Startskudd for pasientsikkerhetsvisitter

kur SiV nummer internavis for arbeidskollegaene ved Sykehuset i Vestfold 6, desember 2012 Startskudd for pasientsikkerhetsvisitter Onsdag 21. november var administrerende direktør Stein Kinserdal og fagdirektør Anita Schumacher på sin aller første pasientsikkerhetsvisitt. I løpet av det neste året skal de to direktørene på 20 slike visitter for å komme i direkte dialog med ansatte om pasientsikkerheten ved Sykehuset i Vestfold. Den første visitten gikk til medisinsk overvåkning, der de ble tatt i mot av seksjonsleder Anita Skau Christophersen. Pasientsikkerhetsvisitter er et opplegg i regi av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Hensikten er å sette søkelyset på holdninger, rutiner og prioriteringer som kan forebygge uønskede hendelser og pasientskader. Anita Schau Christophersen opplevde pasientsikkerhetsvisitten svært positivt. - Det er viktig at toppledelsen har et nyansert bilde av hverdagen nærmest pasientene, sier hun. Medisinsk overvåking har hatt en utvikling de siste årene med et mer kompekst og ressurskrevende pasientbelegg. - Vi arbeider målrettet for å møte denne utfordringen knyttet til drift, fag og ikke minst økonomi, avslutter hun. Fra venstre administrerende direktør Stein Kinserdal, seksjonsleder Anita Skau Christophersen, sykepleier Kjerstin Fosbæk Eriksen, seksjonsoverlege Anne Marie Gabrielsen, sykepleier Trude Nesse og fagdirektør Anita Schumacher. Glade mottagere av årets arbeidsmiljøpris Årets arbeidsmiljøpris gikk til medisin 7c infeksjon. Det var glade prisvinnere som mottok prisen under HMS-dagen 7. desember Les mer side 15. Sykehusrevyen ønsker innspill Arbeidet med sykehusrevyen 2013 er i full gang. Nå er det mulig for kreative sjeler å komme med tekst- og idéforslag som kan utvikles til revynumre. Les mer side 11.

Tilfeldig? Neppe Merete Bugsett Lindahl - Det er ikke tilfeldig at jeg har valgt å legge dagens pressekonferanse til Sykehuset i Vestfold. Sykehuset i Vestfold har blitt lagt merke til for sitt fremragende arbeid på mange områder. Slik startet helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre pressekonferansen hvor han lanserte stortingsmeldingen om pasientsikkerhet og kvalitet. Ministerens ord er vel verdt å ta med seg inn i julefeiringen for alle oss som jobber ved SiV. Offentlig ros er ikke noe sykehus er bortskjemt med. Støres valg av SiV som arena for å sette søkelyset på pasientsikkerhet og kvalitet var altså ikke tilfeldig. Sammenlignet med andre sykehus, har SiV gode resultater blant annet for fristbrudd, korridorpasienter, ventetid, epikrisetid og sykefravær, og en økonomi i balanse. Er det tilfeldig at resultatene er gode på mange områder samtidig? Neppe. Ansatte og ledelse ved SiV har sammen bygget opp en robust organisasjon med klare lederlinjer, som har jobbet systematisk med forbedring over flere år. Resultatene har kommet der det er satt trøkk i hele organisasjonen. Så vet vi alle at det fortsatt er mange områder SiV kan bli bedre på. Et av disse er informasjon til og kommunikasjon med pasientene. Noe som gis stor oppmerksomhet i stortingsmeldingen, og som Støre la vekt på i sin pressekonferanse. - De fleste pasientene er tilfredse med selve behandlingen de får i helsetjenestene, men det står mye igjen når det gjelder kommunikasjon og informasjon. Der er vi åpenbart ikke gode nok, sa Støre. På samme måte som vi har fått til forbedring på andre områder, må vi ved SiV arbeide systematisk med å forbedre pasientinformasjon og kommunikasjon. Det kan ikke være slik at hvorvidt pasienten opplever å bli møtt på en respektfull og empatisk måte, får riktig og tilpasset informasjon og opplever å bli hørt, skal være avhengig av hvilke personer pasienten møter. Heller ikke på dette området kan vi la tilfeldighetene råde. I dette nummeret av KurSiV kan du lese flere eksempler på godt forbedringsarbeid. Jeg ønsker alle KurSiVs lesere god jul og et godt nytt år! Tips oss gjerne om saker til KurSiV; informasjon@siv.no Gaver fra barnehagebarn i Sandefjord For femte år på rad hadde barn fra Solebarnehage med seg gaver til prøvetakningspoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold. -For fem år siden fikk jeg spørsmål fra personalet i barnehagen om det var noe de kunne gjøre for barn på sykehus, forteller bioingeniør Marianne Vindal Ness ved sentrallaboratoriet. - I vår prøvetakingspoliklinikk tar vi mange blodprøver av barn og vi har kontinuerlig behov for små premier til barna. Derfor kommer barna fra Sandefjord hit på besøk en gang i året. Jeg tar imot dem og snakker litt med dem om blodprøver, forteller Vindal Ness videre. Femåringene fra barnehagen i Sandefjord på besøk i sykehuset sammen med lederne bak fra venstre Tonje Aafos, Henning Brandt Olsen, Mette Lund og Lotte Arronsen Høydepunktet er når barna får plukke ut en voksen som må i ilden, og bli tatt blodprøve av. Dette er veldig spennende, og alle lover å være like flinke når de en dag skal ta prøve. Cathrine Sveen i Sole barnehage kan fortelle at arbeid med solidaritet er tema for alle femåringene i Side 2 barnehagen. - I den forbindelse er en av aktivitetene våre å ta turen til sykehuset i Tønsberg. I forkant av besøket i sykehuset har noen av barna vært med og plukket ut gaver de mener barna ville bli glade for. Dette besøket har for oss blitt en tradisjon, så hver høst reiser alle femåringene med bussen fra Sandefjord og helt til Tønsberg, avslutter Cathrine Sveen.

