Side 1 av 16 Arkivsak: 15/3396 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2016-2019 - ÅRSBUDSJETT 2016 Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 150 Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/15 Formannskapet 17.11.2015 26/15 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 26.11.2015 53/15 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 26.11.2015 19/15 Fagutvalg for helse og omsorg 27.11.2015 Utredning: Vedlegg: Vedlegg 1: Styringsdokument 2016-2019 rådmannens forslag Vedlegg 2: Obligatoriske budsjettskjema 2A og 2B Vedlegg 3: Ansvarsmatrise ansvar for å oppnå målene i Kommuneplanen Vedlegg 4: Vann og avløp handlingsprogram 2016-2018, grunnlag investeringsbudsjett Vedlegg 5: Kontrollutvalgets budsjett Bakgrunn: Jamfør Formannskapssak 24/15 Sammenslåing av årsbudsjett og økonomi- og handlingsplan, legges Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 fram til politisk behandling. Dokumentet tituleres Styringsdokument 2016-2019 Økonomi og handlingsplan 2016-2019 budsjett 2016. Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 og budsjett 2016 legges ut på alminnelig ettersyn jamfør Kommuneloven og Plan og bygningsloven. Hele planen vises i 2016-kroner for å kunne foreta reelle sammenlikninger mellom årene. Sammendrag: Kommuneplanens handlingsdel synliggjøres i særdeleshet gjennom styringsdokumentets kapittel 3, gjennom vedlagte ansvarsmatrise og gjennom prioriterte leveransemål i fireårsperioden via sektorbeskrivelsene i kapittel 6. Økonomiplan har jf. budsjettdokumentet (budsjettskjema 1A og 1B) et samlet netto driftsnivå på 1.382,4 mill. kroner i 2016 som forventes økt til 1.410,7 mill. kroner i 2019. Forslaget til økonomiplan inneholder oppfølging av vedtak i Økonomi og handlingsplan 2015-2018 om å øke årlig budsjettert mindreforbruk med fem mill. kroner pr år. Således legger rådmann fram et forslag om årlig mindreforbruk i 2016 på 10 mill. kroner som økes til 25 mill. kroner i 2019.
Side 2 av 16 Det budsjetteres for 2016 med ikke selvfinansierende investeringer på 132,6 mill. kroner med låneopptak på 126 mill. kroner, selvfinansierende investeringer på 226 mill. kroner med låneopptak på 226 mill. kroner, og startlån på 50 mill. kroner. Sum låneopptak 402,1 mill. kroner. Budsjett 2016 og økonomi og handlingsplan 2016-2019 bygger på budsjett 2015, regnskap 2014, vedtatt økonomi og handlingsplan 2015-2018, forslag til statsbudsjett 2016 og ellers kjente endringer og forutsetninger. Budsjettet viser de økonomiske rammene for året samt fordelt på netto driftsrammer innenfor de tjenestene kommunen tilbyr. Vurderinger og konklusjoner: Driftsøkonomi Lillehammer kommune er preget av positiv utvikling, gode tjenester og gode resultater sammenliknet med andre kommuner. Imidlertid bruker kommunen mer for å oppnå dette enn det tilgangen på ressurser gir rom for. Tidligere har overforbruket i stor grad blitt finansiert ved å bruke frie fondsmidler. Enkelt sagt kan ikke dette fortsette og kommunen må nå begynne å bygge fondene opp igjen for bedre å stå rustet for fremtidens utfordringer. Først og fremst må en kommune søke å gi de tjenester innbyggere har rett til, eller som det er naturlig for en kommune å gi. Budsjettet og økonomiplanen vil derfor preges av behovet for å endre systemer og strukturer, og tiltak for å gjennomføre slike endringer. Dette gjelder både internt i organisasjonen og hvordan tjenesten arter seg. Noen av endringene som må gjennomføres vil i liten grad påvirke hvordan innbyggere mottar tjenester. Noen endringer vil oppleves som en forbedring -mens andre endringer nok kan oppleves som at tjenesten blir dårligere. Det er ingen grunn til å tro at behovet for strukturendringer blir mindre i årene som kommer. Utfordringen blir derfor å finne gode løsninger, skape forståelse for behovet og gjennomføre endringen raskt nok til at de gir reell effekt men sakte nok til at organisasjonen er med. Dette gjelder uavhengig av om strukturendringen er knyttet til bygg, til planlegging av driften, hvor tjenester er lokalisert, eller tankesett og kultur. Økonomiplan har jf. vedlagt styringsdokumentet et forventet samlet netto driftsnivå på 1.382,4 mill. kroner i 2016 som forventes økt til 1.410,7 mill. kroner i 2019. Det vil kreve svært stram økonomistyring for å oppnå ønskede resultater i 2016 og i fireårsperioden. Rådmannen foreslår i forslag til budsjett og økonomiplan å gjøre strukturgrep. Spesielt gjelder dette hjemmebaserte tjenester og generelt tildeling av tjenester innenfor hjemmetjenester, institusjonstjenester og tjenester til funksjonshemmede. Dette er forutsatt allerede i budsjett 2016. I tillegg varsles det at det ventes flere større strukturgrep etter helhetlige gjennomgang innenfor tjenesteområdene Bofellesskap, Sysselsetting og Avlastning i tillegg til sak om framtidig struktur av skoler og barnehager. Innenfor tjenesteområde Bofellesskap er det lagt opp til en forventet effekt av strukturendring gjennom 2017 og 2018. Effektene av en eventuelt endret skole- og barnehagestruktur er ikke hensyntatt i økonomiplan 2016-2019.
