,., ' '.x, - - 1 - '.-. -..r.,< 54 f -,,. -- l.l.. - M$ldingsblad for.,. : l-, NAV 's ED -senter F for huma tisk forskning T
NAVF's EDB-ser.,ir.,...,...,...,,. : forskning i Bergen. Senterets administrative leder, Jostein H, Hauge, har det : redaksjonel le anqvar for rnelc7.ips-.bladet. - - De som ~nsker 4 fa bladet tilsendt, kan bestil le det ved henvendel se ti l senterets adresse: Villavel 10, Boks 53, 5014 Bergen-Univer- "- Innlegg kan ~_ende~ Iay~uout og trykk: Wn<uersitetets trykken Bergen 1973
NAVF's EDB-senter for humanistisk forskning vll med dette nummer starte utglvelsen av et meldingsblad. Bladet har som sitt prlmare mål a informere interesserte enkel t- forskere og fagmilj~er om den virksomhet som foregar i senteret. Det vil saledes bli orientert om de til bud i form av konsulenttjenester, kurs, databehandling,, programmer og data som senteret kan tilby eller bista med opplysninger om. E t annet vlktig mål er a presentere det arbeid som pagat- innenfor human i s ti sk databehandl ing ved våre universiteter og vlrke for kontakt miljøene imellom. I meldlngsbladet tar en ogsa sikte på a gi oversikter over utvikl ingen av programmer for humanistiske databehandl ingsoppgaver i ut1 andet og informere om det forskningsmaterialet som er ti lgjengel ig for datamaskinel l behandl ing. Vi haper at bladet ogsa vil bl i benyttet som et organ for spørsmål og debatt på sitt felt og at de som er aktive innenfor EDB i de humanistiske fag vil bidra med rapporter om og redegj~relser for sine respektive forskningsomrader. Det er meningen at bladet skal utkomme minst 2 ganger pr. Ar, og vårt Ønske er at vi med tiden kan tilby et kvartalsskrlft. Meldingsbladets f~rste nummer vi l bl i viet NAVF's EDB-senter, dets målsetting, arbeidsoppgaver, tekniske utrustnfng og virksomhet til nå. Formannen i senterets styre orienterer om bakgrunnen for opprettel sen av senteret. I neste nummer v11 det bl i gitt et oversyn over og en karakteristi kk av Igangværende EDB-ti l tak innen de humanistiske fag 1 vart land. Som resultat av sitt kartleggingsarbeid kan senteret gi en forste oversikt over de saml inger av humanistiske data i maskinlesel ig form som finnes i fagmiljøene og tekniske spesifikasjoner vedr. deres lagring. Det vil bl i sarski1 t opp1 yst om de restriksjoner som knytter seg til den eksterne bruk av dem og hvor en kan komme i kontakt med dem som forvalter datamaterialet. Det vil også bl i gitt rapporter om kurs, konferanser og studiereiser av interesse for et bredere pub1 i kum. Neste nummer,som planlegges utgitt ved årsskiftet, vil ogsa innehol de en beskrive1 se av virksomheten 1 EDB-senteret høsten 1973. Vi ZZavei 10, Universitetet i Bergen, hvor senteret holder ti2 i 1. etasje.
