Forvaltningsplan for verneverdige bygninger Fjellbrott, Bergåsveien 27, 3057 Solbergelva

Transkript

1 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger Fjellbrott, Bergåsveien 27, 3057 Solbergelva Hovedbygning, inngangsparti Internat, fasade nord Godkjenning Forvaltningsplanen er behandlet av Vestre Viken HF Forvaltningsplanen er godkjent av HSØ Dato: Dato: Inventaropplysninger Anleggets navn BUPA Fjellbrott Bergåsveien 27 Bygningens navn GAB-nummer Gnr/Bnr Vernestatus Verneomfang Eier Kommunenavn Hovedbygning og Internat (Hovedbygning), (Internat) 45/195 Hovedbygning, 45/751 Internat Verneklasse 2, Landsverneplan for helsesektoren Eksteriør Byggeår 1968 Nåværende bruk Opprinnelig bruk Reguleringsstatus Vestre Viken HF Nedre Eiker Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Reg.plan SO32 Solbergelva vest Regulert til Offentlig bebyggelse/park (45/195) og Bolig 45/751) 1

2 Planen er utarbeidet av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk på oppdrag fra Vestre Viken HF/ Forsvarsbygg Skifte eiendom Utarbeidet av Marte Oftedal og Ulf Teigen Kontrollert av Jøril Finstad Oslo 30.april

3 Innhold 1. INNLEDNING... 4 FORVALTNINGSPLANENS BAKGRUNN OG FORMÅL... 4 KULTURMINNEMYNDIGHET OG FORVALTNINGSANSVAR... 4 VERNEKLASSE 2 - VERN ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN VERN... 5 FORMELT GRUNNLAG FOR VERN... 5 REGULERINGSSTATUS... 5 VERNEVERDI, BEGRUNNELSE FOR VERN... 5 FORMÅL MED VERNET... 5 VERNEOMFANG... 5 OVERSIKT VERNEDE BYGNINGER KART VEDLIKEHOLD OG TILTAK - BESTEMMELSER... 7 INNLEDNING... 7 GENERELLE BESTEMMELSER... 7 HVA REGNES SOM VANLIG VEDLIKEHOLD PÅ VERNEDE BYGNINGER?... 7 HVA ER SØKNADSPLIKTIGE TILTAK?... 7 VANLIG VEDLIKEHOLD FOR HOVEDBYGNING OG INTERNAT SAKSBEHANDLINGSREGLER HISTORIKK BESKRIVELSE AV ANLEGGET BESKRIVELSE HOVEDBYGNING BESKRIVELSE INTERNAT TEKNISK TILSTAND KATALOGOPPSLAG HOVEDBYGNING - RETNINGSLINJER FOR VEDLIKEHOLD PLANTEGNINGER HOVEDBYGNING HOVEDBYGNING FOTO INTERNAT - RETNINGSLINJER FOR VEDLIKEHOLD PLANTEGNINGER INTERNAT INTERNAT FOTO ET UTVALG TEGNINGER I KOMMUNENS ARKIV

4 1. Innledning Forvaltningsplanens bakgrunn og formål Forvaltningsplanen er en oppfølging av Landsverneplan for helsesektoren (Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) eiendommer). Bestemmelser gitt i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Landsverneplanen stadfester vern i verneklasse 2 (bevaring) av tre bygninger på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) Fjellbrott. Denne forvaltningsplanen omfatter to bygninger; Hovedbygning og Internat. Formålet med forvaltningsplanen er å sikre at de kulturhistoriske verdiene i bygningene blir ivaretatt. Forvaltningsplanen inneholder detaljert registrering og dokumentasjon av bygningene. Planen redegjør for verneverdier og forhold som må ivaretas ved vedlikehold, rehabilitering og endring. Planen gir også retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet. Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar For bygninger i verneklasse 2 gjelder retningslinjer nedfelt i landsverneplanen, bestemmelser i plan- og bygningsloven samt retningslinjer gitt i denne forvaltningsplanen. Hver enkelt eier/eiendomsforvalter er selv ansvarlig for at retningslinjene i forhold til bevaring av kulturhistorisk verdi blir fulgt. For verneverdige bygninger i ikke-statlig eie er det fylkeskommunens kulturvern-avdeling som er rett myndighet i forhold til rådgiving og søknadspliktige tiltak. Verneklasse 2 - vern etter plan- og bygningsloven Bygninger i denne klassen vil ikke bli foreslått fredet etter kulturminneloven. For bygninger og anlegg i verneklasse 2 anbefaler Riksantikvaren at bygningene reguleres til hensynssone bevaring av kulturmiljø iht plan- og bygningsloven. Kommunen eller eier kan foreslå vern gjennom kommuneplanens arealdel i pbl 11.8 til 11,10. De hensyn og restriksjoner som er fastsatt der, kan videreføres i reguleringsplan etter pbl 12.6 eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen. 4