kursiv nummer 6 - desember 2012 Besøk ved øyeseksjonen I siste del av oktober var spesialitetskomiteen for øyesykdommer i arbeidsmøte med øyeseksjonen i SiV. Øyeseksjonen ved Sykehuset i Vestfold er godkjent som utdanningsavdeling for leger i spesialisering (LiS) i øyesykdommer. Spesialiseringen går over fem år, ett og et halvt år av dem på universitetsnivå og tre og et halvt år ved en utdanningsavdeling, som den i SiV, forteller seksjonsleder ved øyeseksjonen, Elisabeth Fagelund Gjersøe. For å følge opp de ulike udanningsinstitusjonene i spesialisering organiserer Den norske legeforening spesialitetskomiteer etter delegert myndighet fra Helsedepartementet. Intensjonen med besøket fra spesialistkomiteen for øyesykdommer var å få utdypet opplysninger gitt i den årlige rapporteringen og drøfte ulike utfordringer og problemstillinger SiV er opptatt av. Fra øyeseksjonens side ble det gitt informasjon om organisering og Bak fra venstre står LiS-lege Martin Ystad, seksjonsleder Elisabeth Fagelund Gjersøe og overlege Karin A. Sandvand, begge øyeseksjonen. Videre fra spesialitetskomiteen ser vi Olav Haugen, Haukeland, Heidi Haugland, LiS- lege ved St. Olav hospital, Einar Krefting, Universitetssykehuset Nord-Norge og Kristin Eidal, Oslo universitetssykehus. Til undersøkelse Erlend Hallstensen, Bodø. Delvis med ryggen til overlege ved øyeseksjonen ved SiV, Arne Hesselberg. bemanning, likeledes presentasjon av avdelingens undervisningsopplegg for leger i spesialisering. Det var også satt av tid til å diskutere saker av utdanningsmessig art. Kompetanseutveksling mellom SiV og sykehus i Addis Abeba I regi av Fredskorpset deltar Sykehuset i Vestfold i et Nord- Sør prosjekt med to sykehus i Addis Abeba: Black Lion og Yekatit 12 med utveksling av fagpersonell. Prosjektet har som mål å styrke kvalitet og effektivitet i mikrobiologisk service ved partnersykehusene i Addis Abeba, å utveksle kompetanse innen mikrobiologi og infeksjonsmedisin samt å styrke tverrfaglig samarbeid mellom laboratoriet og klinisk personell. Det er også et ønske om å styrke medisinsk teknisk kompetanse ved samarbeidssykehusene for å sikre god kvalitet i vedlikehold og reparasjon av medisinsk teknisk utstyr. Dette er et langsiktig prosjekt, i utgangspunktet planlagt for tre år. - Dersom det skal være bærekraftig må vi sikre kontinuitet i rekruttering av personell, sier fagdirektør Anita Schumacher, som er leder for prosjektet ved SiV. Prosjektet trenger interesserte leger, bioingeniører eller sykepleiere som ønsker å reise til Etiopia for et seks måneders utvekslingsopphold. Samarbeidsutvalget for Etiopiaprosjektet består av fra venstre Anita Schumacher, Sven-Erik Andersen, Bodil Tiedemand Ruud, Berit G. Nielsen, Nils Grude og Lisbeth Sommervoll. Yngvar Hette var ikke til stede da bildet ble tatt. Videre er det viktig at vi samarbeider om å gi etioperne som kommer til SiV et nyttig og hyggelig opphold. I tillegg til tekniske- og kompetansemål, er det en målsetning for alle prosjekter i Fredskorpsets regi å styrke samarbeid og forståelse på tvers av kulturelle barrierer. Dette prosjektet vil også gi SiV og de enkelte deltakere i utvekslingsprogrammet verdifull erfaring i internasjonalt arbeid, avslutter Anita Schumacher. Side 3

Ny røntgenmaskin i Larvik Den nye maskinen kalles en digital skjelettlab og skal tas i bruk i januar 2013. - Nå byttes de gamle bildeplatene som må fremkalles ut med digitale bilder som overføres til skjerm på bare et halvt sekund, forteller en stolt Eva Molteberg Kaasa som er seksjonsleder ved radiologisk avdeling i Larvik. Hun kan videre fortelle at den nye maskinen sender ut en dose med røntgenstråler som er en tredjedel av hva de gamle maskinene ga fra seg. Det betyr at flere barn nå kan fått tatt røntgenbilder i Larvik. nå var fra 1998. Avdelingen i Larvik har 13 ansatte og seks radiografer. I tillegg kommer fire fra Tønsberg i en rullering. Investeringen på sju millioner kroner kommer som følge av at styret ved SiV i mars vedtok at avdelingen i Larvik skulle rustes opp. Hele prosjektet med utstyr, installasjon og byggearbeider har blitt gjennomført som budsjettert. - Til nå har vi hatt et begrenset tilbud til unger på grunn av stråledosene. I tillegg gir den nye maskinen muligheter for å å ta bedre bilder av skjelett og brystkasse, sier Kaasa. Ved avdelingen har de lenge sett fram til å få nytt utstyr, de eldste maskinene som har vært i bruk til Fra åpningen ser vi fra venstre seksjonsleder byggteknisk Hugo Sandholmen, merkantilt ansvarlig Kaare Omtvedt, Richard Johansen fra prosjektseksjonen, medisinskteknisk ingeniør Thomas Råden og seksjonsleder ved radiologisk avdeling, SiV Larvik, Eva Molteberg Kaasa. Samhandler med kommunene hver dag Anne Line Broen trives aldeles utmerket som samhandlingssykepleier ved kirurgi 2A gastro. Hun forteller om en travel hverdag der hun til enhver tid skal ha oversikt over innliggende pasienter, informere sykehusets koordinator om belegget og være i tett dialog med ansvarlig lege, sykepleier, hjelpepleier, pasient og pårørende. Samhandlingssykepleieren skal melde fra til kommunen så tidlig som mulig, og kartlegge pasientenes funksjonsnivå, slik at de kan finne riktig tjenestetilbud når pasienten overføres tilbake til kommunen. Anne Line Broen presiserer at det er viktig med godt samarbeid med kommunen og at dette må baseres på gjensidig forståelse og respekt. - Vi må være fleksible i forhold til hverandre for å finne en god løsning for pasienten, sier hun, og kan fortelle om gode tilbakemeldinger fra kommunene. Samhandlingssykepleierne kan være en suksessfaktor for å få samarbeidet til å fungere best mulig. Anne Line Broen i samtale med Øystein Hovi Rognerud som er lege i spesialisering. Ordningen med samhandlingssykepleiere ved sengepostene skal sikre at pasienter med behov for kommunale tjenester blir utskrevet fra sykehuset på en trygg og forsvarlig måte. Anne Line Broen presiserer at det er kommunens ansvar hvilket behandlingstilbud pasientene får. Samhandlingssykepleierne ved Sykehuset i Vestfold er: Toril Hallingrød, gastromed./geriatri 2C Kari Klægstad, nevrologi 3C Kine Aas, medisin 5A lung Grethe Skar, medisin 5BC hjerte Marianne Jarneid, medisin 7B hematologi-nyre Agnes Marie Aarflot, medisin 7C infeksjon Anne Elisabeth Osmundsen og Hanne Gade Ringdal, begge ortopedi Larvik Inge Anders Mortensen, kirurgi 7A urologi-gynekologi-mammae Anne Pedersen, kirurgi 2B onkologi Bente Jordan og Jane Christine Røed begge kirurgi 3A ortopedi/kar Linda Arbøll Olsen og Sissel Kvithyl begge kirurgi 6C ortopedi/ønh/øye Inger-Marie Salvesen og Janne Ch. Nordhaug, begge akuttmottaket og praksiskonsulent Kirsti Nyerød. Side 4

