Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO fmoapostmottak@fylkesmannen.no Deres ref: 2013/3231-1 M-NA Dato: 15. april 2013 Forslag til vern av fire friluftslivsområder etter Markaloven 11 Høringsuttalelse fra Norsk Organisasjon for Terrengsykling, lokallag Oslo og omegn (heretter bare NOTS) Dette brevet besvarer Fylkesmannens forslag om å verne friluftsområdene Skjennungen, Godbekken, Hauktjern og Spinneren i Oslo kommune. NOTS er positive til at skog vernes og forvaltes med friluftsopplevelser som formål. NOTS mener restriksjoner mot ferdsel på sykkel i Marka ikke er berettiget, verken ut i fra allemannsretten eller i forhold til påståtte problemer terrengsykling forårsaker, herunder naturslitasje og konflikter med andre brukergrupper. Kort om NOTS NOTS er en interesseorganisasjon for terrengsykling i Norge. Organisasjonen jobber utad med å fremme terrengsyklisters rettigheter og med å spre kunnskap om hva terrengsykling er. Blant terrengsyklister arbeider vi med holdninger og atferd på sykkel i naturen, og med å spre stivettregler for sykling i utmark og i terreng der vi for enkelte kan virke som et unaturlig element. NOTS utfører praktisk arbeid med vedlikehold og tilrettelegging av stier og terreng. Bærekraftig bruk av naturen er et grunnleggende siktemål for arbeidet vårt. Om dokumentet Innledningsvis vil vi gjøre rede for ulike former for terrengsykling, før vi kommer inn på det viktigste for oss å svare på i forslaget; begrensning i syklisters bruk av stier merket av DNT. Deretter vil vi kort komme inn på øvrige punkt i forslaget som det er aktuelt for oss å si noe om. Tilslutt kommer vi med referanser, fakta og statistikk som underbygger våre uttalelser. Side 1 / 10
Innledning For å gi et nyansert bilde av terrengsykling vil NOTS innledningsvis definere forskjellige former for terrengsykling som i denne sammenhengen er relevante for å forstå problematikk tilknyttet bruk av sykkel på stier, turveier og skogsveier i utmark. For ikke-syklister er disse skillene ikke lett å se og NOTS opplever at dette skaper grobunn for ulike misforståelser. Ikke minst om hvor de faktiske konfliktene eller problemene knyttet til terrengsykling egentlig oppstår. Slike misforståelser mener NOTS også gjelder det aktuelle verneforslaget. I definisjonene vil vi også kort komme inn på hvordan disse ulike formene på forskjellig vis berører Marka og andre brukergrupper. Grus/rittsykling Terrengsykkelritt i Norge foregår vanligvis på grusveier med innslag av stier. Brorparten av terrengsyklister holder seg stort sett på grusveier, enten for rekreasjon eller som trening, til ritt eller bare for personlig helse. På grus kan man på sykkel lett oppnå hastigheter som er lite forenelig med tett trafikk av gående. NOTS erfarer at mange av konfliktene rundt terrengsykling kan kobles til uvettig sykling på grusveier og turveier som er populære utfartsårer, hvor Vegtrafikkloven gjelder. Som ofte ellers er det ikke de mange som står bak råkjøringen, men noen få som ødelegger både for gående og andre syklister. Det er et uttalt mål for NOTS å arbeide mot råsykling, både med holdningsarbeid slik at syklister velger egnede områder for fartsfylt sykling og at de tilpasser fart etter forholdene. En annen problemstilling knyttet til denne typen sykling er konkurranser og organisert sykling: Arrangementer kan i seg selv sette spor i terrenget som andre markabrukere reagerer på. Slitasje kan også komme som en følge av at enkelte områder blir overeksponerte på grunn av trening i rittløypene fordi disse ofte blir en referanse for mange syklister. Slike arrangementer krever tillatelse og er dermed regulert. I Østmarka hvor to av friluftområdene som foreslås vernet arrangeres det ritt hvor løypa har lengre strekk på sti enn normalen, og løypa for