5 2. Vern Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningene er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren, Helse- og omsorgsdepartementet 2012 og Kgl.res Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar. Hovedbygning og Internat ble i Landsverneplanen (2008) foreslått i verneklasse 1, fredning. Etter merknad fra Vestre Viken HF i forbindelse med gjennomføring av fredningssak aksepterte Riksantikvaren i brev at vernestatus ble endret til verneklasse 2, og til kun å gjelde eksteriør. Den tredje bygningen i anlegget Kontor (oppr. bestyrerbolig) ble i 2011 solgt til private. Bygningen var i landsverneplanen satt i verneklasse 2 og ble solgt med verneklausul. Reguleringsstatus Eiendommen er regulert i reguleringsplan SO 32. Eiendommen 45/195 med Hovedbygningen og største delen av tomten er regulert til offentlig bebyggelse og park, mens 45/751 er regulert til bolig. Verneverdi, begrunnelse for vern I Landsverneplanen heter det at: «Fjellbrott har stor helsehistorisk betydning som et av de første desentraliserte ungdomspsykiatriske behandlingshjem i landet, reist bare få år etter åpningen av Statens senter på Sogn i Oslo. Behandlingshjemmet ble bygget for Nedre Eiker Sanitetsforening og er slik også representativt for frivillige organisasjoners betydning i utbyggingen av et for sin tid nytt og desentralisert tilbud innenfor den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Til tross for noen endringer og nyere fargesetting har komplekset som helhet høy grad av autentisitet i eksteriør og interiør og danner et tidstypisk lite bygningsmiljø». Formål med vernet I Landsverneplanen heter det at: «Formålet er å bevare Fjellbrott som arkitektur- og helsehistorisk viktig eksempel på psykiatrisk behandlingshjem for ungdom fra Vernet skal sikre anleggets opprinnelige arkitektur». For de enkelte bygningene heter det at: «både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen slik som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater, skal opprettholde»s. Verneomfang Vernet gjelder iht Landsverneplanen Hovedbygning, Internat og Kontor (opprinnelig bestyrerbolig). Den siste bygningen (Kontor) er tidligere solgt med verneklausul og behandles ikke videre i dette dokumentet. Vernet gjelder bygningenes eksteriør. 5

6 Oversikt vernede bygninger Byggnavn Gnr/Bnr GAB-nr Vernestatus Omfang Hovedbygning 45/ Verneklasse 2 Eksteriør Internat 45/ Verneklasse 2 Eksteriør Kontor 45/ Verneklasse 2 Eksteriør 3. Kart Kartet viser alle tre bygninger som iht Landsverneplan for helsesektoren er underlagt vern. Gul farge indikerer iht Riksantikvarens standard verneklasse 2. Enebolig lengst vest er solgt med verneklausul og er ikke omhandlet i denne forvaltningsplanen. 6

