Mjøsens prosjektleder for Push Up, og forsker Gro Follo, Norsk Senter for Bygdeforskning. En utfordring for valgkomiteen Samvirkeloven som trådte i kraft den 1. januar i år krever at Mjøsen Skog BA oppnår 40 % kvinneandel i styret på andelslagsnivå. Som etablert andelslag har Mjøsen Skog en overgangsperiode på fem år. Imidlertid har skogeiersamvirket, som del av Norsk Landbruks-samvirke, forpliktet seg til frivillig å oppnå 40 % kvinneandel allerede i 2009. Det gir Mjøsen Skog en utfordring. I styret i Mjøsen Skog BA er det i dag 6 eiervalgte medlemmer, herav to kvinner. Det gir en kvinneandel på 33 %. - For Mjøsen Skog har vi to alternativer: Enten må vi sørge for 3 eiervalgte kvinner og 3 eiervalgte menn i styret framover. Det gir 50 % av hvert kjønn. Eller så må vi redusere styrets størrelse til 5 eiervalgte styremedlemmer. Det gir mulighet for større fleksibilitet, ved at kravet blir å oppnå minst 40 % av begge kjønn, sa Johan E. Mellbye, lederen i Mjøsen Skogs valgkomité, til Representantskapet. Johan E. Mellbye, Nes Skogeierlag, leder valgkomiteen i Mjøsen Skog. Komiteen har startet arbeidet og ber om innspill.
Organisasjon Push Up Mjøsens kvinneløft Hvordan ta vare på mangfoldet? Marit Olive Lindstad styremedlem i Mjøsen Skog BA Sett fra kvinnesynspunkt Skogbruket er opptatt av biologisk mangfold. Bevaring (eller videreutvikling) av mangfold kan være viktig også på andre områder! Mjøsens prosjekt Skogeierkommunikasjon i en ny tid henspeiler på en erkjennelse av at tidene forandrer seg. Det blir stadig færre av den tradisjonelle skogeieren (hvordan den nå var). I dag har de fleste arbeid utenfor bruket, noen administrerer og forvalter skogen selv, mens andre setter bort alt til Mjøsen. Nye skogeiere kommer til, andre får økende interesse for faget med tiden, kvinneandelen øker, og personer med ulik kompetanse både i og utenfor skogbruk kommer til. Hvordan tar vi vare på dette mangfoldet? Jeg må begynne med å si at jeg alltid har følt meg velkommen selv. Enkelte erfaringer, og det å høre om andres opplevelser, sier meg likevel at det finnes forbedringsområder. Bevissthet rundt og fokus på hvordan vi kommuniserer, samspiller og tar imot andre, er et viktig skritt på veien for å ta vare på mangfoldet. Og mangfold er viktig for utvikling! Dette gjelder i alle ledd og på alle nivå. I kontakten med skogbruksleder, i skogeierlagsmøter, på skogdager, ved verving til kurs etc. er det viktig at alle blir sett og hørt. Nye mennesker som føler seg velkommen til et skogsarrangement kommer lettere tilbake, og gjerne med en følelse av å høre til der. Stammespråk, kleskoder, kjønn og familietilknytning må ikke være ekskluderende for å komme inn i skogfamilien. Vi må informere og samhandle på en inkluderende måte! Hva tror jeg at vi kan oppnå med dette? Jeg har allerede nevnt mangfold og utvikling. I tillegg er det viktig at flest mulig har et nært forhold til egen skog. Næringens omdømme påvirkes av hvordan vi kommuniserer med omverdenen og hvor mange som har kunnskap om skogsdrift. Rekruttering er viktig fremover og avhenger delvis av hvordan vi selv omtaler skogbruket. Sist, men ikke minst; Jeg mener at det blir enda mer interessant, morsomt og utviklende for oss selv hvis vi får med flere personer, også med ulik bakgrunn, i skogbruket. Hva hvis hver og en av oss går inn for å ta med en ny deltaker på neste arrangement i skogeierlaget? Push Up - samling for ressurskvinner En ressursgruppe i Mjøsen bestående av nærmere 20 kvinnelige tillitsvalgte og andelseiere er etablert. Nylig gikk en felles samling for ressursgruppene i både Mjøsen og Viken av stabelen på Hønefoss. Før jul kan skogeierlagenes valgkomiteer vente seg en Push Up-henvendelse. Av Elisabeth Gill Formålet med å etablere ressursgruppen er å gi ekstra fag- og lederkompetanse til Mjøsens kvinnelige tillitsvalgte eller kvinnelige andelseiere som kan tenke seg å påta seg verv i organisasjonen. Ressursgruppene i Mjøsen og Viken var samlet for felles skolering og inspirasjon til innsats for skogbruket. Deltakerne fikk møte spennende foredragsholdere på høyt nivå, både fra skogeiersamvirket og fra det politiske miljøet. Ane Hansdatter Kismul, politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, foredro om utfordringer knyttet til den pågående finanskrisen, skogens betydning i klimasammenheng og regjeringens satsing på skogpolitiske virkemidler rettet mot bioenergi, skogfondordningen og tilskudd til planting. Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (bildet) inspirerte stort. Hun delte raust av sine erfaringer og ga nyttige innspill om hvordan hersketeknikker kan håndteres. Les mer på www.mjosen.no Skogeierlagenes valgkomiteer Valgkomiteen er en av de viktigste, om ikke den viktigste, komiteen i en organisasjon. Et sentralt tiltak i Push Upprosjektet er derfor å legge til rette for et beste mulig arbeid i valgkomiteene foran skogeierlagenes årsmøter, både i 2009 og 2010. Medlemmene i skogeierlagenes valgkomiteer vil før jul i år motta en orientering med nyttig informasjon for å øke andelen kvinnelige tillitsvalgte, og et tipshefte om Valgkomitéarbeid på grunnplanet. Heftet er utarbeidet av Norsk Landbrukssamvirke og inneholder stoff om valgkomitéarbeid generelt og hvordan oppnå kravet om flere kvinner i styrene spesielt. Finn nyheter fra Mjøsen Skog på www.mjosen.no 9
Mjøsen Skog har hatt en god start på Tid for skog -kampanjen. Mjøsen Skog samarbeider med entreprenør Tin Milovanovic om å få utført skogkulturarbeidet Mjøsens skogeiere tar ansvar 10 Skogeieren har våknet i Mjøsen. Skogkulturaktiviteten har skutt i været. Både på planting og ungskogpleie viser det seg nå at vi har fått til over 50 % økning fra i fjor. Dette er et bevis på at når det settes trykk på tiltak, så får vi til resultater. Dette må vi fortsette med! Av Johanes Bergum Planting Du skal så som du høster, heter det. I 2007 ble det avvirket nærmere 1 millioner m³ i Mjøsen Skog. Av dette utgjør ca 700.000 m³ gran fra sluttavvirkning. Stort sett må all denne marka plantes for å få til tilfredsstillende foryngelse og for å utnytte produksjonsmuligheten. Dersom en legger til grunn at det i gjennomsnitt står 20 m³ pr dekar, skulle dette tilsi at det er sluttavvirket et areal på 35.000 daa. I tillegg går vi ut fra at en i gjennomsnitt må plante 180 planter pr dekar. Ut fra dette arealet så skulle det ha gått ut 6,3 mill. planter. Mjøsen Skog har i år satt ut 2,5 mill. planter. I tillegg har en del skogeiere plantet selv, så plantetallet totalt for vår geografi ligger på 3 til 3,5 mill. planter. Dette er en betydelig oppgang fra året før, men vi har fortsatt mye å strekke oss etter! Ungskogpleie Skal vi få fine gulrøtter om høsten, må vi stelle dem gjennom sommeren. Vi må luke ugras og tynne, har jeg lært. Og det samme gjelder for skogbruket. Forskjellen er bare at dette er en kultur med 50 til 100 års omløp. Det er en gledelig oppgang i areal som er ungskogpleid i år. Vi har økt fra 8.000 daa til 12.000 daa. Beregninger viser at vi må opp på et nivå på 35.000 daa for å optimalisere produksjonen. Derfor er det fortsatt mye arbeid som ligger foran oss! Historisk gode rammevilkår For hver krone du investerer betaler staten minst 50 %. Hva er det da å nøle med? Skogfond kan brukes til disse aktivitetene, og det gir det en skattefordel på 85 %. I tillegg har alle kommunene tilskudd til ungskogpleie. Ta ansvar for neste generasjon Har du satt deg ned og sett gjennom skogbruksplanen din i løpet av det siste året? Min oppfordring til deg er at du setter av en kveld i vinter og går gjennom planen. Still deg spørsmålene: Utnytter jeg produksjonsmulighetene i skogen min? Har hogstflata som jeg plantet igjen for 10 år siden, behov for ungskogpleie nå? Ta så med deg familien ut på søndagstur i april for å se over områder der du tror det kan være behov for å gjøre noe. La samtidig neste generasjon bli opptatt av verdiene som vi forvalter. Lykke til med å produsere en fornybar ressurs til beste for alle!
