Vennesla kommune Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag tekstdel
Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 2
INNHOLD 1 Rådmannens innledning... 6 2 Forslag til vedtak... 7 2.1 Årsbudsjett 2013... 7 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning... 7 2.1.2 Eiendomsskatt... 7 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser... 8 2.1.4 Låneopptak... 8 2.1.5 Satser for sosialhjelp... 8 2.1.6 Tilskudd til private barnehager... 8 2.1.7 Tilskudd... 9 2.1.8 Generelt... 9 2.2 Økonomiplan 2013-2016... 9 2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering... 10 3 Innledning... 17 3.1 Formelle forhold... 17 3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan... 18 4 Økonomiske hovedlinjer... 19 4.1 Nasjonalt... 19 4.2 Kommunesektoren... 19 4.3 Vennesla kommune... 20 5 Kommunen som samfunnsutvikler... 22 5.1 Innledning... 22 5.1.1 Befolkningsutvikling... 22 5.1.2 Boligbygging... 23 5.2 Vennesla sin plass i en region i vekst... 23 5.3 Sentrumsutvikling... 23 5.4 Næringsutvikling... 24 5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima... 24 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet... 24 5.7 Folkehelse og universell utforming... 25 5.8 Bolig og tomtestruktur... 25 5.9 Kultur, idrett og friluftsliv... 26 6 Kommunen som tjenesteyter... 27 6.1 Innledning... 27 6.1.1 Barnehage... 27 6.1.2 Skole... 28 6.1.3 Skolefritidsordning (SFO)... 32 6.1.4 Utdanningsnivå i befolkningen... 32 6.1.5 Kjønnslikestilling i kommunene... 33 6.1.6 Sosiale forhold... 34 6.1.7 Helse- og omsorgstjenesten... 35 6.1.8 Kommunalt disponerte boliger... 37 6.1.9 Legedekning... 37 6.2 Kompetanse... 38 6.3 Forebygging tidlig innsats... 40 6.4 Likestilling... 40 6.5 Skolestruktur... 40 6.6 Helse og omsorg... 41 Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 3
7 Kommunen som arbeidsgiver... 43 7.1 Innledning... 43 7.1.1 Organisasjon og ansatte... 43 7.1.2 Sykefravær... 43 7.2 Arbeidskraft... 44 7.3 Likestilling... 45 8 Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier... 46 8.1 Innledning... 46 8.1.1 Netto driftsresultat... 46 8.1.2 Lånegjeld... 47 8.1.3 Likviditet... 48 8.1.4 Finansavkastning... 48 8.1.5 Infrastruktur... 49 8.2 Økonomistyring... 49 8.3 Kommunen som eier... 50 9 Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati... 51 9.1 Innledning... 51 9.1.1 Administrasjon og politisk styring... 51 9.1.2 Saksbehandlingstid... 51 9.1.3 Valgdeltakelse... 52 9.2 Saksbehandling... 52 9.3 Lokaldemokrati... 52 10 Økonomisk driftsramme 2013-2016... 53 10.1 Innledning... 53 10.2 Kommunens driftsinntekter... 53 10.2.1 Skatt på formue og inntekt... 53 10.2.2 Statlige rammeoverføringer... 54 10.2.3 Frie inntekter... 55 10.2.4 Avgifter og betalingssatser... 56 10.2.5 Eiendomsskatt... 58 10.2.6 Rente- og avdragskompensasjon... 59 10.2.7 Merverdiavgiftskompensasjon... 60 10.2.8 Integreringstilskudd - flyktninger... 61 10.2.9 Statstilskudd ressurskrevende tjenester... 61 10.2.10 Konsesjonskraftinntekter... 62 10.2.11 Konsesjonsavgift... 62 10.2.12 Utbytte... 63 10.2.13 Rente-, avdragsinntekter og avkastning... 64 10.3 Kommunens driftsutgifter... 65 10.3.1 Lønns- og prisvekst... 65 10.3.2 Pensjonskostnader... 66 10.3.3 Tilskudd til private barnehager... 66 10.3.4 Rente- og avdragsutgifter... 68 10.3.5 Innsparings- og effektiviseringstiltak... 69 10.4 Netto driftsresultat... 70 10.5 Disponering av netto driftsresultat... 71 11 Investeringsbudsjett... 72 11.1 Investeringer i budsjett og økonomiplan 2013-2016... 72 11.2 Finansiering av investeringene... 82 11.3 Investeringer utenfor rådmannens forslag til økonomiplan... 83 12 Budsjettrammer seksjoner og enheter... 85 12.1 Politisk styring og kontrollorganer... 85 Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 4
12.2 Rådmannen... 85 12.3 Organisasjonsseksjonen... 86 12.4 Økonomiseksjonen... 86 12.5 Seksjon for oppvekst... 87 12.6 Seksjon for samfunnsutvikling... 89 12.7 Seksjon for helse og omsorg... 90 12.8 Servicetorget... 91 12.9 Enhet for plan og utbygging... 92 12.10 Enhet for kultur... 92 12.11 Kvarstein skole... 93 12.12 Hunsfoss skole... 93 12.13 Moseidmoen skole... 94 12.14 Vennesla skole... 94 12.15 Samkom skole... 95 12.16 Eikeland oppvekstsenter... 95 12.17 Skarpengland skole... 96 12.18 Vennesla ungdomsskole... 96 12.19 Voksenopplæringa... 97 12.20 Kulturskolen... 97 12.21 Solsletta barnehage... 98 12.22 Klokkerstua barnehage... 98 12.23 Smååsane barnehage... 99 12.24 Enhet for barn og familie... 99 12.25 Enhet for arbeid, aktivitet og fritid... 100 12.26 Hovedkjøkkenet... 100 12.27 Venneslaheimen omsorgssenter... 101 12.28 Hægelandsheimen omsorgssenter... 101 12.29 Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering... 102 12.30 Enhet for psykisk helsevern... 102 12.31 NAV... 103 12.32 Enhet for park og idrett... 104 12.33 Enhet for teknisk forvaltning... 105 12.34 Enhet for byggforvaltning... 105 13 Vedlegg... 107 13.1 Fritak for eiendomsskatt 2013 eiendomsskatteloven 7A... 107 13.2 Fritak for eiendomsskatt 2013 eiendomsskatteloven 7B... 108 13.3 Budsjett 2013 for kontrollutvalg og revisjon... 109 13.4 Kirkelig fellesråd... 115 13.5 Uttalelser og søknader om tilskudd o.l. som ikke er lagt inn i budsjettet... 116 Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 5