Terrengsykkelrittet har de senere år fulgt gruslagt turvei mellom Korketrekkeren og Sarabråten i Haukåsen friluftsområde. Utforsykling Slik sykling foregår gjerne nedover i bratt terreng. Syklingen skjer i høy hastighet og møter mellom syklister og gående er utfordrende. Utforsykler er tunge og dårlig egnet for transport, og utforsykling begrenses derfor naturlig til områder med transportmulighet via stolheis eller bane. Elementer av hopp, broer og doserte svinger er ofte ønskelig og man finner dette normalt i lukkede områder, såkalte bike parks. Eksempler på tilrettelagte anlegg er Tryvann, Hafjell og Drammen Skisenter. I Oslo har stier mellom Frognerseteren og Midtstuen lenge fungert som uregulerte løyper. Dette i tildels stor konflikt med beboere i nærområdet. Ingen av verneområdene i denne høringen gjelder terreng hvor utforsykling er aktuelt. Side 2 / 10
Stisykling Denne syklingen foregår på stier og naturlige tråkk i terrenget, enten de går oppover, bortover eller nedover. På det jevne er farten relativt lav (tilsvarer jogging) med få ulykker, bruken er mer spredt og det er etter vår erfaring få konflikter mellom syklende og gående. En viktig utfordring er å mestre naturlige hindringer langs stien. Når det kommer til slitasje viser forskning at sykling ikke i vesentlig grad forringer terrenget mer enn gående. Det blir slitasje, men denne er først og fremst annerledes enn fra gående. For eksempel beveger gående seg ofte rundt våte områder og utvider dermed stien, mens syklende gjerne sykler mer rett gjennom, noe som kan gjøre at vann lettere ledes videre. I begge tilfellene er vann en fellesnevner for slitasje. Problemer oppstår først ved mye trafikk på utsatte steder. Imidlertid kan terrenget ofte lett bevare sin karakter ved små inngrep som gangbaner, drenering eller mindre omlegging av stiløp. Bruk og tilrettelegging Høringsforslaget, kap. 2, s. 6: "Sykling i marka er en aktivitet som har økt mye de siste årene. Fylkesmannen opplever at det er utfordringer knyttet til sykling på stier i marka, spesielt i forbindelse med slitasje og behov for tilrettelegging. I de foreslåtte verneområdene skal verneformålet sikres, blant annet gjennom å bevare det urørte preget områdene har. Fylkesmannen foreslår derfor et forbud mot sykling på blåmerkede stier i de fire verneområdene som nå sendes på høring. Sykling på veier, rødmerkede løyper og i terrenget ellers vil være tillat, men de blåmerkede stier vil med dette forslaget forbeholdes turgåere. Fylkesmannen ønsker innspill på dette i verneprosessen. NOTS mener NOTS mener forslaget om å forby sykling på blåmerkede stier er dårlig begrunnet og svært uheldig på flere forskjellige vis. I høringen framstår det som om syklister nærmest alene står for økt slitasje i Marka, og det hevdes videre at terrengsykling oppleves som sjenerende for andre markabrukeres naturopplevelse. Men hvem da sin? Allmennheten eller marginale grupper som bruker egen smak og behag som standard for hva som skal gjelde generelt? Dette er synspunkter fra Østmarkas Venner. Foreningen viser til forskning hvor et flertall av de spurte svarer at de foretrekker urørt natur. Samtidig unnlates det å opplyse at den samme forskningen avslører at folk kanskje ideelt sett ønsker seg uhildet mark, men at de aller fleste velger velbrukte stier og populære turmål når de faktisk beveger seg i naturen. Påstandene om syklistenes skyld for slitasje underbygges heller ikke av fakta, men framstår som utsagn som leveres som selvsagte sannheter. Restriksjoner og forbud må bygge på fakta. NOTS legger ved denne uttalelsen materiale som viser at grunnene til økt slitasje av Marka er sammensatte. Vi understreker samtidig at der sykling eventuelt er et reelt problem, kan mange tiltak iverksettes før en forbudslinje velges. Om slitasje og tilrettelegging NOTS mener også at utfordringer knyttet til sykling [..] med slitasje og behovet for tilrettelegging trolig bygger på misforståelser eller feil vurdering. Det ligger implisitt i denne formuleringen at det er syklingen som er hovedårsaken til slitasje og at sykling gir behov for spesiell tilrettelegging i strid med naturopplevelsene. Side 3 / 10