Juridisk rådgivning Mjøsen Skog har avtale med Advokatfirmaet Thallaug fra Lillehammer om juridisk rådgivning for våre andelseiere. Mjøsen Skog tilbyr sine andelseiere en time gratis juridisk rådgivning. Vi kan tilby juridisk rådgivning på følgende dager våren 2009: Mandag 26. januar Mandag 23. februar Mandag 30. mars Mandag 27. april For bestilling av time eller andre forespørsler, ring Mjøsens sentralbord på 61 26 30 00 eller send e-post til mjosen@mjosen.no Revisjonsleder Jan Gjestang, Det norske Veritas, (t.h.), vurderer hogsten til entreprenør Ivar Garmo. Skogbruksleder Ola Løkken (t.v.) følger med. Foto. Per Ekre Mjøsen Skog BA er revidert Det Norske Veritas (DnV) gjennomførte i høst sin årlige oppfølgingsrevisjon av Mjøsens kvalitets- og miljøstyringssystem. - Hovedinntrykket var som vanlig positivt, sier Per Ekre, kvalitets- og miljøleder i Mjøsen Skog. Foruten ledelse og nøkkelfunksjoner ved hovedkontoret ble det gjennomført revisjon av distriktskontorene i Nord- Gudbrandsdalen og på Toten. I DNVs rapport fra revisjonen heter det blant annet: Generelt sett er etterlevelsen av rutiner og imøtekommelse av interne og eksterne krav god. Systematisk arbeidsform og åpenhet bidrar til stor troverdighet. - Likevel er det selvfølgelig forbedringsområder vi må ta tak i, sier Ekre. I alt avdekket revisjonen 9 avvik. Illustrasjonsfoto: Berit Sanness Regionale samlinger For nye skogeiere og kvinnelige andelseiere arrangeres samling på: Hedmarken 20. januar (ny dato) Ringsaker 21. januar (ny dato) Toten / Gjøvik 27. januar Sør-Gudbrandsdal 3. februar Les mer på www.mjosen.no. Tjenesteområde Reguleringsplaner legges ned Som følge av at Trond Carlson skal begynne i annen jobb vil Mjøsen Skogs tjenester innenfor reguleringsplanlegging legges ned fra nyttår. Beslutningen skyldes dagens markedssituasjon samt begrenset tilgang på kompetanse innenfor fagområdet. Trond Carlson til Fylkeskommunen Seksjonsleder Trond Carlson i Mjøsen Skog begynner fra nyttår som rådgiver hos Oppland Fylkeskommune. Der vil han blant annet arbeide med behandling av plansaker og næringsutvikling i tilknytning til verneområder. Med Tronds avgang mister Mjøsen en av sine mest erfarne medarbeidere. Trond Carlson har jobbet i Mjøsen siden 1980, de siste 20 årene med utmarkssaker. Blant annet har han utarbeidet en rekke reguleringsplaner og vært Mjøsens mann på næringspolitikk tilknyttet utmark. Han har også vært sekretær i Dokksfløy Elgregion fra starten av og fram til nå. Trond Carlson begynte sin arbeidskarriere i Mjøsen som skogbruksleder i Fron, før han fortsatte som prosjektleder i en rekke aktivitetsfremmende prosjekter på 80-tallet. I dag er han den ene av de ansattes to representanter i styret til Mjøsen Skog. Trond Carlson har sagt opp i Mjøsen Skog for å gå over til Oppland Fylkeskommune. Derved mister Mjøsen en av sine mest erfarne medarbeidere. 11
B-Post Abonnement Returadresse: Mjøsen Skog BA Postboks 84 2601 Lillehammer Husk å forsikre skogen din! Naturskadefondet dekker ikke lenger stormskader på skog. Uten egen forsikring betyr det at skogeier må dekke hele tapet selv. Det tror vi ikke alle våre andelseiere er klar over. Derfor har vi inngått samarbeid med Skogbrand Forsikring, forteller kommunikasjonssjef Berit Sanness i Mjøsen Skog. For tiden gjennomfører Mjøsen Skog en forsikringskampanje sammen med Skogbrand Forsikring fordi det fortsatt er relativt mange av Mjøsens andelseiere som ikke har forsikret skogen sin. -Vi tror mange skogeiere ikke er klar over risikoen de løper. Fra 2005 erstatter nemlig ikke Statens Naturskadefond stormskader på skog, sier Sanness. Betal premien med skogfond Sommeren 2008 herjet en stor skogbrann på Sørlandet og minnet både skogeiere og storsamfunn om risikoen for brann i skogen. I kampanjen som nå gjennomføres, er søkelyset satt på risikoen for stormskader. - Merk at du kan benytte midler fra skogfondkontoen, som følger skogen din, til å betale forsikringspremien. Du oppnår til og med 85 % skattefordel ved dekning av forsikringspremien med skogfond, sier Sanness. Gunstig tilbud Andelseiere i Mjøsen Skog som tegner ny forsikring hos Skogbrand innen 31. desember 2008, får tre måneders premiefritak. - Vi har konsentrert kampanjen om skogeiendommer på over 100 da produktiv skog. Men skogeiere med mindre skog, vil også få et tilbud, dersom de kontakter Skogbrand Forsikring direkte, sier Berit Sanness. Har du spørsmål? Dersom du har spørsmål om forsikring av skogen din, kan du ringe til Skogbrand, tlf. 23 35 65 00, eller en av Mjøsens produksjonsledere: Helge Andreas Nordli Produksjonsområde Øst: Mobil 900 35 144 Jon Braastad Produksjonsområde Vest: Mobil 977 29 799 Harald Skjevdal Produksjonsområde Nord: Mobil 911 47 576 ER DIN SKOGEIENDOM FORSIKRET MOT STORMSKADE? Foto: Anders Hals Naturskadefondet dekker ikke stormskader i skog Vår forsikring har dekning for både ung og gammel skog Ønsker du forsikring? Ta kontakt med oss Se vår internettside www.skogbrand.no Tlf. 23 35 65 00 post@skogbrand.no 12