7 4. Vedlikehold og tiltak - bestemmelser Innledning Hovedprinsippet for vedlikehold av verneverdige bygninger er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdetaljene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. Generelle bestemmelser Vedlikehold skal skje gjennom ordinære rutiner og i henhold til denne forvaltningsplanen. Av generelle bestemmelse gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningens egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningen skal vedlikeholdes og brukes slik at den ikke forfaller. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av bygning og teknisk anlegg. Tiltak ut over vanlig vedlikehold krever tillatelse fra kulturminnemyndighet Hva regnes som vanlig vedlikehold på vernede bygninger? Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres strengere for vernede bygg enn for den øvrige bygningsmassen. Som generelle prinsipper gjelder følgende: Mest mulig av alle deler av bygningen skal bevares. Inngrepene ved vedlikehold eller utbedring må være så små som mulig. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting, dvs materialer og metoder tilsvarende de som ble brukt da bygget ble reist. Skjulte deler av bygningen (konstruksjoner) er ofte like viktige å ta vare på som synlige deler (overflater). Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygginger og endringer av en bygning kan være viktige å bevare. De kan fortelle om bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. Hva er søknadspliktige tiltak? Søknadspliktige tiltak gjelder utskifting eller endring av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør. Listen nedenfor viser eksempler på tiltak som er søknadspliktig: Utskifting eller endring av vinduer og utvendige dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting eller endring av trappeheller m.v. NB! Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. 7

8 Vanlig vedlikehold for Hovedbygning og Internat Vanlig vedlikehold for Hovedbygning og Internat omfatter følgende tiltak: Oppmaling av panelte yttervegger, vindskier, vinduer og dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingtype og farger. Skadede bygningsdeler som for eksempel råteskadet trevirke eller ødelagt puss/ tegl kan skiftes ut med bygningsdeler eller materialer av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende dører og vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av dører og vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av hele taket er søknadspliktig. 5. Saksbehandlingsregler Bygningen selges ut av statlig eie med følgende klausul: Nåværende og fremtidige eiere forplikter seg til å innhente tillatelse fra kulturminnemyndighetene i forbindelse med endringer av overflater og konstruksjoner, utskifting av bygningsdeler som panel, ytterdører, vinduer, taktekking etc. Denne heftelsen kan ikke avlyses uten samtykke fra Riksantikvaren. Det er fylkeskommunens kulturvern avdeling som er rett kultminnemyndighet for verneverdige bygninger i privat eie. Hovedbygning t.v., iinngang Internat t.h. Internat, fasade syd. og øst

9 6. Historikk Fjellbrott er et av de første desentraliserte ungdomspsykiatriske behandlingshjem i landet, reist bare få år etter åpningen av Statens senter på Sogn i Oslo. Institusjonen ble bygget med plass til 16 pasienter, hvorav 8 internatplasser og var det første etter en slik modell i Norge. Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo ble formelt åpnet 1.mars Dette skjedde på bakgrunn av en utvikling med økende innsats knyttet til psykiatrisk diagnostisering og behandling av ungdom. I perioden 1956 til 1961 ble det utarbeidet forslag til ny lov om psykisk helsevern, vedtatt av Stortinget Parallelt med dette ble det utarbeidet en handlingsplan for utviklingen av barne- og ungdomspsykiatrien i Norge. Det ble slått fast at hver landsdel skulle ha en sentral klinikk og at fagfeltet forøvrig skulle ha poliklinikker i hvert fylke med tilknyttede behandlingshjem både for barn og ungdom. Behandlingshjemmet Fjellbrott ble bygget av Nedre Eiker Sanitetsforening. Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har gjennom 1900-tallet vært en betydelig faktor i utbyggingen av ulike helsetilbud til befolkningen. Foreningen gjorde en innsats mot barn på flere felter, bl.a. ved å etablere helsestasjoner, barnehager, barnehjem og ulike behandlingsinstitusjoner. Fjellbrott er historisk interessant både som et av de tidlige psykiatriske behandlingstilbudene for barn og ungdom og som representant for de mange institusjoner etablert av frivillige organisasjoner. Fjellbrott ligger sørøstvendt i åsen ovenfor Solbergelva i tilknytning til nyere boligområde med villaer /tomannsboliger. Anlegget ble bygget i 1968 med en hovedbygning som inneholdt internat og skole/behandlingstilbud, en personalbolig og en bestyrerbolig. På opprinnelig situasjonsplan er det angitt utbyggingsmulighet for ytterligere to bygninger øst og sør for hovedbygningen (se ill nedenfor), men dette er ikke realisert. Bygningene er oppført i en kombinasjon av tre og betong, og kan karakteriseres som en strukturalistisk preget 1960-talls modernisme. Bygningene ble tegnet av arkitekt Inger Sejersted Bødtker. Personalboligene ble tidlig tatt i bruk som internat, og i 1979 ble det godkjent ombyggingsarbeid og bruksendring til skole bygg. Bestyrerboligen har i senere år vært brukt som kontor, mens det i hovedbygningen er kontorer og skole- og behandlingsrom. Bortsett fra noen innvendige ombygginger som følge av tilpasning til endrede funksjoner er anlegget i stor grad bevart slik det ble bygget. Anleggets funksjon som institusjon med behandlingstilbud til ungdom har vært den samme frem til i dag selv om eierskapet er endret. 9

