GEIR ISENE Nittenåttifire Min vei inn i scientologiens dypeste hemmeligheter og ut igjen HUMANIST FORLAG 2013
HUMANIST FORLAG 2013 Omslag: Lilo Design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2060-8 (epub) ISBN: 978-82-82820-59-2 (trykk) For mer informasjon om forlagets bøker: www.humanistforlag.no Bli venn med Humanist forlag på Facebook http://twitter.com/humanistforlag Eller kontakt: Humanist forlag Postboks 6744 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: forlag@human.no
Innhold FORORD. Skal, skal ikke KAPITTEL 1. En høstdag i 1984 KAPITTEL 2. En nerd blir til KAPITTEL 3. En scientolog blir til KAPITTEL 4. Profesjonell scientolog KAPITTEL 5. Å markedsføre scientologi KAPITTEL 6. Broen til Total Frihet KAPITTEL 7. OT-nivåene KAPITTEL 8. Til toppen av broen KAPITTEL 9. Cruise control og OT 8 KAPITTEL 10. De innerste hemmelighetene KAPITTEL 11. Møtet med David Miscavige KAPITTEL 12. Tusen timer med oppvåkning KAPITTEL 13. Ut av Scientologikirken KAPITTEL 14. De utstøtte KAPITTEL 15. Min egen sannhet KAPITTEL 16. Hva er bra? Hva bør forkastes? KAPITTEL 17. Å forstå en scientolog KAPITTEL 18. Historien blir skrevet ETTERORD
Kart over de ulike scientologiorganisasjonene
Denne boken handler om Geir Isene, som ble scientolog i 1984 og som 25 år etter skapte furore da han forlot Scientologikirken. Han var og er fremdeles den eneste scientologen i Norge som har oppnådd det høyeste spirituelle nivået, OT 8, og han er den eneste som har nådd helt til toppen som skriver en bok om sine erfaringer. Han forteller om utbyttet han har fått, om de innerste hemmelighetene i denne lukkede organisasjonen, og om maktmisbruk innad i kirken et maktmisbruk som leder tankene til boken 1984 av George Orwell. Denne boken vil gi deg et grunnlag til å ta bedre valg når du skal forholde deg til grupper og organisasjoner i fremtiden, fordi du lettere kan oppdage spirene til maktmisbruk. «Of all tyrannies, a tyranny exercised for the good of its victims may be the most oppressive.» (C.S. Lewis)
FORORD Skal, skal ikke Det var høstferie, og familien var på seilferie i Hellas. Jeg var godt fornøyd med meg selv etter å ha stått ved roret på en 47,3-foter og lagt til uten problemer i trafikkerte og trange Hydra havn. Med PC-en under armen siktet jeg meg inn på kaffebaren på andre siden. Her skulle det skrives, i ro og mak i idylliske omgivelser. En godsofa hilste meg velkommen, og jeg lot meg ikke be to ganger. Kelneren fikk øye på sin nye gjest og kom meg til unnsetning der jeg lette etter en stikkontakt. Jeg bestilte en latte, og hun hastet mot kjøkkenet. Jeg satte meg ned, og full av skrivelyst skulle jeg ta fatt på min reise gjennom OT-nivåene, de øverste nivåene i scientologien, disse godt bevarte hemmelighetene som fascinerer så mange. Hemmeligheter som for mange fortoner seg som ren science fiction, og som kirken beskytter med nebb og klør. Og fordi kirken ikke har så mange midler å ty til i sitt forsvar av OT-nivåene, bruker de opphavsretten til å beskytte sin inntektsstrøm. Grunnlegger Hubbard var helt tydelig på at innholdet i OT-nivåene måtte beskyttes for enhver pris. Nivåene skulle sette en person fri fra undertrykkelse i nåværende og alle tidligere liv, helt tilbake til de første sivilisasjoner i universet, og til og med før det fra da menneskene ikke hadde kropper og var i stand til å skape universer, fra tiden da sjeler var guder og spilte spill langt større enn det vi kjenner som livet her på jorden. Og mye har skjedd siden den gang. Fra å være allmektige individer har menneskeheten falt så dypt at vi i dag sitter fast i en kjøttkropp og tror at kjærlighet kommer fra kjemiske reaksjoner i hjernen. På veien har vi gjort store feil og opplevd mye undertrykkelse, og det er disse feilene og denne undertrykkelsen som OT-nivåene er ment å reversere. Dersom
uinnvidde fikk kjennskap til innholdet i OT-nivåene, mente Hubbard at onde krefter igjen kunne undertrykke andre på en langt mer infam og gjennomtrengende måte enn det vi har opplevd i torturkamre og konsentrasjonsleire i moderne tid. Med slik kunnskap kunne en undertrykkende person gå lenger enn å plage en kropp. Han kunne svekke de grunnleggende evnene til vedkommende og slavebinde sjelen, eller «thetanen», som det heter i scientologien, noe som ville gi psykisk tortur en helt ny dimensjon. I tillegg var det et poeng at mennesker som kom i skade for å bli eksponert for materialet før de var klare for det, kunne bli sterkt restimulerte det vil si at materialet ville nøre opp under den undertrykkelsen som hadde skjedd for svært lenge siden, og overvelde personen i nåtid. Personen kunne få psykiske problemer eller til og med bli kroppslig syk av å lese hemmelighetene. I kunnskapen om å befri en person fra tidligere undertrykkelse, ligger også kunnskapen om å undertrykke andre. Derfor var Hubbard meget bestemt da han skrev sine retningslinjer om hvordan kirken skulle beskytte innholdet i de øverste nivåene på Broen. En person som avslørte innholdet, ville for det første aldri få gå videre opp OT-nivåene, og for det andre ville kirken benytte alle tenkelige midler for å stoppe vedkommendes avsløringer, om de så måtte saksøke personen til denne var bankerott. Enhver som går i gang med OT-nivåene, må først skrive under på en stor bunke papirer der det står at han kan bli saksøkt for millioner dersom han snakker eller skriver om hva OT-nivåene inneholder. Flere har fått erfare at kirken tar dette på alvor. Jeg grublet. Hvordan kunne jeg skrive en bok om min reise inn, gjennom og ut av Scientologikirken uten å avsløre innholdet i OTnivåene? Skulle jeg risikere andres psykiske helse ved å skrive om dette bare fordi min forlegger ville synes at dette er viktig for bokens karakter?