Side 3 av 16 Forventede større utgiftsøkninger i fireårsperioden: Lillehammer kommunes bygningsmasse er til dels svært nedslitt etter mange år med innsparinger på vedlikeholdsbudsjettet. I økonomiplanen ligger det en opptrapping på vedlikeholdsmidler med 3 mill. kroner i 2017 som øker til 5 mill. kroner i 2019 (ut fra 2015-nivå). Mange brukere venter på tjenester innenfor tjenesteområde Bofellesskap. Det er ventet større økninger i årene som kommer. Dette er synliggjort med en forventet årlig økning på fem mill. kroner i økonomiplan 2017-2019. For 2015 forventes et udekket tap på i størrelsesorden 10 mill. kroner. Dette må dekkes innenfor de to neste regnskapsår. Rådmann foreslår å bruke to år på denne inndekningen, men anbefaler allerede nå å avsette reserver for å bygge opp inndekningen. Rådmannen anbefaler totalt å sette av 17 mill. kroner i 2016 driftsreserve. Investeringsbehov og lånegjeld. Lillehammer kommune har en lånegjeld omtrent på linje med tilsvarende kommuner i landet. De siste årene har investeringene i stor grad vært brukt til nybygg. Dette har medført at rehabilitering og mindre investeringer knyttet til bedre utnyttelse av eksisterende eiendeler har blitt skjøvet ut i tid. Det synliggjøres derfor i denne planen investeringsbehov som går ut over tidligere handlingsregel, men som nå ansees helt nødvendige å ta. Dette vil påvirke fremtidig drift gjennom renter og avdrag, men det vil også rasjonalisere driften og faktisk bidra til at kommunen tar vare på de verdiene vi allerede har. Investeringsprosjektene i årene 2017-2025 er foreløpige anslag som både må vurderes endelig med tanke på total investeringsstørrelse og vedrørende om forventede driftsinnsparinger vil overstige forventede renter og avdrag. Dette må gjøres ved inngangen til det enkelte budsjettår. Selv om rådmannen foreslår investeringer utover handlingsregelen er dette fortsatt ikke nok til å sikre verdibevarende oppgraderinger av infrastruktur som veg og VA, grøntområder og kommunale bygg. Rådmannen foreslår ikke-selvfinansierede investeringer på totalt 133 mill. kroner med 126 mill. kroner i låneopptak. Herav er er 15 mill. kroner avsatt til flomsikring. Anslått investeringsbehov i årene som kommer er i størrelsesorden 170-250 mill. kroner pr år i fireårsplanen. Investeringsplanen synliggjøres i et perspektiv på 10 år for å synliggjøre og skape bevissthet om framtidsige behov i et lengre perspektiv enn fire år. Lillehammer kommune har mål om at netto lånegjeld ikke skal overstige 60 % av brutto driftsutgifter. Den vedtatte handlingsregelen for å oppnå denne målsettingen begrenser låneopptaket på ikke selvfinansierende investeringer til om lag 65 mill. kroner i 2016. Ikke selvfinansierende investeringer knyttet til vedtatt utbygging av legevakt og Fåberggata 152 utgjør alene et låneopptak på om lag 40 mill. kroner. Større behov for rehabilitering av kommunale veier og bruer inkludert behov for maskiner og trafikksikkerhet utgjør nær 30 mill. kroner i låneopptak. Disse investeringene alene gjør at handlingsregelen utfordres. Med bakgrunn i kommende års investeringsbehov, anbefaler rådmannen å endre kommunens mål om netto lånegjeld til: Netto lånegjeld skal over tid ikke overstige 75 % av brutto
Side 4 av 16 driftsinntekter. Målet sammenfaller med anbefalingen gitt av Fylkesmann gjennom årets kommunebilder, men vil utfordre Lillehammer kommunes driftsøkonomi ytterligere. Kommende års årlige avdrag og renter vil øke, og det vil i årene som kommer bli påkrevd å vurdere lønnsomheten i investeringsprosjektene slik at det investeres hovedsakelig for totalt å redusere kommende års totale driftsutgifter (driftsutgiftene må som følge av investeringene kunne reduseres mer enn renter og avdrag øker). Gjeldende handlingsregel må eventuelt oppheves. Selv med endret målsetting om netto lånegjeld, har rådmannen ikke funnet plass til alle ønskede investeringer i perioden. I planens investeringsdel side 66 framkommer en oversikt over større ønskede investeringer som ikke er prioritert fra rådmann. I tillegg til disse er det ikke funnet rom for utbygging av Kulturhuset banken før i 2024. Dette på tross av et større behov beskrevet i sak om lokaler til Kulturskolen og at interessenter ønsker å etablere et internasjonalt utdanningstilbud på høgskolenivå innen musikkproduksjon med tilholdssted i Kulturhuset banken. Selvfinansierende investeringer foreslås med en total investering i 2016 med 226 mill. kroner hvor tilsvarende er låneopptaket. 120,5 mill. kroner av dette er investeringer knyttet til Vann og avløp etter vedlagte Vann og avløps handingsplan. Totalt låneopptak foreslås 402,1 mill. kroner som i tillegg til ovenstående inneholder 50 mill. kroner til opptak av forvaltningslån i Husbanken. Dette for å fortsatt yte startlån til kommunens innbyggere. Andre forhold: Gjennom 2015 har Innlandet revisjon utført forvaltningsrevisjon tilknyttet økonomistyring - Samhandlingsreformen. Forvaltningsrevisjonsrapporten konkluderer med følgende anbefalinger: Ved budsjetteringen bør det tas tilstrekkelig hensyn til kjente risikofaktorer. Kommunen bør gå gjennom og vurdere om prosessene for budsjettoppfølging er tilstrekkelig effektive. Det bør vurderes å rapportere mer systematisk på kapasitetog kapasitetsutnyttelse når det gjelder korttidsplasser. Rådmannen bør vurdere hvordan betaling for utskrivningsklare pasienter, kjøp av institusjonsplassermvbør håndteresbudsjettmessig. Rådmannen tar punktene til etterretning og vil i kommende år tilstrebe å følge revisjonens anbefalinger. Gjennom 2014 og 2015 er det allerede satt i gang flere tiltak for å oppnå ønskede effekter, og rådmannen vurderer økonomistyringen knyttet til utskrivningsklare pasienter som god. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til Innstilling: 1. Formannskapet legger Økonomi og handlingsplan 2016 2019 og Budsjett 2016 ut på alminnelig høring med utgangspunkt i instillingspunktene som følger nedenfor.