10 Opprinnelig situasjonsplan, Perspektiv hovedbygning,

11 7. Beskrivelse av anlegget Anlegget ligger i en sydvendt skråning i et område med boligbebyggelse, hovedsakelig eneboliger. Tomten er delvis opparbeidet med plen, delvis med åpne partier med fjell i dagen. Det er en del større bjerke- og furutrær og i det sør-østre hjørnet er det en opparbeidet ballplass. Hovedbygningen ligger rett ovenfor internatet, mens den opprinnelige bestyrerboligen ligger på et mellomnivå, men lenger vest. Ballplass med Internatet i bakgrunnen Hovedbygning t.v.,iinngang Internat t.h. Beskrivelse Hovedbygning Hovedbygningen er oppført som psykiatrisk behandlingshjem for ungdom i Institusjonen ble bygget med plass til 16 pasienter, hvorav 8 internatplasser. Bygningen har to fløyer - østre fløy opprinnelig bygget som «skolefløy» med kontorer, spiserom/stuer, terapi og klasserom mens vestre fløy opprinnelig var internatfløy med hybler. Bygget ligger i en helning mot syd og er i en etasje, men med kjeller/underetasje under den østre delen. De to fløyene er forbundet med et mellombygg. I underetasjen var det opprinnelig et aktivitetsrom, vaskerom, tilfluktsrom og boder. Hovedinngangen ligger i mellombygget, men det er også separate innganger i hver ende samt fra baksiden til kjøkkenet. Det er separat inngang direkte fra terreng til flere av rommene i underetasjen. Bygget er fundamentert på fjell og har en støpt ringmur. Bygningen er oppført i bærende rammeverk av betong og med bindingsverk i tre i fasadene mot nord og sør. Gavlveggene er oppført i skallmur med upusset tegl. Det er også partier med tegl i underetasje og inngangsparti. Søyler og etasjeskiller i betong er synlige og hvitmalt. For øvrig malt vekselpanel, og glatte plater mellom vinduer og en bred utkraget gesims med horisontale bord. Tilbygg for ventilasjonsanlegg på nordøstgavl har liggende pløyde bord. Bortsett fra tilbygget mot øst for ventilasjonsanlegget er bygningen lite endret i arkitektur/hovedpreg. Vinduer, plater mellom vinduene og deler av panelet er imidlertid skiftet. 11