kursiv nummer 6 - desember 2012 7000 oppdrag for portørene i måneden En møter dem nesten overalt hver eneste dag i sykehuset. En portør på oppdrag. Det være seg forflytning av en pasient fra et sted til et annet, utkjøring av mat eller rent tøy til avdelingene eller innhenting av avfall og brukt tøy som skal til vask. Seksjonsleder for portørene, Svein Jøran Frantzen, organiserer og har ansvaret for 17 portører som i løpet av en måned utfører om lag 7000 oppdrag, og beveger seg på et areal på 123 000 kvadratmeter. Han forteller at når oppdrag bestilles, videreformidles disse umiddelbart elektronisk til den av portørene som er ledig. Den portøren som har ledig kapasitet møter så opp på bestillingsstedet og utfører oppdraget. Av de 13 portørene som forflytter pasienter, er en på nattskift. Det innebærer at tilbudet om hjelp fra en portør er tilgjengelig alle døgnets 24 timer. I tillegg utfører også portørene oppdrag som gjelder flytting av inventar, avslutter Frantzen. Seksjonsleder Svein Jøran Frantzen (t.v.) sammen med portør Sander Thorup som denne morgenen kjørte ut 100 matbokser fra sentralkjøkkenet til alle sykehusets avdelinger i Tønsberg. Denne utkjøringen skjer hver fredag og tirsdag morgen. AMK-sentralen har fått tolketjeneste AMK-sentralen for Telemark og Vestfold er nå tilknyttet en online tolketjeneste og får hjelp til å tolke innen et par minutter når en fremmedspråklig person er i nød. Grete Bø er konstituert leder av AMK-seksjonen for Vestfold Telemark. - Det er veldig positivt, sier Grete Bø, som er konstituert leder av AMK-seksjonen for Vestfold- Telemark. Tjenesten leveres av online tolkeselskapet Noricon som Helse Sør - Øst har avtale med. De har tilgang til 4000 tolker som snakker 150 språk og som kan kontaktes døgnet rundt 365 dager i året. Nyttig første døgn - Første døgnet vi var koblet inn mot online tolketjenesten, hadde vi to AMK -henvendelser der vi fikk bruk for tolk, forteller Bø. Innvandringen til Norge de siste tiårene stiller nye krav til AMKoperatørene som i økende grad får fortvilte oppringninger fra mennesker som ikke kan gjøre seg forstått på norsk. Grete Bø og klinikksjef Jørgen Einerkjær, og ikke minst de ansatte ved AMK sentralen, er lettet over at de nå kan sikre seg tolk lynkjapt, fra 20 sekunder til to minutter. Hjelp til å avklare - Kommer det en AMK-melding på et språk vi ikke forstår, så forsøker vi å få rede på hvilket land innringeren kommer fra. Så ringer vi et nummer til online tolketjenesten i Kristiansand og blir satt over til en tolk som kan oversette samtalen mellom AMK og den som trenger hjelp. Dersom vi ikke klarer å forstå hvilket språk det er tale om, får vi hjelp til å avklare det også, forklarer Grete Bø. Hun er glad for at de nå kan gi råd og veiledning når noe virkelig haster og hvert minutt teller, også når det er mennesker som ikke snakker norsk som ber om nødhjelp. Side 5

SiV-ledere i bok om god sykehusledelse I april utgis en bok om god sykehusledelse, hvor forfatterne tar for seg eksempler på god ledelse i sykehus. Forfatterne Morten Eriksen Deinoff og Jon Morten Melhus har plukket ut ti ledere på ulike nivåer, deriblant administrerende direktør Stein Kinserdal og klinikksjef Lisbeth Sommervoll ved SiV. Forfatterne har god tro på at boka kan bli et interessant og positivt innspill i sykehusdebatten i Norge. Begeistring og begeistringsledelse skal prege boka og målet er å fortelle de gode historiene ved sykehus som drives godt som motvekt til alle de negative medieoppslagene som vi opplever hver eneste dag og uke, sier de to forfatterne. I slutten av november besøkte de SiV for fotografering og gjennomføring av intervjuer med Kinserdal og Sommervoll. Fotograf Raymond Mosken i aksjon for å ta bilder til boka om sykehusledelse. Til venstre LIS lege Gustav Siqueland, klinikksjef Lisbeth Sommervoll og administrerende direktør Stein Kinserdal. Felleskonferanse om inntak i psykiatrien For en tid tilbake møttes inntaksteamene fra klinikk psykisk helse og rusbehandling ved SIV og psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Telemark til kalibreringskonferanse på Træleborg konferansesenter i Tønsberg. Hensikten med samlingen var å samstemme de vurderinger inntaksteamene gjør med tanke på hvilke krav som må oppfylles for rett til prioritert helsehjelp, ventetidsvurdering og grunnlag for avslag ved henvisning til psykiatrisk behandling i spesialisthelsetjenesten i sykehusområdet. Fra en av gruppene ser vi fra venstre Reidun Jensen, DPS Skien, Elisabeth Kehlet og Marit Edland, begge Nordre Vestfold DPS, Arne Repål, fagsjef, KPR, Arne Johannesen fagsjef Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset i Telemark, Grete Bjørke og Dan Ketil Olufsen, begge Nordre Vestfold DPS og Magnar Nesset, alderspsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset i Telemark. Det ble jobbet i bredt sammensatte grupper med relevante kasus. Målgruppen denne gangen var voksenpsykiatrien. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer hadde sin samling 13. desember i Skien, mens barne- og ungdomspsykiatrien skal møtes til våren. Psykiatrien i Telemark og Vestfold har hatt slike arbeidssamlinger gjennom flere år. Faglig ansvarlig for samlingen var samhandlingsutvalget ved Sykehuset i Telemark og klinikk psykisk helse og rusbehandling ved SiV. Side 6