1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden 2013-2016. I likhet med tidligere er budsjett og økonomiplan integrert i samme dokument. De siste årene har kommunen hatt en stram økonomi. Vi har imidlertid oppnådd stabilt gode regnskapsresultat og klart å bygge opp litt reserver. I den økonomiplanen som nå legges fram er de årlige resultatene vesentlig svakere enn de har vært de siste årene. Dette er etter at rådmannen har hensyntatt sterke politiske føringer for investeringsprosjekter fra gjeldene vedtatte økonomiplan. Jeg har videre forsøkt å ta høyde for de utfordringer kommunen har knyttet til demografiske endringer. Antall eldre i befolkningen vokser. Det er behov for flere barnehageplasser som følge av høye fødselstall og stor tilflytting til kommunen. Vennesla kommune er en kommune i sterk vekst. Dette er selvsagt svært gledelig, men det gir oss også utfordringer. Disse forholdene gjør at det har vært nødvendig å foreslå innsparings- og effektiviseringstiltak som til sammen beløper seg til ca. 5,5 mill. kr. i 2013 økende til ca. 9,6 mill. kr. fra og med 2014. Rådmannen foreslår også en økning av eiendomsskatten på 0,5 promille fra 2013 og ytterligere 0,5 promille fra 2014. Samlet gir dette en økt inntekt på ca. 3,2 mill. kr. Til tross for dette legges budsjettet fram med et netto driftsresultat som er tilnærmet null. I forslaget ligger det inne investeringer for til sammen ca. 310 mill. kr. i løpet av perioden. Ca. 59 mill. av dette er vann- og avløpsprosjekter som finansieres gjennom avgiftene. Den desidert største investeringen er bygging av ny svømmehall. Kommuneplanen for 2011-2023 ble vedtatt av kommunestyret 16.06.11 med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår Utvikling befolknings-/næringsutvikling. Innenfor det som er økonomisk mulig å oppnå har rådmannen forsøkt å la dette være styrende for arbeidet med budsjett og økonomiplan. For å kunne møte de utfordringene kommunen står overfor er det helt avgjørende å fortsatt få til et godt samspill mellom politikerne, kommunens ledelse, de ansatte og deres organisasjoner. Sammen må vi søke etter de gode og effektive løsningene som kan gi oss en god og utviklingsorientert kommune også i framtida. Til slutt vil rådmannen minne om at vi har en levestandard og et omfang av offentlige tjenester som de aller fleste i verden kan misunne oss. I arbeidet med budsjett og økonomiplan er det mange gode ønsker og velbegrunnede behov som skal dekkes. Mye av dette er umulig å finne rom for i et forsvarlig budsjettopplegg. I en slik situasjon er det viktig å se Vennesla kommunes situasjon inn i et større perspektiv. I den sammenheng er det nok å vise til at de Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 6
fleste land i Europa må redusere vesentlig både på lønnsinntekter, offentlige tilbud og generelle velferdsgoder. Vennesla, 15.11.2012 Svein Skisland Rådmann 2 Forslag til vedtak 2.1 Årsbudsjett 2013 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2013, med tilhørende forutsetninger vedtas. 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2013 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % 2.1.2 Eiendomsskatt I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres det for 2013 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskattesatsen for 2013 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. For boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes eiendomsskattesatsen for 2013 til 4,0 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr. 150.000,- pr. boenhet, jfr. eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i eiendomsskatteloven 5 fritas for eiendomsskatt. I medhold av eiendomsskattelovens 7a og b fritas eiendommer i henhold til vedlagte liste. Kun eiendommer som er fredet fritas etter eiendomsskattelovens 7b. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 7
2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser For 2013 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 265,- pr. boenhet med pipe. Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av stortinget. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Manglende parkeringsplasser i sentrum Satser for 2013 settes til kr. 125.000,- pr. plass. Festeavgift for graver Settes til kr. 2.700,- for en periode på 10 år. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,3 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone. 2.1.4 Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2013 et låneopptak i henhold til budsjettet på: Kr. 10.000.000,- som startlån til videre utlån Kr. 86.612.000,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, renteog avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret 21.06.12, sak 46/12. 2.1.5 Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. 2.1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass / oppholdstime, kr. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 8
177.095,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr. 85.528,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats, kr. 7.500,- pr. heltidsplass. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats, kr. 142.700,- for barn under 3 år, og kr. 109.000,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats, kr. 11.600,- pr. heltidsplass. Rådmannen gis fullmakt til å endre satsene dersom barnetallene i kommunale barnehager pr. 15.12.12 avviker fra tallene som er lagt til grunn i beregningene. Videre skal satsene etterjusteres i løpet av året, og til slutt avregnes mot endelig regnskap for 2013 2.1.7 Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen 2.1.8 Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt 26.02.09. Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vannog avløpsprosjektene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2.2 Økonomiplan 2013-2016 Økonomiplan for perioden 2013-2016 vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden 2013-2016 legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 9
