St Olavs hospital Øya Olav Kyrres gate 17



Like dokumenter
St Olavs hospital Østmarka Bygg Fem lysthus

St Olavs hospital Østmarka Bygg 20 Stabbur 2

St Olavs hospital Brøset Bygg 12 Verksted med garasje (oppr. likhus)

St Olavs hospital Østmarka Bygg 19 Stabbur 1

St Olavs hospital Østmarka Bygg 30 Villa Kringsjå

St. Olavs hospital Øya Kompleks

St Olavs hospital Østmarka Bygg 13 Grisehus

St Olavs hospital Østmarka Bygg 11 Dagpost

St Olavs hospital Østmarka Bygg 23 Bårehus

St Olavs hospital Østmarka Bygg 22 Gamle økonomibygget

St Olavs hospital Brøset Bygg 03 - Sykeavdelingen

St Olavs hospital Østmarka Bygg 04 Post 04

St. Olavs hospital Brøset Kompleks

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK LAGER/VERKSTED LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN

St Olavs hospital Østmarka Bygg 07 Post 07

St Olavs hospital Østmarka Bygg 12 Låve

St Olavs hospital Østmarka Bygg 06 Post 06

FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS SENTRALBLOKKEN (AUDITORIET) LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Saksbehandlingsrutiner

FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS PORTNERBOLIGEN LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

St Olavs hospital Østmarka Bygg 01 Ekspedisjon / kirke

St Olavs hospital Østmarka Bygg 09 Opplæringssenteret

St Olavs hospital Brøset Bygg 01 - Hovedbygget

FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H - BYGGET LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS OVERLEGEBOLIGEN LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS KOMPLEKS LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KRAFTSTASJON LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN

FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS POLIO - TELAMATIKKBYGG LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS UNDERVISNINGSBYGGET (UTSIKTA) LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Vedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN

Vedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 24 Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren SØNDRE VESTFOLD FENGSEL, LARVIK AVDELING

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Delområder utomhus 5

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅSGÅRD

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Forvaltningsplan, del 2 - Bygning bygg 24 : Trafo

Forvaltningsplan for freding Gamle brannstasjon Kartreferanse 05

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. BRØSET

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Delområder utomhus 8

Forvaltningsplan for kompleks St. Olavs hospital HF Psykisk Helsevern avd. Østmarka

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS KVINNEKLINIKKEN LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Kapittel 23 Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

ANTIKVARISKE RETNINGSLINJER

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

KOMPLEKS Utkikkskiosk Kuhaugen

FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS HAUKELANDSBAKKEN 2 LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse

Forvaltningsplan for kompleks St. Olavs hospital HF Psykisk Helsevern avd. Østmarka

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

MUSEET FOR SAMTIDSKUNST, OSLO

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Mal for forvaltningsplan - forord

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Vedlegg nr. 7. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer BLAKER SKANSE, SØRUM

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS KJØKKENBYGG (BIKUBEN) LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Kapittel 23 Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet PUBLIKUMSBYGGET VED BJERKEBÆK, SIGRID UNDSETS HJEM

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SYKEHUSET I VESTFOLD - KYSTHOSPITALET I STAVERN

Forvaltningsplan for verneverdige bygninger Fjellbrott, Bergåsveien 27, 3057 Solbergelva

MUSEET FOR SAMTIDSKUNST, OSLO

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

Forskrift om endring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Transkript:

Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Øya Olav Kyrres gate 17 9. april 2013 1

9. april 2013 2

Opplysninger om bygningen Anleggets navn St. Olavs hospital Bygningens navn Olav Kyrres gate 17 GAB-nummer 182242861 Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Sykehus Byggeår 1930 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør Reguleringsstatus Regulert, Bebyggelsesplan: St Olavs hospital, Byggefase 2, R0197N 9. april 2013 3