Side 5 av 16 2. Kommunestyret vedtar økonomi og handlingsplan for årene 2016-2019 jamfør vedlagte styringsdokument. 3. Planens økonomimål nr 3 endres til: Netto lånegjeld skal over tid ikke overstige 75% av brutto driftsinntekter. 4. Årsbudsjettet 2016 for Lillehammer kommune vedtas i tråd med rådmannens budsjettgrunnlag 2016, som er: 5. Mindreforbruk på 10 mill. kroner. Det budsjetterte overskuddet avsettes til disposisjonsfond. 6. Budsjett 2016 vedtas jf. budsjettskjema 1A, 1B (gjengitt i budsjettdokument), 2A og 2B (vedlegg 2). 7. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 4,15 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 550 000 kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Dette er en videreføring av satsene for 2015. 8. For inntektsåret 2016 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 9. Marginavsetningen (avsetning for å dekke tilgodebeløp ved avregning av forhåndsskatteordningene) beholdes på 9 % for 2016. 10. Det er i budsjettgrunnlaget brukt en prisjusteringsfaktor på 1,025 (2,50 % prisvekst) på omregning til 2015-priser. 11. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette kommunale gebyrer mv. for år 2016 i tråd med budsjettforslag. I utgangspunktet blir alle gebyrer regulert med den veide lønns- og prisveksten for kommunal sektor på 2,7 %, unntakene er opplistet i delkapittel 6.6 i styringsdokumentet. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette annet gebyr (Byggesak og Plan og Miljø) når gebyret etter vedtatte satser blir urimelig i forhold til sakens innhold og ressursbruk. 12. Det budsjetteres med et låneopptak på kr 402.090.000 i 2016. Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår, herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt av kommunestyret. Delegeringen gjelder hele lånets løpetid. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 13. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 14. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele eventuelle endringer som kommunestyret vedtar på bevilgningsområdenivå, og på ansvar, funksjon, prosjekt og konto. 15. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele rammer og tiltak som er gitt for flere bevilgningsområder samt foreta tekniske justeringer mellom de vedtatte rammebevilgningene gitt i budsjett 2016. 16. Delegasjoner følger for øvrig vedtatt økonomireglement.
Side 6 av 16 Behandling/vedtak i Formannskapet den 17.11.2015 sak 86/15 Behandling: Innstillingens punkt 7 ble endret til å lyde (endringene i uthevet skrift): 7. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 6,5 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 4,40 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 550 000 kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Dette er en videreføring av satsene for 2015. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt, inkludert teknisk justering i punkt 7. Vedtak: V E D T A K: 1. Formannskapet legger Økonomi og handlingsplan 2016 2019 og Budsjett 2016 ut på alminnelig høring med utgangspunkt i instillingspunktene som følger nedenfor. 2. Kommunestyret vedtar økonomi og handlingsplan for årene 2016-2019 jamfør vedlagte styringsdokument. 3. Planens økonomimål nr 3 endres til: Netto lånegjeld skal over tid ikke overstige 75% av brutto driftsinntekter. 4. Årsbudsjettet 2016 for Lillehammer kommune vedtas i tråd med rådmannens budsjettgrunnlag 2016, som er: 5. Mindreforbruk på 10 mill. kroner. Det budsjetterte overskuddet avsettes til disposisjonsfond. 6. Budsjett 2016 vedtas jf. budsjettskjema 1A, 1B (gjengitt i budsjettdokument), 2A og 2B (vedlegg 2). 7. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 6,5 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 4,40 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 550 000 kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Dette er en videreføring av satsene for 2015. 8. For inntektsåret 2016 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 9. Marginavsetningen (avsetning for å dekke tilgodebeløp ved avregning av forhåndsskatteordningene) beholdes på 9 % for 2016. 10. Det er i budsjettgrunnlaget brukt en prisjusteringsfaktor på 1,025 (2,50 % prisvekst) på omregning til 2015-priser.