2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. Budsjettskjema 1A- drift Bud. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2012 Regnsk. 2011 Skatt på inntekt og formue 242 730 245 420 248 910 252 500 235 420 219 534 Ordinært rammetilskudd 383 620 391 030 397 140 403 350 344 530 321 505 Skatt på eiendom 41 000 43 000 43 200 43 400 35 900 33 773 Andre direkte eller indirekte skatter 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 7 957 Andre generelle statstilskudd 19 155 20 225 20 929 21 153 17 465 17 123 Sum frie disponible inntekter 694 505 707 675 718 179 728 403 641 315 599 892 Renteinntekter og utbytte 16 885 18 210 18 335 19 660 13 425 23 383 Gevinst finansielle instrumenter 5 500 5 500 5 500 5 500 5 500 743 Renteutg., provisjoner, andre fin.utg. 24 700 27 150 26 800 29 250 24 664 25 147 Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån 31 600 36 300 38 800 42 400 21 064 25 263 Netto finansinntekter/-utgifter -33 915-39 740-41 765-46 490-26 803-26 284 Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 631 503 1 203 2 134 2 851 24 358 Til bundne avsetninger 70 129 Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk 15 849 Bruk av ubundne avsetninger 5 113 Bruk av bundne avsetninger 198 355 138 250 Netto avsetninger -433-148 -1 065-1 884-2 921-3 525 Overført til investeringsbudsjettet -17 000-8 650-15 551 Pliktig overføirng til inv., momskomp. inv. -13 600-8 250-6 882 Til fordeling drift 643 157 667 787 675 349 680 029 602 941 554 533 Sum fordelt til drift (skjema 1B) 643 157 667 787 675 349 680 029 602 941 542 066 Merforbruk/mindreforbruk - - - - - 12 467 Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 10
Budsjettskjema 1B - drift Bud. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2012 Regnsk. 2011 Politisk styring og kontrollorg. 5 835 5 283 5 883 5 183 5 112 5 790 Rådmannskontoret 1 193 1 193 1 193 1 193 1 148 1 116 Organisasjonsseksjonen 10 409 9 009 9 109 9 109 16 742 15 999 Økonomiseksjonen 7 408 7 704 7 704 7 704 6 656 6 518 Seksjon for oppvekst 84 097 87 433 87 271 87 271 76 730 61 899 Seksjon for samfunnsutvikling 19 115 19 115 18 689 18 689 20 296 19 526 Seksjon for helse og omsorg 32 784 37 634 42 634 47 634 33 535 15 228 Servicetorget 12 362 12 233 12 158 12 158 8 353 8 144 Enhet for plan og utbygging 3 231 3 111 2 811 2 661 2 951 2 796 Enhet for kultur 5 759 5 759 5 759 5 759 Kvarstein skole 10 217 10 217 10 217 10 217 9 631 9 828 Hunsfoss skole 16 306 16 306 16 306 16 306 15 197 15 390 Moseidmoen skole 21 790 21 790 21 790 21 790 20 748 20 354 Vennesla skole 20 837 20 837 20 837 20 837 19 953 19 388 Samkom skole 8 459 8 459 8 459 8 459 7 940 8 093 Eikeland skole 11 967 11 967 11 967 11 967 10 798 8 055 Skarpengland skole 25 971 25 986 25 986 25 986 23 377 23 357 Vennesla ungdomsskole 40 267 40 297 40 297 40 297 38 531 38 568 Voksenopplæringa 3 775 3 775 3 775 3 775 3 582 3 558 Kulturskolen 2 124 2 124 2 124 2 124 2 028 2 065 Solsletta barnehage 9 863 9 827 9 827 9 827 7 724 8 154 Klokkerstua barnehage 6 172 6 172 6 172 6 172 5 641 5 422 Smååsane barnehage 8 774 8 774 8 774 8 774 7 926 7 418 Barn og familie 44 137 44 137 44 137 44 137 44 659 43 381 Arb.,akt. og fritid 51 111 51 111 51 111 51 111 43 365 42 892 Hovedkjøkken 6 250 6 474 6 474 6 474 5 801 5 802 Venneslaheimen 46 542 46 542 46 542 46 542 38 531 38 721 Hægelandsheimen 19 681 19 681 19 681 19 681 19 917 17 133 Hjemmetjeneste og rehab. 47 000 47 050 47 050 47 050 44 651 44 110 Psykisk helsevern 15 254 15 254 15 254 15 254 11 787 12 303 NAV 33 352 33 102 33 102 33 102 30 890 29 160 Park og idrett 7 146 7 336 9 884 9 974 6 628 6 845 VAR - teknisk -12 731-13 323-13 678-13 736-13 751-13 451 Vei - teknisk 10 826 10 336 10 346 10 346 9 873 11 054 Byggforvaltning 31 457 31 667 31 792 31 792 30 751 31 185 Diverse -25 583-6 585-6 088-5 590-14 759-33735 Totalt 643 157 667 787 675 349 680 029 602 941 542 066 Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 11
Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnsk. 2011 Bud. 2012 Bud. 2013 Brukerbetalinger 22 944 24 159 24 035 Andre salgs- og leieinntekter 67 938 54 156 62 920 Overføringer med krav til motytelse 103 489 53 981 63 749 Rammetilskudd 321 505 344 530 383 620 Andre statlige overføringer 18 869 17 465 19 155 Andre overføringer 882 130 125 Skatt på inntekt og formue 219 534 235 420 242 730 Eiendomsskatt 33 773 35 900 41 000 Andre direkte og indirekte skatter 7 957 8 000 8 000 Sum driftsinntekter 796 891 773 741 845 334 Driftsutgifter Lønnsutgifter 388 194 391 124 411 108 Sosiale utgifter 98 164 106 010 114 613 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 112 531 106 789 111 566 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 92 414 45 027 49 992 Overføringer 45 040 88 874 107 797 Avskrivninger 24 074 - - Fordelte utgifter -5 209-1 144-910 Sum driftsutgifter 755 207 736 680 794 166 Brutto driftsresultat 41 684 37 061 51 168 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 23 383 13 425 16 885 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 743 5 500 5 500 Mottatte avdrag på utlån 265 340 340 Sum eksterne finansinntekter 24 392 19 265 22 725 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 25 147 24 664 24 700 Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) - - - Avdragsutgifter 25 263 21 064 31 600 Utlån 593 300 300 Sum eksterne finansutgifter 51 003 46 028 56 600 Resultat eksterne finanstransaksjoner -26 610-26 763-33 875 Motpost avskrivninger 24 074 - - Netto driftsresultat 39 147 10 298 17 293 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 15 849 - - Bruk av disposisjonsfond 6 051 - - Bruk av bundne fond 813 1 273 338 Bruk av likviditetsreserve - - - Sum bruk av avsetninger 22 714 1 273 338 Overført til investeringsregnskapet 15 551 8 650 17 000 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - Avsetninger til disposisjonsfond 28 177 2 851 631 Avsetninger til bundne fond 5 666 70 - Avsetninger til likviditetsreserven - - - Sum avsetninger 49 394 11 571 17 631 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 12 467 - - Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 12
