Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd.



Like dokumenter
Valpebiting Tekst: Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber

Stoppe uønsket atferd

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Når du belønner for øyekontakt, skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden. Når du bruker beløn

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr

Velkommen hjem, valp!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund

Hvorfor kontakt trening?

Kommandoord for klikker-trening

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden.

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Tre trinn til mental styrke

Tipsene som stanser sutringa

Avspenning og forestillingsbilder

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos.

Dressurveiledning. Fjernstyrt dressurhalsbånd med vibrasjon

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

Ballbehandling, 1 spiller

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

som har søsken med ADHD

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert:

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Baklengskjeding. Copyright Canis AS 2008

Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 13. Nr. 6/10. Canis vi forandrer hundeverden!

Et lite svev av hjernens lek

Leksjon 2. Teori. Øvelser. (Se filmer i kursportalen) Dempende signaler Rolig inne, aktiv ute Ikke stjele fra bordet. Total treningstid: 3.

Grunnferdighetsskjema

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

LØVELOVEN VI ER VENNER.

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Nettkurs: Hverdagslydighet

Hundetreningssystemet Komme I gang

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Valpetrening. Din oppdretter har tatt hånd om valpen i den første åtte uker, så er det din tur! Og du får akkurat den hunden du fortjener!

Introduksjon til Friskhjulet

Hvordan tror du jeg har hatt det?

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

Funksjonell kommunikasjonstrening

- vi tar hundetrening på alvor!

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Kristin Lind Utid Noveller

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Barnet og oppmerksomhet

Veiledning Jeg Du - Vi

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Når en du er glad i får brystkreft

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Redd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Trekk skuldre bakover press

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

- vi tar hundetrening på alvor!

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE

Ordenes makt. Første kapittel

Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 10. Nr. 2/07. Canis vi forandrer hundeverden!

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Eventyr og fabler Æsops fabler

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Aksepterer kontakt. Uengasjert, men drar seg ikke unna Følger med hele Veien. Nøytral

Røren barnehage MÅNEDSBREV FOR MARIHØNA OG HUMLA

MENTALBESKRIVNING ENTRÈS HOFFA - S25621/2005. Avviser kontakt. Knurring og/eller biteforsøk. Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna.

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

FLYT OG FORSTERKERE. i relasjon til ro i oppflukt og skudd. av Trond Lereng

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Aksepterer kontakt. Uengasjert, men drar seg ikke unna Følger med hele Veien. Nøytral. Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna.

MIN EGEN MESTRINGSBOK

Den ufarlige munnkurven

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

Transkript:

Valpebiting Tekst: Arne Aarrestad Valpebiting er like naturlig for valper som lek er for våre barn, men den kan skape problemer både for eier(e) og for valpen selv. Eier klarer ofte ikke å kontrollere bitingen, og dette kan utvikle seg fra små til store problemer. Gode råd kan være vanskelige å finne, spesielt når valpebitingen er blitt et problem, mens det finnes utallige dårlige råd som kan forverre problemet. Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd. Hva er valpebiting? Når valpen leveres til ny eier ved ca. 8 ukers alderen, er den ganske aktiv og aktiviteten øker i de kommende uker. Valper er som små barn og den aktiviteten som er naturlig for valper og små barn er lek. Gjennom lek skal de lære å omgås andre individer på en problemfri måte. Når valpen leker biter den. Biting er en nødvendig del av leken med andre valper og voksne hunder. Dersom en valp leker med en annen valp og biter for hardt, vil den andre valpen hyle, og dermed vil den første valpen slippe taket. Leken stopper. Valpen lærer at dersom leken skal fortsette, må den ikke bite for hardt. Slik lærer valpen bitehemning, som er viktig for den voksne hunden (ulven). Bitehemningen medfører at dersom hunden kommer i slåsskamp med en annen hund er faren for bittskader ganske liten. Det er også årsaken til at bitt på mennesker vanligvis ikke medfører store skader. Bitehemningen er meget viktig for sikkerheten ved eventuelle konflikter også mellom hund og menneske. Valpebitingen er en viktig og naturlig del av en valps atferd. Den forsvinner med alderen uansett hvilken metode som blir brukt, men dersom den blir håndtert feil, kan den skape store problemer. Noen valper er rolige og valpebiting er ikke noe tema, mens andre er meget plagsomme fra første dag og det er oftest de som blir problemvalper. Når vi mennesker leker, bruker vi hendene. Når valpen leker, bruker den tennene. Den biter seg fast i armer ben, klær og det den måtte få tak i. Valpebiting på oss er ofte meget ubehagelig, og vi må lære å kontrollere den. Det som vanligvis skaper mest problemer er når det forekommer lek mellom barn og valpen. At mange voksne også får problemer med ukontrollert valpebiting er utallige blåmerker og småsår bevis på. I verste fall vil valpebiting utvikle seg til alvorlige aggresjoner fra valpen. Dette kan føre til at eier blir redd og da er det nærliggende for de fleste av oss å svare med samme mynt, nemlig aggresjon og vi blir sinte. Dette løser ikke noen problemer og er en uholdbar situasjon, men med litt kunnskaper om hvordan dette fungerer, vil de aller fleste kunne unngå dette problemet. Slike problemer utvikler seg neppe uten at eier selv bruker aggresjon (straff) overfor valpen. Vi skal dog være åpne for at problemet kan ha utviklet seg før valpen ble levert. Dersom det har utviklet seg til et problem hvor valpen viser aggresjon skal du så raskt som mulig søke hjelp hos en kompetent atferdsterapeut. Dette er ikke noe som du søker råd for hos folk flest. Det må være en som jobber profesjonelt med atferdsproblemer på en positiv måte. Hva gjør vi?