Side 7 av 16 11. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette kommunale gebyrer mv. for år 2016 i tråd med budsjettforslag. I utgangspunktet blir alle gebyrer regulert med den veide lønns- og prisveksten for kommunal sektor på 2,7 %, unntakene er opplistet i delkapittel 6.6 i styringsdokumentet. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette annet gebyr (Byggesak og Plan og Miljø) når gebyret etter vedtatte satser blir urimelig i forhold til sakens innhold og ressursbruk. 12. Det budsjetteres med et låneopptak på kr 402.090.000 i 2016. Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår, herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt av kommunestyret. Delegeringen gjelder hele lånets løpetid. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 13. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 14. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele eventuelle endringer som kommunestyret vedtar på bevilgningsområdenivå, og på ansvar, funksjon, prosjekt og konto. 15. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele rammer og tiltak som er gitt for flere bevilgningsområder samt foreta tekniske justeringer mellom de vedtatte rammebevilgningene gitt i budsjett 2016. 16. Delegasjoner følger for øvrig vedtatt økonomireglement. Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den 26.11.2015 sak 26/15 Behandling: Anders Brabrand (AP) fremmet følgende forslag til uttalelse: «Fagutvalget erkjenner at kommunen er i en krevende økonomisk situasjon, og ser nødvendigheten av flere av de foreslåtte tiltakene for å skape et bedre samsvar mellom inntekter og driftsutgifter. Fagutvalget ønsker å peke på viktigheten av strukturelle endringer slik at man oppnår reelle og varig reduserte driftsutgifter. Endringer bør gjøres på en slik måte at brukerne av de kommunale tjenestene skjermes mest mulig. Fagutvalget ser med bekymring på flere av forslagene til kutt innenfor tilbudet til barn og unge. Fagutvalget mener det er viktig å skape arenaer med lav terskel for deltakelse hvor barn og unge kan møtes på tvers av bosted i kommunen og sosial og økonomisk bakgrunn. Dette er i tråd med prinsippet om universelle ordninger, og er viktig i arbeidet med å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. Fagutvalget mener videre at disse tilbudene er viktige for det forebyggende arbeidet blant barn og unge, og i kampen mot barnefattigdom. Fagutvalget henstiller derfor kommunestyret om å se på muligheten for å skaffe inndekning slik at disse tilbudene kan skjermes så langt det er mulig innenfor en ansvarlig økonomisk politikk». Votering: Brabrands forslag ble enstemmig vedtatt.
Side 8 av 16 Vedtak: I N N S T I L L I N G : Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur avgir følgende uttalelse til formannskapets forslag til økonomi- og handlingsplan 2016-2019, årsbudsjett 2016: Fagutvalget erkjenner at kommunen er i en krevende økonomisk situasjon, og ser nødvendigheten av flere av de foreslåtte tiltakene for å skape et bedre samsvar mellom inntekter og driftsutgifter. Fagutvalget ønsker å peke på viktigheten av strukturelle endringer slik at man oppnår reelle og varig reduserte driftsutgifter. Endringer bør gjøres på en slik måte at brukerne av de kommunale tjenestene skjermes mest mulig. Fagutvalget ser med bekymring på flere av forslagene til kutt innenfor tilbudet til barn og unge. Fagutvalget mener det er viktig å skape arenaer med lav terskel for deltakelse hvor barn og unge kan møtes på tvers av bosted i kommunen og sosial og økonomisk bakgrunn. Dette er i tråd med prinsippet om universelle ordninger, og er viktig i arbeidet med å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. Fagutvalget mener videre at disse tilbudene er viktige for det forebyggende arbeidet blant barn og unge, og i kampen mot barnefattigdom. Fagutvalget henstiller derfor kommunestyret om å se på muligheten for å skaffe inndekning slik at disse tilbudene kan skjermes så langt det er mulig innenfor en ansvarlig økonomisk politikk. Behandling/vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling den 26.11.2015 sak 53/15 Behandling: Utvalg for plan og samfunnsutvikling tar formannskapets innstilling til økonomi- og handlingsplan 2016-2019, årsbudsjett 2016 til orientering. Terje Rønning (V) fremmet, på vegne av V og AP, følgende forslag til uttalelse: Det henstilles til at det avsettes kr. 500.000,- til oppfølging av handlingsprogrammet for 2016 i Kommunedelplan for Miljø med hovedtema klima og energi. Videre understrekes det at det gis rom for en god framdrift i viktige planprosesser. Votering: Samlet uttalelse og Terje Rønning (V) sitt forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Utvalg for plan og samfunnsutvikling tar formannskapets innstilling til økonomi- og handlingsplan 2016-2019, årsbudsjett 2016 til orientering.