RAKGRIINN FOR OPPRETTELSEN AV EDB-SENTERET-i-1,l Ved professor Eva Sivertsen - formann i NAW's EDB-komite for ~ m ~ s t i forskn5ng s k NAVF har lenge følt behovet for spesielle tiltak for å bygge ut EDBfe1 tet innen humaniora. Av forskjellige grunner synes humanistene å ha hatt vanskellg for d ta i bruk dette nye hjelpemiddel, elektronisk databehandl ing. 1 1968 ble derfor NAVF's EDB-komite for de human Istlske fag opprettet. Den var et rådgivende organ for Gruppe A, siden Fagråd A (Rådet for humanlstisk forskning). t sine farste år sd kornlteen det som sin primære oppgave 'å spre kunnskap om EDB til humanistiske forskere og l egge forhol dene t i l rette sl l k at Interesserte studenter og forskere kunne få mulighet til å spesialisere seg 1 EDB' (fra komiteens årsmelding for 1969). Det ble holdt kurs, opprettet speslel le stipendlatstillinger og tilsatt en konsulent. Etter hvert ble det klart at dette Ikke var nok. Det var latente, store behov for rådgivning, opplæring, hjelp til programutvikl ing, utstyr og koordinering av arbeidet. Men forel~pig var milj~et ved de enkel te t aresteder ikke sterkt nok til at disse kunne pata seg ansvaret for utvikl ing av fe1 tet. Det syntes natur1 ig for NAVF a påta seg oppgaven i en startperiode. NAVF fant det mest hensiktsmessig til en viss grad a konsentrere innsatsen t i l ett sted. Dermed kunne en si kre en mest mul ig rasjonel l utnyttel se av ressursene, personel l sa vel som utstyr. NAVF Ønsket derfor a opprette et nasjonal t senter for EDB i humaniora, for et begrenset anta1 l ar. Forholdene lå best til rette ved Universitetet i Bergen. Der var det allerede utviklet en viss ekspertise I anvendelsen av EDB i humanlora, særlig Innen sprakvitenskap. Og der stod en foran anskaffelsen av et nytt stort regneanlegg som sentret ville kunne benytte seg av, l tillegg tll sitt eget utstyr. Pil denne bakgrunn besluttet NAVF a opprette sl tt EDB-senter for humanlstisk forsknlng, med sete t Bergen, men med ansvar for hele landet. Sentret kom i drlft i l ~pet av 1972, og er etter hvert bl itt godt utbygd. Det disponerer for tiden utstyr til en samlet verdi av kr. 900.000.-, i tillegg t11 at det har adgang til Universftetets regneanlegg, har en stab på 7 medarbeidere, hvorav 1 har sin arbeidsplass i Oslo. En nærmere redegj~relse for følgende sider. r NAVF ~nsker' i kke å engasjere seg permanent f et slikt prosjekt. Rådet for humanistisk forsknlng har antydet en forel~pfg tidsramme på 5 ar for virksomheten, idet en venter at de enkelte læresteder etter hvert selv v11 kunne overta det ful le ansvar for fe1 tet. Sentret bør derfor kunne arbeide for å overfl0dlggj~re seg selv, Dette betyr førs,t og fremst styrktng av de lokale mllj~er. For a oppna dette, og for å kunne yte best mul f g sery ice generel t, trenger vi god kontakt med nåværende og potensiel le brukere av sentret i a lle deler av landet. Det er bl.a. derfor v1 har f81 t behov for A utgi et meldingsblad. I
NAVF's EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNI \C; ) Opprettelsen av senteret ' RBdet for hurnani stisk forskning, Norges Almenvl tenskapel ige Forsknlngsråd vedtok 1 1971 a opprette et nasjonal t EDB-senter for humanistl sk forsknlng. Det ble besluttet at senteret skulle få til disposisjon maskinell utrustnlng j form av et mlndre datamaskinanlegg til sitt arbeid, NAVF har forpl i ktet seg t i l A opprettholde sitt engasjement i EDBsenteret i minst 5 år fra 1,1.1973. Re første medarbefdere tiltrådte i ldpet av mai/junf 1972..?l-- Senterets lokalisering EDB-senteret ble lagt til Bergen, og det var et Ønske fra NAVF at det ble etablert et nært samarbeid med Universitetet i Bergen. For d regulere dette samarbeidet ble det inngatt en avtale mellom de to institusjoner. If~lge denne avtale får EDB-senteret og dets samarbeldende brukere rett til ytelser fra un iversi tetets EDB-avdel ing på like fot med universitetets egne instjtutter, herunder adgang t11 den programutrustning og maskinkraft som universitetet disponerer. Det ble også gltt tlllatelse til 21 knytte senterets datamaskin til universitetets nye anlegg, UNIVAC 1110. Universitetet i Bergen har stil t lokaler til disposisjon for senterets virksomhet. Senteret holder til i Vitlavei 10, i nzr tilknytning til de sentrale universl tetsbygn Inge r. 1 Målsetting og arbeidsoppgaver Radet for humanlstisk forskning vedtok 13.11.1972 endelige retningsl jnjer for virksomheten i EDBsenteret. Da den malsetting og de arbeidsoppgaver som her er satt frem, kan ha almen interesse, refereres de i sin helhet: "Retningslinjer for NAVF's EDBsenter for humanistisk forskning: Mål setting NAVF's EDB-senter for humani stick forskn ing skal ha t i l hovedoppgave å stimulere og hjelpe forskere innen humaniora til å ta EDB i bruk I forskningsarbeidet. Sentret skal regionalt og sentralt sgke å legge forholdene til rette for en fornuftig utnyttelse av EDB som hjelpemiddel i de humanistiske fag. Det - langsiktige mål er å utvikle lokale rniljger som kan arbeide selvstendig ved de lokale institusjoner, sl i k at disse kan overta NAVF's engasjement på området. Sentret driver informasjons- og kursvirksomhet innen de enkel te fagomrader og på forskjell ige nlvåer om bruk av datamaskiner i humanistisk forskning. Sentret g1 r konsulentservice I tilknytning til humanistiske forskn ingcprosjekter som gj~r bruk av da tamaskl ner. Sentret g i r programmer ings-, maskin- og puncheservice Innenfor sin kapasitet. Sentret utvikler programutrustning for human i s t isk forskning på nasjonal basis.