Innhold 1. VERN 5 1.1. Formelt grunnlag for vern 5 1.2. Kulturminnemyndighet 5 1.3. Omfang av fredning 5 1.4. Reguleringsstatus 5 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING 5 2.1. Bygningshistorikk 5 2.2. Verneverdi 5 2.3. Formål med vernet 5 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD 6 3.1. Bygningsbeskrivelse 6 3.2. Vedlikehold 6 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI 8 5. SAKSBEHANDLINGSRUTINER 15 9. april 2013 4

1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006. Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført. 1.2. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold. 1.3. Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. 1.4. Reguleringsstatus Regulert, Bebyggelsesplan: St Olavs hospital, Byggefase 2, R0197N. 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen, som hadde funksjon som kjøkkenbygning, sto ferdig i 1930. Den fikk et enetasjes tilbygg i nord. I senere tid er deler av vinduene i 1. etasje og samtlige i 3. etasje skiftet ut. 2.2. Verneverdi Bygningen har høy helsehistorisk verdi som eksempel på en av de mange økonomibygningene ved et sykehus før krigen, men også som del av miljøet ved administrasjonsbygningen. Videre har bygningen, høy arkitektonisk kvalitet. 2.3. Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare den gamle kjøkkenbygningen som eksempel på økonomibygg ved et sykehus fra tiden omkring år 1930. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 9. april 2013 5

3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Bygningsbeskrivelse Bygningen er rektangulær og til stilen er nyklassisistisk. Den er konstruert med armert betong i etasjeskiller og med murte yttervegger. Takhøyden minsker for hver etasje oppover og dette er synlig i vindushøydene oppover i etasjene. Yttertaket er dekket med skifer. 3.2. Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. 9. april 2013 6

EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. 9. april 2013 7

Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør og øst 9. april 2013 8

Foto 2: Fasade nord og vest 9. april 2013 9

Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Vegger Grunnforhold er ukjent - det er ikke gjort noen undersøkelse av grunnforhold. Bygningen er sannsynligvis fundamentert med grunnmur av støpt betong på løsmasser. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Yttervegger og innvendige bærevegger av tegl. Etasjeskiller er sannsynligvis av betong og takkonstruksjonen i tre. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Teglvegger Ytterveggene er av massiv tegl som er spekket med «pølsefuger». Murverket har utsmykning i form av relieffer bl.a. på hjørner og det er murt standerskift over åpninger. Det er pusset og malte båndtrekninger ved etasjeskiller og ved gesims. På fasade nord er det et pusset og malt parti i 1. etasje. Murverket vurderes generelt til å være i tilfredsstillende stand. Fasadene er litt skitne, det er stedvis noen saltutfellinger, bl.a. nederst på fasaden og under balkongen, fasade vest. Det er tidligere utført gjenmuring av åpning og det er utført diverse reparasjoner av mørtelfuger. Disse reparasjonene er utført med forskjellige type mørtler og med forskjellig utforming på fugene (pølsefuge, glatt fuge mm). Mørtelfuger er stedvis noe forvitret. Pusset/malt trekninger På fasade nord er det utført pussutbedring på vindussmyg på vindu i 1. etasje, smyget er ikke blitt malt igjen. Pusset båndtrekning har en del riss og mindre sprekker i pussen. Løs puss er ikke observert. På pusset gesims på fasade vest, rett over balkongen, er det er en skade i form løs puss. Det er et forholdsvis stort flak med løs puss i ca. 1,0 meters lengde. Det er stor risiko for nedfall. Det er for øvrig observert flere sprekker i pusset gesims. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Teglfasader: Det anbefales en rengjøring/vask/spyling av fasadene. Videre anbefales det kun utført lokale utbedring av mørtelfuger som er skadet/forvitret. Gesims: Strakstiltak: Fasade vest, det anbefales utbedring av skade på pussen (løs puss) på gesims over balkong så fort som mulig. Dette fordi det er risiko for nedfall. Etter utbedring må gesimsen flekkmales (eller hele gesimsen males for å unngå skjolder/nyanser). 9. april 2013 10

