Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen
Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ kommunikasjon omfatter alle andre former for kommunikasjon enn vanlig tale. Eksempler på slike kommunikasjonsformer er: Gester Mimikk Kroppsspråk Håndtegn (Tegn til tale) Grafiske tegn/symboler Kommunikasjonsbøker Talebokser Talemaskiner
Supplerende kommunikasjon er kommunikasjonsformer som er et supplement eller støtte til talen.
Foreldrenes rolle Foreldre og nærpersoner er ekspertene i å tolke barnets kommunikative uttrykk. Alle foreldre overfortolker og legger mening i det lille barnets uttrykksformer slik som lyder, gester, og peking med øynene. Etter hvert opplever barnet og foreldrene at de kan kommunisere enkle ting på denne måten. Dette er en forutsetning for felles rettethet og felles oppmerksomhet om noe. Dette danner utgangspunkt for videre kommunikasjonsutvikling, men det er viktig at det ikke stopper opp her.
For å komme videre i kommunikasjonsutviklingen er det viktig at barnet får tilgang til en kommunikasjonsform som gjør at det kan kommunisere med flere enn foreldrene og de aller nærmeste. For å få til dette vil det ofte være nødvendig at foreldrene tar i bruk alternative kommunikasjonsformer som i starten kan virke noe tungvint, men vil være nødvendig for at flere skal kunne kommunisere med barnet på sikt.
Kommunikasjon er viktig for: Sosial utvikling Kognitiv utvikling Selvbilde Identitet Atferd Kommunikasjonen utvikler seg og utvides gjennom hele livet. Derfor er det behov for en kontinuerlig utvikling av kommunikasjonshjelpemidler.
Introduksjon til kommunikasjon Tetzchner og Martinsens 3 hovedgrupper: Utrykksmiddelgruppen Støttespråkgruppen Utviklingsgruppen (ASK er et skritt på vei mot tale) Situasjonsgruppen (Tale er hovedspråk, ASK er støtte når talen ikke strekker til) Språkalternativgruppen
Hjulpet og ikke hjulpet kommunikasjon Dersom det brukes hjelpemidler utenom personens egen kropp i kommunikasjonen, sier man at kommunikasjonen er hjulpet. Begrepet hjulpet kommunikasjon omfatter med andre ord alt av kommunikasjonsbøker, peketavler, enkle talemaskiner og høyteknologiske (PC-baserte) løsninger samt symbolsystemer som for eksempel Piktogrammer, PCS, Rebus, Bliss.
Avhengig og uavhengig kommunikasjonsformer Det er en avhengig kommunikasjonsform når man er avhengig av å kommunisere gjennom et annet menneske. Dette ser vi ofte når mennesker med kommunikasjonshemning bruker familie eller andre nærpersoner til å videreformidle sitt budskap. Ved hjelp av høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler kan flere bli i stand til å kommunisere uavhengig, fordi disse hjelpemidlene ofte vil være i stand til å produsere tale og eller skrift som lett kan tolkes av andre.
Grafisk kommunikasjon Abstraksjonsnivå LESE/ SKRIVE BLISS/ ORDBILDER Bil PIKTOGRAMMER/ PCS BILDER KONKRETER
Valg av symbolsystemer Når man skal velge symbolsystem(er) er det flere ting å tenke på: Abstraksjonsnivå Fysiske forutsetninger (spesielt syn) Kontrast og detaljer m.m. Kognitive forutsetninger Kulturelle forutsetninger en del symboler fra USA er ikke alltid like tilpasset norske forhold Barn i Norge med en annen kulturell bakgrunn kan ha behov for andre symboler. Dersom punktene ovenfor ikke er noen hindring kan det ofte være en stor fordel å kunne bruke symboler fra flere systemer.
Økning i ordforråd Age 1;0 1;6 1;9 2;0 2;6 3;0 3;6 4;0 5;0 Number of words 3 22 118 272 446 896 1222 1540 2072 Increment 2 19 96 154 174 450 326 330 532 Based on Smith (1926) as cited by Dale (1976) & Retherford (1996)
Digitale foto/digitalt kamera i situasjoner For noen mennesker kan fotografi faktisk være vanskeligere å tolke enn strektegninger (Dixon, 1981; McNaughton og Light, 1989). Generalisering av begrep kan bli vanskelig med bilder. Opplevelsesperspektivet Dialog og felles fokus Gjenopplevelser Initiativ og selvstendighet Underholdning http://www.tk2.no/tks_dokumenter/bilder_til_dialog_og_opplevelse.pdf http://www.habbarn.com/ (nettside om digitale bilder)
Se på digitale bilder
Barn lærer språk i et språkmiljø Det er en grunn til at små barn lærer å snakke norsk i Norge og ikke tysk eller engelsk. De vokser opp i et miljø der de omgås mennesker som snakker norsk. Barn som skal bruke alternativ kommunikasjon er avhengig av at andre bruker dette språket for at de skal lære det. De lærer ikke å kommunisere i et vakuum der de er de eneste som benytter kommunikasjonsformen. Dette stiller krav til miljøet rundt barnet om at de må ta i bruk barnets språk.