NOTS vil peke på følgende fakta: Befolkningsmengden i Oslo øker. Bruken av Marka øker. Det er mer nedbør enn før. Varmere klima gir lengre barmarksesong. Stiene slites mer av sammensatte årsaker. Vi bemerker at sti per definisjon er slitt, altså brukt, natur og at slitasje dermed ikke i seg selv er noe negativt. Tvert i mot er bruk av naturen positivt både for folkehelsa og for bevaring av Marka. Det er vanskeligere å få akespt for utbygging i en mark som brukes enn en som ligger brakk. Videre mener vi at stenging av blåstier for å forbygge konflikter, faktisk er et tiltak som vil virke mot sin hensikt. Som vi viste til i innledningen er de konfliktene som finnes mellom gående og syklende knyttet til grus og utforsykling nært bebyggelsen. Slitasjen som i vesentlig grad endrer terrenget, er også lokalisert i omtrent samme randsone. For NOTS er det altså et mål å gjøre dette stinettet mer bærekraftig, samtidig som vi ønsker å tilrettelegge for sykling bort fra pressområdene. Det siste mener vi bestemt er et arbeid som gagner også andre brukere av Marka. Som Fylkesmannen nevner i verneforslaget, er gjengroing av stier et problem. Dette er ikke i randsonen der problemene nå finnes, men i områdene utenfor og ikke minst i de som nå foreslås vernet mot syklister. Turgåere ønsker gjerne fint ryddete stier, men er ikke avhengige av det i like stor grad som terrengsyklister. I seg selv betyr bruk opprettholdelse av sti, men mange av syklistene som søker bort fra pressområdene bidrar også med dugnadsarbeid med fjerning av rotvelter og greiner som sperrer gangbanen. De blåmerkede stiene er markas hovedferdselsårer. De er veien inn i Marka for fiskere, jegere og klatrere, og er et stisystem der den allmenne friluftsnyter lett kan orientere seg og finne fram til vann, høyder og stuer. At disse skal skal vernes med bakgrunn av ønskene til marginale grupper som mener Marka først og fremst skal være stille, virker urimelig ikke bare fra et terrengsykkelperspektiv. Barnefamilier lager støy som kan falle den stillhetsøkende tungt for brystet, det samme kan ungdomsgjenger, turister på guidede turer eller, for den saks skyld, pensjonistforeninger på lystig utflukt gjøre. NOTS stiller seg på ingen måte uforstående til at enkelte ønsker en mest mulig urørt natur, men vi mener det ikke er naturlig at denne nødvendigvis skal finnes steinkast fra bebyggelsen eller at den skal gi standarden for blåstiene, hovedferdelsårene i Marka. I denne sammenhengen kan vi dessuten bemerke at den som er villig til å oppsøke den stille naturen der den finnes, og ikke nødvendigvis skal ha den akkurat der de selv ønsker, ikke trenger å gå langt. Både blant syklister og gående som karakteriserer seg som friluftsinteresserte synes fantasien å være dårlig i valg av turruter. Stiene fra Sognsvann, rundt Østmarkssetra og opp til Lilloseter valfartes av begge grupper. Samtidig er stiene nærmere Maridalsvannet, rundt Lutvann og over Fugleleiken forbausende fredelige. Faktisk kan den som søker bort fra allfartsveiene uten særlig anstrengelse finne lommer av stille natur som knapt noen bruker mer eller mindre gjennom hele randsonen som omkranser hovedstaden. Side 4 / 10
