Ås kommune Postboks 195 1431 Ås Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: 14/01965 Deres dato: 16.4.2015 Vår ref.: 2014/6617-18 FM-L Saksbehandlere: Thea Holten (miljøvern), Kari Elisabeth Morbech (samfunnssikkerhet), Trine Andersen (barnehage- og utdanning), Jorunn Hunderi (helse), Ståhle Bakstad (landbruk) Direktetelefon: 22 00 36 98 Dato: 01.06.2015 Ås kommune offentlig ettersyn av kommuneplan 2015 2027. Fylkesmannens uttalelse med innsigelser Vi viser til brev fra Ås kommune av 16.4.2015 og til Fylkesmannens uttalelse av 16.2.2014 til offentlig ettersyn av planprogrammet hvor vi blant annet uttalte en forventning til kommunen om å legge nasjonale og regionale hensyn til grunn for planarbeidet, og prioritere effektiv arealutnyttelse med fortetting og transformasjon i eksisterende byggeområder før nye områder blir tatt i bruk. Sammendrag Omfanget av nye bilbaserte boligfelt utenfor tettstedsstrukturen er stort og vil bidra til å undergrave kommunens egen strategi om konsentrert knutepunktutvikling. Det vil også være i vesentlig konflikt med nasjonal politikk for samordnet areal- og transportplanlegging. Det fremmes derfor innsigelse til områdene B10, B11, B12, B13 a og b, B14, B15, B16, B17, B20, B21. Flere av disse områdene vil i tillegg ha svært uheldige konsekvenser for viktige naturverdier. Vi fremmer også innsigelse til bruk av formålet «LNF-områder med spredt boligbygging» med tilhørende bestemmelse 22.2 underformål b. For områdene B10, B11, B12, B20 og B21 fremmes det også innsigelse med grunnlag i nasjonale og viktig regionale hensyn knyttet til jordvern og kulturlandskap. Videre fremmer Fylkesmannen innsigelse til det foreslåtte omfanget av, og manglende bestemmelser for felt BF1; bestemmelse 20.1 første punkt som sier at Detaljhandel skal lokaliseres i tettbygde strøk med god kollektivdekning, og felt M1 Nøstvedt. Fylkesmannen fremmer innsigelse til planforslaget pga. mangelfull risiko- og sårbarhetsanalyse, spesielt mht. flom. Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 8. april 2015 (www.fmoa.no, under plan og bygg, arealforvaltning ) samt i Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av 24.6.2011 (se www.planlegging.no).
Side 2 Fylkesmannens merknader Vi har vurdert planforslaget med fokus på prioriterte politikkområder, og har følgende konkrete merknader knyttet til nasjonale og viktige regionale interesser. Utbyggingsmønster Langsiktig areal- og transportstrategi, jordvern og kulturlandskap Vi viser til gjeldende nasjonale føringer for miljøvennlig by- og tettstedsutvikling og samordnet areal- og transportutvikling. Følgende styringsdokumenter er spesielt viktige: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR BATP) St.meld. nr.21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Meld. St.26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 Meld St (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken, med nasjonale mål for jordvern og økt matproduksjon I vår region er transportsektoren den største kilden til klimagassutslipp og til lokal forurensning. Kommunene skal derfor føre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport og på sykkel og gange. Tettstedsutvikling Vi er positiv til at Ås kommune har miljø som et av sine hovedsatsingsområder i planperioden. Som et ledd i dette vil kommunen blant annet styrke Ås tettsted som kommunesenter og tilrettelegge for en kompakt tettstedsutvikling. For å kunne nå nasjonale mål om å ta den fremtidige trafikkveksten i storbyregionene med kollektivtransport, sykkel og gange samt å redusere klimagassutslippene og nedbyggingen av dyrkbar jord, er det viktig at det bygges bymessig nært kollektivknutepunkt slik at befolkningsveksten kommer i områder med god tilgang til overordnet infrastruktur. Fylkesmannen støtter en utvikling der man styrker Ås tettsted og bygger opp om jernbanestasjonen som kommunens viktigste kollektivknutepunkt, og ser positivt på grepene som er foreslått for å styrke Ås sentrum gjennom å legge til rette for transformasjon av Søråsteigen og fornyelse av Sørhellinga, samt transformasjon av Langbakken næringsområde. Vi mener også det er et riktig grep å legge til rette for en sammenhengende sentrumsstruktur mellom Ås og NMBU. Å legge til rette for en mer intensiv sentrumsutvikling i disse områdene er helt i samsvar med gjeldende nasjonal politikk for miljøvennlig byutvikling og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging slik det er uttrykt