kursiv nummer 6 - desember 2012 Informasjon om lærlinger i helsefagarbeid I november arrangerte HR-avdelingen informasjonsmøte om styrking av lærlingeordningen i helsearbeiderfaget. Bakgrunnen er et samarbeidet mellom Spekter og Fagforbundet. Hensikten med møtet var å stimulere organisasjonen til å etablere lærlingeplasser for helsefagarbeidere, sier HRdirektør Bente Krauss. Inviterte til møtet var ledere med ansvar for lærlinger, veiledere med ansvar for den samme gruppen, lærlinger og helsefagarbeidere i sykehuset. Blant foreleserne var to dyktige helsefagarbeidere, Edel Hetland og Solbjørg Byberg, som har deltatt i konkurranser i faget sitt og vunnet priser nasjonalt og internasjonalt. Deres coach, Yvonne Soggemoen fra Fagforbundet, bidro også med informasjon om hvordan man kan lykkes med lærlinger i helseforetakene. Målet med samarbeidet i tiden framover er å øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 prosent fram mot 2015. Likeledes øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev og øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev, avslutter Bente Krauss. Fortsetter som hovedverneombud Hovedverneombud Mildrid Søndbø Mildrid id Søndbø fortsetter tt som hovedverneombud ved Sykehuset i Vestfold i 2013 og 2014. Det er foretatt valg av hovedverneombud for perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2014. Det var innen fristen ikke kommet inn flere kandidater enn sittende hovedverneombud til vervet for perioden, og Mildrid Søndbø er gjenvalgt. Sentrale personer ved informasjonsmøtet om lærlinger i helsefagarbeid ser vi stående fra venstre Solbjørg Byberg, Edel Hetland, Yvonne Soggemoen og HR-direktør Bente Krauss. I bakgrunnen de tillitsvalgte Hilde Hatlo og Geir Tollefsen. Ett søkeskjema for personalhyttene Det er nå mulig å søke på alle syv personalhyttene i Dagali, Gautefall, Lifjell, Haglebu, Gaustablikk nr. 33 og 39 samt Hällekind i Strømstad i samme søkeskjema. Det vil også bli en minimal prisendring som følge av sammenslåing med klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) sine personalhytter. Søkesystemet er laget i programmet Questback. Man må fullføre alle sidene av søknaden og komme til siste side og trykke send. Har du lagt inn korrekt e-postadresse i begynnelsen vil du få en bekreftelse på e-post. Side 7

Kreftomsorg i betydelig utvikling Kreftomsorgen i Vestfold har vært i betydelig utvikling de siste 15 årene. Utviklingen av kreftbehandlingen har vært betydelig gjennom flere år, forteller seksjonsleder Nina Cecilie Firing ved seksjon for kreft og lindrende (palliativ) behandling ved SiV. I en sammenlikning fra 1997 til 2012 oppsummerer hun: I 1997 hadde fylket 200 000 innbyggere, mot 240 000 i 2012. For 15 år siden var det 950 nye krefttilfeller, i år diagnostiserer vi ca 1500 pasienter med ny kreftsykdom. Forbedringer i behandling har medført at det er flere pasienter som lever mye lengre med sin sykdom. Den gang var det ca 6000 som levde med en kreftdiagnose, mens ca 9000 lever med tilsvarende diagnose i år. 10 000 konsultasjoner I 1997 hadde vi behandling på alle fire sykehus i fylket, som hadde ca 1000 polikliniske konsultasjoner, i dag har onkologisk/palliativ poliklinikk ca 10 000 konsultasjoner. Kirurgisk klinikk samlet for to år siden alle pasientene som er i behov av onkologisk og palliativ oppfølging på en sengepost, 2B. Målet var et likt tilbud til alle kreftpasientene av høy kvalitet. I 2013 øker sengetallet til 18 senger for å imøtekomme behovet. Utvikling av fagmiljø og kompetanse har også vært stor; for femten år siden var det en kreftlege (onkolog) og to kreftsykepleiere, i dag er åtte leger og 45 kreftsykepleiere tilknyttet seksjonen. Også i kommunene har det i løpet av disse 15 årene vært en omfattende satsning. I 1997 var det to kreftsykepleiere i kommunene i Vestfold, mens det i dag er fem kreftkoordinatorer og ni kreftsykepleiere. Det er i dag 40 lindrende senger i sykehjem spredt utover fylket. Lindrende behandling Seksjon for kreft og palliasjon behandler og følger opp pasienter som allerede har diagnosen på sin kreftsykdom. Pasienter med kreftsykdom har behov for å møte et helhetlig og tverrfaglig behandlingsteam. Selv om stadig flere overlever kreftsykdom, er det fortsatt mange pasienter som får en uhelbredelig kreftdiagnose. Foran fra venstre: Tone Kjeilen, Silje Robak, Karin Sjue. 2.rekke: Ellen Sørlien, Lisabeth P.Barnes, Katrine Thorbjørnsen. Bak fra venstre: Agneta Lund, Nina C Firing, Anne Pedersen. Verdens helseorganisasjon definerer lindrende behandling som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Det er et mål å bidra til best mulig livskvalitet for pasienten og pårørende. Samtidig er det et mål at helsepersonell, pasient og pårørende snakker åpent om sykdommen, hva som er målet for behandlingen, framtidsutsikter og forventet effekt av behandlingen. Etter utskrivelse er det viktig med et planlagt og godt samarbeid mellom sykehus og fastleger, sykehjemsleger, sykepleiere og andre aktuelle yrkesgrupper i kommuner, sier Nina Cecilie Firing. To spørsmål til to ansatte ved seksjon for kreft og lindrende (palliativ) behandling: 1. For pasientene, hva er det beste ved tilbudet seksjonen gir? 2. Hva er det ved arbeidet som gjør at du akkurat vil jobbe med denne pasientgruppen? Agnetha Lund 1. Ansatte som er engasjert i jobben sin, og som ser helheten rundt pasienten og pårørende. Personalet strekker seg langt for at pasienten skal ha en så god livskvalitet som mulig. Side 8 2. En pasientgruppe det er spennende og utfordrende å jobbe med. Ingen dager er like. Vi lærer hele tiden noe nytt. Selv om det er mye alvorlighet i hverdagen er det og latter og glede. Vi kommer tett innpå pasient og pårørende, og kan følge dem over tid. Faglig engasjerende siden det hele tiden skjer noe nytt innenfor kreftomsorgen og behandlingstilbudet. Silje Robak 1. Den helhetlige omsorgen og ivaretakelsen av pasienten og deres pårørende er sentral i tillegg til den sykdomsrettede behandlingen. Det er høyt kompetansenivå og pasienter vil møte spesialsykepleiere og leger med genuin interesse og engasjement. 2. Det å arbeide med gode kolleger med høyt kompetanse i et godt fagmiljø er svært positivt. Å få muligheten til å følge pasienter og deres familie tett inn på livet er svært givende og betydningsfullt. Den helhetlige tilnærmingen er sentral, det er flere aspekter som skal ivaretas. Dette gjør jobben både utfordrende og variert.

