Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige arbeidere kontekstualiserer vårt virke. Kursleder må velge om hun/han ønsker å benytte seg av modul 11 eller av en kombinasjon av modul 2 og modul 8. Nødvendig utstyr Her kreves det ikke spesielt utstyr. Generelt Varighet Totalt 55 minutt Intro: 5 minutter Del 1: 20 minutter Del 2: 30 minutter Kunnskapsmål Oppnå kunnskap om hvilke rammevilkår som gjelder for studentforeninger, samt se hvilke gjensidige krav som stilles. Holdningsmål Skape tilhørighet/gjenkjennelse dette kurset gjelder meg. Deltakerne bør få et bilde av at alle deltakerne er i samme båt. Skape refleksjon rundt verdien av frivillig arbeid og en bevisstgjøring av foreningenes virke. Modulen bør ende med en diskusjon rundt verdier i deltakernes frivillige arbeid. Spesielt bør man komme diskutere tradisjonelle verdier versus tjene penger (gjøre foreningen rik!). Sammenheng eller overlapping Modul 11 er et alternativ til modul 2 og 8. Det er med andre ord ikke meningen at man skal benytte alle disse modulene i ett og samme kurs. I stedet må kursleder velge mellom å bruke modul 11 eller bruke modul 2 og 8. De to sistnevnte modulene tar for seg samme tema som denne modulen. 1

I modul 5 skal krav og forventninger til lederen tas opp. Vær oppmerksom på at her, i modul 11, er det snakk om rammevilkår og gjensidige krav til foreningen, mens i modul 5 handler det om lederen. Litteraturtips Wollebæk, Dag og Selle, Per (2002). Det nye organisasjonssamfunnet. Demokrati i omforming. Bergen: Fagbokforlaget. Ulstein, Kristen (1998). Organisasjon og ledelse i frivillig arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Wollebæk, Dag og Sivesind, Karl Henrik (2000). Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? Publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, 2000 årgang 17:131-138. Arbeidsformer Plenumsdiskusjon Her er hensikten å sette i gang en diskusjon i deltagergruppa om den kontekst studentforeningene arbeider innenfor. Det er plenumsdiskusjon i både del 1 og 2 av modulen. Forelesning Kursleder holder enkelte innledninger over tema knyttet til frivillighet, rammer og kontekst. Det finnes en lengre innledning om frivillighetens utvikling som starter på slide 10. Tema Del 1: Funksjon, hensikt, rammer og konsekvenser - Slide 1-7 Hvilken funksjon har foreningene ved UiO? Hva er hensikten med å drive studentforeningene? Hvilke rammevilkår finnes for studentforeningene på Blindern? (Gjensidige krav) Del 2: Frivillighet. Frivillig arbeid og dets historie - Slide 8-14 Hva er konsekvensene av at vi er frivillige? Historisk oversikt over frivillighet fra dugnadsånd til profesjonalisering. Lang plenumsdiskusjon om frivillighet 2

Manus 1. Funksjon og hensikt Lysbilde 1 Funksjon Hvilken funksjon har foreningene? Hva er hensikten med å drive en studentforening? 1 Denne sliden brukes for at kursdeltakerne selv skal reflektere over - Hvorfor de driver foreningsarbeid - Hva dette betyr i forhold til dem selv og andre 3

Lysbilde 2 Hvilken funksjon har foreningene i forhold til studenter ved UiO og høgskolene medlemmene i foreningen UiO og høgskolene samfunnet generelt fremtiden 2 Denne sliden gir eksempler på noen punkter man kan bruke i diskusjonen om hvilke forhold studentforeningene har i forhold til ulike andre aktører. Her burde det være et mål å etter hvert heve diskusjonen opp på samfunnsnivå og diskutere fremtiden: - Har studentforeningen en funksjon i samfunnet generelt? - Hvilken funksjon vil studentforeningene ha i fremtiden? - Vil funksjon og hensikt endre seg? 4