Terrengsykling i forhold til lovverk, storting og regjering I Stortingsmelding nummer 39 heter det; Totalt sett må ein kunne seie at talet på brukarkonfliktar som følgje av rettstilstanden ein har i dag, er lite. NOTS mener fokuset på konflikter i Oslomarka er sterkt overdrevet, godt hjulpet av media. De konfliktene som man hører om er gjerne ekstremtilfeller der partene som føler seg forulempet, kan virke å ha et utopisk ønske om umiddelbar stillhet tett på hovedstaden. Dette er ikke anført som noe argument fra FMOAs side, men vi føler behovet for å belyse det nærmere. NOTS mener at 12 i Markaloven Hensynsfull bruk av Marka er dekkende for all aktivitet, inkludert sykling, og at flerbruk i Marka skal foregå innenfor rammen av bærekraftig bruk er dekkende for syklingen i Marka. Forøvrig bemerkes det rundt problemstillingen om forbud mot sykling på blåmerket sti, og tiltenkt formål med regulering; Dersom DNT legger ned en blåmerket sti, vil sykling på nevnte sti være tillatt? Vil sykling på sti som følger rødmerket skiløype være tillatt? (Rødmerkede stier er generelt mindre bærekraftige enn blåmerkede stier.) Er gangbaner kun akseptabelt dersom de forbeholdes gående? NOTS mener tiltak må aksepteres uavhengig av ferdselsform for å skåne natur, ikke for å gjøre ferdsel mer bekvem. FMOA anmerker i kap. 2, s. 5: (..) kulturlandskap som er skjøtselsbetinget. Skjøtsel samt forvaltningsplaner burde inneholde klarere beskrivelser av krav til utførelse av tiltak og skjøtsel for å sørge for bærekraftig stinett. (Ref. høringsuttalelsen om retningslinjer etter 9 i Markaloven.) NOTS registrerer at det er fremmet forslag om regulering av ferdsel, men stiller seg uforstående til at dette kun skal omfatte sykling. NOTS er ikke kjent med noen faglige belegg for at syklende sliter mer på terrenget enn gående. Det finnes derimot en del forskning som antyder at det er liten eller ingen forskjell mellom ferdselsformene. The findings presented in this paper suggest that the environmental damage caused by off-road mountain biking is generally not significantly different in magnitude from that caused by walking. Therefore, conflicts based on this view alone may not be justified ifwalking or other recreational use is to be permitted on a track. [1] NOTS sitt ønske er at forvaltningsplanene sørger for å ivareta behovet for vedlikehold og utbedring av stiene i verneområdene i forhold til slitasje som følge av våtere klima, og at FMOA følger opp dette for Marka forøvrig. NOTS mener at forvaltning av stiene i verneområdene bør følge de samme retningslinjene for løyper og stier som i Marka for øvrig. NOTS mener det er i strid med Stortingvedtak å utestenge en stor brukergruppe etter føre-vár-prinsippet. For det første mener vi at man søker å innta en konservativ vernelinje for noe som ikke objektivt sett er truet. I verneforslaget snakkes det om vern av naturopplevelser. Opplevelser eller subjektive erfaringer med andre ord. Å være føre vár i polare områder kan være avgjørende for arters eksistens i framtiden. Det samme prinsippet satt inn i en nærurban sammenheng verner først og fremst om enkelte menneskers følelser, for er ikke en opplevelse først og fremst nettopp det? Side 5 / 10
Henvisning til rapport fra Direktoratet for Naturforvaltning om Målstyrt/Adaptiv forvaltning. Ref. Regjeringen Stoltenberg I; Livskrafta i allemannsretten kan målast gjennom faktisk bruk og den kunnskap allmenta har om allemannsretten. Bruken er viktig fordi retten manifesterer seg og blir styrkt ved bruk. Når folk flest nyttar utmarka til friluftsliv, underbyggjer dette den lange tradisjonen friluftslova byggjer på, og det forsterkar rettsoppfatninga. Dette gjer allemannsretten robust. [2] NOTS mener dette er vesentlig for planleggingen av verneområdene, og ønsker at det legges vekt på gode forvaltningsplaner som viderefører etablerte praksiser og gode rutiner for bærekraftig stinett. Vi ser ingen motsetninger mellom å bruke Markalovens 9 for å styre arbeidet med vedlikehold og rydding av stinettet