I november deltok 65 ansatte på seminar om beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. Målgruppen for seminaret var helsepersonell som arbeider med denne pasientgruppen. Sykehusets kliniske etikkomite stod som arrangør for seminaret som fant sted på Solvang. Hovedforeleser var forsker Reidar Pedersen fra Senter for medisinsk etikk. kursiv nummer 6 - desember 2012 Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende Noen av punktene som Pedersen berørte i sin forelesning; Beslutninger om livsforlengende behandling skal bygge på hva som ut fra en medisinsk og helsefaglig vurdering er til pasientens beste, og på hva pasienten selv ønsker. Den behandlingsansvarlige legen plikter å forsikre seg om at livsforlengende behandling kan ha en positiv virkning, og at virkningen oppveier de plagene som pasienten får som en følge av behandlingen eller sykdommen. Det medisinske grunnlaget for beslutningen må være sikrest mulig. Ved tvil og usikkerhet bør terskelen for å innhente råd fra annet kompetent Noen av deltakerne og sentrale personer ved etikkseminaret. Foran venstre ser vi Karin E. Henriksen, Marita Masdalen, Marit Sommerstad Fevang og Marianne Corneliussen. Bak fra venstre står Ida Mollerud og Liselotte Wettby fra klinisk etikkomite og hovedforeleser forsker Reidar Pedersen fra Senter for medisinsk etikk. helsepersonell være lav. En beslutning om å begrense livsforlengende behandling bør bygge på drøftinger i det tverrfaglige behandlingsteamet rundt pasienten. Helsepersonell skal på en hensynsfull måte sørge for at de pasientene som ønsker det gis mulighet til å tilkjennegi sine ønsker og verdier rundt livets avslutning. Når pasienten er et barn skal foreldrene motta informasjon, og gi samtykke til behandling, på vegne av barnet. Barnet må få medvirke ut fra sitt modenhetsnivå. Foreldre kan ikke kreve behandling som behandlingsansvarlig ikke finner faglig forsvarlig. Pasientens pårørende skal behandles med respekt og omtanke, og de skal motta nødvendig informasjon dersom pasienten samtykker til dette. Klinikksjef ved medisinsk klinikk, Lisbeth Sommervoll, er leder av klinisk etikkomite ved SiV. Pasienter i livets sluttfase Klinisk etikkomite (KEK) ved Sykehuset i Vestfold har tatt for seg situasjonen for pasienter i livets sluttfase, det vil si forventet død innen få dager eller uker. Saken dreier seg om eventuell utskrivning av ferdigbehandlet pasient eller om pasienten fortsatt skal kunne være i sykehuset. Ledergruppen i sykehuset har fulgt anbefalingen fra KEK der det heter; I tillegg til den rent medisinskfaglige forsvarlighetsvurderingen skal det gjøres en helhetsvurdering av hvor pasienten skal tilbringe sin siste tid. Denne vurderingen skal gjøres av det medisinske teamet rundt pasienten, i samråd med pasient/pårørende, slik at pasientens medvirkning og medbestemmelse ivaretas. Side 9