Vinduer Sokkel Det er kun på fasade vest at sokkel er synlig. Overflaten har en ujevn støp. Det er en del riss og sprekker og begynnende avskalling av betong. Flere åpninger er gjenmurt/pusset i liv med sokkel, mens andre har nisje. Sålbenker Under vinduer er det sålbenk av skiferheller som er murt fast. På flere sålbenker er det slått av biter/hjørne av skiferhellene, videre er det stedvis glipe mellom overkant skiferheller og vinduskarm (ikke tett). Det er forskjell på avstanden/høyden mellom overkant helle og bunnkarm på de enkelte vinduer. Det er brukt en forholdsvis sterk mørtel til fastmuring av hellene, selve utførelsen på mørtelfugene er stedvis mindre pen. Nedløp Det er brukt nedløpsrør av kobber. Takvannet føres ned i bakken via plastrør som ligger i bakken. Det er ingen tett overgang mellom kobberrør og plastrør, noe som kan medføre sprut på fasaden. Tilstand på nedløp er i tilfredsstillende stand. På de søndre, vestre og østre fasadene finnes til overveiende del gamle vinduer, mens det på den nordre og deler av de vestre og østre fasadene finnes nyere vinduer. Mange nyere vinduer er gode kopier av de gamle. Sokkel: På sokkel mot vest anbefales det utført utbedring av sprekker og løs betong. Etter utbedringen kan hele sokkelen med fordel slemmes med en tynn slemming for å unngå fargenyanser. Sålbenker: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Nedløp: Det anbefales å tette overgangen mellom kobberrør og plastrør i overgangen til bakken. De originale vinduene er spesielt verneverdige. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Dører Samtlige ytterdører i bygningen er nye. Når dørene på sør- og østfasaden skal overhales neste gang bør undersøkes om dokumentasjon kan påvise originalfarge, brukt på de opprinnelige dørene, og om denne kan brukes. Dette må diskuteres og vurderes i forhold til dagens utseende, og i samråd med antikvariske myndigheter. 9. april 2013 11

Trapper, balkonger etc. Tak Fasade vest Trapp: Midt på fasaden er rester av en betongtrapp (2 trinn) som har ført opp til den gamle/opprinnelige hovedinngang. Det er en god del avskallinger på kantene og hjørnene på trinnene. Betongoverflaten er grov og rufsete. Balkong: Utkraget støpt og armert balkongdekke og brystning, som er overflatebehandlet. På undersiden er det doble konsoller (betong) på hver side. Balkongfremkant er litt rufsete/ujevn i overflaten. Både underside og brystning har litt nyanser i finishen. Det er saltutslag på teglfasaden under balkongen, dette indikerer at det er noe fuktgjennomgang fra oversiden. Det er usikkert om det er påført membran på balkonggulv. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Taket er et valmet tak. Det er 2 stk tegl/luftepiper i mønet. Tekning Taktekningen er skiferstein og møne-/valmbeslag og beslag for øvrig av kobber. Skifertekningen vurderes /fra bakkenivå) til å være tilfredsstillende. Det samme gjelder beslagene. Takrenner Takrenner, kroker og overliggere av kobber. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Piper Det er 2 stk teglpiper/luftepiper på taket. Pipene er pusset og har riste av kobberplater og pipeavdekning på topp. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Videre er det lufteluker av metallplater. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Snøfanger Det er montert snøfangere, 2 rader, på hver takflate. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Trapp: Anbefaler en utbedring av skadene på trappen, slik at trinne fremstår rette og skarpe. 9. april 2013 12

Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sin typisk nyklassisistiske utforming. Foto 3 Østfasaden bør, ved neste større oppussing av bygningen, tilbakeføres til opprinnelig utseende. Foto 4 9. april 2013 13

Vinduer De eldste vinduene i bygningen er spesielt verneverdige. Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 5 Foto 6 Detaljer Murarbeidet i bygningen er spesielt verneverdig. Bygningens sokkelparti ligger i varierende nivå i forhold til bakken grunnet senere tids markarbeider. Det er på sikt ønskelig med en tilbakeføring til en jevn, og teknisk sett mer tilfredsstillende, nivå. Foto 7 9. april 2013 14

* Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i hht Kulturminneloven.. Det daglige drifts- / og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene 9. april 2013 15