Side 9 av 16 Det henstilles til at det avsettes kr. 500.000,- til oppfølging av handlingsprogrammet for 2016 i Kommunedelplan for Miljø med hovedtema klima og energi. Videre understrekes det at det gis rom for en god framdrift i viktige planprosesser. Behandling/vedtak i Fagutvalg for helse og omsorg den 27.11.2015 sak 19/15 Behandling: Leder Pål Nordby Helle orienterte om prosessen mht. budsjettbehandlingen videre til formannskap og kommunestyret. Fagutvalget inviteres til å komme med innspill til budsjett 2016 og økonomi- og handlingsplan 2016-2019. Leder la deretter fram et diskusjonsutkast som høringsuttalelse fra fagutvalget. Budsjett 2016 og økonomi- og handlingsplan 2016-2019: Overordnet Rådmannen signaliserer i budsjettdokumentet et behov for strukturelle endringer, og for tilpasning av driften til gjeldende budsjettrammer. Fagutvalget er enig i dette behovet. Lillehammer kommune skal fortsette å levere helse-, omsorgs- og velferdstjenester av god kvalitet til våre innbyggere. Dette må imidlertid gjøres innenfor de budsjettrammene vi har, og derfor er det nødvendig med strukturelle endringer i årene som kommer. God økonomistyring er avgjørende for den langsiktige kvaliteten på tjenestetilbudet vårt. Sektorene står overfor store endringer, og i den sammenheng vil fagutvalget minne om at kommunestyret i 2009, gjennom Kommunedelplan for omsorgstjenester 2009-2021, fastslo målsettinger og utviklingsretning for kommunens helse- og omsorgstjenester. Hovedmålene er: 1. Innbyggerne opplever et tilgjengelig og høyt kvalifisert offentlig hjelpeapparat, enten behovet er behandling, bistand til mestring eller forebygging. 2. Det skal ikke være ventetid på heldøgns pleie og omsorg eller helsetjenester når kriteriene for slike tjenester er oppfylt. Hovedstrategier for å nå hovedmålene: - Helse og omsorgstjenestene i Lillehammer videreutvikles i retning av en hjemmetjenesteorientert tjeneste. - Tjenestene innrettes for å understøtte forebygging og tidlig intervensjon i sykdoms- eller problemforløpet. Fagutvalget vil understreke behovet for planmessig arbeid med å oppnå målene, og at de endringer og tilpasninger som gjøres i sektorene helse og omsorg og velferd må bygge opp under hovedmålene og hovedstrategiene som ligger i kommunedelplanen. Fagutvalget er
Side 10 av 16 opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet i styringen av sektorene, og i så måte skal kommunedelplanen være førende for alt vi gjør. Forebygging er investering i fremtidig helse, og dette er ikke arbeid som man nødvendigvis kan se umiddelbare effekter av. Dette er krevende i et kommunebudsjett, der tøffe prioriteringer ideelt sett bør føre til rimelig raske resultater. Utvalget vil imidlertid understreke behovet for langsiktig satsning på forebygging og folkehelse. Dette er viktig i alle kommunale tjenester og sektorer, ikke bare innen omsorgstjenestene, men også i skole, barnehage, kultur og idrett. Fagutvalget vil også påpeke viktigheten av å arbeide for å skape attraktive arbeidsplasser i helse- og omsorgstjenestene. Her er kompetanseheving helt vesentlig. I tillegg viser fagutvalget til kommunestyresak 54/13, trepartssamarbeid om fjerning av uønsket deltid i Lillehammer kommune, der det ble vedtatt ulike tiltak for å fjerne uønsket deltid. Dette må implementeres i den ordinære driften. Fra politisk hold er det en sentral målsetting at det etableres en heltidskultur i kommunen. Sektor velferd Når det gjelder bofellesskap, merker fagutvalget seg at rådmannen vil løse utfordringene med volumvekst i den kommende tiårsperioden med investeringer i nye boliger, og at Nedre Jeistad må opprettholdes. Utvalget viser til at man i januar 2016 vil få til behandling en helhetlig gjennomgang av tilbudet til denne brukergruppen, og vil ikke på det nåværende tidspunkt ta stilling til boligbehov og utvikling av tjenestene på dette området. Fagutvalget merker seg at det er avsatt 25+25 millioner i investeringsbudsjettet. Denne avsetningen blir stående. Utvalget tar ikke stilling til behovet for investeringer nå. Fagutvalget vil videre påpeke viktigheten av å ha oversikt over kjente brukere som kan ha behov for tjenester fra dette tjenesteområdet i årene fremover. Tjenestene til utviklingshemmede leveres fra flere ulike geografiske steder i kommunen. I den helhetlige planen for tjenester til utviklingshemmede som kommer til behandling i januar, må areal- og plassbehovene vurderes i sammenheng. Muligheten for eventuelle arealkomprimeringer er et viktig spørsmål her. Psykiske lidelser rammer mange i samfunnet, og fremover vil vi stå overfor økte utfordringer på dettefeltet. Forebygging av psykiske helseproblemer handler om gode tjenester innenfor flere områder i kommunen. Spesielt viktig er naturlig nok TO Psykisk helse og rus, som etter vårt syn fungerer på en god måte. De som arbeider i denne tjenesten gjør daglig en stor jobb for å hjelpe de som trenger det. Tilbudet er i senere år utvidet gradvis, og det uten kompensering med nye, friske midler. Dette vitner om en stor innsats fra de ansatte. Det er gledelig å se at tjenesten får en viss økning i budsjettforslaget, og dette forslaget slutter fagutvalget seg til. Samtidig vil trolig behovene bli langt sterkere i årene som kommer. Dette henger også sammen med økt kommunalt ansvar på feltet gjennom samhandlingsreformen, samt den pågående flyktningstrømmen, som helt klart kan tenkes å føre til et økt press på de psykiske helsetjenestene i kommunen. Sektor helse og omsorg Fagutvalget slutter seg til rådmannens forslag til tiltak for å rendyrke TO Hjemmetjenesten til å bare drive med tjenester i brukerens eget hjem.
Side 11 av 16 Fagutvalget vil understreke behovet for gode tjenester til gruppen yngre demente. Ved flytting av bokollektivet til Lillehammer Helsehus kan usikkerhet og utrygghet for brukere og pårørende oppstå. Derfor vil utvalget påpeke viktigheten av god tid og informasjon i denne prosessen. Utvalget legger til grunn at yngre demente får en egen avdeling ved Lillehammer Helsehus, slik at de behovene som er spesielle for akkurat denne gruppen blir ivaretatt på en minst like god måte som ved Horsters Minde. Fagutvalget ser positivt på å samle demensomsorgen ved Lillehammer Helsehus. Utvalget vil for øvrig minne om Plan for demensomsorg 2009-2021. Utvikling av demensomsorgen må forankres i denne planen, og dens mål og strategier. De endringer som foreslås for bokollektivene for demente er ikke i tråd med sektorplan for demensomsorgen, og fagutvalget ber derfor at det iverksettes en revisjon av denne sektorplanen. Her må det tas en gjennomgang av innholdet i tilbudet til de ulike demensgruppene. Fagutvalget viser også til at kommunestyret i august 2015 sluttet seg til avtalen med Nasjonalforeningen for folkehelsen om utvikling av et «demensvennlig samfunn». Rådmannen bes komme tilbake til utvalget vinteren 2016 med en oversikt over antall plasser ved Lillehammer helsehus, og om hvordan disse brukes. I den sammenheng vil fagutvalget gjerne også få informasjon om hvordan flytting av bokollektiv fra Horsters Minde til Helsehuset vil påvirke antall plasser. Rådmannen bes også vurdere om det er behov for å iverksette omregulering ved Lillehammer Helsehus, for om nødvendig sikre bygging av 3. etasje på F-blokken. Kommunedelplan for omsorgstjenester 2009-2021 omtaler behov for institusjonsplasser i planperioden. Ved utbygging i Fåberggata 152, med 20 omsorgsboliger med heldøgns omsorg og 27 ordinære omsorgsboliger, vil behovet fram til 2021 være dekket. Behovet er beskrevet som en dekningsgrad tilsvarende 18 % av eldre over 80 år. Rådmannen foreslår å avhjemle plassene i bokollektiv for demente til omsorgsboliger. Ved dette grepet vil vi mangle institusjonsplasser for å oppfylle kommunedelplanens mål. Fagutvalget vil derfor anbefale at man vurderer å omgjøre bokollektivene til omsorgsboliger med heldøgnsomsorg, alternativt at alle boligene i Fåberggata 152 blir tatt i bruk som HDOboliger. Gode rehabiliteringstjenester i kommunen er et viktig element i arbeidet med å sikre at flere kan bo hjemme lengre. Det er viktig å avklare hvor rehabiliteringstilbudet til voksne skal lokaliseres. I tillegg må det i den langsiktige planleggingen tjenesten skal i gang med, avklares hvilket behov vi har når det gjelder antall fysio- og ergoterapeuter. Fagutvalget er opptatt av å sikre god samhandling på tvers av både kommunale og private fysioterapeuter. En forsterket samordning kan bidra til reduserte ventelister og til økonomiske besparelser på sikt, og fagutvalget vil derfor anmode om at det vurderes en koordinerende funksjon for fysioterapi i kommunen. Dette spørsmålet bør behandles nærmere i den varslede planen for fysioterapitjenester. Samhandlingsreformen er en viktig del av sektor helse og omsorg. Fagutvalget vil understreke viktigheten av reformens ambisjon om forebygging og tidlig intervensjon. I den sammenheng er det grunn til å glede seg over forslaget om tilføring av ressurser til et nytt årsverk ved Frisklivssentralen. Fagutvalget støtter dette grepet fullt ut. Som kjent har Innlandet Revisjon IKS levert en forvaltningsrevisjonsrapport om økonomistyringen i Lillehammer kommune i samhandlingsreformen. Det er viktig for fagutvalget at anbefalingene i rapporten følges opp systematisk i administrasjonen. Rapporten
Side 12 av 16 påpeker også at manglende politiske beslutninger kan ha forsinket nødvendige effektiviseringsprosesser i tjenestene. Nettopp derfor er det viktig for fagutvalget å fremheve at endringene vi nå står overfor på feltet også krever en forutsigbar politisk linje fra vår side. Det ble deretter en gjennomgang av begge sektorene innenfor tjenesteområde helse og omsorg. Sektor helse- og omsorg: Sektorsjef Audun Amdahl orienterte og svarte på spørsmål vedr. fagfeltet helse og omsorg. Sektor velferd: Fungerende sektorsjef Sidsel Brath orienterte og svarte på spørsmål vedr. fagfeltet velferd. Videre behandling: Turid Thomassen (R) fremmet følgende tilleggsforslag til leders framlagte forslag. Fagutvalget ser at økonomien er stram i Lillehammer kommune og vil derfor bemerke noen tiltak med bekymring: - nedtak av 12 institusjonsplasser som helhet i kommunen når det foreslås nedlegging av bokollektiv Y og B ved Horsters Minde som skal overflyttes til helsehuset. - mulige reduksjoner av tjenesteinnhold i HDO - trykket på hjemmetjenesten ved overgangen til mer hjemmebaserte tjenester, samtidig som antall årsverk skal reduseres - utskrivningsklare pasienter som legger et ekstra trykk både på helsehuset og hjemmetjenesten - sykefraværsutvikling i hjemmetjenesten og helsehuset spesielt når trykket på tjenestene øker Hans Olav Sundfør (H) fremmet følgende endringer som tilleggsforslag til leders framlagte forslag: Fagutvalget slutter seg til hovedlinjene i foreslåtte strukturelle grep. Fagutvalget er opptatt av at tiltakene gjennomføres på en målrettet og effektiv måte, samtidig som effekter og utfordringer ved ny løsning monitoreres tett. Riktige strukturelle grep vil gi bedre tjenester og reduserte kostnader på midlere og lang sikt. Det er samtidig viktig å påpeke at det tar noe tid å gjennomføre tiltak og realisere effekten av dem. For flere av tiltakene vil hensynet til brukere sterkt begrense hvor raskt prosessen kan gjennomføres. Krav om å ta ut gevinster før tiltak er gjennomført og har fått ønsket effekt, kan både være urealistisk, og stå i veien for faktisk gjennomføring av tiltakene. Fagutvalget legger til grunn at det i budsjettet er vurdert tidspunkter for gjennomføring og effekt av foreslåtte tiltak. Tidsplanen fremstår samtidig som stram. Fagutvalget er derfor dypt bekymret for at budsjettets forutsetningene om tidspunkter for økonomisk og ytelsesmessig effekt av strukturelle grep kan slå feil. Det er derfor viktig at gjennomføring og faktisk effekt av tiltakene følges opp tett. Ved forsinkelser som ikke kan unngås, er det viktig at man ikke
Side 13 av 16 forsøker å ta ut effekter som det ikke er grunnlag for. Kommunen bør derfor også ha sentrale reserver for å kunne håndtere de løpende økonomiske konsekvensene av dette. Fagutvalget er totalt sett bekymret for både gjennomførbarheten og potensielle negative konsekvenser av budsjettforslaget slik det foreligger. Votering: Forslag fra Turid Thomassen (R)ble satt opp mot forslag fra Hans Olav Sundfør (H). Forslaget fra Thomassen falt med 6 mot 1 stemme. Hans Olav Sundfør (H) fremmet følgende tilleggsforslag under sektor helse og omsorg: Fagutvalget oppfatter det slik at denne nye kategoriseringen er ment som en mer presis beskrivelse av faktisk tilbud, og i liten grad representerer en reell reduksjon av tilbudet. Forslaget fra Sundfør ble enstemmig vedtatt. Til slutt ble redigert uttalelse til budsjettet tatt opp til endelig votering. Redigert uttalelse til budsjettet ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fagutvalg for helse og omsorg avgir følgende U T T A L E L S E : Budsjett 2016 og økonomi- og handlingsplan 2016-2019: Overordnet Rådmannen signaliserer i budsjettdokumentet et behov for strukturelle endringer, og for tilpasning av driften til gjeldende budsjettrammer. Fagutvalget er enig i dette behovet. Lillehammer kommune skal fortsette å levere helse-, omsorgs- og velferdstjenester av god kvalitet til våre innbyggere. Dette må imidlertid gjøres innenfor de budsjettrammene vi har, og derfor er det nødvendig med strukturelle endringer i årene som kommer. God økonomistyring er avgjørende for den langsiktige kvaliteten på tjenestetilbudet vårt. Sektorene står overfor store endringer, og i den sammenheng vil fagutvalget minne om at kommunestyret i 2009, gjennom Kommunedelplan for omsorgstjenester 2009-2021, fastslo målsettinger og utviklingsretning for kommunens helse- og omsorgstjenester. Hovedmålene er: 1. Innbyggerne opplever et tilgjengelig og høyt kvalifisert offentlig hjelpeapparat, enten behovet er behandling, bistand til mestring eller forebygging. 2. Det skal ikke være ventetid på heldøgns pleie og omsorg eller helsetjenester når kriteriene for slike tjenester er oppfylt. Hovedstrategier for å nå hovedmålene:
Side 14 av 16 - Helse og omsorgstjenestene i Lillehammer videreutvikles i retning av en hjemmetjenesteorientert tjeneste. - Tjenestene innrettes for å understøtte forebygging og tidlig intervensjon i sykdoms- eller problemforløpet. Fagutvalget vil understreke behovet for planmessig arbeid med å oppnå målene, og at de endringer og tilpasninger som gjøres i sektorene helse og omsorg og velferd må bygge opp under hovedmålene og hovedstrategiene som ligger i kommunedelplanen. Fagutvalget er opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet i styringen av sektorene, og i så måte skal kommunedelplanen være førende for alt vi gjør. Forebygging er investering i fremtidig helse, og dette er ikke arbeid som man nødvendigvis kan se umiddelbare effekter av. Dette er krevende i et kommunebudsjett, der tøffe prioriteringer ideelt sett bør føre til rimelig raske resultater. Utvalget vil imidlertid understreke behovet for langsiktig satsning på forebygging og folkehelse. Dette er viktig i alle kommunale tjenester og sektorer, ikke bare innen omsorgstjenestene, men også i skole, barnehage, kultur og idrett. Fagutvalget vil også påpeke viktigheten av å arbeide for å skape attraktive arbeidsplasser i helse- og omsorgstjenestene. Her er kompetanseheving helt vesentlig. I tillegg viser fagutvalget til kommunestyresak 54/13, trepartssamarbeid om fjerning av uønsket deltid i Lillehammer kommune, der det ble vedtatt ulike tiltak for å fjerne uønsket deltid. Dette må implementeres i den ordinære driften. Fra politisk hold er det en sentral målsetting at det etableres en heltidskultur i kommunen. Fagutvalget legger til grunn at det i budsjettet er vurdert tidspunkter for gjennomføring og effekt av foreslåtte tiltak. Tidsplanen fremstår samtidig som stram. Fagutvalget er derfor dypt bekymret for at budsjettets forutsetningene om tidspunkter for økonomisk og ytelsesmessig effekt av strukturelle grep kan slå feil. Det er derfor viktig at gjennomføring og faktisk effekt av tiltakene følges opp tett. Ved forsinkelser som ikke kan unngås, er det viktig at man ikke forsøker å ta ut effekter som det ikke er grunnlag for. Kommunen bør derfor også ha sentrale reserver for å kunne håndtere de løpende økonomiske konsekvensene av dette. Fagutvalget er totalt sett bekymret for både gjennomførbarheten og potensielle negative konsekvenser av budsjettforslaget slik det foreligger. Sektor velferd Når det gjelder bofellesskap, merker fagutvalget seg at rådmannen vil løse utfordringene med volumvekst i den kommende tiårsperioden med investeringer i nye boliger, og at Nedre Jeistad må opprettholdes. Utvalget viser til at man i januar 2016 vil få til behandling en helhetlig gjennomgang av tilbudet til denne brukergruppen, og vil ikke på det nåværende tidspunkt ta stilling til boligbehov og utvikling av tjenestene på dette området. Fagutvalget merker seg at det er avsatt 25+25 millioner i investeringsbudsjettet. Denne avsetningen blir stående. Utvalget tar ikke stilling til behovet for investeringer nå. Fagutvalget vil videre påpeke viktigheten av å ha oversikt over kjente brukere som kan ha behov for tjenester fra dette tjenesteområdet i årene fremover.
Side 15 av 16 Tjenestene til utviklingshemmede leveres fra flere ulike geografiske steder i kommunen. I den helhetlige planen for tjenester til utviklingshemmede som kommer til behandling i januar, må areal- og plassbehovene vurderes i sammenheng. Muligheten for eventuelle arealkomprimeringer er et viktig spørsmål her. Psykiske lidelser rammer mange i samfunnet, og fremover vil vi stå overfor økte utfordringer på dettefeltet. Forebygging av psykiske helseproblemer handler om gode tjenester innenfor flere områder i kommunen. Spesielt viktig er naturlig nok TO Psykisk helse og rus, som etter vårt syn fungerer på en god måte. De som arbeider i denne tjenesten gjør daglig en stor jobb for å hjelpe de som trenger det. Tilbudet er i senere år utvidet gradvis, og det uten kompensering med nye, friske midler. Dette vitner om en stor innsats fra de ansatte. Det er gledelig å se at tjenesten får en viss økning i budsjettforslaget, og dette forslaget slutter fagutvalget seg til. Samtidig vil trolig behovene bli langt sterkere i årene som kommer. Dette henger også sammen med økt kommunalt ansvar på feltet gjennom samhandlingsreformen, samt den pågående flyktningstrømmen, som må forventes å føre til et økt press på de psykiske helsetjenestene i kommunen. Sektor helse og omsorg Fagutvalget slutter seg til rådmannens forslag til tiltak for å rendyrke TO Hjemmetjenesten til å bare drive med tjenester i brukerens eget hjem. Fagutvalget vil understreke behovet for gode tjenester til gruppen yngre demente. Ved flytting av bokollektivet til Lillehammer Helsehus kan usikkerhet og utrygghet for brukere og pårørende oppstå. Derfor vil utvalget påpeke viktigheten av god tid og informasjon i denne prosessen. Utvalget legger til grunn at yngre demente får en egen avdeling ved Lillehammer Helsehus, slik at de behovene som er spesielle for akkurat denne gruppen blir ivaretatt på en minst like god måte som ved Horsters Minde. Fagutvalget ser positivt på å samle demensomsorgen ved Lillehammer Helsehus. Utvalget vil for øvrig minne om Plan for demensomsorg 2009-2021. Utvikling av demensomsorgen må forankres i denne planen, og dens mål og strategier. De endringer som foreslås for bokollektivene for demente er ikke i tråd med sektorplan for demensomsorgen, og fagutvalget ber derfor at det iverksettes en revisjon av denne sektorplanen. Her må det tas en gjennomgang av innholdet i tilbudet til de ulike demensgruppene. Fagutvalget viser også til at kommunestyret i august 2015 sluttet seg til avtalen med Nasjonalforeningen for folkehelsen om utvikling av et «demensvennlig samfunn». Rådmannen bes komme tilbake til utvalget vinteren 2016 med en oversikt over antall plasser ved Lillehammer helsehus, og om hvordan disse brukes. I den sammenheng vil fagutvalget gjerne også få informasjon om hvordan flytting av bokollektiv fra Horsters Minde til Helsehuset vil påvirke antall plasser. Rådmannen bes også vurdere om det er behov for å iverksette omregulering ved Lillehammer Helsehus, for om nødvendig sikre bygging av 3. etasje på F-blokken. Kommunedelplan for omsorgstjenester 2009-2021 omtaler behov for institusjonsplasser i planperioden. Ved utbygging i Fåberggata 152, med 20 omsorgsboliger med heldøgns omsorg og 27 ordinære omsorgsboliger, vil behovet fram til 2021 være dekket. Behovet er beskrevet som en dekningsgrad tilsvarende 18 % av eldre over 80 år. Rådmannen foreslår å avhjemle plassene i bokollektiv for demente til omsorgsboliger. Ved dette grepet vil vi mangle institusjonsplasser for å oppfylle kommunedelplanens formulerte
Side 16 av 16 mål. Fagutvalget oppfatter det slik at denne nye kategoriseringen er ment som en mer presis beskrivelse av faktisk tilbud, og i liten grad representerer en reell reduksjon av tilbudet. Fagutvalget vil anbefale at man vurderer å omgjøre bokollektivene til omsorgsboliger med heldøgnsomsorg, alternativt at alle boligene i Fåberggata 152 blir tatt i bruk som HDOboliger. Gode rehabiliteringstjenester i kommunen er et viktig element i arbeidet med å sikre at flere kan bo hjemme lengre. Det er viktig å avklare hvor rehabiliteringstilbudet til voksne skal lokaliseres. I tillegg må det i den langsiktige planleggingen tjenesten skal i gang med, avklares hvilket behov vi har når det gjelder antall fysio- og ergoterapeuter. Fagutvalget er opptatt av å sikre god samhandling på tvers av både kommunale og private fysioterapeuter. En forsterket samordning kan bidra til reduserte ventelister og til økonomiske besparelser på sikt, og fagutvalget vil derfor anmode om at det vurderes en koordinerende funksjon for fysioterapi i kommunen. Dette spørsmålet bør behandles nærmere i den varslede planen for fysioterapitjenester. Samhandlingsreformen er en viktig del av sektor helse og omsorg. Fagutvalget vil understreke viktigheten av reformens ambisjon om forebygging og tidlig intervensjon. I den sammenheng er det grunn til å glede seg over forslaget om tilføring av ressurser til et nytt årsverk ved Frisklivssentralen. Fagutvalget støtter dette grepet fullt ut. Som kjent har Innlandet Revisjon IKS levert en forvaltningsrevisjonsrapport om økonomistyringen i Lillehammer kommune i samhandlingsreformen. Det er viktig for fagutvalget at anbefalingene i rapporten følges opp systematisk i administrasjonen. Rapporten påpeker også at manglende politiske beslutninger kan ha forsinket nødvendige effektiviseringsprosesser i tjenestene. Nettopp derfor er det viktig for fagutvalget å fremheve at endringene vi nå står overfor på feltet også krever en forutsigbar politisk linje fra vår side.