Mangfoldige utfordringer for IKT-enheten IKT-enheten har et omfattende ansvarsområde med ledelse og styring av IKT i sykehuset. - Utfordringene er krevende og mangfoldig, sier enhetsleder Espen Andersen. Han er stolt av et flott mannskap som han håper gir omgivelsene det som etterspørres. IKT-enhet skal også arbeide med strategi og utvikling innen IKT. Enheten skal legge den lokale informasjonsarkitekturen, forbedre virksomheten, designe forretningsprosesser og bidra til samhandling. De har videre ansvar for internopplæringen på IKT og skal følger opp at løsningene blir brukt på en hensiktsmessig måte. - Det er en utfordring og ha en overordnet teknologiforståelse og omsette funksjonelle behov, krav og bestillinger. Informasjonssikkerhet står i høysetet, fortsetter Andersen. Ansatte i IKT- enheten er klinikkkontakter og følger til enhver tid opp de ulike klinikkene. Skadestuen i Larvik overføres til Tønsberg Fra 22. desember vil virksomheten ved SiVs skadestue i Larvik bli overført til Tønsberg. Flytting av skadestuen i Larvik ble vedtatt av styret ved Sykehuset i Vestfold 22. mars i år. SiV vil fortsatt ha et tilbud om kontroll etter skader som er behandlet i Tønsberg ved den ortopediske poliklinikken i Larvik. Det vil også bli opprettholdt et tilbud til pasienter som trenger oppfølgende sårbehandling. Skadestuen ved SiV-Larvik har vært bemannet av turnuslege og vært åpen fra 08.00 til16.00 mandag til og med fredag. Skadestuen har vært stengt i helger, høytider og fire uker om sommeren. I snitt har mellom åtte og ti personer brukt skadestuen i Larvik hver dag, med en blanding av kontroller og nye pasienter. Fra et arbeidsmøte i IKT-enheten ser vi foran fra venstre Maiken Nerland Hansen, enhetsleder Espen Andersen og Grethe Gran. I midten fra venstre står Nina Håkonsen Liljebæck, Anne Karima Selm Lindberg og Heidi Lindberg. Bak fra venstre sees Espen Skalvik, Hans-Petter Fornebo, John-Harald Holmlund, Anders Wenaas, Frode Løkeberg Solem og Hermod Olsen. Hensikten med flyttingen er økt kvalitet på behandlingen ved at ressursene konsentreres til én skadestue som bemannes med lege i spesialisering på dagtid, istedenfor turnuslege som i dag. - Vi hever behandlingsnivået, og mener pasientsikkerheten og kvaliteten blir bedre når pasientene møtes av en lege i spesialisering i ortopedi, sier avdelingssjef Terje Kleven i ortopedisk avdeling. Resepsjonen har travle dager De har travle dager i sykehusets resepsjonstjeneste. Anne Kristin Pelan og Jon Martin Madsen forteller at noen av hovedoppgavene er veiledning til pasienter, pårørende og ansatte. Resepsjonen samarbeider med sykehusguider, pasientreiser, transport, lager og post- og dokumentsenteret. En allsidig og variert arbeidsdag som de begge trives med. Fordeling av inngående post, hente og fordele internposten, samt sortering av utgående brevpost, inkludert frankering av pakker og prøvesendinger, er en viktig del av oppgavene. Det er også kassefunksjon for betaling av egenandeler, kontant og bankkort. De er de første man møter når man kommer inn i sykehuset i Tønsberg. Ved informasjonsskranken ser vi Jon Martin Madsen og Anne Kristin Pelan. Side 10

Ny SiV-revy ønsker innspill: Tar du utfordringen? Tekstproduksjonene til neste revy er allerede godt i gang, forteller revysjef Arild H. Aasen. Tekstgruppen ønsker flere innspill til ideér og tekster som kan brukes i den kommende revyen. -Grunnmuren i enhver revy er tekstene. Revy handler dypest sett om å levere tekster til publikum gjennom sang, sketsj eller monolog. Tekstene i en sykehusrevy skal handle om sykehuset, og sykehusets rolle i samfunnet selvsagt med et skråblikk på det vi holder på med hver dag i vår store, komplekse og dyktige organisasjon forteller revysjefen. Tekstgruppen har møter annenhver tirsdag på prosjektkontoret og plan med datoer ligger på intranettet; se Sykehusrevy 2013 under snarveier på venstre side. - Jeg er sikker på at det er mange ansatte som kan ha gode bidrag til revyen uten å være klar over det selv. Det er ikke sånn at man nødvendigvis må være forfatter for å kunne bidra. Noen kommer med en ide, så er flere med på å bygge ut ideén, til slutt blir det ofte en god tekst. Dette er lagarbeid, sier revysjen. Send ideforslag på e-post, revy@siv.no, eller møt opp på noen av skrivekveldene. Videre vil det over nyttår bli sendt ut informasjon til de som er interessert i å delta i ensemblet. Det skal lages kostymer og vi trenger PR-folk. Vi håper mange vil være med å skape en flott revy, sier Aasen. Morten Lorentzen har takket ja til å være regissør. Han har blant annet skrevet mye for NRK og vil delta i den første skrivehelgen som finner sted 19. og 20. januar på prosjektkontoret. Vi er godt i rute og flere nummer begynner å ta form. Ryktene sier kursiv nummer 6 - desember 2012 også at direktøren vil gå på scenen i den neste revyen, avslutter Aasen. Arild Aasen fra KPR er revysjef for neste SiV-revy som har sin første forestilling 6. november 2013. Sykehusrevyen 2013 Side 11

Topp medisinsk teknisk utstyr hos KPR Etter en gjennomgang og registrering av det medisinske utstyret, har klinikk psykisk helse og rusbehandling nå en topp moderne utstyrspark. Da Psykiatrien i Vestfold, nå klinikk for psykisk helse og rusbehandling (KPR), fusjonerte med Sykehuset i Vestfold, overtok medisinsk teknisk avdeling ved SiV ansvaret for det medisinsk tekniske utstyret i KPR. Medisinsk teknisk avdeling er en del av servicedivisjonen og har ansvaret for alt medisinsk teknisk utstyr ved SiV. Det var ingen sentral registrering av medisinsk teknisk utstyr i KPR, slik lovverket krever. Etter godkjenning av klinikksjef Finn Hall reiste medisinsk teknisk avdeling rundt til KPRavdelingene i fylket for å få lokale kontakter og oversikt over hva slags utstyr som var i bruk. Det ble kartlagt 60 apparater som ikke var registrert, noe av utstyret var ustabilt og personale var i noen tilfeller ikke sikre på om de målte riktig. resulterte i at klinikken kjøpte inn 41 nye apparater og kasserte tilsvarende antall. Bedre pasientsikkerhet Yngvar Hette, som er medisinsk teknisk sjef, forteller at gjennomgangen og registreringen av utstyret har medført at man nå har fått en topp moderne utstyrspark som er standardisert i KPR. Dette bidrar til økt trygghet i bruk av utstyret, samtidig som opplæringen vil bli enklere for personalet. Dette vil gi økt pasientsikkerhet. I tillegg vil det være enklere å kontrollere og vedlikehold utstyret, avslutter Hette. I tillegg ønsket klinikken å standardisere utstyret, slik at det harmonerer med hva som finnes av tilsvarende utstyr ved SiV. Det Til venstre medisinsk teknisk sjef Yngvar Hette, psykiatrisk sykepleier og koordinator på ECT - poliklinikken Gro Liebeck og enhetsleder ved akuttpsykiatrisk avdeling Halstein Oskarsen med den siste ECT-maskinen som er kjøpt inn i 2004. Den gamle til høyre fra 1996 skal nå skiftes ut. Fikk spesialmadrass til kreftpasientene I løpet av de siste 10 til 15 årene har Brystkreftforeningen Vestfold gitt nærmere en million kroner til utstyr som brukes i kreftbehandling ved sykehuset. Denne gang mottok sengepost 2B onkologi palliasjon en spesialmadrass til over 35 000 kroner. Midlene som foreningen disponerer er gaver fra foreninger og private. Seksjonsleder Nina Cecilie Firing uttrykker takknemlighet til representantene for foreningen for gaven som vil bidra til å forebygge trykksår og gi velvære til kreftpasienter som må tilbringe adskillige timer i seng. Grete Bergsholm som er leder av foreningen og Inger Dahl gir uttrykk for at man føler en oppriktig glede ved å bidra med gaver som kan gjøre hverdagen lettere for kreftpasienter. Foreningen har i dag om lag 700 medlemmer i fylket. Fornøyde mottakere og givere ved spesialmadrassen er fra venstre spesialsykepleier Ellen Sørlien, seksjonsleder Nina Cecilie Firing, leder av Brystkreftforeningen Vestfold, Grete Bergsholm og Inger Dahl fra samme forening. Side 12