I samarbeid med fagmiljøene skal sentret bidra til en systematlsk oppbygging av dataarkiv ved å utarbeide retningsl injer og metoder for oppbygging og utnyttelse av dem. Sentret skal registrere og gi beskrivelse av dataarkiv og generelt medvirke t11 at flest mulig far adgang til slike arkiv.' Senterets styre FØr senteret ble opprettet, hadde Rådet for humanistisk forskning i flere år hatt i arbeid en EDBkomite for de humanistiske fag. Komiteens oppgave er å Yte blstand t i l NAVF ved behandl ing av EDB-saker og ved selvstendige initiativ å treffe til tak som kan fare til utbredelse av EDB som et hjelpemiddel i de humanistiske fag. Gundersen, (Norsk Leksi kograf i sk insti tutt, Universi tetet i 0510). F~rsteamanuensi s Kol bjørn Heggstad, (Nordisk institutt, Universitetet i Bergen). Prosjektleder Arne B. Johansen, (Hardangerviddaprosjektet, Historisk museum, Universitetet i Bergen). Professor Geir Kjetsaa (Slaviskbaltisk Insti tutt, Universl tetet i Oslo). ~rofesco; Svein Nordbotten, (Institutt for inforrnasjonsvl tenskap, Universitetet i Bergen). Vit.ass. Tore Simonsen, (Musikkvitenskapelig institutt, Universi tetet i Trondheim). Styret har nedsatt et arbeidsutvalg som består av professor Sivertsen, f~rsteamanuensis Heggstad og professor Nordbotten. Senterets personale Fra den tid senteret kom i arbeid, fikk komiteen i oppgave a være Senteret har i 1973 f~lgende administyre for det. stratlve og tekniske personale: For tiden har styret denne sammen- Administrativ le- for senteret setning: (Jostein H. Hauge). Formann: Professor Eva Sivertsen, Sjefskqasulent som leder for det (Engelsk inst1 tutt, Universi tetet tekniske personale (George M. i Trondheim). Gillow). Medlemmer: Professor Ottar Dahl, (Historisk insti tutt, Universitetet i Oslo). Dosent Dag Konsul en t med hovedoppgave innenfor informasjons- og kursvirksomhet, samt programutvi kl ing (Geir Berge). Lokal konsulent for brukere i Oslo med særl lg oppgave å være kontaktledd mellom senteret og de EDBorienterte fagrnil j ~ e r i Oslo (Ivar Fonnes, arb.sted: Hlst. inst., Univ. l Oslo). Pronrammerer for programarbei d på senterets og universitetets dataanlegg (Slgbj~rn Hellene). O~erattar i 1/2-stilling til maskinelle driftsoppgaver (Per Vestbastad). Kontorful lmektig som også tar del i datareglstrerlng for senterets brukere (El se Jansonl. Ved senteret arbeider dessuten i 1973 en programmerer, Aaron Gurski, med særl ig oppgave å utvikle programmer til bruk ved de prosjekter innen klassisk filologi og arkeologi som senteret samarbeider med. 1 Den maskinelle utrustning Som en del av senterets etab-,ering, bevilget NAVF mldler til Innkj~p av et mindre datarnaskinanlegg. Datamaskinen er av typen PDP 11/20 levert av Digi tal Equipment Corporation. Maskinen er installert I senterets lokaler. PDP 11/20 er utstyrt med et kjerne minne på 24K 16-bits ord. Denne
større1 sen på kjerneminnet gj~r bet f.eks. mulig å kjøre et tlmesharing-system med programmer ingsspråket BASIC-PLUS. Ved instal ler ing hadde masklnen en pla testasjon med faste hoder som har en lagerkapasltet på 262K ord. Denne pl atestasjonen brukes til lagring av operasjonssystem og hyppig brukte data-f i ler. Stasjonen har en gjennomsnitt1 ig aksess-tid på 20 ms, I løpet av hasten 1973 er maskinen bl i tt supplert med en platestasjon med utskiftbare plater, som hver tar 2,4 mi l l ioner karakterer. Dette utstyret har en midlere aksess-tid PA 70 ms. Karakteristisk for denne maskintypen er bruken av