i verneområdet. Naturmangfoldloven 8 og 9, Kunnskapsgrunnlaget og Føre-var-prinsippet : NOTS mener at det må innhentes betydelig med kunnskaper før et forbud kan iverksettes, jfr. 8. NOTS mener at en forutsetning etter 9 om alvorlig eller irreversibel skade ikke kan tilskrives én enkelt aktivitetsform, og således må en bruk av 9 gjelde all aktivitet i de aktuelle områdene. Naturmangfoldloven, 34 Forskrifter om verneområder, siste ledd: NOTS hevder at terrengsyklingen som bedrives i Oslomarka er bærekraftig, og arbeidet som drives av NOTS med kunnskapsspredning, stivedlikehold og lignende, er med på å øke kunnskapene om naturmangfold og bærekraftig bruk i befolkningen, og spesielt blant syklistene. NOTS om de enkelte områdene 2.2 Skjennungsåsen friluftslivsområde NOTS bemerker at forvaltnings-/skjøtselsplan for området bør fokusere på eksempelvis koblingen mellom lukking av grøfter for å reetablere myrområder og nærliggende stier. Vann er en stor utfordring for transportårene i Marka og tiltak som gangbaner er en siste utvei siden dette ofte medfører en drifts- og vedlikeholdsutfordring på lengre sikt. En forvaltningsplan for området bør ta høyde for konsekvensen det kan ha å reetablere myrområder. Omlegging av løyper og stier for å oppnå bedre bærekraftig nettverk og mindre behov for kontinuerlig skjøtsel av gangbaner bør være nevnt i forvaltnings-/skjøtselsplan. Deler av området er ulendt, noe som begrenser tilgjengeligheten for sykling. Forøvrig bemerkes problemstillingen; Dersom DNT legger ned en blåmerket sti, vil sykling på nevnte sti være tillatt? Vil sykling på rødmerket sti (dvs. rødmerket skiløype) være tillatt? (Rødmerkede stier er generelt mindre bærekraftige enn blåmerkede stier da de ofte følger våtmarksområder for å få flatere profil.) Blåmerkede stier berørt av forslaget er ikke inntegnet på kartunderlaget, slik at omfanget av vernebestemmelsen blir uklar. Forslaget medfører en rekke uklarheter rundt ansvaret for både merking, opprettholdelse av merking og konsekvenser ved endring i merking. Side 6 / 10
2.3 Godbekken friluftslivsområde NOTS lokallag Oslo og omegn har i 2011 og 2012 bidratt til omfattende klopping over Høgåsen og kjenner utfordringen med de brede stiene i området godt. Utfordringen i soner med kombinasjonen av høy bruk og lite sollys, bør adresseres i forvaltnings-/skjøtselsplan. Enkelte områder kan med forholdvis enkle tiltak som steinarmering og drenering gjøres betydelig bedre rustet for den sannsynligvis økende bruken i kommende år. NOTS stiller seg bak grunntanken i verneforslaget at stiene i området opprettholdes som enkle skogsløyper. Ellers bemerkes det at det per vinteren 2012/2013, ikke er registrert blåmerkede stier i regi av DNT i området. 2.4 Hauktjern friluftslivsområde Dette er det største og mest bynære av de foreslåtte verneområdene, og NOTS mener at nettopp dette området viser hvorfor foreslåtte forbud ikke har noen hensikt i forhold til det de søker, altså å unngå problemer med terrengsykling i Marka, og da selv om alle påstander stedvis måtte stemme. Haukåsen er relativt nært bebyggelsen, samtidig er det langt unna allfarvei for syklister (og egentlig turgåere også). Utenfor grusveiene stenger terrenget i seg selv ute de aller fleste terrengsyklister. Samtidig er området populært for to grupper av terrengsyklister de aller ivrigste og de som av og til drar forbi, og ingen av disse noen større trussel mot Marka. Her opprettholder syklistene helt klart stinettet mer enn de sliter det ut, og på en generell basis forekommer konflikter ikke. Det siste kanskje fordi syklistene som ferdes her er entusiaster og har et bevisst forhold til problematikken rundt sykling i Marka. NOTS sitt mål er å fremme slik holdning. 