12 Platene mellom vinduene var opprinnelig eternit, nå malte finerte plater. Vinduene er med unntak av vinduene i gavlene, nyere isolerglassvinduer. Vinduene i begge gavlene er opprinnelige. Det gjelder også alle tre ytterdørene i 1. etg som er i oljet/lakkert teak. Dørene i underetasjen er hvitmalte, trolig skiftet. Panel på fasade sør er opprinnelig, mot nord er det nyere. Bygningen er i dag grå med hvite detaljer. Antakelig var bygningen opprinnelig fargesatt mørkere, trolig i brunt/jordfarger. Innvendig er bygningen delvis fornyet mht. overflater og materialer, men planløsningen er i hovedsak intakt. Beskrivelse Internat Bygget som personalbolig for det ungdomspsykiatriske behandlingshjemmet i Bygningen ligger i fallende terreng mot syd, og er i en etasje med full underetasje. Bygningen inneholdt opprinnelig to små leiligheter og fem hybler med felleskjøkken og stue. I dag er bygningen delvis bygget om slik at det er kontorer og hybler i 1. etg og felles oppholdsrom i underetasjen. Bygget er fundamentert på fjell med en støpt ringmur. Grunnmur over kjellergulv og begge gavlveggene er bygget med 25 cm Leca. Veggene er for øvrig i bindingsverk med stående vekselpanel. Glatte felter mellom vinduene på nordfasaden var opprinnelig eternit, nå malte finerte plater. Mellom boenhetene er det fremspringene murte «skjermer» som skrår fra gesims og ned til bakken noe som gir fasaden et karakteristisk preg. Hovedinngangen ligger på nordsiden, men det er også en inngangsdør i underetasje mot øst. Fra hver av leilighetene/hyblene var det opprinnelig utgang til veranda eller terreng. Deler av verandaen er i dag fjernet. Gavlene og murte vegger/skjermer mellom hyblene er sprutpusset og malt hvite. Bygningen er for øvrig malt grå. Antakelig var bygningen opprinnelig fargesatt mørkere, trolig i brunt/jordfarger. Taket er tekket med en helsveiset membran med oppbrett. Det er montert nyere renner og nedløp. Innvendig er bygningen delvis fornyet mht. overflater og materialer, i tillegg er planløsningen noe endret ved at noen skillevegger mellom rom i underetasjen er revet. Bortsett fra dette er bygningen godt bevart mht arkitektur/hovedpreg. Bygningsdetaljer som panel, vinduer og verandadører er opprinnelige. 8. Teknisk tilstand. Se takst for eiendommen Se notat/befaringsrapport Forsvarsbygg 30.april

13 9. Katalogoppslag Hovedbygning - retningslinjer for vedlikehold Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Beskrivelse og vedlikeholds råd Ringmur på fjell. Grunnmur pusset og malt. Drenering etterses/fornyes ved behov. Ved pussreparasjoner er det viktig å oppnå et godt samvirke mellom eksisterende og ny puss, dvs. at sammensetningen er mest mulig lik. Viktig at fuktighet og vegetasjon holdes borte fra muren ved god drenering og jevnlig terreng/ vegetasjonsbehandling. Rammer av betong, bærende innervegger i betong og Siporex, skillevegger i tre. Skadet puss repareres (se ovenfor) og males med diffusjonsåpen maling. Eksisterende struktur i puss skal opprettholdes. Skallmur av ubehandlet tegl på gavlene, for øvrig panelt bindingsverk Ubehandlet tegl skal ikke pusses eller overmales. Panelte vegger skrapes og males. Ved behov for utskifting av panel skal samme dimensjon og detaljering brukes. Ved evt endring av fargesetting bør det foretas en fargeundersøkelse for å fastslå opprinnelig farge. Generelle vedlikeholdsråd er å forebygge råteskader ved å sørge for: å holde vegetasjon borte fra veggen vaske vekk lav- og algevekst som holder på fuktigheten (ikke høytrykkspyle) skrape og male ved behov unngå vannbaserte maling/ beistyper. Dersom råteskader skulle oppstå skifter man kun den delen som er skadet. For mer informasjon, se Riksantikvarens veileder Vedlikehold av panel og Utvendig maling: De viktigste egenskapene Nyere (2005) isolerglassvinduer. Opprinnelige, koblede vinduer på begge gavlvegger. Viktigste prinsipp for vedlikehold av vinduer er jevnlig kontroll av tilstanden. Se over maling, kitt og beslag. Kontroller om trevirket er friskt ved å stikke med syl eller kniv i treverk på utsatte deler, som bunnkarm, nedre del av sidekarmer og rammer, og eventuelt midtpost. Kontroller at malingen/lakk/ olje er intakt på vinduene. Hvis det flasser av, sprekker opp, eller er sterkt mattet ned, må vinduene males opp/ oljes. For nærmere informasjon, se SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer Vedlikehold av vinduer og dører og Riksantikvarens veileder Vedlikehold av vinduer Opprinnelige ytterdører i heltre; hovedinngang samt dør på vestre gavl samt kjøkkeninngang på nordfasade. Øvrige dører er nyere malte tredører. Dørene er i hovedsak i god stand og krever vanlig vedlikehold og tilsyn. Ved oppussing skal det brukes samme type overflatebehandling som i dag; dvs. lakkerte dører pusses og lakkes opp, malte dører pusses og males. Det vises til SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer Vedlikehold av vinduer og dører og Riksantikvarens veileder Vedlikehold av ytterdører 13