Er det faktisk sant at personer kan bli kraftig restimulert av innholdet, eller er det bare en selvoppfyllende profeti fordi personen selv tror han vil bli skadet av det? Skulle jeg risikere gård og grunn ved å irritere på meg en kirke hvis pengereserver får Røkke til å se ut som en smågutt? Tankene føk gjennom hodet. For og imot. Skal, skal ikke. På den ene siden hadde jeg hatt stort utbytte av nivåene. På den andre siden var det klart for meg at science fictionhistorien på nivået OT 3 ikke holdt vann. Men den berømte historien om hva som angivelig skjedde i denne sektoren av galaksen for 75 millioner år siden, er ikke avgjørende for om auditeringen på OT 3 gir positive resultater. Den er mest egnet til å gi Scientologikirken et dårlig rykte. Historien flyter omkring på nettet nesten overalt der scientologi blir omtalt. Den har til og med vært gjenstand for nasjonal latterliggjøring da tv-serien South Park dedikerte en hel episode til scientologiens såkalte skapelsesberetning. Selv om media har fått det for seg at historien om den intergalaktiske skurken som på det groveste undertrykte denne delen av galaksen, skal stå sentralt i Scientologikirkens lære, så er den i beste fall en interessant anekdote. Skapelsesberetningen går naturligvis mye lenger tilbake enn 75 millioner år, og er godt beskrevet i Hubbards «Factors» og «Scientology axioms». Jeg grublet videre. Vil leserne bli restimulert av å lese om Xenu? Neppe, for da måtte graden av restimulering og psykiske problemer være unormalt stor like utenfor Lisboa, der et helt område allerede er oppkalt etter skurken eller var det kanskje her Hubbard hentet navnet til slemmingen da han mellomlandet på sin vei til Grand Canaria og spilte inn Ron s Journal 67 hvor han omtaler hendelsen som fant sted for 75 millioner år siden? Det ble aldri registrert noe nasjonalt helseproblem verken fysisk eller psykisk etter at millioner så South Park-episoden. Myten om restimulering av å få servert OT 3-historien, er en myte. Hubbard ville jo selv filmatisere historien da han tok manuset Revolt in
the Stars til de store i Hollywood i 1975. Alle scientologer jeg har møtt i kirken, tror fast bestemt at det er farlig å lese OT-nivåene før man er klar for det. De fleste tror at det kan skade en person for livet eller enda lenger. Mange tror at leseren vil dø eller bli alvorlig syk. Men det finnes ingen dokumentasjon på at noen noensinne er blitt skadet etter å ha blitt eksponert for innholdet i OTnivåene. Dette til tross for at Hubbard i klartekst spår dødelig lungebetennelse for den som forsøker å komme til bunns i innholdet på OT 3 uten å bruke hans forløsende metodikk. Det som derimot vil skje er at scientologer i kirken som leser dette, vil få en grundig runde i «etikkavdelingen» og sannsynligvis må punge ut flere titalls tusen kroner for å «rense opp» den (usynlige) skaden denne boken har voldt. Her har vi Hubbards indoktrinering på sitt verste. En helt ubegrunnet frykt blir innpodet i medlemmene for at hemmelighetene skal forbli nettopp det. Det er et par meget gode grunner til at OT-nivåene holdes hemmelig. Den første er at slike hemmeligheter fungerer som en magnet på medlemmene. De blir del av en indre elite som «vet noe som andre ikke vet». Den andre er at mye av det som står skrevet der, er ganske tøysete og lett blir gjenstand for offentlig latterliggjøring. Dette taper kirken mye penger på. Jeg fortsatte debatten med meg selv mens jeg tok små slurker av kaffen. Kontrasten mellom mine kvaler og det magiske Hydra utenfor ble påfallende. Jeg smilte. Det var i grunnen litt pussig det hele. Her satt jeg som avhopper fra en kirke som lever av å uniformere sine medlemmer, og jeg forsøkte etter beste evne å navigere i mine egne tidligere og nåværende sannheter, underskrevne papirer, kvaler om å servere lesere restimulering og midler til undertrykkelse, og min grunnleggende ideologiske oppfatning om at informasjon må være fritt tilgjengelig. For det er langt bedre å lære mennesker å håndtere informasjon riktig, enn å