kursiv nummer 6 - desember 2012 SiVs øyesykepleiere først i landet til å utføre injeksjonsbehandling I begynnelsen av desember begynte spesialsykepleiere med videreutdanning i øyesykepleie å avlaste øyelegene med å sette sprøyter på pasienter som skal ha injeksjonsbehandling i øyet (intravitreale injeksjoner). - Sprøyten inneholder et medikament som bremser eller hindrer sykdomsutviklingen, sier seksjonsleder ved øyeseksjonen, Elisabeth Fagelund Gjersøe. Dette er banebrytende arbeid, fortsetter hun, og er stolt over at SiV er det første sykehus i landet som foretar denne jobbglidningen fra lege til sykepleier. Som et ledd i forberedelsene er det gjennomført en studietur til Sønderborg sykehus i Danmark som har arbeidet med disse prosedyrene en tid. Den nye organiseringen har medført at øyeseksjonen har fått tilført En av øyesykepleierne viser rett plassering av injeksjonen. Fra en av opplæringstimene for øyesykepleierne ser vi foran Hanne Gulliksen. Bak fra venstre står Stine Hines Bredahl, Tone S. Myhre, Elisabeth Fagelund Gjersøe, Ellen Lande, Monica R. Ødegård, Ellen Asheim og Marion R. Fosse. to 80 % stillinger av spesialsykepleiere med videreutdanning i øyesykepleie. Ved at sykepleierne overtar deler av injeksjonsbehandlingen, frigjøres legeressurser til den økende pasienttilgangen. Dette er et av flere tiltak på vår handlingsplan for å få kontroll på ventelistene sier Elisabeth Fagelund Gjersøe avslutningsvis. Nytt brukerutvalg SiVs nye brukerutvalg ble konstituert i sitt første møte i september. I første fra venstre ser vi Mona Wike, leder i Brukerutvalget, Kreftforeningen i Vestfold, Gunn Perry, SAFO, Karin Hanson FFO og Hans Emil Møller-Hansen FFO. Bak fra venstrestår Mona H. Knudsen, nestleder i BU KPR, Janne Oddsdatter Lenes, KPR, Astrid Stryken Nygaard, FFO, Hanna Therese Berg, Eldrerådet i Vestfold, Katrine S. Christoffersen sekretær Brukerutvalget, Pasientombudet i Vestfold, Torunn Grinvoll og administrerende direktør i SiV, Stein Kinserdal. Ikke til stede på bildet, men medlem av Brukerutvalget er Leif N. Larsen, SAFO, Terje Rindalsholt, FFO, Per Fevang, Pensjonistforbundet i Vestfold, Maria Teresa Benedicto Bjerke, kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene KIM. Utvalget hadde sitt andre møte i november, og i januar 2013 skal brukerutvalget med alle vararepresentanter gjennomføre et opplæringsprogram som går over to dager. Opplæringsprogrammet gir en kort innføring i sentrale tema som utvalgets mandat og rolle, helseforetakets tjenestetilbud, kvalitetsarbeid og styringssystemer. Side 13

Helse- og omsorgsministeren besøkte Sykehuset i Vestfold Fra venstre statsråd Jonas Gahr Støre, fysioterapeut Anne Lene Rytir, LIS legene Gustav Siqueland og Martin Paulson og sykepleier Kathrine Berntsen. -Sykehuset i Vestfold har blitt lagt merke til for sitt fremragende arbeid på mange områder, sa helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre da han var på besøk ved sykehuset fredag 7. desember. Støre fikk blant annet demonstrert arbeidet med pasientsikkerhet i praksis ved Sykehuset i Vestfold. - Det er ikke tilfeldig at jeg har valgt å legge dagens pressekonferanse til Sykehuset i Vestfold. Sykehuset i Vestfold har blitt lagt merke til for sitt fremragende arbeid på mange områder. Ikke bare dreier det seg om at helseforetaket gjennom lang tid har drevet i økonomisk balanse, men de viser at det er et godt drevet sykehus. Her er det en egen strategi for pasientsikkerhet basert på en kultur for å utøve sitt arbeid på en god måte, sier Støre. - I tillegg er AMK Vestfold/Telemark best i landet på responstid (utrykningstid). Etter at helse- og omsorgsministeren var blitt mottatt av administrerende direktør Stein Kinserdal, var det satt av tid til møte med foretakets Side 14 tillitsvalgte. Pasientsikkerhet i praksis Deretter gikk turen til en halvtimes informasjonsmøte til lungeavdelingen der sykehusdirektør Kinserdal kort informerte om noen av satsningsområdene som sykehuset har fokus på. Kvalitetslegene Gustav Siqueland og Martin Paulson ga så en demonstrasjon på et tavlemøte som er innført som ny fast rutine i avdelingen som ledd i pasientsikkerhetsarbeidet. Med på demonstrasjonen var også fysioterapeut Anne-Lene Rytir og sykepleier Kathrine Berntsen. Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet Deretter holdt Støre en pressekonferanse i sykehusets personalkantine der han la frem regjeringens stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Støre sa blant annet at han har merket seg to viktige ting som sies ved Sykehuset i Vestfold, som han mener må bli et mantra i alle sykehus; Vi kan alltid bli bedre og vi må identifisere forbedringsområdene. Hva er tavlemøte? Tavlemøte er en metode som man har innført ved pasientsikre sykehus i Danmark som de har gode erfaringer med. Tavlemøtet foregår tverrfaglig og er en gjennomgang av pasientene på sengeposten for identifisere risiko å iverksette forebyggende tiltak. Det foregår som et tverrfaglig møte på sengeposten og tar for seg flere risikoområder. Ved at hele teamet daglig stilles til ansvar for behandling er møtet med på å bevisstgjøre teamet rundt risiko knyttet til behandlingen. Risikoområdene som ble gjennomgått er: Planlegging av utreise Katetere Risiko for fall Underernæring Liggesår Gjennomgangen tar om lag ett minutt pr pasient, og gjøres daglig. Tavlen blir oppdatert gjennom dagen.