14 Trapper, balkonger etc. Tak Opprinnelige, støpte trapper med skifer ved hovedinngang, kjøkkeninngang samt inngang vest. Nyere veranda i tre mot nord-øst. Det er viktig at all vegetasjon og grønske holdes borte slik at det ikke holder på fuktigheten. Løse toppstein kan tilbakeføres/ festes, bom og skader repareres. Trapper/verandaer i tre; se vegger. Bygget har et flatt luftet tak med fall mot midten, omtekket på 1990-tallet. med PVC basert ett-lags takbelegg, type Icopal Monarplan. Jevnlig ettersyn og evt. utbedring av skader med samme type materiale. Opprinnelig ble det benyttet 2 lag papp. Underlagspapp type 1700 og takpapp type D. Rød. (teglrød). Ved eventuell utskifting kan det vurderes å benytte denne type tekking. Vernehensyn Bygningen er godt bevart mht arkitektur, utforming og materialer. Det er vesentlig å ivareta materialbruk og detaljer, evt. fornye/utbedre med samme type materialer og utforming. Plantegninger Hovedbygning Plantegning 1. etg Plantegning U. etg

15 Hovedbygning Foto Fasader sør: Fasade sør, vestre del Fasade sør, vestre og østre del. Inngangsparti hovedinngang Inngangsparti hovedinngang, opprinnelig dør. Fasadesør, vestre del Parti fra underetg. vestre del. 15

16 Hovedbygning - Foto fasader mot nord: Fasadet nord, midtparti Fasade nord, vestre del Fasade nord midt/østre del Fasader mot nord-øst Fasade nordt midtparti, kjøkkeninngang til venstre Kjøkkeninngang, opprinnelig dør. 16

17 Hovedbygning - Fasader øst og vest: Fasade øst, tilbygg ventilasjonsanlegg. Fasade øst, oppr. vndu underetg. Fasade vest. Fasade vest, inngangsparti. Oppr. vinduer og dør Fasader nord-vest. Fasader sør--vest. 17