en egen type magnetbånd, såkal t 'DEC-tape'. PDP 11/20 har utstyr for bruk av ta sl i ke magnetbånd med samme kapasi tet som platestasjonen med faste hoder. Ettersom båndene er f l1 -strukturert, kan denne enheten betraktes som en langsom platestasjon. Magnetbåndene som brukes, er såvidt rimelige at de egner seg godt for lagring av ) brukerprogram, subrutine-sett osv. For lagring av større mengder data og for distrubusjon av data har senteret en 9-kanal s magnetbånd- L stasjon. Den leser 36.000 tegn/ Senterets dntamas kin, PDP 11/20. sekund, De storste magnetbåndene utskrift i gresk tegnsett. Senere kan lagre 12 ml11 ioner karakterer. I utvidelser av tegnsett er mulig. An1 egge t omfatter også en papirbånd1 es er og en l injeskriver. Pa~i rbå ndl eseren kan behandl e 5, 7 og 8 kanals papirbånd og de 6 kanals papirbånd som mange trykkerler bruker (TTS-bånd). Leserhastigheten er ca. 300 tegn pr. sekund. Linjeskriveren har en linjebredde på 80 kolonner og kan skrive 250-800 l injer/minutt. Utstyret har ful l t 96-karakterer ASCI I-tegnsett. Det kan legges t11 at NAVF dessuten har delf inansiert en IBM 1403 l injeskriver på Universi tetets EDB-avdel ing. Denne l injeskr iver, som har utskiftbar tegnkjede, kan i dag også levere Senteret har dessuten utstyr for tilkobl ing av tre enheter for datakommunikasjon - en for synkron overføring og to for asynkron. Utstyret kan enten brukes lokalt eller over telefonnettet. Den synkrone inngang brukes for tiden til kommunikasjon med UNIVAC 1110 via en 4-tråds fast oppkoblet telefon1 inje. Sommeren 1973 ble det innkjøpt en bi l ledskjerrn-terminal av typen Del ta-data. Terminalen vil i første rekke bl i brukt i forbindelse med programkonstruksjon og redigering av datasett.
Serskrets virksomhet til nå PROGRAMUTVI KLING PA PDP 11/20 enterets masklnutstyr ble formel t ertatt etter avs1 uttede godenningspr~ver i september 1972. det aret som er gått, har det rt drevet et kontlnuerl ig arbeid d programutvf kl Ing med grunnlag maskinens operasj onssystem DOS. ogramme r ing har hovedsak1 Ig vzrt f0t-t 1 ASSEMBLY og FORTRAN, men i den siste tiden er også SIC-PLUS blitt Implementert på illegget (se nedenfor). rbeidet har I fsrste omgang hatt m mal B utv'lkle et fleksibelt ett med standardprogram som er asale i humanistisk databehandlngsarbef d. sl 1 ke kan nevnes innleslngsprosom kan ta hånd Mnd ned ul ike koderepresenta- am far papl rbånd, joner, korrektur- og redigeringsogram, samt indeks- og sorterlngsrogram. Det ar f.eks, skrevet proam som sorterer data i core og rogram som flotter sammen serrte filer, Senteret vll om en- [d dessuten fil et asat Proramsystem for sortertflg fra verandaren. E t vtktig redskap v f i d ' I for human i stene er såhl te rnaskeprogram for gjenkjenning av ulike typer formel l e strukturer I e t tekstmateriale. De fgrste programmer av denne type er utviklet. Innenfor rammen av et praveprosjekt er det utviklet program for sorter ing av arkeologiske funn-data fra Bryggen i Bergen. Det er også ~nskelig for senteret å kunne behandle de mest vanl ige formater av magnetband pd maskinen. I farste omgang er det utviklet program for lesing av IBM-bånd. Arbeldet med konverterlng av de vanl lgsta båndformat for UNI VAC 1110 pågår. E t programbibliotek for mtematiske operasjoner er tl l rettelagt. Oppgavene forbundet med å skape et tilfredsstillende telekommunikasjonsprograril for PDP har hatt ~ Ø Y prioritet. Dette arbeidet har to stder: 1. Program for kommunlkasjon med UHIVAC 1110. 