i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Vi mener også det er riktig å åpne opp for utbygging av Åsmåsan selv om det er registrert viktige naturtyper i området, og mener det bør være mulig å sikre en utvikling av området som ikke går på bekostning av lokale natur- og friluftsverdier, blant annet gjennom høy arealutnyttelse nærmest Ås stasjon og bevaring av områdets grønne kvaliteter. Fylkesmannen forutsetter at den påbegynte fortettingen innenfor sentrumssonen videreføres med blandet formål og høy utnyttelse, og at dette prioriteres foran utviklingen av nye boligfelt i tettstedets ytterkant. Utbyggingsfelt som er i konflikt med samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Utbyggingsområdene i planforslaget utgjør nærmere 3 000 dekar. Av dette er ca. 370 dekar foreslått som næringsområder. Samlet vil planforslaget medføre omdisponering av ca. 200 dekar
Side 3 dyrka jord og ca. 900 dekar dyrkbar jord. En mindre del av byggeområdene ligger inne også i gjeldende kommuneplan. Vi kan ikke se at kommunens antatte behov for nye boligområder er tilstrekkelig avklart og dokumentert. Ved politisk behandling ble det tatt inn flere boligfelt i strid med konklusjonene i konsekvensutredningen og mot rådmannens anbefalinger. Fylkesmannen mener dette gir grunnlag for å anta at omfanget av boligområder i planforslaget langt overstiger dokumenterbare behov. Vi mener at omfanget av nye bilbaserte boligfelt med stor avstand til kollektivbasert tettstedsstruktur er i konflikt med nasjonal politikk for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Selv om enkelte av feltene isolert sett er av mindre omfang, vurderes de foreslåtte utbyggingsområdene samlet sett å være i strid med nasjonale mål for bolig-, areal- og transportplanlegging. På denne bakgrunn har vi følgende innsigelser: Boligfeltene B10, B11, B13 a og b, B15, B16, B17, B20, B21 Rådmannen i Ås har frarådet omdisponering av samtlige av disse områdene til boligbebyggelse, og vi støtter rådmannens vurderinger. En omdisponering av disse områdene vil ikke fremme utviklingen av Ås som et kompakt tettsted, men vil gi en uheldig tettstedsspredning som etter vår vurdering vil øke transportbehovet og undergrave en positiv sentrumsutvikling. Noen av områdene vil dessuten medføre omdisponering av dyrka og dyrkbar jord av nasjonal og viktig regional verdi. Et slikt utbyggingsmønster bygger ikke i tilstrekkelig grad opp om jernbanen og det kollektivtilbudet Ås vil få med ferdigstillelsen av Follobanen. SPR-BATP understreker at utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger. Staten investerer tungt i Follobanen og Fylkesmannen forventer at Ås følger opp dette ved å legge til rette for at tyngden av boliger skal bygge opp om denne kollektivsatsningen. Den spredte utbyggingen kommuneplanen legger opp til svarer ikke på kommunens eget mål om å være et visningsvindu for bærekraftig areal- og tettstedsutvikling eller de nasjonale målene om å redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. På bakgrunn av dette fremmer Fylkesmannen innsigelse til de foreslåtte byggeområdene B10, B11, B13 a og b, B15, B16, B17, B20 og B21. Områdene B11, B15, B16, B17 og B21 er i tillegg uheldige ut ifra hensyn til bevaring av naturmangfoldet og viktige naturtyper. Innsigelser til B10, B11, B20 og B21 fremmes i tillegg ut fra nasjonale og viktige regionale jordvernhensyn: B10 representerer en utvidelse av eksisterende bebyggelse som vil medføre omdisponering av 5 dekar dyrka jord og 8 dekar dyrkbar jord. Området er omkranset av dyrka jord og ligger i randsonen av et stort og sammenhengende jordbruksområde med både dyrket jord og kulturlandskap av nasjonale verdi. I tillegg til å medføre omdisponering av jordressurser, vil boligområdet kunne skape press på de omkringliggende jordbruksområdene. B11 er på 175 dekar og vil medføre omdisponering av 11 dekar dyrka jord og 90 dekar dyrkbar jord. Den dyrkede jorda ligger innenfor boligområdet B7 i gjeldende kommuneplan. B11 vil medføre omdisponering av dyrkbar jord som er omkranset av store sammenhengende områder med jord av nasjonal eller viktig regional verdi og kunne medføre press på disse. B20 er 100 dekar og omfatter høybonitets skog på dyrkbar jord. I nord og vest grenser det til eksisterende bebyggelse, i øst til RV 154. Området er del av et sammenhengende område på flere hundre dekar som hovedsakelig er klassifisert som lettbrukt dyrkbar jord. Fylkesmannen vurderer dette som en jordressurs av nasjonal eller viktig regional verdi.
