Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Like dokumenter
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F1.3 og F1.5 Hjerneslag og traumatiske hjerneskader

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6 «Arbeidsrettet rehabilitering» og Raskere tilbake prosjekt (RTJ og RTR)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy):

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2014

Implementering av internasjonale retningslinjer for behandling av kneog hofteartrose. Anne Therese Tveter

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2013

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Fagpersoner som kan involveres:

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Eksempel på digital løsning

Informasjon om rehabiliteringstilbudet for personer med hjerte- og karsykdommer finner du på vår hjemmeside.

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Slagrehabilitering 2013

European research on mixtures of chemicals (EuroMix)

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Fra klinikken: Fysioterapeut i Raskere tilbake poliklinikk. Inger Tollefsrud Fysioterapeut/Fagleder Raskere tilbake

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2014

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Dysfunksjon i arm, skulder og hånd

Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

for HelseSør Øst RHF

Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring En flerregional intervensjonsstudie (FLS-studien)

Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

Forekomst, varighet og intensitet.

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

Måling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Transkript:

DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 6 8 6-6 07 Median oppholdsdøgn/dager - døgn 0 0 0 0 døgn døgn døgn døgn indv. gruppe indv. gruppe indv. gruppe indv. Antall brukere 6 66 87 Median oppholdsdøgn 06 07 08 døgn døgn døgn indv. indv. indv. Antall brukere 78 9 8 Median oppholdsdøgn Andel i undergrupper % 008 009 00 0 0 0 0 0 06 07 08 tendens RA 0 8 8 7 6 0 0 Bechterew 8 8 7 6 9 6 9 + Psoriasis artritt 6 6 0 0 0 6 7 7 + Andre infl.artritter 8 9 9 9 7 - Kombinerte tilstander 9 0 Annet m. hovedvekt artrose 6 0 7 9 7 * 8 * - * «slitasjeskader» fra HSØ Ytelsesgruppe A. Fordeling kjønn og alder 008 009 00 0 0 0 0 0 06 07 08 tendens Prosent kvinner 88 8 78 8 8 8 80 8 8 8 86 Gj.snitt alder 6, 6,9 6, 6,7 6,0 6,9 6,6 6,0 6,9 6,8 6,7

Livskvalitet Helsestatus ved ankomst Generell helse (-6),6 Referanse verdier 00 0 0 0 0 0 06 07 08 NORGE VERDEN,,,,, (ganske god),,, - - Helse i dag (0-00),,6,8 8,8 78,7 EQ-Index (0-) 0,0 0,0 0,9 0,86 0,86 Fysisk helse (0-00) Psykisk helse 9,8,,6 9,7,,,6 8, 76, (0-00) 6,8 6,7 7,6 8,,9 60, 60,7 7, 68,7 Sosiale relasjoner (0-00) 6, 67, 6,6 6, 6, 6,8 6, 6,9 6, Miljø faktorer (0-00) 6, 68, 6,6 66 6, 68 67, 6, 9, Kondisjon (-9),,,7 () () Styrke (-9),,,0 () () Bevegelighet (-9),,, () () Balanse (-9),,6, () () Gj.snitt score og median svar på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god,.ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Referanseverdier hentet fra og for Norske data så bruker vi normative nivåer og Indeks-beregning fra Storbritannia: Self-Reported Population Health: An International Perspective based on EQ-D ISBN 978-9-007-79- ISBN 978-9-007-796-(eBook) DOI 0.007/978-9-007-796- Springer Dordrecht Heidelberg New York London Gj.snitt score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Referanseverdier hentet fra: Skevington, SM. Lofty M., O Connel KA The World Health Organization s WOQOL Bref quality of life assessment: Psychometric properties and results of the international field trail. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research,, 99 0 Gj.snitt score på selvvurdert fysisk form - i forhold til jevnaldrende av samme kjønn. -9 skala Dårlig Meget god kondisjon, Svak - Sterk styrke, Stiv Smidig bevegelighet, Dårlig Meget god balanse