Økonomisk oversikt - investering Regnsk. 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 911 230 150 Andre salgsinntekter 61 - - Overføringer med krav til motytelse 34 203 3 838 1 638 Statlige overføringer - - - Andre overføringer - - 400 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 1 796 9 635 - Sum inntekter 36 971 13 703 2 188 Utgifter Lønnsutgifter 3 663 3 531 3 921 Sosiale utgifter 1 066 1 027 1 224 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 95 135 52 409 109 382 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 37 - - Overføringer 17 205 - - Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. - - - Fordelte utgifter - - - Sum utgifter 117 106 56 967 114 527 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 3 686 4 800 4 800 Utlån 6 677 10 000 10 000 Kjøp av aksjer og andeler 1 113 1 250 1 250 Dekning av tidligere års udekket - - - Avsetninger til ubundne investeringsfond 200 - - Avsetninger til bundne fond 4 412 - - Avsetninger til likviditetsreserve - - - Sum finansieringstransaksjoner 16 088 16 050 16 050 Finansieringsbehov 96 223 59 314 128 389 Dekket slik: Bruk av lån 50 096 44 085 102 535 Mottatte avdrag på utlån 8 882 5 579 5 579 Salg av aksjer og andeler - - - Bruk av tidligere års udisponert - - - Overføringer fra driftsregnskapet 15 551 8 650 17 000 Bruk av disposisjonsfond 17 496 - - Bruk av ubundne investeringsfond 4 126 - - Bruk av bundne fond 72 1 000 3 275 Bruk av likviditetsreserve - - - Sum finansiering 96 223 59 314 128 389 Udekket/udisponert - - - Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 13
Budsjettskjema 2A - investering Regnsk. 2011 Bud. 2012 Bud. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 Investeringer i anleggsmidler 117 106 56 967 114 527 109 725 39 575 40 015 Utlån og forskutteringer 7 790 11 250 11 250 11 250 11 250 11 250 Avdrag på lån 3 686 4 800 4 800 5 300 5 800 6 300 Avsetninger 4 612 - - - - - Årets finansieringsbehov 133 194 73 017 130 577 126 275 56 625 57 565 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 50 096 44 085 102 535 97 308 44 128 36 148 Inntekter fra salg av anleggsmidler 911 230 150 50 80 - Tilskudd til investeringer - - 400 400 400 400 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 43 085 9 417 7 217 28 517 12 017 21 017 Andre inntekter 1 857 9 635 - - - - Sum ekstern finansiering 95 949 63 367 110 302 126 275 56 625 57 565 Overført fra driftsbudsjettet 15 551 8 650 17 000 - - - Pliktig overføring fra drift 6 882 8 250 13 600 - - - Bruk av avsetninger 21 694 1 000 3 275 - - - Sum finansiering 133 194 73 017 130 577 126 275 56 625 57 565 Udekket/udisponert - - - - - - Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 14
Budsjettskjema 2B - investering Regn. 2011 Bud. 2012 Bud. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 IT-investeringer 4 175 2 375 1 795 1 695 Utstyr til legevakten 150 Nødnett, legesenteret 150 Gågata, tprget 15 000 Innløsning / grunnerverv 1 000 1 000 1 000 1 000 Parkeringsplasser, sentrum 4 400 1 000 1 000 1 000 El-bil 275 Lydanlegg, kinoen 110 Maskiner og utstyr, park/idrett 1 500 600 870 670 Strandsti, Venneslafjorden 1 700 Inv. idrett/friluft, anleggsplan 800 800 800 800 Skolegårder, oppgradering 200 1 000 1 000 200 Skiløyper, Moseiheia 87 100 100 100 Oppgradering lysløyper 850 Hægeland kirkegård 200 Skarpengland skole, lekeapparater 190 Øverbøhallen, parkeringsplass 100 Rus- og psykiatriboliger 5 900 Bil til dagsenter / avlastningshjem 600 Lokaler til kulturskolen 1 500 Herredshuset, rehab. av kjøkken 100 Avfallsboder 600 Hovedkjøkkenet, kjøleanlegg 100 Solsletta bhg, varmepumpe 250 Utfasing av oljefyranlegg 100 Oppgradering, ventilasjonsanlegg 1 700 Venneslaheimen, el-anlegg 100 Moseidmoen skole, utsugingsanlegg 120 Skarpengland skole, rehabilitering 18 600 Hunsfoss skole, rehabilitering 7 500 7 500 Svømmehall / Venneslahallen / Vennesla ungdomsskole 30 000 51 000 Venneslahallen, rehabilitering 500 Barnehage 500 Klokkerstua barnehage, utvidelse 7 500 7 500 Boliger og dagsenter, demente 630 10 000 7 500 Brannstasjon, Hægeland 3 500 Hægelandsheimen, sprinkling 2 750 Hægelandsheimen, terasse 350 Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 15
Budsjettskjema 2B - investering Regn. 2011 Bud. 2012 Bud. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 Hægelandsheimen, uteareal 50 Verksted brannstasjonen, teknisk 2 000 2 000 Vegskilting 250 250 Maskiner og utstyr, teknisk 3 000 1 500 1 500 1 500 Trafikksikkerhetsplan / hovedplan vei 200 200 200 Støavegen, utbedring 200 800 Veg, rakkestad 600 Bru, Åsvegen 4 900 Bru, Tveite 300 4 000 Sandsilo 300 Veglysanlegg, oppgradering 200 200 200 200 Asfaltering 200 450 450 400 Akselforsterking veg, Horrisland 100 Fortau, Tvidøblane 350 Hengebruer, rehabilitering 1 000 500 500 500 Diverse vann- og avløpsprosjekt 18 100 13 450 13 550 13 550 Diverse prosjekt 117 106 56 967 Totalt 117 106 56 967 114 527 109 725 39 575 40 015 Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 16
3 Innledning 3.1 Formelle forhold Kommunelovens 45 sier at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. Budsjett- og regnskapsforskriftene setter følgende krav til en kommunes årsbudsjett: a. Det skal være reelt, fullstendig og oversiktlig. b. Budsjettet skal balanseres. Det er normalt ikke anledning til å budsjettere med regnskapsmessig underskudd. c. Eventuelt regnskapsmessig underskudd skal føres til dekning i budsjettet senest to år etter at det har oppstått. d. Ved behandling av budsjettet skal det vurderes spesielt om det er behov for å styrke likviditeten ved å tilføre midler til kommunens kontantbeholdning. Når det gjelder økonomiplanen sier kommunelovens 44 at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. I økonomiplanen skal det videre inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og garantiansvar samt oversikt over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Kommunelovens 60 inneholder bestemmelser om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Dersom minst ett av vilkårene i pkt. a-d nedenfor er oppfylt skal fylkesmannen føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak: a. Kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet. b. Kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen. c. Kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt. d. Kommunen følger ikke vedtatt plan for dekning av underskudd. Det er opprettet et register over alle kommuner som er underlagt slik godkjenning (ROBEK). Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 17
3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 18
4 Økonomiske hovedlinjer 4.1 Nasjonalt I nasjonalbudsjettet for 2013 legger regjeringen fram tilstanden, og de samlede utsiktene for norsk økonomi. Disse vil være avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene i mellom har Vennesla kommune få muligheter til å selv påvirke våre inntekter. Det som er helt avgjørende er hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren. Siden sommeren 2009 har det vært god vekst i norsk økonomi. Mens veksten blant våre handelspartnere er beskjeden og usikkerheten svært stor, preges norsk økonomi av markant oppgang. Norsk økonomi er imidlertid også åpen og sårbar for tilbakeslag i verden rundt oss. Det er derfor viktig å forebygge virkningene av slike hendelser. Regjeringens viktigste «forsvarsverk» i den forbindelse er «handlingsregelen». Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon. Statsfinansene er sterkere enn i de fleste andre land, sysselsettingen er høy og ledigheten lav. Norges befolkning har gjennomgående et høyt utdanningsnivå. Vi nyter godt av høy levestandard og en velferdsstat av høy kvalitet. Dette er et resultat av møysommelig arbeid over lang tid. At det vil fortsette slik, er ikke naturgitt. Olje- og gassressursene vil ikke vare evig, og vi har utfordringer knyttet til aldringen av befolkningen. Klimaendringene er en annen viktig utfordring. For å kunne møte disse utfordringene må nasjonen innrette seg slik i dag at det ikke reduserer mulighetene for kommende generasjoner. 4.2 Kommunesektoren Det økonomiske opplegget for kommunene som regjeringen la fram i statsbudsjettet gir så langt en kan se om lag uendret handlefrihet for kommunene. Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i frie inntekter på 5 milliarder for kommunesektoren samlet. Dette gir en realvekst på 1,7 %. Vesten i de frie inntektene dekker ifølge regjeringen økte utgifter som følge av demografi og pensjon. Landsstyret i KS har i sin uttalelse om statsbudsjettet konkludert med følgende: «Veksten i kommunesektorens frie inntekter for 2013 er på 5 milliarder kroner. Dette tilsvarer de økte kostnadene kommunesektoren får på grunn av endringer i befolkningssammensetningen, økte pensjonskostnader og andre automatiske kostnadsøkninger. - Vi er fornøyde med at Regjeringen sørger for at veksten i de frie inntektene dekker kostnadsøkningene, slik at vi slipper alvorlige kutt i tjenestetilbudet. Men det er samtidig viktig å understreke at dette budsjettet ikke gir rom for store nye satsinger i vår sektor, sier Helgesen. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 19
De samlede inntektene for kommunesektoren øker med 6,8 milliarder kroner i Regjeringens budsjettforslag, 800 millioner kroner ut over det som var varslet i kommuneproposisjonen. Beløpet skal dekke de økte kostnadene kommunesektoren får på grunn av vekst i regelstyrte ordninger, samt nye tiltak som Regjeringen har varslet.» 4.3 Vennesla kommune Gjennom flere år har Vennesla kommune hatt en stram økonomi. Kontinuerlige omstillingsprosesser og effektivisering har vært nødvendig for å holde kontroll på utgiftene. Det har likeledes vært nødvendig å styrke inntektssiden gjennom innføring av generell eiendomsskatt fra og med 2007. Dette sammen med stabile rammevilkår fra staten, god avkastning på finanskapitalen og høye utbytter fra Agder Energi har gjort det mulig å oppnå stabilt gode regnskapsresultater de siste 5-6 årene. Unntaket fra dette var 2008 da finanskrisen gav oss store utfordringer med negativ avkastning på finanskapitalen. De gode resultatene de siste årene har gjort det mulig å bygge opp en viss fondskapital i kommunen. Til sammen på generelt disposisjonsfond og bufferfond for svingninger i finansmarkedet har vi pr. i dag ca. 45 mill. kr. Samtidig har vi klart å holde kommunens lånegjeld på et akseptabelt nivå. Disse forholdene gjør oss mindre sårbare i forhold til raske svingninger i økonomien. For å kunne ha en stabilt god økonomisk handlefrihet i kommunene anbefales det sterkt at netto driftsresultat (det kommunen sitter igjen med når den ordinære driften samt renter og avdrag er betalt) er på minimum 3 % av driftsinntektene. For Vennesla kommune betyr dette ca. 25 mill. kr. pr. år. I det forslaget som nå legges fram er vi svært langt fra å nå dette målet. Hovedårsakene til at driftsresultatet synker dramatisk kommende fireårsperiode er økende utfordringer innenfor helse- og omsorgssektoren, økende etterspørsel etter barnehageplasser samt økte utgifter som følge av planlagte investeringer. Kommunens lånegjeld vil i løpet av perioden øke med i underkant av 80 mill. kr. Dette gjør oss også mer sårbare i forhold til renteøkninger. For å møte de utfordringer som er skissert ovenfor er det helt nødvendig å gjennomføre kostnadsreduksjoner i årene som kommer. Rådmannen har foreslått en samlet kostnadsreduksjon på ca. 5,5 mill. kr. i 2013. I 2014 øker denne til ca. 9,6 mill. kr. Samtidig foreslås en økning av eiendomsskattesatsen på boliger fra 3,5 til 4 promille fra 2013 og ytterligere til 4,5 promille fra og med 2015. Til sammen gir disse økningene kommunen en ekstrainntekt på ca. 3,4 mill. kr. Til tross for disse tiltakene er kommunens netto driftsresultat meget svakt de neste årene. Hvis en korrigerer for momskompensasjon i 2013 varierer reelt netto driftsresultat fra 148.000,- i 2014 til 1.884.000,- i 2016. Samlet for de fire årene har vi et netto driftsresultat på ca. 4,5 mill. kr. Når rådmannen utfra en samlet vurdering finner å kunne legge fram et forslag med så svake årlige resultat begrunnes dette med at vi som nevnt ovenfor har opparbeidet en fondskapital som gjør at vi kan takle svingninger i økonomien bedre enn tidligere. For at dette opplegget skal være bærekraftig over tid fordrer det at kommunens økonomistyring er svært god. Rådmannen må også understreke at det etter min mening ikke er rom for hverken investeringer eller nye driftstiltak utover det som ligger i forslaget. Nye tiltak må komme i form av Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 20
omprioriteringer innenfor den foreslåtte totalrammen eller gjennom økning av kommunens inntekter ved en kraftigere økning av eiendomsskatten enn det som allerede er foreslått. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 21
5 Kommunen som samfunnsutvikler 5.1 Innledning Dette kapittelet viser de politiske føringene og rådmannens anbefalinger for utviklingen av Venneslasamfunnet. Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatte mål og strategier i kommuneplanen for 2011-2023. 5.1.1 Befolkningsutvikling Kommuneplanen legger opp til en forventet vekst på ca. 1,5 % årlig. Dette tror vi vil gjelde også for forestående økonomiplanperiode. Pr. 1. juli 2012 er vi 13.708 innbyggere i Vennesla kommune. Hvis prognosene slår til vil det ved utgangen av økonomiplanperioden i 2016 være ca. 14.600 innbyggere i kommunen. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i kommunen fra 2005-2012. Årstall Fødselsoverskudd Flyttinger Folketilvekst Innbyggere pr. 01.01 Født Død Netto Inn ut Netto 2005 12 427 160 103 57 542 510 32 86 2006 12 513 166 90 76 477 509-32 42 2007 12 555 167 90 77 648 504 144 221 2008 12 776 163 105 58 568 517 51 110 2009 12 886 204 105 99 637 508 129 230 2010 13 116 193 119 74 717 573 144 218 2011 13 334 188 120 68 782 603 179 249 2012 13 583 Nedenfor følger en tabell som viser prognose for befolkningsutviklingen fordelt på alder i økonomiplanperioden. Denne er basert på SSBs framskrivingsalternativ med middels vekst. Vi ser her at veksten er større enn det kommunen har lagt til grunn i kommuneplanen. 2012 2013 2014 2015 2016 0-5 år 1 160 1 191 1 216 1 256 1 272 6-15 år 1 834 1 842 1 867 1 853 1 895 16-66 år 8 983 9 213 9 389 9 587 9 740 67 år + 1 606 1 629 1 698 1 760 1 835 SUM 13 583 13 875 14 170 14 456 14 742 %-vekst 1,8 2,1 2,1 2,0 2,0 Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 22
5.1.2 Boligbygging Boligbyggingen har hatt fokus i kommunen over flere år. Det vil i den sammenheng være interessant å se på boliger som er tatt i bruk 2001 2011. Boligbyggingen har vist en jevn økning de siste årene, men tallene viser også at det var en markant dropp i antall boliger tatt i bruk i 2010. For 2011 ser vi igjen en økning. Tabellen nedenfor viser antall boliger som er tatt i bruk i kommunen perioden 2005 til 2011. Årstall Antall boenheter tatt i bruk 2005 51 2006 94 2007 122 2008 129 2009 131 2010 94 2011 148 5.2 Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i Perioden 2013 2016 1. Videreføre prosjektet med utbygging av mobildekning på Agder Konsekvenser/kommentarer Kr. 426.000.- er foreslått bevilget årlig i perioden 2013-2014 5.3 Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i Perioden 2013 2016 Konsekvenser/kommentarer 1. Utvidelse av gågata/torv i sentrum Foreslås bevilget kr. 15 mill. kr. I 2016. 2. Etablere flere parkeringsplasser i Vennesla sentrum Foreslås bevilget totalt 7,4 mill. kr. i perioden. 3. Midler til stedsutvikling Forutsettes dekket av tidligere bevilgede midler på 2 mill. kr. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 23
5.4 Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i Perioden 2013 2016 Konsekvenser/kommentarer 1. Næringsarealer Forutsettes dekket av tidligere bevilgede midler på ca. 1 mill. kr. 5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Tiltak i Perioden 2013 2016 Konsekvenser/kommentarer 1. Elbil Det foreslås 275.000 til dette i 2013, med 15.000 i årlige driftsutgifter. 2. Miljøfyrtårnsertifisering Kommunen vil starte med miljøfyrtårnsertifisering av sine enheter. Herredshuset vil være først ut. Dette dekkes innenfor eksiterende rammer. 3. Prosjektleder vannregion Otra Det bidras med kr. 30.000.- i 2013 og 2014 til en prosjektlederstilling for vannregionen. Dette er et spleiselag med fylkeskommunene og de andre kommunene i Otravassdraget. 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i Perioden 2013 2016 Konsekvenser/kommentarer 1. Forebygge rasfare Det er lagt inn kr. 500.000.- til å gjennomføre rasforebyggende tiltak. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 24