Side 4 B21 er 387 dekar. Av dette er 260 dekar foreslått til boligområde og 127 dekar til grønnstruktur. Området omfatter 81 dekar dyrket jord av svært god og god kvalitet og 123 dekar skogsmark på jord klassifisert som lettbrukt dyrkbar. Den dyrkbare jorda er del av et større sammenhengende område med dyrkbar jord som sammen med den dyrkede jorda vurderes å være av nasjonal eller viktig regional verdi. B13 a og b er 60 dekar, hvorav 30 dekar er klassifisert som dyrkbar jord. Vi mener disse områdene er problematiske med hensyn til jordvern fordi de vil medføre omdisponering av dyrkbar jord, og fordi de skaper et tosidig press på mellomliggende dyrket jord i nærheten av et større sammenhengende kulturlanskapsområde i nord med betydelige landskapsverdier. Av jordvernhensyn tilrår Fylkesmannen at områdene blir tatt ut av planen. B12 Rustadporten og B14 Askehaug gård Ved forrige kommuneplanrullering fremmet Fylkesmannen innsigelse til boligfeltene B10 Rustadporten og B2 Askehaug gård på bakgrunn av at et slikt utbyggingsmønster ikke ville være i tråd med de nasjonale målene for en bærekraftig areal- og transportpolitikk. For begge områdene tok Miljøverndepartementet vår innsigelse til følge. Regjeringen vedtok 26. september 2014 nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. De nye retningslinjene er svært tydelige på at fortetting og transformasjon er løsningen for å nå målene om at all vekst i persontrafikken i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. I lys av dette og Miljøverndepartementets vurdering av vår innsigelse til boligområdene på Askehaug gård og Rustadporten i 2012, ser vi det som uheldig at disse områdene igjen er tatt inn i kommuneplanen. Vi viser til departementets uttalelse om at boligbygging i størst mulig grad bør skje som en videreutvikling av eksisterende sentrum. Vi mener at en utbygging av boligområdene på Rustadporten og Askehaug gård ikke er forenlig med de nye statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene. På bakgrunn av dette fremmer Fylkesmannen innsigelse til boligfeltene B12 og B14. B12 er et skogsområde på 270 dekar klassifisert som lettbrukt dyrkbar jord av regional verdi. Området grenser til større sammenhengende jordbruksområder av nasjonal og regional verdi, og en større boligetablering i dette området vil skapet et framtidig press på disse. Innsigelsen mot B12 fremmes derfor også med grunnlag i nasjonale og viktig regionale jordvernhensyn. LNF-områder med spredt boligbygging Ås kommune har den høyeste befolkningsveksten av Follo-kommunene. Med ferdigstillelsen av Follobanen knyttes Ås nærmere hovedstadsregionen. Ifølge de nye planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster i områder med lite utbyggingspress. Fylkesmannen mener at dette ikke er tilfellet i Akershus-kommunene, og at det derfor ikke er akseptabelt å planlegge for spredt utbygging i LNF-områder i vår region. Etter vårt syn er det derfor svært uheldig at Ås kommune åpner opp for fradeling av opp til 40 nye spredte boenheter innenfor planperioden. En slik bosetting vil ikke være i tråd med SPR-BATP. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til bruk av formålet «LNF-områder med spredt boligbygging» med tilhørende bestemmelse 22.2 underformål b. Næringsområder BF1 Arneborg/Eldorhagen: Det fremgår ikke tydelig hva slags type virksomhet det skal legges til rette for i dette området. I planbeskrivelsen er omfanget begrenset, men Fylkesmannen kan ikke se at dette er fulgt opp i verken kartet eller bestemmelsene. Området ligger i randsonen til