Ved 8 ukers alderen vil de fleste valper være rolige og forsiktige, mens enkelte kan være ganske ville. Alle valper har sin egen personlighet, ingen er helt like og de må behandles individuelt. Vi bør så raskt som mulig bestemme oss for hvordan lek med valpen skal foregå. En tommelfinger regel er at du skal slutte av leken mens du enda har kontrollen og før valpen blir vill. Dette kan kontrolleres ved at du under leken bruker kontaktlyden. Valpen skal da stoppe leken og forvente en belønning. Du skal belønne og fortsette med å trene noen repetisjoner på øyekontakt. Etter dette kan du fortsette leken eller finne på noe annet. Husk at du ikke bare kan si stopp til en valp og forvente at den selv skal finne på noe annet å gjøre. Du må som regel gi den et alternativ dersom du ikke lengre ønsker å aktivisere den. Dersom valpen ikke stopper når du bruker kontaktlyden (stopplyden), har du ikke kontroll. Årsaken kan være at kontaktlyden ikke er tilstrekkelig innlært eller valpen er blitt for opptatt (vill) av leken. Dersom kontaktlyden ikke fungerer tilfredsstillende må du trene godt på denne i en periode og dersom valpen er blitt for vill, må du stoppe leken tidligere neste gang. Husk at det ikke er nødvendig å leke med valpen, trening kan være mye mer fornuftig. Leke kan den gjøre med andre hunder.jeg må presisere at en lek som fungerer er meget positiv. De voksne og valpen Den rolige valpen I all omgang med valpen, når den biter i våre hender, andre kroppsdeler eller klær, skal vi hyle tynt og bli helt passive. Dersom valpen slutter å bite, kan vi fortsette med den opprinnelige aktiviteten etter ca 5 sek. Det er viktig at det går minimum 5 sekunder, ellers kan vi risikere å belønne bitingen. Slik fortsetter vi inntil valpen kan kontrollere bitingen. Dersom dette fungerer vil vi få en valp som fremdeles biter, men bitingen er så forsiktig at leken vil fungere for begge parter. Det enkleste vil være at valpen kan bite litt, men straks det gjør litt vondt, gjør vi som beskrevet over. Fremgangsmåten blir: 1. Dere leker og valpen biter forsiktig på hendene dine. 2. Valpen biter litt for hardt og du hyler lettstraks du kjenner tennene. 3. Valpen slipper og du blir passiv. 4. Etter ca. 5 sekunder fortsetter du leken og valpen får bite litt, uten at det gjør vondt, det skal bare kile litt. 5. Straks valpenigjen biter litt for hardt hyler du og valpen slipper. 6. Du blir passiv og etter ca 5 sekunder fortsetter du leken. 7. Og slik fortsetter du så lenge leken er i gang. Den livlige valpen (Valpen tar ikke 5 sek. pause etter hyling) Gjør det samme som over, men en livlig valp må straks få tilbudt en alternativ aktivitet, ellers vil den raskt gjenoppta bitingen og intensiteten vil øke. Alternativer kan være: 1. Trening. Straks valpen slipper når du hyler, skal du si bra og belønne med godbit. Du fortsetter å trene kontakt og eventuelt noen øvelser. Sitt øvelser er enkle og gode å bruke. Dette må du fortsette med inntil valpen er rolig.