2. Program for kommun 1 kasj on med skr i vemaskintermlnaler og billedskjermterminaler av ul i ke typer. For kammun l kasj on med UN I VAC 1110 ar det far tiden i drift et program som simulerer terminal typen UNIVAC 1004, Systemet har vzrt I drift fra mrs. Men da dette systemet k r flere ulemper(umu1 lg- &jar Interaktl~ bruk, parallell programutvf kl Ing og har restriksjoner i karaktersett etc. 1 vil en g& over t11 et integrert komnunf kasjonssystem basert D& operasj onss~stemet DOS-COMTEX. Dette systemet gj~r det mul Ig å bruke UNIVAC 1110 og PDP 11/20 Interaktivt fra flere terminaler og dersuten å starte dataoverf~ring mellom UN I VAC og p l a te, magnetbånd, l lnjeskriver på PDP. Systemet er ferdig planlagt, og deler av det er programmert og testet. I august i år ble det holdt en Nordi sk rommerskol e t datamasklne1,l språkbehandl ing I Bergen. Arrangpr var Nordi sk Insti tutt, Un iversltetet I Bergen ved f0rsteamanuensf 9 Kol bjarn Heggstad. Under sornmerskolen sttlte senteret utstyr og medarbeidere til disposisjon for arrangpmntet, og var ansvar1 ig for der masktntekniske opplegg. Det ble 1 denne tiden utarbeidet en serie appl ikasjonsprogram i BASIC-FLUS, bl.a. program for morfolog Isk analyse, program for testing av generative grammat i ske reg1 ar og program innenfor studiet av semantiske relasjoner, Som ledd i den prak~ tlcke delen av denne sommerskolen brukte del takerne fire terminaler til PDP for Øvelser i programmering og to terminaler til UNIVAC 1110.
b) PROGRAMUTVIKLING PA UNIVAC 1110 TI1 behandl ing av større datarnengder vil senteret benytte Universitetets anlegg UNIVAC 1110. Det samme gjelder arbeid hvor samarbeidet mel lom senteret og brukere ved Universitetet i Bergen etter en til retteiegglngsfase skal tares videre av insti tuttene selv. For en del oppgavers vedkommende v11 en søke en arbeidsdeling mellom de to maskinanlegg alt etter databehandl ingens art og volum. Foto: Morgenavisen For tiden har senteret under utføre1 se konkordansprogram skrevet l COBOL - som i farste omgang skal brukes for behandl ing av gammelengelske tekster. Videre er det såkal te Brown-Corpus, som inneholder en tekstsaml ing på 1 mi l l ion ord bestående av amerikansk prosa av ullke genrer, tilrettelagt for bruk på universitetets anlegg, Til analyse av dette materialet er det utvi klet programmer for gjenfinn ing av språk1 ige strukturer som fy1 ler brukerspesifiserte krav. Som ledd I sitt samarbeid med et forskningsprosjekt innen klassisk filologi er det utarbeidet program for innleslng og ut1 i sting av greskspråkl ig materiale samt for senere korrigering av data. Progrmerer He Z Zene og sjefsk0nsuzen-t GiZZow (ti2 h~yre, stående) instruerer kursdeztakere under @ving i apråkzkg databehandling. r u-. a -Ta
Etter en fase med et prøveopplegg for databehandl ing av arkeologisk materiale fra Bryggen i Bergen på senterets maskin, har man nå tatt fatt på arbeidet med et permanent opplegg for behandl ing av materialet på Universitetets anlegg. Mange av de brukere som senteret samarbeider med, vil ha behov for et databasesystem med mul ighet for direkte adgang til databasen. Aktuel le systemer evalueres for tiden I samarbeid med andre brukergrupper. En viktig delaktivitet har det også vært å tilrettelegge sorterings program for de datatyper som er vanlig i humanistisk forskningsarbeid. C ) PROGRAMUTVIKLING l OSLO Fra 1. mars 1973 har senteret hatt i arbeid en heltidsansatt konsulent i Oslo. Konsulenten