Side 5 Ås tettsted, og vi mener at det må legges begrensninger for en eventuell næringsutvikling her, spesielt med tanke på å unngå bransjeglidning, og en utvikling som skaper økt biltrafikk og undergraver en positiv sentrumsutvikling. Fylkesmannen fremmer innsigelse til det foreslåtte omfanget på 34 daa og manglende bestemmelser for felt BF1. Dersom omfanget av næring begrenses gjennom konkrete bestemmelser vil vi kunne trekke innsigelsen. Bestemmelser for næringsbebyggelse Etter vår oppfatning inngår ikke forretningsvirksomhet i næringsbebyggelse. Forretning er et eget formål og det inngår også i sentrumsformålet. I kommuneplanen er det satt av egne områder for sentrumsformål som har riktig lokalisering for detaljhandel ut ifra hensyn til nasjonale mål for samordnet areal- og transportplanlegging, og kommunens egne strategier. I lys av dette er det uheldig at kommuneplanbestemmelsene samtidig åpner opp for lokalisering av detaljhandel innenfor kommunens næringsarealer. Dette vil kunne føre til økt biltrafikk og en uheldig tettstedsspredning. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til bestemmelse 20.1 første punkt som sier at Detaljhandel skal lokaliseres i tettbygde strøk med god kollektivdekning. Videre antar vi at det som omtales som Nygårdskrysset (N1) i planbestemmelsene er det området som omtales som Vinterbro Næringspark (N1) i planbeskrivelsen og i plankartet. Parkeringsnormer Fylkesmannen mener det er uheldig at Ås kommune ikke har utarbeidet strenge maksimumsnormer på kommuneplannivå. Parkeringsrestriksjoner er et av de mest effektive virkemidlene for å redusere bilbruken og stimulere til økt kollektivtransport, sykkel og gange. Ut fra hensyn til klima, lokal trafikkmengde og nasjonale mål for samordnet areal- og transportplanlegging anbefaler Fylkesmannen at det utarbeides maksimumsnormer for bilparkering i planområdet. Fylkesmannen bistår gjerne kommunen med å finne riktig nivå på maksimumsnormene. Dersom forholdet til parkering ikke er tilstrekkelig ivaretatt på detaljreguleringsnivå vil Fylkesmannen kunne fremme innsigelse. Masseforvaltning M1 Nøstvedt Vi forstår det slik at det er ønske om å ta i mot rene masser. Dersom dette er tilfellet er det snakk om en masseutfylling, og ikke et massedeponi. Området som ønskes omdisponert til masseutfylling er avsatt til LNF-formål med hensynssone «bevaring naturmiljø» i gjeldende kommuneplan, og ligger innenfor nedbørsfeltet til Gjersjøen. Det foreslås å ta i mot masser fra blant annet Follobanen. Fylkesmannen mener at disse massene primært bør brukes til samfunnsnyttige formål slik som planlagte utfyllinger der det er dokumentert behov. Dette vil sikre en forvaltning av massene med minst mulig konflikt med viktige naturverdier og sårbare drikkevannskilder. Fylkesmannen mener at det må gjøres en samlet vurdering av behovet for masseutfyllinger i regionen og en vurdering av alternative lokaliteter før Ås kommune vedtar en omdisponering av areal til masseutfylling på kommuneplannivå. En omdisponering av arealet til masseutfylling er i konflikt med de hensyn hensynssonen skal i vareta, og vil kunne ha negative konsekvenser for
Side 6 Gjersjøen som er en sårbar drikkevannskilde under stort press. På bakgrunn av dette fremmer Fylkesmannen innsigelse til felt M1. VA-infrastruktur Den økte befolknings- og næringsveksten samt klimaendringer stiller krav til de sentrale infrastrukturdelene for avløpshåndtering i kommunen og regionen fremover. Kommunen står ovenfor betydelige utfordringer på avløpssystemene for å bidra til at regionens behov for avløpsrensing ivaretas fremover. Vedtatte utbyggingsaktiviteter frem mot 2020 vil bli spesielt utfordrende for avløpshåndteringen på Søndre Follo renseanlegg der restkapasiteten i dag er liten og Fylkesmannens utslippskrav periodevis ikke oppfylles. Samfunnssikkerhet I Ros-analysen som følger med planforslaget er det bl.a. avdekket flomfare, marine avsetninger, og virksomhetsbasert sårbarhet. Flom Ved flomfare er det vist til at overvannstiltak skal gjennomføres i henhold til overvannsveileder. Veilederen følger ikke planforslaget og ved kontakt med kommunen ble vi fortalt at veilederen ikke er ferdig. Det er i realiteten avdekket fare, men ikke foreslått avbøtende tiltak. Dette er ikke akseptabelt. Det er kjent at det er behov for å ta hensyn til mulige klimaendringer mht. til håndtering av overvann ved økt utbygging og større andel tette flater. PBL 4.3 stiller krav til at det skal utarbeides en ROS-analyse i tilknytning til planforslaget. Den skal ikke bare avdekke alle risikoog sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, men også foreslå avbøtende tiltak for at området