Helsevaner ved ankomst trim (svett/andpusten)-frekvens fysisk aktiv (= +0min) - frekvens % 7 % 6 % < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke + ganger/uke 9 % 6 % 6 % 9 % % 00 % 80 % 60 % 0 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner -: I liten grad til I stor grad aktivitets nivå kosthold Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / kosthold- til skala: «I liten grad» til «I stor grad» 00 % 80 % 60 % 0 % 0 % 0 % Røykevaner Daglig: Over 0 sigaretter Daglig: -0 sigaretter I ny og ne Ikke røyker Demografi-kommentar for 08 I 08 har det vært noen forandringer i fordeling av diagnosegrupper mot tidligere år spesielt med større andel RA og psoriasis artritt pasienter, og reduksjon i «andre inflammatoriske artritter» og artrose, enn de siste år. Sammenliknet med tidligere år hadde dog pasientene ved ankomst tilnærmet samme helsestatus og forhold til helsevaner også i 08 - altså ved heller dårlig helse, lav fysiskaktivitetsnivå og kapasitet, og misnøye med egne helsevaner. En av fem var røykere ved ankomst. En forskjell er dog en høyere grad av egenvurdert fysisk kapasitet mot tidligere år noe som faktiske testverdier ikke viste seg å understøtte. Også i 08 er minst fire av fem programdeltakere kvinner og gjennomsnittsalderen holder seg fortsatt på ca. 6 år.

- skala (i liten til stor grad) RESULTATER ANKOMST TIL AVREISE Gjennomsnitt besvarelse 08 - ved avreise > i gj.snitt Jeg har oppnådd de mål for oppholdet jeg siktet på Jeg er fornøyd med oppholdet N=6 Forandring fra ankomst til avreise subjektive verdier Generell helse (-6) ankomst avreise forandring % forandring (p<0,0),,9 0,6 % bedring 0,8 - stor JA/JA* Helse i dag (0-00), 7,,0 % bedring 0,8 - stor JA EQ-Index (0-) 0,0 0,60 0, 9 % bedring 0, liten JA Tretthet NRS (0-0) 6,,0, % bedring 0, liten JA Smerte NRS (0-0) 6,,8,6 % bedring 0,8 - stor JA Stivhet NRS (0-0) 6,,6,9 9 % bedring 0,9 stor JA Kondisjon (-9) Styrke (-9) Bevegelighet (-9) Balanse (-9) Arbeidsevne (0-0),,7, % bedring 0,9 stor JA,,0,7 % bedring 0, moderat JA,,, % bedring 0,8 - stor JA,,,0 8 % bedring 0,6 moderat JA,6, 0,7 9 % bedring 0, liten JA N=0-6 Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god,.ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score på selvvurdert fysisk form - i forhold til jevnaldrende av samme kjønn. -9 skala Dårlig Meget god kondisjon, Svak - Sterk styrke, Stiv Smidig bevegelighet, Dårlig Meget god balanse Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,0) >0 % bedring på alle faktorer

Hva med de med markante symptomer - f.eks. mye smerter? Oversikten på forrige side dekker alle pasienter og noen ankommer uten smerter og andre har uutholdelige smerter og angir 0 av 0. Ser vi på de som minst angitt 7 ved ankomst så fremkommer følgende resultat: Forandring fra ankomst til avreise for de med store smerteplager (minst angitt 7 v/ank) Smerte NRS (0-0) 07 N=80 Smerte NRS (0-0) 00-6 N=8 ankomst avreise forandring % forandring (p<0,0) 8,0,8, 8 % bedring, stor JA 7,8,6, 8 % bedring, stor JA Forandring fra ankomst til avreise test verdier ankomst avreise forandring % forandring (p<0,0) Reise og sette seg i 0 sek. (antall),,6, 8 % bedring 0,7 - moderat JA 6 min. gåtest (meter) 0 69 6 % bedring 0,6 - moderat JA Timed Up and Go 6,0,6, 8 % bedring 0,8 stor NEI 6m (sekunder) N=7 Finger-gulv avstand (cm) Lateralfleksjon mean hø/ve (cm) >0 % bedring på alle faktorer,9 9, 6, 0 % bedring 0, liten JA,,6, 8 % bedring 0, - moderat JA N=(7) 79-9 Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse til opplevd god helse: 67 % 89 (av 7 = 7 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig 60 av disse opplevde at helsen ved avreise var ganske god, eller bedre = 67 % >70 % Forhold til helsevaner ved avreise Røykevaner ved avreise for de som røyket ved ankomst kuttet helt økt kuttet ned 9 % 6 % 6 % Andel som ved avreise angir at de har konkret plan for å nå de helsevaner de ønsker (svar eller på - skala (liten til stor grad) ) Aktivitetsnivå: 89 % Kosthold: 8 % samme 79 % N =