2. Rammer Lysbilde 3 Rammevilkår Hvilke rammer arbeider studentforeningene innenfor? 3 Denne sliden brukes for at kursdeltakerne skal komme frem til en forståelse av feltet de jobber innenfor. Her vil det være noe forskjellig fra forening til forening, men det viktigste er at de klarer å skissere ut de viktigste punktene som definerer deres rammer. Den neste sliden kan legges på for å gi kursdeltakerne noen eksempler i diskusjonen. 5

Lysbilde 4 Hva definerer våre rammer? Lover og regler f.eks. alkoholservering, åpningstider og moms Universitetet f.eks. i forhold til Teknisk avdeling og fakultetet SiO Kulturstyret Økonomi Leverandører Medlemmer i foreningen Publikum studentene som bruker tilbudet 4 Fortsettelse på plenumsdiskusjon. (Se tekst til lysbilde 3.) 6

Lysbilde 5 Gjensidige krav Hva kreves av studentforeningene? Hva krever studentforeningene? 5 Hvis ikke kursdeltakerne selv kommer frem til at de selv i foreningen er med på å definere rammene, kan denne sliden brukes. Denne får frem forståelsen om at alle parter stiller krav og har forventninger. Diskusjonen bør ta opp hvordan de aktive i foreningen er med på å definere rammene. Er det andre organisasjoner, institusjoner etc som definerer rammene til foreningene? Studentene som bruker tilbudet er også med på å definere rammene. Virksomheten drives for å fremme studentsosialt miljø, dermed blir studentene en viktig part i rammedefineringen. 7

Lysbilde 6 Konsekvenser Hva er konsekvensene av at vi er frivillige? 6 Hva er konsekvensene av at vi er frivillige arbeidere? 8

Lysbilde 7 Student og frivillig Er jeg student eller arbeider? Frivillig innsats eller profesjonelt arbeid? Tid Penger studielån Erfaring Sosialt 7 Det er viktig at kursdeltakerne får tid til å reflektere over hvilke konsekvenser deres eget frivillig arbeid har. Hvilke positive og negative sider finnes ved å drive frivillig arbeid? Her er det relevant å diskutere hvor mye arbeid man skal legge ned i en studentforening; Er det et krav til de aktive at man skal bruke all fritid på arbeid i foreningen? Hvor går grensen for hvor mye arbeid man kan kreve av en frivillig arbeider i en studentforening? Husk: Det å være student er fulltidsarbeid hvordan påvirker foreningsarbeidet studiene? 9

3. Frivillig arbeid og dets historie Lysbilde 8 Frivillighet Frivillig arbeid og dets historie 8 Åpningsbilde, nytt tema: Les bakgrunnsmaterialet først. Dette kan hjelpe hvis det kommer spørsmål om begreper, utvikling, etc. Vis til teorimaterialet kursdeltakerne har fått hvis noen er spesielt interesserte. 10

Lysbilde 9 Hva er frivillig arbeid? Med frivillig arbeid mener vi ulønnet innsats man gjør for andre enn slekt og nære venner. Arbeidet blir regnet som ulønnet selv om man mottar godtgjørelse for utgifter, eller mindre, symbolsk betaling. (Wollebæk & Sivesind, 2000) 9 Innledning: Hva er frivillig arbeid? Vi kan definere frivillig arbeid som: Med frivillig arbeid mener vi ulønnet innsats man gjør for andre enn slekt og nære venner. Arbeidet blir regnet som ulønnet selv om man mottar godtgjørelse for utgifter, eller mindre, symbolsk betaling. Definisjonen er hentet fra en bok av Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind. 11

Lysbilde 10 Historisk utvikling i frivillige organisasjoner Individualisering Profesjonalisering Nye tilknytningsformer Påvirkning fra management-tenkning 10 Lang innledning: KONSEKVENSER AV INDIVIDUALISERING Samfunnet har endret seg. Endringer som skjer på makronivå (som økonomiske og sosiale endringer) kommer først og fremst til syne på mikronivå (endringer i individuelle verdier og organisasjonsformer). Vi har i etterkrigstiden sett en dreining mot en individualisering som kan forklares med økningen i velstand og utdanningsnivå. Denne utviklingen er bakgrunnen for de veldige endringene i samfunnslivet, som igjen har påvirket utviklingen i organisasjonssamfunnet. Hva er individualisering? Wollebæk og Selle definerer individualisering som ein prosess der hierarkiske og paternalistiske verdiar får stadig mindre legitimitet og individ blir lausare og mindre automatisk knytte til sosiale fellesskap. PROFESJONALISERING AV DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE Økonomi, konkurranse og tid er nøkkelfaktorer som kan beskrive profesjonalisering av de frivillige organisasjonene. Nye lover og regler krever at organisasjonene har en ryddig økonomi som viser hvor penger kommer fra og hva de brukes til; det kreves 12

dokumentasjon. Dette betyr at organisasjonene trenger medlemmer som kan økonomifaget, eller at man overlater økonomien til eksterne fagfolk. Profesjonell markedsføring blir viktig i et konkurransesamfunn. Mange organisasjoner bruker eksterne firma for å vise seg i et trangt marked. Organisasjonene sparer tid ved å overlate vanskelig arbeid til eksterne aktører. NYE TILKNYTNINGSFORMER Wollebæk og Selle hevder at tusenårsskiftet representerer et tidsskille for frivillig organisering i Norge; det markerer sluttpunktet for folkebevegelsen. Nå skjer veksten i mer uforpliktende og uformelle aktiviteter rettet mot nærmiljø, kultur og fritid. Organisasjonstypen som vokser mest er serviceorganisasjonene (medlemsrettet og konsensusorientert). Dagens organisasjonsbilde viser at det er egenorganiseringen som øker, og at de samfunnsrettede foreningene utgjør en mindre del. Mange av de endringene vi ser, kan knyttes til en mer instrumentell og korttidsorientert deltakerorientering. Når vi får dårligere tid (opplever tidspress), må vi organisere oss på nye måter. Denne endringen ser vi tydeligst blant de unge. Det meste skal være tilrettelagt og instrumentelt, og støtten til tidkrevende demokratiske og administrative prosesser er ikke som før. Samtidig ser det ut som den nye tidsorienteringen går sammen med en økende lokalorientering heller enn en orientering mot det nasjonale. Det politiske blir mindre viktig, og vi ser stadig flere spesialiserte eller saksorienterte aktiviteter, aktiviteter som i økende grad er egenorientert heller enn samfunnsorientert. Både lokalt og sentralt har vi de siste 20 årene dessuten sett en økende profesjonalisering av det frivillige organisasjonslivet. 13

PÅVIRKNING FRA MANAGEMENT-TENKNING Hvordan karakteriseres de frivillige organisasjonene i dag? Som organisasjoner eller som bedrifter? Språket fra det kommersielle markedet brukes stadig oftere i både offentlig og frivillig sektor. Dette kan gi et inntrykk av at alt kan kjøpes eller selges, og av at vi alle er et marked. Innflytelse fra nyere management-tenkning, også kalt social marketing, har ført kommersiell tenkning inn i frivillige organisasjoner. Skaper organisasjoner produkter for et marked? Kan og bør organisasjoner betraktes som bedrifter? Den sterkeste innvendingen mot en slik selvforståelse er at meningsdimensjonen blir helt borte. Vi kan ikke hevde at det viktigste her i livet er mest mulig nytelse for minst mulig ytelse. Drivkraften i menneskelige relasjoner er ikke bare økonomi og nytte. Dersom frivillige organisasjoner utvikler seg i retning av å bli bedrifter, får det konsekvenser for organisasjonenes samfunnsrolle. Markedet tilbyr andre rammevilkår og en tilpasning til kommersiell virksomhet vil påvirke forholdet mellom medlemmene og organisasjonen. 14