Tradisjonelt har man benyttet en 2. språk tilnærming ved innlæring av symboler. Det har vært vanlig med 1 eller 2 nye symboler som barnet skal lære i uka. Man har tenkt at barnet må lære symbolet før man kan ta det i bruk i kommunikasjonsløsningene. Dette gir en altfor treg innlæring av nye ord og begreper for barnet.
Småbarn lærer vanligvis fra 5 7 nye ord per dag. Det er derfor viktig at man bruker flere symboler i kommunikasjons-systemene enn de barna kan eller har lært til nå. Kommunikasjonsløsningene må brukes gjennom hele dagen og ikke kun i noen spesielle opplæringsøkter.
Noen eksempler på ulike papp-tech kommunikasjonsløsninger Øyepeketavle og kontaktbok Timeplan
Rim og regler med symboler»tone Mjøen -04
Sanger
Eksempler på enkle bøker med pictogrammer»tone Mjøen -04
Bøker med symboler Barnebøker kan skannes og elektroniske bøker kan lages enkelt i programmet power point. Symboler som Pictogram og Bliss kan legges inn sammen med bilde fra boka. Elektroniske bøker kan barnet se på datamaskinen og bla i ved hjelp av en bryter. Bøkene kan skrives ut og brukes som barnebøker med symboler.
tematavler
tematavler Rundt en bestemt aktivitet/tema Velge antall symboler og type symbol(er) Vurdere fargebakgrunn En eller to sider Symboler som ikke bare omhandler valg Bruk gjerne symboler ift følelser i tillegg Kan også legges på talemaskiner
Video Video av det grafiske språkmiljøet ved Brattås skole. Video av en elev og hennes språkmiljø.
Praktiske oppgaver Gruppeoppgaver i bruk av grafisk kommunikasjon (papp/no-tech). Gruppe på 3-4 personer Kan ikke snakke Kan nikke eller riste på hode Kan peke med hånd Alle skal formidle en beskjed
kommunikasjonsbok Valg av antall symboler Valg av type symboler og fargebakgrunn Sider med kategorier (personer, følelser, transport, aktiviteter, helse, hus/hage, med mer) Venstre sider med ord som kan utvide kommunikasjonen samt pragmatiske funksjoner Spørreord (utvider ofte kommunikasjonslengden) Taps Laminering, nøkkelringer/innbinding, flere eksemplarer,
Kommunikasjonsbok/kategorier
Pragmatiske funksjoner
kommunikasjonsbok
Skanning Det finnes mange måter å betjene kommunikasjonshjelpemidler på. Det kan være å peke direkte på en skjerm, et tastatur eller styre en musepeker på skjermen ved hjelp av mus. En del barn med motoriske vansker vil ha behov for andre måter å betjene datamaskinen på. Skanning kan være et alternativ for en del av disse. Man bruker bryter(e) når man skanner. Manuell skanning
Bryterløsninger Øyebryter Jelly Bean bryter Big Mac Klemmebryter Spec-bryter Putebryter Tungebryter Kvikksølvbryter
När barn behöver prataparater vad gör man då? Video fra: Handikappinstitutet kan bestilles fra Falck Vital i Risør.
Lav teknologiske hjelpemidler Talebokser krever ikke datakompetanse. Lett å lese inn, lett å endre. LITTLEmack 1 melding BIGmack 1 melding
Lav teknologiske hjelpemidl. forts. LITTLE step by step 45 meldinger etter hverandre Taletid 75 sek. Tech talk
Light Writer Vocaflex
Et hjelpemiddel med tale hjelper barn uten tale å ta initiativ, avbryte og korrigere Eksempler på situasjoner der no-tech ikke er nok: - barn snakker med barn - de andre barna er i bevegelse - snakker med personer på avstand - samtale med ukjente personer - formidle seg i gruppe
Ideer til hvordan taleboksene kan brukes Fortelle vits/gåte Delta ved fremføringen av eventyr etc. Fortelle hva hun/han har gjort på skolen eller i barnehagen Gi en beskjed Synge en sang Si navnet sitt i samlingsstunden Ulike leker som: Kongen befaler Hva har jeg tatt på meg? Flasketuten peker på?
Video Eksempel fra en brukersamling fra Habiliteringssenteret i Vestfold.
Taleboks vs. talemaskin Avhenger av: - Barnets kognitive og motoriske ferdighetsnivå - Teknologikompetansen i nærmiljøet Talebokser: Godt egnet for barn med hukommelsesproblemer, svakt utviklet begrepssystem, samt orienteringsproblemer Talemaskin bør velges der barnet har omfattende motoriske problemer, og vil være avhengig av bryterstyring med skanning
Høyteknologiske kommunikasjonsløsninger
Micro og Mini
ISAAC Kommunikasjon- en forutsetning for deltakelse, egenverd og selvrespekt. ISAAC er en internasjonal organisasjon for alle som bruker og legger til rette for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Her vil du kunne finne nyheter innenfor dette området, fagstoff og lenker til nyttige adresser. www.isaac.no
ASK studiet http://www-lu.hive.no/videreutdanning/ask/
http://www2.skolenettet.no/sto/sintefhefter/psyk_utv/inde x.html http://www.tk2.no/inetpub2/tegntiltale/ Alternativ og supplerende kommunikasjon ved S.v. Tetzchner og H. Martinsen (Gyldendal norsk forlag as) Fra vilje til uttrykk ved E. Brænde og A.K Halvorsen (kommuneforlaget)