Forandring i to-ukers periode av opphold Deltakere med vektreduksjonfokus.uke.uke forandring % forandring (p<0,0) Vekt (kg) 9,9 9,9,0 % reduksjon - JA BMI (kg/m ),, 0, % reduksjon - JA Fett-% 0,7 0, 0, 0,6 % reduksjon - NEI N=9 Andel med anbefalt vektreduksjon i løpet av to uker =,, %: 7 % % reduksjon Resultat v/avreise, kommentar for 08 Godt fornøyde pasienter som både opplevd markant og statistisk signifikant helse- og funksjonsbedring og også måloppnåelse i løpet av oppholdet, men også langsiktig strategi og målsetting har blitt tydeligere for dem. Det er også hyggelig å konstatere at av av de som ved ankomst angav sin helse som «dårlig» eller «meget dårlig», allerede ved avreise anger den som «ganske god» - eller bedre! Verdt å merke seg er også at subjektivt opplevd fysisk kapasitet har bedret seg enda mer enn bedring målt ved objektive tester. Enn om noen har økt sin røykefrekvens på Skogli, så er det fler som har kuttet ned eller kuttet helt (9 %). 8-90 % reiser også hjem med konkret plan om å nå/vedlikeholde de helsevaner de ønsker å ha. Med stor variasjon i symptomer og grad av symptomtrykk har vi i år også presentert resultater for de dårligste her representert ved de som har mest smerteplager - og som synes så kan vi konstatere at de dårlige har enda bedre fremgang i form av smertereduksjon enn gjennomsnittet har. Uansett er teamets generelle resultatmålsetting som har vært den samme i flere år, eller forhøyet stort sett innfridd med margin.

prosent RESULTATER TRE MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til de som har samtykket, med opphold i perioden september 0 oktober 08 Compliance: 8 av 89 = % 00 80 60 0 0 Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for tre måneder siden? >80 % svært fornøyde 0 Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N=8 9 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et halvt år siden) om å søke seg til Skogli % svarer KANSKJE og % svarer NEI (N=8) 9 % ga Skogli æren for livsstilsendringer de gjennomført etter hjemkomst (Noe Svært mye, N=8) 87 % angav oppstart av en eller flere nye regelmessige mosjonsaktiviteter etter hjemkomst (N=) Forandring fra ankomst til tre måneder etter avreise Generell helse (-6) ankomst mnd forandring % forandring (p<0,0),,0 0, 9 % bedring 0, moderat JA/JA* Helse i dag (0-00),6, 8,7 9 % bedring 0, moderat JA EQ-Index (0-) 0, 0,9 0,06 9 % bedring 0, liten JA Tretthet NRS (0-0) 6,,7 0,8 % bedring 0, liten JA Smerte NRS (0-0) 6,,8 0, 6 % bedring 0, liten JA Stivhet NRS (0-0) 6,,7 0, 7 % bedring 0, liten JA Kondisjon (-9) Styrke (-9) Bevegelighet (-9) Balanse (-9) Arbeidsevne (0-0),, 0,9 6 % bedring 0, moderat JA,, 0,9 8 % bedring 0,6 moderat JA,, 0,7 % bedring 0, liten JA,,0 0,7 0 % bedring 0, liten JA,8, 0, 8 % bedring - NEI N=-77 * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,0) Bedre status mnd etter avreise enn v/ankomst

Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god,.ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score på selvvurdert fysisk form - i forhold til jevnaldrende av samme kjønn. -9 skala Dårlig Meget god kondisjon, Svak - Sterk styrke, Stiv Smidig bevegelighet, Dårlig Meget god balanse Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) Hva med de med markante symptomer - f.eks. mye smerter? Oversikten på forrige side dekker alle pasienter og noen ankommer uten smerter og andre har uutholdelige smerter og angir 0 av 0. Ser vi på de som minst angitt 7 ved ankomst så fremkommer følgende resultat: Forandring fra ankomst til mnd for de med store smerteplager (minst angitt 7 v/ank) ankomst mnd forandring % forandring (p<0,0) Smerte NRS (0-0) 7,8 6,6, % bedring 0,8 stor JA N=79 Bedre status mnd etter avreise enn v/ankomst Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ankomst til opplevd god helse mnd etter avreise: % 97 (av 77 = %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig 06 av disse opplevde at helsen mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = % >0 % 00 80 60 0 0 0 Frekvens trim og hverdagaktivitet ank mnd ank mnd trim hverdagsaktivitet Trim = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?: Hverdagsaktivitet = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking) < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke + ganger/uke Det er signifikant endring av medianverdier hva gjelder trim/ aktivitetsfrekvens fra ankomst til mnd etter avreise. % har økt, og % har redusert sin trimfrekvens 6 % har økt, og 9 % har redusert sin frekvens av hverdagsaktivitet N = 9- Minst -ggr/uke for 7 %

00 % 80 % 60 % Fornøydhet med egne helsevaner Det er signifikant endring av median-verdier hva gjelder fornøydhet med egne helsevaner fra ankomst til mnd etter avreise. 0 % 0 % 0 % aktivitetsnivå aktivitesnivå kosthold kosthold N = - Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold til skala: «I liten grad» til «I stor grad» Røykevaner ved mnd i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst kuttet helt % kuttet ned % samme 7 % N = Resultat måneder etter avreise kommentar per 08: Også måneder etter avreise er pasientene meget godt fornøyde med sitt Skogli opphold. Det er også hyggelig å konstatere en signifikant økning i opplevd helse, fysisk aktivitet, fysisk kapasitet og også en signifikant økning i opplevd fornøydhet med egne helsevaner. At også symptomnivåer er signifikant mildere måneder etter avreise enn før ankomst er oppsiktsvekkende. Siden det er snakk om kronisk og progredierende sykdomstilstand er også liten bedring over tid et markant brudd på en ellers nedadgående forventet trend. Spesielt i forhold til størst bedring for de dårligste ved ankomst! Anmerkingsverdt er også at halvdelen av de som ved ankomst angav sin helse som «dårlig» eller «meget dårlig», tre måneder etter avreise anger den som «ganske god» - eller bedre! Også med et økt fysisk ukentlig aktivitetsnivå på majoriteten, så er dog frekvensen lavere enn anbefalt. Det er meget positivt at nesten halvdelen av røykene har kuttet ned eller kuttet helt. Teamets resultatmålsetting mnd etter rehab.opphold som har vært den samme i flere år, eller forhøyet er derved stort sett innfridd med margin.

prosent RESULTATER MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til de som har samtykket, med opphold i 0 t.o.m. 07 Compliance:9 av 66 = 0 % Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for et år siden? 00 90 80 70 60 0 0 0 0 0 0 >80 % svært fornøyde Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N=8 90 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et år siden) om å søke seg til Skogli 9 % svarer KANSKJE og % svarer NEI N=90 Forandring fra ankomst til et år etter avreise ankomst mnd forandring % forandring (p<0,0) Generell helse (-6),, 0, 6 % bedring 0, liten JA/JA* Helse i dag (0-00), 9,0,9 % bedring 0, liten JA EQ-Index (0-) 0, 0,8 0,0 8 % bedring 0, liten JA Tretthet NRS (0-0) 6, 6,0 0, % bedring - NEI Smerte NRS (0-0) 6,,9 0, % bedring - NEI Stivhet NRS (0-0) 6,0,9 0, % bedring - NEI Kondisjon (-9) Styrke (-9) Bevegelighet (-9) Balanse (-9) Arbeidsevne (0-0),,0 0,6 0 % bedring 0, liten JA,,0 0,6 7 % bedring 0, liten JA,,9 0, % bedring 0, liten JA,,0 0,6 9 % bedring 0, liten JA,,6 0, % bedring - NEI N= 69-7 * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,0) Bedre status et år etter avreise enn v/ankomst

Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god,.ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score på selvvurdert fysisk form - i forhold til jevnaldrende av samme kjønn. -9 skala Dårlig Meget god kondisjon, Svak - Sterk styrke, Stiv Smidig bevegelighet, Dårlig Meget god balanse Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) Hva med de mest smerteplagede i et mnd perspektiv? Som fremgikk ved både avreise og etter mnd hadde de dårligste ved ankomst større grad av bedring enn gjennomsnittet. Forandring i mnd perspektiv fremgår her: Forandring fra ankomst til mnd etter avreise for de v/ank med minst angitt 7 (av 0) på smerte Smerte NRS (0 0) ankomst mnd forandring % forandring (p<0,0) 7,8 6,8,0 % bedring 0,6 middels JA N=0 Bedre status mnd etter avreise enn v/ankomst Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ankomst til opplevd god helse et år etter avreise: % 7 (av = %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig 6 av disse opplevde at helsen et år etter avreise var ganske god, eller bedre = % >0 % 00 90 80 70 60 0 0 0 0 0 0 Frekvens - trim og hverdagsaktivitet ank mnd ank mnd trim hverdagsaktivitet < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke + ganger/uke Trim = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?: Det er signifikant endring av median-verdier hva gjelder trim/ aktivitetsfrekvens fra ankomst til et år etter avreise. 0 % har økt, og % har redusert sin trimfrekvens % har økt, og % har redusert sin frekvens av hverdagsaktivitet N = 9-7 Minst -ggr/uke for 7 %

Hverdagsaktivitet = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking) 00 % 80 % 60 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner Det er signifikant endring av medianverdier hva gjelder fornøydhet med eget aktivitetsnivå, men ikke ift kosthold fra ankomst til mnd etter avreise. 0 % aktivitetsnivå aktivitesnivå kosthold kosthold N = 77-80 Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold til skala: «I liten grad» til «I stor grad» Resultat måneder etter avreise kommentar per 08: Også måneder etter avreise er pasientene meget godt fornøyde med sitt Skogli opphold. Det er også hyggelig å konstatere at oppnådde signifikant forbedrede nivåer hva gjelder trim/aktivitetfrekvens holder i seg greit fra mnd nivået. At egenopplevd helse og helserelatert livskvalitet også holder seg greit fra mnd nivået er direkte oppsiktsvekkende! Når det gjelder symptombelasting så er dog trenden etter et helt år en retur ned mot ankomstnivåer men med gj.snitt litt over ankomstnivå. Siden det er snakk om kronisk og progredierende sykdomstilstand er også liten bedring over tid et markant brudd på en ellers nedadgående forventet trend. Spesielt i forhold til størst bedring for de dårligste ved ankomst som også et år etter etterpå har et signifikant mildere smertenivå enn de hadde ved ankomst! Anmerkingsverdt er også at nesten halvdelen av de som ved ankomst angav sin helse som «dårlig» eller «meget dårlig», et år etter avreise anger den som «ganske god» - eller bedre! Verdt også å poengtere er at egenopplevd fysisk kapasitet fortsatt er signifikant bedre et år etter rehab enn ved ankomst Så til tross for retur etter et år ned mot ankomstverdier hva gjelder symptomtrykk, så er både opplevd helse og opplevd fysisk kapasitet allikevel fortsatt på et signifikant høyere nivå! Teamets resultatmålsetting et år etter rehab-opphold er derved stort sett innfridd med margin.