4. Plenumsdiskusjon Lysbilde 11 Er der mer krevende å være frivillig i dag enn tidligere? Har vi tid til frivillig arbeid i dag? Tradisjon versus effektivitet Dugnadsånd eller profesjonelt arbeid? Har de frivillige organisasjonene penger til å drive ideelt arbeid i dag? 11 Målet med denne diskusjonen er å skape en forståelse for en utvikling mot profesjonalisering av det frivillige arbeidet. Diskusjonen skal ta opp tråden fra innledningen. Kursdeltakerne burde ha mye å komme med her med tanke på hvilke krav som i de siste årene har kommet til deres arbeid. Tradisjon, effektivitet, tid og økonomi er stikkord her. Kursdeltakerne bør selv reflektere over hvilken betydning profesjonalisering av frivillig arbeid har (trekk inn de konsekvensene som ble diskutert tidligere i modulen). Kursleder kan ta utgangspunkt i følgende spørsmål for å styre diskusjonen: Er det mer krevende å være frivillig i dag enn tidligere? Har det skjedd en endring mot profesjonalisering i studentforeningene? Hvordan opplever studentforeningene tidspress? Finnes det enkeltfaktorer som øker tidspresset og krever mer profesjonalisering? Hvordan har kvalitetsreformen virket inn på foreningsarbeidet? 15

Lysbilde 12 Verdiendring? (1) Hvilke verdiendringer vil vise seg i det nye organisasjonssamfunnet? Blir effektivitet det viktigste i fremtidens frivillige arbeid? Hvilken kompetanse kreves av de frivillige? Hvordan kan vi bevare tradisjonen og fellesskapet samtidig som samfunnslivet og organisasjonslivet utvikler seg i retning av individualisme? 12 De tre slidesene om verdiendring [11,12,13] er viktig for modulens holdningsmål. Her stilles det mange spørsmål som kursdeltakerne kan diskutere ut fra. Slide 11 har tradisjon versus effektivitet som tema. Her kan kursholder trekke opp en linje fra forelesningen om historisk utvikling og skape en diskusjon om verdier i forhold til dette. I tillegg bør kursholder problematisere det siste punktet på sliden. Spør: Hvilke kompetanseformer kreves av deg i ditt foreningsarbeid? Hvem stiller disse kravene? Hvordan kan vi bevare tradisjonen og fellesskapet samtidig som samfunnslivet og organisasjonslivet utvikler seg i retning av individualisme? Problematiser: Skal vi nødvendigvis bevare tradisjonen? 16

Lysbilde 13 Verdiendring? (2) Hva er drivkraften i de frivillige organisasjonene? Skaper frivillige organisasjoner produkter for et marked? Kan og bør frivillige organisasjoner betraktes som bedrifter? 13 Slide 12 følger temaet marked/penger og trekker opp en diskusjon om hva som er den virkelige drivkraften i frivillige organisasjoner. Er det slik at dagens organisasjoner skaper produkter for et marked? Kan og bør frivillige organisasjoner betraktes som bedrifter? Her vil det være naturlig å se tilbake på hva som ble diskutert i forhold til rammer og konsekvenser og spørre om dagens frivillige organisasjoner er markedsorganisasjoner? 17

Lysbilde 14 Verdiendring? (3) Har det skjedd en verdiendring i det frivillige arbeidet i studentforeningene? Hva vil være viktig i fremtiden? Hvordan bevare tradisjonen i det frivillige arbeidet i studentforeningene? Er dette ønskelig? 14 Denne sliden bringer diskusjonen til kursdeltakernes eget arbeid i foreningene og verdiendringer i forhold til dette. Har det skjedd en verdiendring i det frivillige arbeidet i studentforeningene? Hva vil være viktig i fremtiden? Hvordan bevare tradisjonen i det frivillige arbeidet i studentforeningene? Er dette ønskelig? Her bør kursdeltakerne klare å se sammenheng mellom eget frivillig arbeid og utviklingen i samfunnet generelt. Også her kan diskusjonen rundt hvorvidt tradisjonen nødvendigvis må bevares tas opp. 18