18 Internat - retningslinjer for vedlikehold Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Beskrivelse og vedlikeholds råd Ringmur på fjell. Grunnmuren av 25 cm Leca er sprutpusset og malt. Nedfallen puss og malingsavflassing kan det være et tegn på at det er brukt for tett maling, evt. at det trekker fukt inn i pussen/grunnmuren fra bakken evt. fra oppsprut. Ved pussreparasjoner er det viktig å oppnå et godt samvirke mellom eksisterende og ny puss, dvs. at sammensetningen er mest mulig lik. Det er viktig at fuktighet og vegetasjon holdes borte fra muren ved god drenering og jevnlig terreng/ vegetasjonsbehandling. Gavlvegger i leca, etasjeskiller i tre. Skadet puss repareres (se ovenfor) og males med diffusjonsåpen maling. Gavlvegger i pusset leca, for øvrig panelt bindingsverk For pussede vegger, se ovenfor. Ved evt. endring av fargesetting bør det foretas en fargeundersøkelse for å fastslå opprinnelig farge. Panelte vegger skrapes og males. Ved behov for utskifting av panel skal samme dimensjon og detaljering brukes. Generelle vedlikeholdsråd er å forebygge råteskader ved å sørge for: å holde vegetasjon borte fra veggen vaske vekk lav- og algevekst som holder på fuktigheten (ikke høytrykkspyle) skrape og male ved behov unngå vannbaserte maling/ beistyper. Dersom råteskader skulle oppstå skifter man kun den delen som er skadet. For mer informasjon, se Riksantikvarens veileder Vedlikehold av panel og Utvendig maling: De viktigste egenskapene Koblede en- og torams vinduer i tre, trolig fra byggeår. Vippevinduer og enkelte faste rammer med isolerglass. Viktigste prinsipp for vedlikehold av vinduer er jevnlig kontroll av tilstanden. Se over maling, kitt og beslag. Kontroller om trevirket er friskt ved å stikke med syl eller kniv i treverk på utsatte deler, som bunnkarm, nedre del av sidekarmer og rammer, og eventuelt midtpost. Kontroller at malingen/lakk/ olje er intakt på vinduene. Hvis det flasser av, sprekker opp, eller er sterkt mattet ned, må vinduene males opp/ oljes. For nærmere informasjon, se SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer Vedlikehold av vinduer og dører og Riksantikvarens veileder Vedlikehold av vinduer Verandadører opprinnelige panelte dører med glassfelt. Hovedinngangsdør er nyere lakkert tredør med sprossedelt glassfelt. Nyere tredør underetasje mot øst. Ved oppussing skal det brukes samme type overflatebehandling som i dag; dvs. lakkerte dører pusses og lakkes opp, malte dører pusses og males. Det vises til SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer Vedlikehold av vinduer og dører og Riksantikvarens veileder Vedlikehold av ytterdører. Hovedinngang rampe/platting i tre. Veranda på sydsiden i tre; deler er fjernet. Rampe/verandaer i tre; se vegger. Ved re-etablering av verandaer som er fjernet skal det benyttes materialer og detaljer med opprinnelig. 18

19 Tak Slakt pulttak med helsveiset membran/ tekking. Nyere renner og nedløp. Bygget har et flatt luftet tak med fall mot midten, omtekket på 1990-tallet. med PVC basert ett-lags takbelegg, type Icopal Monarplan. Jevnlig ettersyn og evt. utbedring av skader med samme type materiale. Opprinnelig ble det benyttet 2 lag papp. Underlagspapp type 1700 og takpapp type D. Rød. (teglrød). Ved eventuell utskifting kan det vurderes å benytte denne type tekking. Vernehensyn Bygningen er godt bevart mht arkitektur/hovedpreg. Det er vesentlig å ivareta materialbruk og detaljer, evt. fornye/utbedre med samme type materialer og utforming. Plantegninger Internat Plantegning 1. etg, Plantegning u-. etg,

20 Internat Foto Fasade nord: Fasade nord Fasade nord,østre del og inngangsparti Fasade nord, inngangsparti Fasade nord, vestre del Fasade nord,detalj trapphus inngangsparti Fasade nord, detalj inngangsparti 20

21 Internat - Fasade sør: Fasade sør. Deler av veranda er fjernet. Fasade sør. Fasade sør, vestre del. Fasade sør, detalj vindusfelt. Fasade sør, detalj vindus- og dørfelt. Fasade sør. Deler av veranda er fjernet. 21

22 Internat - Fasade øst og vest: Fasade øst Fasade øst Fasade øst Fasade øst Fasade vest Fasade vest 22

23 10. Et utvalg tegninger i kommunens arkiv. Tegninger Hovedbygning Fasade nord og vest Fasade nord og øst 23

24 Fasade sør og snitt Plan 1. etg østre del 24

25 Tegninger Internat Fasade mot syd 25

26 Plan og snitt Internat 26

27 Detalj-snitt Internat 27