2.5 Spinneren friluftslivsområde NOTS er her i dialog med Bymiljøetaten om bearbeiding av sti gjennom Smørholet. Etaten har så langt opplyst at det er ønskelig med en utbedret trasé, gjerne helt fram til Sandbakken gjort på en slik måte at familiefolk med sykkelhengere kan ta seg fram. Det siste er ikke noe NOTS har kapasitet å bidra til. I dette området må utbedringer forholde seg til flere tradisjonelle vernehensyn, altså av flora og fauna, og Bymiljøetaten vil ha en befaring sammen med NOTS før tillatelse til stiarbeid gis. NOTS vil avklare behov med DNT Oslo og Omegn om hva som ønskelig å få gjort på stinettet de har ansvar for. NOTS om øvrige punkt i verneforslaget 1.2 Formålet med vern NOTS mener at FMOAs forslag om vern av områdene er riktig sett fra et perspektiv om bevaring av store friluftsområder for Oslos innbyggere. Samtidig bemerkes det at Oslo kommune som hovedeier av områdene, allerede har en god dialog med markaorganisasjonene og NOTS føler seg godt ivaretatt. De siste årene har lokallaget til NOTS hatt et godt samarbeid med Bymiljøetaten/Friluftsdivisjonen, og vi har møtt stor velvilje til å bidra med tiltak for å redusere slitasje og omlegging av utsatte stipartier som berører verneområdene. 1.3 Utviklingen i verneprosessen NOTS ser frem til å følge de senere verneprosessene, og håper FMOA inkluderer NOTS på sin utsendelse av høringsuttalelser for disse. Side 7 / 10
1.4 Saksbehandling NOTS takker for invitasjon fra FMOA til avklarende møte rundt verneprosessen, og ønsker samtidig å melde sin interesse for videre dialog med FMOA rundt skjøtsels- og forvaltningsplan for områdene. 1.5 Innspill til oppstartsmeldingen NOTS ønsker å kommentere innspillet fra Østmarkas venner spesielt, da vi mener dette ikke er virkelighetsorientert. Slitasje på stinettet er en konsekvens av økt bruk, også av turgåere. En ensidig vinkling av situasjonen slik ØV legger opp til, er lite fruktbar i denne sammenheng. ØV reklamerer selv med en økning i medlemstall. Da er det nærliggende for oss å anta at også ØVs medlemmer bidrar til slitasje. NOTS sin holdning til slitasje er at dette først og fremst er et luksusproblem i den forstand at vi får mange brukere av Marka. Utfordringen ligger i å ivareta stinettet på en slik måte at det tåler at Oslo by vokser. NOTS har drevet omfattende kloppearbeid i Nordmarka de siste to årene, og vi har nylig mottatt støtte fra Gjensidigestiftelsen for arbeid i Østmarka. Det er NOTS sin holdning at bærekraftig sti er et nøkkelord, og fullt oppnåelig dersom man legger opp til det. 2. Verneforslag 2.1 Generelt om skjøtsel og forvaltning av områdene NOTS støtter FMOAs syn på en balansegang mellom en naturlig dynamikk i skogen, kombinert med skjøtsel som ivaretar stinettet til allmennhetens glede. Deler av verneområdene har tidligere vært kloppet, men mye av dette arbeidet har forfalt de seneste år. NOTS håper at det gis adgang til fortsatt kloppearbeid i utsatte områder, slik FMOA har illustrert i høringsbrevet. Som et alternativ for å beholde områder så fri for synlige inngrep som mulig, oppfordrer vi til arbeid med å omlegge utsatte stier slik at de følger høydedrag og har en fallvinkel som gjør dem mindre utsatte for nedbør. Her finnes mye internasjonal dokumentasjon som kan brukes som retningslinjer for å skape et bærekraftig stinettverk. Informasjon og merking NOTS er positiv til tiltak som øker bevisstheten rundt hva slags terreng folk beveger seg i. Skilting er ett av disse, såfremt det gjøres på en måte som ikke blir for dominerende. Forvaltningsmyndighet NOTS er godt fornøyd med dialogen med Oslo kommune, og er positiv til dette som forvaltningsmyndighet. Med vennlig hilsen Øyvind Rørslett, lokallagsleder NOTS Oslo og omegn (Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift) Side 8 / 10