skal være trygt også etter utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser knyttet til utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Fylkesmannen kan ikke se at hensynssoner er brukt til dette formålet. Skred I følge NGUs løsmassekart er det et betydelig omfang av marine avsetninger i kommunen. Det er også kjent at det er kvikkleireforekomst av betydning på ett område i kommunen. NVE stiller helt spesielle krav til utredning knyttet til planlegging og utbygging i slike områder, se Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene 2015, og brev sendt til kommunen både fra NVE og Fylkesmannen i mai 2014. Oversikt over marine avsetninger og kjent kvikkleireforekomst er ikke tatt med i planforslaget. Virksomhetsbasert sårbarhet. Vinterbro næringspark (arealinnspill 5) er beskrevet som industrianlegg og at punktet må redegjøres for i planforslaget. Etter kontakt med kommunen ble vi kjent med at kommunen mener reguleringsplanforslag. Planforslaget har avdekket risiko og sårbarhetsforhold, men har ingen tilfredsstillende forslag til avbøtende tiltak. Dette er ikke tilfredsstillende. I ROS-analysen er det ikke helt samsvar mellom avdekket fare og forslag til avbøtende tiltak. Lov om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen å jobbe systematisk med samfunnssikkerhet. Til oppstart av kommuneplanarbeidet pekte vi på behovet for kobling mellom kommuneplanarbeid og lov om kommunal beredskapsplikt. Vi kan ikke se at dette er fulgt opp i forslaget til arealdel.
Side 7 Fylkesmannen fremmer innsigelse til planforslaget pga. mangelfull risiko- og sårbarhetsanalyse, spesielt mht. flom. Barnehage og utdanning De foreslåtte boligområdene ligger hovedsakelig innenfor skolekretsene Åsgård, Rustad, Nordby og Solberg, og det fremgår at Åsgård, Rustad, Solberg og Sjøskogen skoler skal utvides, da det er begrenset kapasitet på disse. På skolene Nordby, Brønnerud og Kroer anser kommunen at det er tilstrekkelig kapasitet. I planbestemmelsene fremgår det av 3.1 at utbygging av nye boligfelt og nye boligprosjekter med mer enn 10 boenheter ikke kan finne sted før nødvendig skolekapasitet er etablert eller sikret etablert. Vi mener det er bra at skolekapasiteten blir tilpasset det vedtatte utbyggingsmønsteret. Fylkesmannen savner imidlertid at kommunen tydeliggjør hvordan utarbeidelse av trygge gangog sykkelstier fra nye boligområder til skoler skal gjennomføres. Kommuneplanens samfunnsdel fremhever viktigheten av utdanning, deriblant trygge barnehager og skoler, og angir at gange, sykkel og kollektive løsninger skal prioriteres. Vi kan imidlertid ikke se at dette følges godt nok opp i arealdelen. Folkehelse Folkehelse får stor oppmerksomhet både i samfunnsdelen og arealdelen. Det er utarbeidet et oversiktsdokument over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som et grunnlag for de mål og tiltak kommunen vil sette i verk. Det legges stor vekt på sammenhengende grøntområder, sykkel- gang og turstier og økning av kollektivtransport. Mange av utbyggingsområdene er blitt vurdert med hensyn på folkehelse gjennom konsekvensanalyser. Det er nødvendig at modeller som kommunen velger for fremtidig arealutvikling i Ås i størst mulig grad tar helsemessige hensyn og ivaretar de største utfordringene kommunen står overfor. Fylkesmannen har videre merket seg at kommunen har stor oppmerksomhet mot at barn/unge skal ha gode oppvekstvilkår, at de sosiale helseforskjeller reduseres, samt at det legges vekt på tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette er positivt. Kommunen vil arbeide for at innbyggerne skal få et helhetlig tjenestetilbud med høy kvalitet på tjenestene, og dette er bra. Vi vil tilrå at den fremtidige utviklingen av helse- og omsorgstjenestetilbudet får tydelig forankring i samfunnsdelens mål og visjoner. Det savnes særlig en omtale av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt tydeliggjøring av samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Med hilsen Are Hedén fung. fylkesmiljøvernsjef Morten Ingvaldsen landbruksdirektør
Side 8 Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo