Foto: Eva Kramvik Berit Bang Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge
Fisk som matressurs på verdensbasis FAO Food and Agricultural Organization, FN The State of the World Fisheries and Aquaculture Report 2018
En viktig næring for Norge Verdiskapningen fra den norske sjømatnæringen var nesten 94 mrd NOK* i 2017 28 600 årsverk* Mer enn dobling i eksportverdien fra 2007-2017 * Inklusive ringvirkninger i andre næringer SINTEF OCEAN AS. Rapport 2018:00627
Luftveisplager blant arbeidstakere i sjømatindustrien En rekke studier rapporterer om redusert luftveishelse blant arbeidstakere i sjømatnæringen. 2-36 % yrkesastma rapporteres i ulike deler av sjømatnæringen. Høyest forekomst blant de som arbeider med skalldyr (oversiktsartikkel: Jeebhay & Cartier 2010) Forhøyet forekomst av luftveissymptomer bekreftet i norsk hvitfiskindustri, lakseindustri, rekeindustri, kongekrabbeindustri, taskekrabbeindustri og blant fiskere på russiske og norske trålere, sammenlignet med kontrollgrupper (Bang et al 2005, Shiryaeva et al. 2010 and 2011, Thomassen et al 2017, Heidelberg upubliserte data) En «healthy worker effect» er sannsynlig: De med mest symptomer vil måtte forlate industrien
Selvrapporterte luftveissymptomer Odds Ratio Symptom siste år Krabbearbeidere 1 (n=218 3 ) Laksearbeidere 1 (n= 139) Piping i brystet 2.7 2.2* Hvis ja, også tungpustet 2.8 ** 2.3* 1 Justert for alder, kjønn, utdanningsnivå, røyking og astma/allergi/eksem i familien 2 Justert for alder, røyking, utdanningsnivå Daglig hoste om morgenen 0.6 3.6* 3 136 kongekrabbearbeidere, 56 taskekrabbearbeidere *: p< 0.05, **: p<0.01, statistisk signifikant, Hvis ja, også oppspytt 1.8 2.7* Hoste mer enn 3 mnd i strekk siste år 3.0** 1.3 Referansekategori med OR = 1 er 214 kommunalt ansatte
Selvrapporterte luftveissymptomer i forbindelse med arbeid Siste år Kontrollgruppe (% med symptom) N= 214 Lakse-arbeidere (% med symptom) N = 139 Odds Ratio (justert ) Hyppig nysing 4 12 2.6 Rennende nese 7 20 2.9* Irritert sår hals 4 11 3.3* Tørr hoste 2 6 2.4 Hoste med oppspytt 3 9 2.6 Piping i brystet 1 5 6.1* Tung pust 1 7 13.6* Justert for alder, kjønn, røyking og astma/ allergi/eksem i familien * Statistisk signifikant p< 0.05, Referansekategori er kontrollgruppen, OR = 1.0 Shiryaeva et al 2010
Lungefunksjonsmålinger før og etter arbeidsskift Lakseindustri, 2007 2010, n = 70 Fall i lungefunksjonsverdier (FEV1) i løpet av arbeidsdagen på mandager Ikke signifikante forandringer i løpet av arbeidsdagen på torsdager * Ikke signifikante forandringer fra mandag morgen til torsdag ettermiddag Mulig toleranseeffekt Gjennomsnittlig FEV1 (L) * Signifikant fall, p< 0.05 Wilcoxon signed-rank test Shiryaeva et al. 2013
Symptomer ukedager Lakseindustri arbeidere Symptomer fra luftveier rett etter skift 2007-2008 N = 139 ansatte
Allergi Allergisk sensibilisering er mer vanlig i skalldyrindustri enn i fiskeindustri Industri % IgE positivearbeidstakere (n) % prikktest positive arbeidstakere (n) Skalldyr Kongekrabbe (n=113) 9 18 Taskekrabbe (n=83) 12 18 Reke (n=59) 20 Fisk Laks (n=89) 2 Hvitfisk (n=73) 3 Sild(n= 54) 4 (upublisert) (Bang et al 2005, Shiryaeva et al. 2010, Thomassen et al 2017, upubliserte data).
Legediagnostisert astma Selvrapportert Har du eller har du hatt astma etter fylte 15 år? Hvis ja, har en lege bekreftet dette? Ingen forskjeller mellom kontrollgruppe (ca 9 %) og fiskeriarbeidere i norsk fiske og skalldyrindustri industri (4 13 %) Blant russiske trålerfiskere svarte 4 % positivt, ingen i kontrollgruppen
Healthy worker effekt (HWE) Arbeidstakere er en selektert gruppe med lavere tendens til sykelighet enn befolkningen som helhet => Hvis arbeidsmiljøet er årsak til alvorlig sykdom vil arbeidstakeren slutte i dette arbeidet HWE vil være tydeligst dersom konsekvensene av å måtte slutte i arbeidet ikke er dramatiske, for eksempel ved gode sosiale ordninger ved arbeidsløshet eller god tilgang på annet arbeid
Eksponeringer i arbeidsmiljøet i sjømatindustrien som kan gi luftveissymptomer Kald luft Avgasser fra truckkjøring? (mer aktuelt en del år tilbake) Rengjørings/desinfeksjonsmidler Lekkasjer fra kjølesystemer? Røykeprosesser? Bioaerosoler Har du i forbindelse med arbeidet du utfører hatt noen av følgende symptomer/plager siste 12 måneder? 35 30 25 Alle, N=1767 Truck, n=65 Administrasjon, n=179 % ja 20 15 10 5 0 Tung pust Tett i bryst Piping i brystet Symptom/plage Irritert, tett eller rennende nese Hyppig nysing Hoste
Arbeidstakere i sjømatindustri er eksponert for bioaerosoler definert som finfordelte partikler eller dråper med biologisk opprinnelse i luft Dannes ved mekanisk bearbeiding eller ved vannsprut mot overflater med biologisk materiale
Bioaerosoler er en blanding av ulike molekyler med biologisk aktivitet Symptomene er ofte de samme: Hoste Tung pust Piping Oppspytt Rennende nese osv Jeebhay & Bang 2018. Occupational allergy associated with seafood allergic and and inflammatory airway responses. Submitted
IL-8 pg/ml Blandingseksponering kan gi coctaileffekter Eks proteaser og endotoksiner Blandingseksponering for lave konsentrasjoner av proteasen trypsin fra fisk og skalldyr sammen med lave konsentrasjoner av LPS (endotoksin) gir en synergistisk effekt på inflammasjon i cellemodeller. (1 + 1 = 3) 500 400 300 200 100 0 Bhagwat et al 2016
Eksponeringsvurderinger Vurderinger uten målinger Identifisere kilder visuelt, evt med fotoapparat Eksponeringsmålinger Uspesifikke eksponeringsparametre Spesifikke eksponeringsparametre
Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Manuelle prosesser Rengjøring av skall, kongekrabbe Skraping/suging av innvollsrester, laks
Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Maskiner/ maskinell prosessering Filet maskin, sildeindustri Åpent deksel, lakseindustri
Grunn til bekymring: Vannjetstråler brukes i økende grad i stedet for kniver Kraftig vannjet- stråle skjærer fisken Gir økt lønnsomhet ved filetproduksjon Tidsskriftet «Tekfisk», 28.aug. 2018
Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Luftstrømmer Luftstrøm brukt til å fjerne rekeskall
Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Åpne transportbånd Åpent transportbånd i rekeindustri Transportbånd med dyser i lakseindustri
Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Damp fra koking Koking av kongekrabbe
Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Rengjøringsprosesser Spyling av kar Hånddusj til rengjøring av fisk/arbeidsbenk
Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Avfallshåntering Åpen avløpsrenne Åpen avfallskvern
Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri Bygningsrelatert kontaminering Muggvekst på steder som ikke nås ved rutinemessig desinfeksjon
Hvordan måle eksponering for bioaerosoler? Uspesifikke eksponeringsparametre Spesifikke eksponeringsparametre Partikkeltellinger (antall/m 3 ) Gravimetri (mg/m 3 ) Total protein (µg/m 3 ) Mikroorganismer Allergener parvalbumin tropomyosin (ng/m 3 ) Endotoksin (ng or EU/m 3 ) Protease enzymer - trypsin (U/m 3 or ng/m 3 )
Personlig prøvetaking fra pustesone Filtre og prøvetakingspumper 30 cm V 1 H H 2 1 Filterholdere med fuktighetsresistente filtre Ryggsekker med prøvetakingspumper
Stasjonære målinger for å kartlegge nivåer i omgivelser Pumpe og filter med beskyttende boks Aerosol-måler med størrelses-seleksjon
Hva påvirker eksponeringsnivåer for bioaerosoler i sjømatindustrien? - årsaker til variasjoner?
Ulike eksponeringsnivåer i ulike typer industri Eksponering for totalproteiner Fisk Skalldyr Middelverdi (geom) Laks (216 prøver) µg/m 3 Sild (130 prøver) µg/m 3 Trålere (252 prøver) µg/m 3 Kongekrabbe (43 prøver) µg/m 3 Taskekrabbe (24 prøver) µg/m 3 2.7 10.7 6.5 3.6 12.5 Min-maks 0.8-13 5.0 42 ND 80 0.3 48 2.4-98 Høyeste nivåer funnet så langt Full skift personlige målinger ( Shiryaeva et al. 2011, Thomassen et al 2017, Heidelberg unpubliserte data).