VEDLEGG: Statistikk/fakta om bruk av Marka Synovate har på vegne av Oslo kommune utført en brukerundersøkelse om Marka [3]. 2004: 2011: 81% av befolkningen i Oslo kommune hadde brukt Marka i løpet av de siste 12 månedene. Av disse var ca 50% ute i Marka daglig/ukentlig. Ihht SSB var befolkningsmengden i Oslo kommune den 1. januar 2004 521 886 personer. 86% av befolkningen i Oslo kommune hadde brukt Marka i løpet av de siste 12 månedene. Av disse va ca 48% ute i Marka daglig/ukentlig. Ihht SSB var befolkningsmengden i Oslo kommune den 1. januar 2011 599 230 personer. Dette betyr at antallet personer som brukte Marka hadde økt fra 422 727 til 515 338 personer (ca. 92600 personer eller 20%) i løpet av 7 år. Halvparten av markabrukene er ute daglig/ukentlig. Dette viser stor økning i totalbruken av Oslomarka. Og dette gjelder kun befolkningen i Oslo kommune. Samtidig som bruken av Marka går opp så har vi fått et våtere klima. Det går klart fram av statistikk for hvordan nedbørsmengder og temperatur har utviklet seg de siste tiårene. Samlet gjør dette at stinettet utsettes for en større belastning. Mer interessant info fra Synovateundersøkelsen: Spørsmål: Hvor viktig mener du det er å ta følgende hensyn når kommuneskogene rundt Oslo skal forvaltes? 95% viktig/meget viktig Hensynet til friluftslivet. 91% viktig/meget viktig Hensynet til plante- og dyreliv og biologisk mangfold Spørsmål: Hvor viktig er følgende forhold når du oppsøker kommuneskogene? 90% viktig/meget viktig Gå tur til fots 89% viktig/meget viktig Oppleve naturen, stillhet og ro* 82% viktig/meget viktig Drive fysisk aktivitet/trimme 70% viktig/meget viktig Gå tur på ski 51% viktig/meget viktig Sykle på skogsveiene 51% viktig/meget viktig Bade 36% viktig/meget viktig Sykle på sti og i terrenget * Vår anmerking: Subjektivt utsagn som kan variere fra person til person. Spørsmål: Har du i løpet av siste 12 måneder opplevd noe av følgende på en måte som har redusert gleden over å ferdes i Marka? I tilfelle, er det en eller flere ganger? 46% en eller flere ganger Syklister med høy fart Side 9 / 10
29% en eller flere ganger Folk som går på bena i skiløypene 26% en eller flere ganger Hunder som skaper ulemper 25% en eller flere ganger Skiløpere som ikke tar hensyn Synovate trekker følgende konklusjon: Det er interessant å se at det ikke er noen nevneverdige forskjeller i svar mellom de tre delene av Marka. Kanskje er det slik at forholdene for råsykling er omtrent like gode for alle områdene, og at antall syklister i forhold til antall brukere er omtrent likt. På den annen side finner vi at kvinner har opplevd syklister med høy fart som en ulempe i større utstrekning enn menn, og at andelen stiger ved stigende alder. Dette viser at toleransegrensen er forskjellig for ulike deler av befolkningen. Dette gjør det igjen vanskelig å bestemme seg for hvem man skal ta mest hensyn til dersom tiltak vurderes. Spørsmålet vedrørende konflikter halter litt da de kun har spurt om 4 mulige konflikter, men vi observerer at det er sykling i høy fart som gjør folk redde (dvs. syklingen på grusveiene). VEDLEGG: Klimapåvirkning NOTS har sett på værstatistikk fra Meteorologisk Institutt [4]. Temperatur- og nedbørgrafer for perioden 1970 2012 viser at det har blitt varmere og våtere: Kilder [1] Managing Recreational Mountain Biking in Wellington Park, Tasmania, Australia. Luke Chiu and Loroe Kriwoken University of Tasmania, Australia [2] St.meld nr 39 (2001-2001) Friluftsliv en vei til høyere livskvalitet, kap. 6 Allemannsretten [3] Undersøkelse om bruk av Oslomarka. Synovate, 10.-17. september 2011. Tilgjengelig fra http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten (FRI)/Internett (FRI)/dokumenter/markaundersokelse_2011.pdf [4] Meteorologisk institutts klimadatabase. Tilgjengelig fra http://eklima.met.no/ Side 10 / 10