2. Egentrening, mentaltrening. Gjør som under pkt. 1, men istedenfor å fortsette å trene, kan du gi valpen noe den kan jobbe med. En Kong fylt med leverpostei eller godbitsøk kan være gode forslag. Alternativer til valpebiting og en valp som er vill, må være noe som roer valpen. Det å spise, mental trening, det at hunden må tenke ut løsninger på noe, samt å bruke nesen for å finne noe er mental trening og vil roe ned valpen. Se også under den ville valpen. Den ville valpen Enkelte valper er ville fra første dag den kommer til ny eier og det blir verre for hver dag. Andre valper utvikler seg til å bli villere og villere og mer og mer intense med valpebitingen. Dersom du har en valp med for høyt aktivitetsnivå og for mye og ukontrollert valpebiting, vil jeg på det sterkeste anbefale å få kyndig hjelp og det må være fra en som kjenner og kan løse problemet. Nå er det dessverre slik at ikke alle har tilgang til god hjelp og de blir da nødt til å prøve selv. Det er noen ting som er viktige i denne sammenheng. 1. Kunnskaper om hvorfor valpen er så vill er ofte nødvendig (ekstern hjelp), og det vil ofte være nødvendig å sette inn tiltak mot de forskjellige årsakene. 2. Ingen stressende aktiviteter med valpen som leking, springing og hyling (barn), kasting av pinner, baller og lignende må forekomme. Slike aktiviteter vil bare øke stressnivået og forverre problemet. 3. All vanlig lek skal erstattes med trening som gjør valpen mentalt sliten, slik som for eksempel: a) Godbitsøk b) Kong med leverpostei og lignende. c) Innlæring av øvelser, positiv trening, hvor hunden må tenke. d) Problemløsning, godbit under kopp, innihåndkle ogyoghourtbeger m.m. e) Balanseøvelser f) Dersom hunden er usikker/redd, må den gjøres trygg i disse situasjonene. 4. Ingen negative metoder må brukes (straff), kjefting, fysisk tvang, m.m.. 5. Straks denne valpen begynner å bite, må dette brytes med hyl eller kontaktlyden (stopplyd) og alternativ settes i gang straks, før hunden får mulighet til å bite igjen. 6. Dersom hunden ikke stopper når du hyler, eller bruker kontaktlyden, kan du prøve å gi den en saftig godbit mens den biter. Dersom den spiser godbiten har du mulighet til å fortsette å gi godbiter og begynne å trene øyekontakt og videre med å gi et annet av alternativene. Dersom du får effekt av alternativet og får roet valpen, vil du ikke belønne bitingen. 7. Dersom ingenting nytter, må du prøve å forlate rommet og la valpen være alene. Dette kan føre til to ting: a) den kan bli mer vill og du har ikke annet alternativ en å gå inn igjen og prøve på nytt. b) valpen blir roligere og du kan gå tilbake og starte en aktivitet som roer valpen og du er reddet i denne omgang. 8. Start med alternativ straks du ser antydninger til at valpen vil stresse seg opp og begynne å bite. Dersom du kan være i forkant og tilby en aktivitet som virker beroligende, vil dette være det suverent beste tiltak for en vill valp. Valpen vil da ikke få stresset seg opp og den vil assosiere deg med en rolig aktivitet og ikke med lek og biting.

Det å leve med en valp som er helt hyperaktiv er en stor utfordring. Det kan være en stor belastning og det er ikke alltid det ender godt. Husk på at det beste alltid er å være i forkant og ikke leke med en vill valp, og søk hjelp så fort som mulig. Barnet og valpen Lek mellom barn og valpen kan ofte bli problematisk. Barn har et bevegelsesmønster med raske bevegelser og lyse stemmer, som nærmest oppfordrer valpen til lek. Barn er glade i å leke og alle ønsker de å leke med en søt liten valp. Det er ikke noen selvfølgelighet at to så ulike dyrearter skal kunne leke godt sammen, uten konflikter. Det er heller det motsatte, at leken ikke fungerer, som vil være det mest naturlige. Når barn leker bruker de hendene til å håndtere valpen og når valpen leker bruker den tennene til å ta tak i barnet. Barnet kan lett bruke hendene på en måte som kan være ubehagelig for valpen og når valpen biter i barnet, vil dette gjøre vondt. Barns og valpers lek er ikke tilpasset hverandre. Leken kan være ubehagelig og skremmende for valpen, noe som kan gjøre den redd og i verste fall aggressiv. Når valpen lekebiter på barnet, vil dette kunne være meget ubehagelig og barnet kan bli redd og sint. Dermed er det gode muligheter for at vi plutselig har to aggressive barn i huset. Både barn og valper er for unge til selv å kunne styre leken og alt for små til å kunne oppdra hverandre. Det er de voksne som er ansvarlig for at samværet mellom barn og valp foregår på en god måte for begge to. Valp og barn skal aldri leke uten tilsyn av voksne og voksne skal stoppe leken på en positiv måte, straks de ser muligheten for at leken skal utvikle seg til noe uønsket. Aldri kjeft verken på barnet eller valpen, da er plutselig du også aggressiv. Det er ro og fred vi ønsker. Her er noen eksempler på det som kan lage problemer: 1. Barnet springer, og valpen springer etter og biter i bena, klær eller skolisser. 2. Barn som leker bruker hendene, og dette kan påføre valpen ubehag og den kan bli redd. 3. Valp som leker bruker tennene. Dette kan påføre barnet smerte, og barnet kan bli redd og sint. 4. Barnet vil prøve å løfte og bære valpen. Dette føles meget ubehagelig og farlig for valpen og den blir redd. Bitingen eller hylingen starter. 5. Valpen tar lekene til barnet og tygger på dem. Barnet blir sint på valpen. 6. Barnet skal ta noe fra valpen og valpen kan forsvare sine eiendeler. Dette kan være spesielt problematisk med mat. Dersom leken mellom barn og valp fungerer er det helt fint. Dersom leken ikke fungerer, prøv noe av følgende. 1. Barn skal ikke løpe innendørs. 2. Barn skal ikke løfte valpen 3. Barn skal ikke være alene med valpen. (De fleste bittskader på barn skjer når de er alene med valpen.) 4. Tren valpen på å sitte i ro når barn beveger seg rundt i huset, springer og leker. Dette kan være ganske enkelt, og bør også trenes utendørs. 5. Barn kan trene med valpen. Enkle kontaktøvelser og å gå fint ved siden (fot) er enkle øvelser som barn lett kan gjøre inne. Barn synes ofte det er kjekt å trene. La dem få prøve seg på gradvis vanskeligere øvelser, og gjerne triks.

Når barn trener med valpen og belønner med godbit, vil også valpen få en ny assosiasjon til barnet, nemlig belønning (godbit) og ikke lek. Det første valpen da vil prøve på når barnet står i ro eller går rundt omkring, er å få en godbit og det vil si å sitte pent og ta øyekontakt, eller gå pent ved siden av barnet. 6. Dersom valpen tar barnas leker, rop på den og belønn valpen med en godbit for å komme med leken. Gi så valpen en annen aktivitet og legg vekk leken. Det er ganske enkelt å få valpen til å komme når vi jobber konsekvent positivt. Det er alltid voksne som skal ta tilbake leker eller andre ting som valpen har stjålet. Barn og valper kan ha mye positivt sammen, men det er avhengig av at de voksne i husholdet tar ansvar og sørger for at valpen får en god og positiv oppdragelse og at samværet mellom valp og barn foregår på en god og positiv måte. Andre vanlige råd ved valpebiting 1. Timeout. Dette betyr at valpen fjernes fra situasjonen i ca. 30 sekunder. Den kan settes på gangen eller i et bur, men husk at buret ikke skal være et fengsel. Timeout kan fungere i noen tilfeller, men hvis valpen er vill, kan den ofte bli verre. Timeout har størst mulighet for å lykkes dersom du går ut av rommet i ca 30 sek. straks bitingen begynner. Timeout virker sjeldent når valpebiting er blitt et problem. Vær obs på at valpen ofte vil stresse mer når den blir alene og dermed kan problemet med valpebiting øke. Dersom valpen ikke blir rolig innen 30 sekunder, skal timeout ikke brukes. Siden bruk av timeout kan øke problemet anbefaler jeg andre metoder først. 2. Bytte med en leke. Kan også fungere med en rolig valp, men det er som regel mer belønnende å bite i hendene enn i en kjedelig leke. Bytt med en Kong med mat i, eller annet spiselig, se punkt 2 under den livlige valpen. 3. Holde over snuten. Dette er bruk av straff og dersom det fungerer er det fordi valpen blir redd og vil unngå ubehaget. Husk at ubehaget blir assosiert med deg. Bruk av straff i oppdragelsen kan ha mange negative bivirkninger. Det kan fungere fordi valpen blir redd og passiv, men en valp som er redd kan også lett bli mer vill. Dersom den blir mer vill, vil det føre til at bitingen øker og da vil de fleste øke straffen. Dette kan igjen medføre at valpen begynner å bruke aggresjon, noe som kan føre til store problemer. Denne metoden er helt unaturlig for valpen og skal ikke benyttes. Å holde over snuten må ikke sammenlignes med at hunder/ulver disiplinerer over snuten. Vi er verken hund eller ulv og en valp ville mest sannsynlig ikke blitt disiplinert i denne situasjonen. 4. Klype valpen i leppen. Samme som punkt 3. Fører oftest til mer problemer. 5. Hold valpen fast til den roer seg. Dette kan også fungere under samme forutsetninger som punkt 3. Ofte fører slike metoder til mye slåssing og store problemer. Må ikke brukes når du har et biteproblem. Dette er også en metode som mange anbefaler for å lære valpen å slappe av. Dersom du er flink og gjør dette før valpen blir vill er det mulig å lykkes med det, men metoder som kan skape problemer anbefales ikke til alle. Spørsmål Jeg hyler, men valpen slipper ikke. Hva gjør jeg galt? Dersom valpen ikke slipper når du hyler betyr det nesten alltid at dette har blitt brukt

før, uten at valpen er blitt tilbudt en alternativ aktivitet, eller at oppholdet mellom hyl/slipp og ny biting har vært mindre enn 5 sekunder. Følg de rådene som passer under den ville valpen. Jeg hyler, valpen slipper, men starter å bite med en gang. Valpen er heller ikke her blitt tilbudt en alternativ aktivitet, se under den ville valpen. Jeg kan ikke bevege meg uten at valpen henger fast i bukse eller skolisser. Her må vi igjen tilby valpen et alternativ. 1. Start med å trene kontakt. 2. Når kontakttreningen fungerer skal du belønne sitt og kontakt mens du beveger deg. 3. Lær valpen å sitte i ro uansett hva du gjør. 4. Lær valpen gå bakover, følg etter og fot 5. Belønn valpen for å følge etter deg ( fot ) uten å bite når du går rundt i huset. 6. Belønn valpen for å ta øyekontakt når dere beveger dere rundt i huset. 7. Hver gang du går forbi valpen eller den kommer til deg når du beveger deg rundt i huset, skal du belønne kontakt. 8. Når valpen kommer springende for å hilse på deg, belønn så raskt som mulig at den er i ro og tar kontakt. Oppsummering: Valpebiting er en naturlig del av valpens atferd. Dersom vi møter den med tålmodighet og erstatter den med alternativ atferd, blir den uproblematisk for de aller fleste.dersom vi bruker negative virkemidler kan det fort gå galt. Det er ganske vanlig at valpeeiere får store problemer med valpebitingen og i de verste tilfeller ender det med avlivning. Det største problemet er at de fleste råd som blir gitt er bruk av negative metoder (straff/tvang). De positive rådene som blir gitt, fungerer meget sjeldent når eierne først har fått problemer med bitingen. Det viktigste er å ha tålmodighet, valpebitingen slutter før eller siden, uansett metode. Noen valper er helt hypre fra dag en. Dersom din valp nesten aldri slapper av bør du søke hjelp og dersom du får/har problemer med valpebiting, anbefaler jeg deg å søke hjelp så fort som mulig. Alt kan være enkelt dersom det tidlig settes i verk tiltak.