5.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i Perioden 2013 2016 Konsekvenser/kommentarer 1. Skolegårder Det er foreslått lagt inn totalt 2,4 mill. kr. til utvikling av skolegårder. Dette vil i noen tilfeller kunne utløse spillemidler i tillegg. 2. Universell utformet adkomst til Venneslahallen samt garderober tilpasset funksjonshemmede Det er foreslått gjennomført i 2013-2014. 5.8 Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Tiltak i Perioden 2013 2016 Konsekvenser/kommentarer 1. Reguleringsplan Venneslaheia Det er foreslått lagt inn kr. 500.000 i perioden til utarbeidelse av reguleringsplaner for boligområdene på Venneslaheia 2. Regulering Vennesla sentrum nord/vest. Det er foreslått lagt inn kr. 50.000.- til nødvendig reguleringsplanarbeid i 2013. 3. Utbygging i Eikelandsdalen Det er foreslått lagt inn kr. 200.000.- i 2013-14 til revisjon av plan for gang/sykkelvei i Veråsvegen. 4. Tildeling av vegnavn i områder hvor dette mangler Det er foreslått avsatt kr. 50.000,- i 2013 for å avslutte vegadresseprosjektet. I tillegg er det foreslått avsatt kr. 250.000,- pr. år i 2013 og 2014 til skilt og oppsetting av disse. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 25
5.9 Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i Perioden 2013 2016 Konsekvenser/kommentarer 1. Strandsti langs Venneslafjorden Foreslås en bevilgning på 1,7 mill. kr. i 2014. 2. Ny svømmehall samt opprusting av Venneslahallen. Foreslås bevilget 81 mill. kr. i 2013/14 til prosjekt Svømmehall/Venneslahallen /Ungdomsskolen. 3. Skiløyper Det er foreslått lagt inn kr. 50.000.- årlig til oppgradering av skiløypene. Det er også foreslått et årlig tilskudd på kr. 25.000.- til løypekomite. I tillegg er det lagt inn investeringsmidler på kr. 1.237.000,- til skiløyper og lysløyper. 4. Idretts- og friluftslivskonsulent. Ny stilling i enhet for park og idrett fra 2013. 5. Tilskudd tilsynsvakter i idrettshallene. Det foreslås lagt inn kr. 35.000 i økt ramme for tilskudd til tilsynsvaktjobben i hallene. Dette er arbeid som gjøres av idrettslagene. 6. Grunnlovsjubileet 2014 Det er foreslått lagt inn kr. 100.000 til grunnlovsjubileet i 2014 7. Lydanlegg Vennesla kino Det foreslås avsatt kr. 110.000.- til utskifting av deler av kinoens lydanlegg. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 26
6 Kommunen som tjenesteyter 6.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgssektor. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialsektoren, samt helseog omsorgssektoren. 6.1.1 Barnehage Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Avskrivingskostnader er inkludert i korrigert brutto driftsutgifter. Vennesla 2010 Vennesla 2011 Vest-Agder 2011 Lanndet 2011 Produktivitet: Korrigert brutto driftsutgifter i kr. pr. barn i komm. barnehage 155 855 155 093 146 205 149 745 Dekningsgrad: Andel barn 1-2 år med barnehageplass 66,3 % 71,9 % 76,7 % 79,5 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass 94,6 % 95,5 % 96,9 % 96,5 % Kilde: SSB/KOSTRA Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2012, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Vennesla kommune ligger på eller over gjennomsnittet for landet som helhet. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse vinteren 2014. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 27
Brukerundersøkelse barnehage 2010 2012 Brukermedvirkning 4,7 4,7 Fysisk miljø 5,1 5,1 Generelt 5,2 5,2 Informasjon 4,7 4,5 Respektfull behandling 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 Tilgjengelighet 5,3 5,5 Trivsel 5,2 5,1 Kilde: Bedre kommune 6.1.2 Skole Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto dr.utg. til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år Vennesla 2010 Vennesla 2011 Vest- Agder 2011 Landet 2011 16,6 17,1 17,7 16,9 11,9 12,2 12,8 12,1 11,30 % 12,40 % 8,20 % 8,20 % 833 757 904 850 1 237 1 249 1 607 1 445 75 073 79 435 73 782 73 242 90 995 93 789 93 118 92 213 Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA Tabellen ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra 2010-2011, samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning. Vennesla kommune bruker mer netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6 15 år enn Vest Agder og landet. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 28
Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2010 Vennesla 2010 Landet Dialog og medvirkning 3,9 3,9 4,0 Fysisk miljø og materiell på skolen 3,0 3,0 3,7 Trivsel, læring og utvikling 4,1 4,2 4,2 Kjennskap og forventning 3,7 3,8 3,8 Kilde: Foreldreundersøkelsen - Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2012. Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse våren 2014. Elevundersøkelse: 7. trinn 2009-10 2010-11 2011-12 Vest- Agder Nasjonalt Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 10. trinn 2009-10 2010-11 2011-12 Vest- Agder Nasjonalt Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk 3 2,5 2,6 2,8 2,7 læringsmiljø Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen er en obligatorisk undersøkelse som blir lagt ut på Skoleporten hvert år. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 29
Læringsresultater: Nasjonaleprøver: 5. trinn Vennesla 2010-11 Vennesla 2011-12 Vest- Agder 2011-12 Nasjonalt 2011-12 Engelsk 2,0-2,0 2,0 Lesing 1,9 2,1 2,0 2,0 Regning 2,0 2,0 2,0 2,0 8. trinn Vennesla 2010-11 Vennesla 2011-12 Vest- Agder 2011-12 Nasjonalt 2011-12 Engelsk 2,7 2,8 2,9 3,0 Lesing 2,8 3,0 3,1 3,1 Regning 2,9 3,1 3,1 3,1 9. trinn Vennesla 2011-2012 Vest-Agder 2011-12 Nasjonalt 2011-12 Lesing 3,3 3,4 3,5 Regning 3,4 3,3 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver i 2011 viser at Vennesla kommune lå over nasjonalt gjennomsnitt i grunnleggende ferdigheter i lesing på 5. trinn, og under nasjonalt gjennomsnitt i engelsk og lesing på 8. og 9. trinn. Eksamensresultater: Grunnskoleeksamen Vennesla 2010-11 Vennesla 2011-12 Vest- Agder 2011-12 Nasjonalt 2011-12 Engelsk skriftlig 3,3 3,6 3,7 3,8 Engelsk muntlig 4,2 4,4 4,3 4,4 Matematikk skriftlig 2,7 3,1 3,1 Matematikk muntlig 3,8 4,1 4,3 Norsk hovedmål skriftlig 3,5 3,5 3,4 Norsk sidemål skriftlig 2,8 3,3 3,3 Norsk muntlig 4,2 4,4 4,4 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune har dårligere resultater enn landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig, matematikk skriftlig og matematikk muntlig. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 30
Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng 2008-09 2009-10 2010-11 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 37,2 37,7 37,6 Vennesla kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,0 39,2 39,5 Vest-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - 39,5 39,8 39,8 Nasjonalt Kilde: Skoleporten Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 31
6.1.3 Skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordning 2012 Snitt Trivsel Nasjonalt 4,36 Vest-Agder 4,26 Vennesla kommune 4,30 Sosialt miljø Nasjonalt 4,21 Vest-Agder 4,14 Vennesla kommune 4,11 Fysisk trygt miljø Nasjonalt 4,16 Vest-Agder 4,08 Vennesla kommune 4,06 Tilpasset aktivitetstilbudet Nasjonalt 3,73 Vest-Agder 3,49 Vennesla kommune 3,57 Samarbeid med personalet Nasjonalt 4,31 Vest-Agder 4,38 Vennesla kommune 4,38 Informasjon Nasjonalt 4,17 Vest-Agder 3,98 Vennesla kommune 3,81 Kilde: Skoleporten, foreldreundersøkelsen 2012 Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt våren 2012. Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Vennesla kommune tok i bruk en ny brukerundersøkelse for foresatte i SFO våren 2012 og vi har derfor ikke sammenligningstall fra tidligere år. Vennesla kommune ligger litt under gjennomsnittet for landet som helhet. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse vinteren 2014. 6.1.4 Utdanningsnivå i befolkningen Diagrammet nedenfor viser andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning 2011 i prosent. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 32
Kilde: Opplæringsvinduet 2012 Utdanningsnivå 2011 Vennesla Vest-Agder Landet Videregående skole 48,9 46,2 42,3 Universitet og høgskolenivå 1 17,1 24,1 28,3 Kilde: Opplæringsvinduet 2012 Tabellen sier hvor stor prosentandel av befolkningen som har hvilket utdanningsnivå. 6.1.5 Kjønnslikestilling i kommunene Indeksen gir hver kommune i Norge et mål på likestilling, målt langs tolv ulike indikatorer. Indeksen gir kommunene en skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Vennesla 2009 Vennesla 2010 Minst likestilte kommune 2010 Mest likestilte kommune 2010 Likestillingsindeks 0,595 0,606 0,548 0,781 Til sammenligning har KNPS kommunene disse likestillingsindeksene Kommune Likestillingsindeks Lillesand 0,669 Birkenes 0,635 Iveland 0,592 Kristiansand 0,706 Songdalen 0,609 Søgne 0,641 1 Prosentandel av befolkningen mellom 19-24 år som startet høyere utdanning i 2011. Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 33
Indeks for kjønnslikestilling gir kommunene en skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Kommunene rangeres ikke, men grupperes i fire like store grupper etter grad av likestilling. Indeksen baserer seg på følgende faktorer: Andel barn 1-5 år i barnehage, fordeling av kommunestyrerepresentanter, utdanning, deltakelse i arbeidsstyrken, gjennomsnittlig brutto inntekt, andel sysselsatte i deltid, andel fedre med fedrekvote, kjønnsbalansert næringsstruktur, kjønnsbalanse i offentlig forvaltning, kjønnsbalanse i privat sektor, andel kvinnelige ledere og kjønnsbalansert utdanningsprogram. Vennesla befinner seg i den fjerde delen av landets kommuner som er minst likestilt. 6.1.6 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år: 2009 2010 2011 Endring 2010/2011 % av Landsgj.snitt 2011 Lillesand 2,7 3,0 2,0-33,3 % 53 % Birkenes 2,3 2,5 2,1-16,0 % 55 % Iveland 4,2 3,3 3,9 18,2 % 103 % Kristiansand 3,4 3,7 3,4-8,1 % 89 % Vennesla 5,1 4,9 4,3-12,2 % 113 % Songdalen 3,7 3,7 3,6-2,7 % 95 % Søgne 3,4 4,0 3,7-7,5 % 97 % Gj. KnpS 3,5 3,7 3,4-8,1 % 89 % Landsgj.snitt 3,9 3,9 3,8-2,6 % 100 % Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Andelen sosialhjelpsmottakere er i 2011 størst i Vennesla, sammenlignet med Knutepunkt Sørlandet der Vennesla ligger 24 % over gjennomsnittet. Andelen sosialhjelpsmottakere er også markant høyere enn landsgjennomsnittet. Vi ser imidlertid at andelen sosialhjelpsmottakere har gått ned de siste to årene. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: 2009 2010 2011 Endring 2010/2011 % av landsgj.snitt 2011 Lillesand 3,1 3,0 4,7 56,7 % 100 % Birkenes 3,7 4,6 4,9 6,5 % 104 % Iveland 10,0 7,7 8,5 10,4 % 181 % Kristiansand 4,0 4,6 4,6 0,0 % 98 % Vennesla 6,0 6,0 5,7-5,0 % 121 % Songdalen 4,1 4,5 4,5 0,0 % 96 % Søgne 3,1 3,0 3,5 16,7 % 74 % Gj. KnpS 4,1 4,5 4,7 4,4 % 100 % Landsgj.snitt 4,3 4,5 4,7 4,4 % 100 % Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Årsbudsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 34