Medisin 7c infeksjon fikk årets arbeidsmiljøpris Årets arbeidsmiljøpris ble tildelt medisin 7C infeksjon. Prisen ble delt ut på HMSdagen av administrerende direktør Stein Kinserdal. Han overrakte blomster til enhetsleder Gunhild Anthonisen som tok i mot på vegne av sengeposten. I begrunnelsen for årets pris heter det at prisvinneren er en sengepost med høy aktivitet og faglige utfordringer. Posten utpeker seg ved sin endrings- og samarbeidsvillighet, og leders evne til å inkludere de ansatte i nødvendige arbeidsprosesser for å møte nye forventninger og rammebetingelser. I vurderingen av årets vinner av arbeidsmiljøprisen er det lagt vekt på Tverrfaglig samarbeid på tvers av yrkesgruppene for ivaretakelse av nødvendig endringsarbeid og kvalitetssikring Fleksible løsninger i forhold til tidspunkt for behandling og ressursfordeling til det beste for pasient og ansatt Kompetanseutvikling i tråd med nye rammebetingelser Fokus på dokumentasjon med resultater Arbeider målrettet med ufrivillig deltid med resultater Arbeider bevist med AML-brudd med resultater Arbeider systematisk med å redusere sykefraværet og har spesielt fokus på utfordringene ved kortidsfraværet Lykkes bedre med tilrettelegging, spesielt for gravide arbeidstakere Hovedarbeidsmiljøutvalget har tidligere vedtatt rammene for årets arbeidsmiljøpris. En gruppe av utvalgets medlemmer, to fra arbeidsgiversiden, to fra arbeidstakersiden og bedriftshelsetjenesten fikk i oppdrag å vurdere og innstille til prisen. Gruppen har bestått av Per Olav Dale og Bente Krauss kursiv nummer 6 - desember 2012 fra arbeidsgiversiden, Mildrid Søndbø og Tone Woll Buer fra arbeidstakersiden samt Brita Helgerød fra bedriftshelsetjenesten. Administrerende direktør Stein Kinserdal har overrakt blomster til enhetsleder Gunhild Anthonisen i anledning at Medisin 7C infeksjon har blitt utropt som vinner av årets arbeidsmiljøpris. Flere av de ansatte ved enheten satte stor pris på tildelingen Side 15

Kurs for ungdom med diabetes Barn- og ungdomsavdelingen, og lærings og mestringssenteret ved SiV arrangerte i november for første gang kurs for ungdom med diabetes. Kurset er et tilbud til ungdom mellom 13 og 16 år. Dette er en gruppe som er midt i puberteten, hvor mange ting endrer seg i kroppen og påvirker diabetesen. Ungdom og voksne kan ha ulike språk, det har derfor vært spesielt viktig å få en erfaren ungdom med under utarbeidelsen av kurset. Det er viktig for ungdom å kunne identifisere seg med en som har lignende opplevelse. Kurset setter fokus på hvordan ungdommen best kan leve med diabetes i en hektisk hverdag. Spørsmål som: Hva skjer med kroppen når man lar være å sjekke blodsukkeret? Hvor mye mat bør man spise før, etter fysisk aktivitet? Hvor mye insulin er nødvendig? Sprøyte kursiv nummer 6 - desember 2012 eller pumpe? Hva skjer mer kroppen når man drikker alkohol? Hva er lurt for ungdommen å tenke på? Kurs for ungdom med diabetes er ett av flere kurs som barn og ungdomsavdelingen og lærings- og mestringssenteret samarbeider om. I høst har det vært arrangert astmakurs, og våren 2013 arrangeres kurs for foreldre med barn med epilepsi. Bak fra venstre står diabetessykepleierne Signe Aasnes Kjær og Inger-Johanne Svendsen som var kursansvarlige og foredragsholdere. Videre en erfaren ungdom Emilie Lidtveit som delte sin historie, erfaringer og råd med ungdommen om det å leve med diabetes og fagkonsulent ved LMS, Marlin Markholm, som koordinerte samhandlingen for kurset, og holdt innlegg om ungdomstida og utfordringer. Lederskifte i beredskapsarbeidet ved SiV Fra januar 2013 går overlege Lars Rustad av som beredskapssjef ved sykehuset etter å ha fungert i denne lederrollen i 20 år. Fra samme tidspunkt overtar avdelingssjef anestesiologi Else Marie Ringvold som beredskapssjef. Sykehuset i Vestfold, Halfdan Wilhelmsens alle 17 3116 Tønsberg Tlf 33 34 20 00 Ansvarlig utgiver Stein Kinserdal Redaktør Merete Bugsett Lindahl Tekst og foto Øistein Bjørvik Grafisk design Anders Tormodsrud Bildet er fra et møte i arbeidsutvalget i beredskapskomiteen tidligere i høst. Foran fra venstre ser vi Jacob Myhre, Henry Dallager, komiteleder Lars Rustad og Else Marie Ringvold. Bak fra venstre står Brita Solheim og komiteens Vi tenker miljø, sekretær last ned kursiv til Siri Bjørnson. mobil, og lesebrett For tips, e-post til informasjon@siv.no Trykket opplag 3000 Baksiden