har som en av sine hovedoppgaver å arbeide for utvi kl ing av programutrustn ing både ved sel vstendig programmer ing og ved å t i l ret tel egge standardprogram for humanister på det maskinel le utstyr Universitetet i Oslo disponerer. Den konsulenten som nå innehar sti l l ingen, cand. philol. Ivar Fonnes, har i flere år arbeidet med databehandl ing innen sitt fagfel t, historie, og har utviklet en saml ing programmer kal t TEXT for behandl ing av tekstmateriale for språk1 ige og innhol ds- messige anal yser I l~pet av den tid konsulentordningen i Oslo har vært i funksjon, har konsulenten gått videre i programutv 1 kl ingen innenfor rammen av TEXT-systemet. Det pågår l i keledes arbeid med å knytte en forbinde1 se fra TEXT-programmene t i l den statistiske programpakken DDPP med tanke på en fleksibel statistisk behandl ing av språkdata. Konsulenten har foruten samarbeid med flere historiske og språklige forskn ingsprosjekter sarl ig tatt opp arbeidet med overfsrlng av de mest brukte programsystemer t i l det nye datamaskinanlegget CYBER på Kjel ler, som humanistene ved Universitetet i Oslo vil ta i bruk i økende omfang. d) KONTAKT MED FAGMI LJØENE Senteret har i løpet av det første året, som på mange vis er en etableringsperiode, søkt å skaffe seg et relativt grundig oversyn over det EDB-arbeid som i dag utfares i vårt land innenfor den humanistiske fagsektor. Det har vært en oppgave for senteret å få klarhet i det behov for bistand som humanistene har i sitt arbeid og hvil- ke fe1 t senteret ut fra sine forutsetninger skal yte en innsats P$. I løpet av vinteren 1973 ble det holdt kontaktmøter med human i stene i Oslo og Trondheim hvor senteret ble presentert og deltok i Samtaler om EDB-virksomheten i de ul ike fag. De syn på og forventninger til vårt EDB-senter som en del fagmiljøer fremsatte, gav senteret en nytt tg bakgrunn for de t videre pl an1 eggingsarbe i d. Det samme kan sles å være resu'l-. tatet av de dr~ftlnger som kon 1 1 stand I forblndel sa md presentasj onen av rente re t ved NAVF's nasjonale sernlnar for nord1 sk språkvl tenskap hasten 1972. Den storste delen av senterets kontaktvirksomhet har el lers vær drevet uformelt ved kontakt med enkel tpersoner og prosjekter, i k minst I Bergen. Den kontakten som er opprettet h har også resultert i et nærmere samarbeid med flere forskere og prosjekter hvor senteret har sa seg vill 1g til å utfare et prav prosjekt i samarbeid med bruker Med et par prosjekter har sente også innledet et samarbeid hvor prosjektenes programmerer arbe2 i senteret. Ordningen gjelder f l~pig for 1973. l
I den tid senteret har vært I arbeid, har det vært holdt en rekke orienteringsm~ter og omvlsnlnger I senteret, l ikeledes semlnar i spesial emner innenfor språk1 lg databehandl Ing og t bruk av EDB Innen mus1 kkvi tenskap. Som tldllgere nevnt ytet senteret I august i år teknisk bistand i form av utstyr og databehandling for Nordisk sommerskole 1 datamaskinel l språkbehandl ing. Det er menlngen å redegj~re nærmere for en del av disse aktlviteter I et senerde nummer. Senteret har for sitt videre arbeid behov for å folge med i den tekniske utvikl ing og vurdere det program- og maskinutstyr som utvikles ut fra den nytte produktene kan ha i huniani sti sk sammenheng. Det kan nevnes at senteret bl.a. har interessert seg for nye teknikker for dataregistrering og for bruk av datamaskiner i trykkeria'rbeidet. Disse emner tar en sikte på å belyse nærmere i et senere nummer.