Ulike eksponeringsnivåer i ulike typer industri Eksponering for endotoksin (gj.snitt 8 t) ng/m 3 10 // // Foreslått no adverse effect level (NOAEL) for yrkeseksponering (90EU/m 3 9ng/m 3 ) 9 8 7 6 5 4 Gjennomsnitt (ng/m 3 ) (geom) 3 2 1 0 Reke n =17 Laks n=26 Hvitfisk n=27 Taskekrabbe n=8 Kongekrabbe n=31 0,94 0,35 0,84 3,49 3,73 Maks (ng/m 3 ) 10 3 5,9 34 2371 Høyeste nivåer funnet så langt
Ulike eksponeringsnivåer i ulike bedrifter innen samme type industri Allergen nivåer ng/m3 Bedriftsspesifikke faktorer inkludert 25 22,25 20 Bygninger Plan for prosesseringsområder Maskiner 15 16,25 Ventilasjon Rengjøringsmetoder Arbeidstaker-faktorer m.m. 10 5 1,5 2,2 6,9 0 Bedrift 1 Bedrift 2 Bedrift 3 Bedrift 4 Bedrift 5 Lakseindustri p< 0.05
Endringer i eksponering i løpet av arbeidsuka Lakseindustri Total proteins Fish allergen Endotoxin μg/m3 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,56 2,74 2,81 2,81 Monday Tuesday Wednesday Thursday 7,6 7,2 6,8 6,4 5,6 6 ng/m3 6,19 6,35 6,58 Monday Tuesday Wednesday Thursday 7,16 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 EU/m3 1,39 1,52 1,53 1,65 Monday Tuesday Wednesday Thursday
Ulike eksponeringsnivåer i ulike avdelinger /prosesser Lakseindustri Slakteri (gj.snitt, AM) Filet avd (gj. snitt, AM) Protein µg/m3 11.3 8.4 Slakteri Allergen ng/m3 5.4 21.5* Endotoksin EU/m3 2.24 1.87 Filet avdeling: * = p < 0.01
Ulike eksponeringsnivåer i ulike avdelinger / prosesser Taskekrabbe industri Rå avd. (Gj snitt, GM) Kokt avd. (Gj snitt, GM ) Protein (µg/m3) 12 13 Rå avdeling Allergen (ng/m3) 9 45* Endotoksin (EU/m3) 72* 10 Kokt avdeling * = p < 0.01
Rengjøringsprosesser Arbeid med spyling gir høyere eksponering for allergener total proteiner endotoksiner P< 0.05, lakseindustri
Proteiner ug/m3 Filetmaskiner fra ulike maskinleverandører kan gi ulike eksponeringsnivåer 5,00 4,50 Maskin 3 4,00 3,50 3,00 Maskin 4 2,50 2,00 1,50 1,00 Maskin1 Maskin 2 0,50 0,00 Leverandør A Leverandør B
Sammenheng eksponering og symptomer? I lakseindustri er det funnet signifikant sammenheng mellom nivået av proteiner i lufta og symptomer som hoste, tetthet i brystet og lungefunksjonsmålinger (FEV 1 cross-shift) på mandager Generelt trenger vi større kunnskapsgrunnlag for å konkludere om hvilke eksponeringsnivåer som gir risiko for luftveisplager Trenger mer forskning som inkluderer både kliniske undersøkelser og eksponeringsmålinger => grunnlag for å sette eksponeringsgrenser
Forebyggende tiltak Maskiner Industrien selv og maskinleverandører må på banen: Må kreve dokumentasjon på lav bioaerosol dannelse ved innkjøp Lukk deksler Plassering/skjerming Fullstendig skille mellom avdelinger og prosesser Økt ventilasjon Maskebruk ved spesielle prosesser (eks. oppmaling av rekeskall) Den eneste effektive måten å forebygge arbeidsrelatert respirasjonssykdom på er å kontrollere eksponering for stoffer som er årsak til disse
Forebyggende tiltak Vannbruk Reduser eksponering fra dyser langs transportbelter Dyse-tuneller langs transportbelter? Reduser vanntrykk Reduser frekvensen av rengjøring ved bruk av spyling
Forebyggende tiltak Lovreguleringer Trenger eksponeringsgrenser Regelmessig risikovurdering og målrettede helsekontroller basert på disse Økonomiske insentiver Risikobaserte forsikringspremier? Organisatoriske Etablere god arbeidspraksis God praktisk og teoretisk opplæring av arbeidsstokk
Takk for oppmerksomheten! Foto: Olga Shiryaeva