Årsrapport 2005
Nøkkeltall 2005 2004 2003 2002 2001 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,30 % 2,51 % 2,79 % 2,94 % 3,03 % Driftsinntekter 0,70 % 0,49 % 0,82 % 0,02 % 0,14 % Driftskostnader 1,80 % 1,65 % 1,82 % 2,02 % 1,82 % Resultat for regnskapsåret 0,84 % 0,75 % 1,09 % 0,50 % 1,21 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 10,29 % 9,41 % 13,88 % 6,44 % 14,90 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 7,85 % 6,89 % 9,78 % 4,40 % 10,41 % Kostnader i % av totale inntekter 60,07 % 54,98 % 50,55 % 68,40 % 57,41 % Kostnader i % av totale inntekter eks. kursgevinster/tap 65,52 % 57,14 % 56,95 % 57,40 % 53,00 % Tap i % av brutto utlån 0,11 % 0,35 % 0,26 % 0,17 % -0,42 % Kapitaldekningsprosent 17,84 % 14,28 % 14,96 % 14,47 % 15,14 % 12 mnd forvaltningsvekst 13,12 % 10,54 % 7,30 % 12,73 % 2,20 % 12 mnd utlånsvekst 8,49 % 9,16 % 6,70 % 13,91 % 3,84 % 12 mnd innskuddsvekst 7,27 % 8,71 % 3,90 % 7,20 % 6,90 % Innskudd i % av utlån 78,98 % 79,88 % 80,21 % 81,60 % 86,65 % Offentlig sektor 5% Nærings liv 17 % Innskudd Person marked 77 % Nærings liv 26 % Utlån Person marked 74 % Utvikling Innt/kost Utvikling EK-rentabilitet 70 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 25 20 15 10 5 Innt/kost% EK-rentab% Utvikling Rentenetto Utvikling egenkapital 3,03 2,94 2,79 2,51 2,3 3 2 1 17 15 13 Rentenetto Egenkapital%
STYRETS ÅRSBERETNING 2005 Rammebetingelser Den gode veksten i norsk økonomi fortsatte i 2005 godt hjulpet av internasjonal vekst og høye investeringer. Oljeprisen forsatte å stige i 2005 og investeringene i olje- og gassvirksomheten steg med om lag 20%. Lavt rentenivå og utsikter til lav realrente var også et viktig bidrag til oppgangen. Børsutviklingen i 2005 var svært god og endte med en oppgang på 40,5% mot en oppgang på 38,5% for året før. Etter å ha holdt styringsrenten på historisk lavnivå i over ett år hevet Norges Bank renten to ganger i 2005 fra 1,75% til 2,25%. Inflasjonstakten er fortsatt lav og langt under inflasjonsmålet på 2,5% til Norges Bank. Generelt lavt rentenivå har virket ekspansivt på økonomien. Kronen styrket seg frem til oktober, men svekket seg igjen de to siste månedene og endte om lag på samme nivå som begynnelsen av året. Sterk krone og en stadig større import fra lavkostland er et viktig bidrag til lav inflasjon i Norge. Lave renter og lav prisvekst i tillegg til skattelettelser har bidratt til at husholdningenes stilling er god. Dette har blant annet resultert i sterk etterspørsel etter bolig- og fritidseiendommer. Boligprisene steg med ca 9% gjennom 2005 mot 14,5% året før. På den annen side har dette medført at husholdningens gjeldvekst har øket sterkt. Økningen var på hele 13% i 2005. For sparebankene har utviklingen i norsk økonomi medført god vekst, lave tap og historisk gode resultater. Markedet Generelt god økonomisk utvikling har også bidratt til god etterspørsel etter lån i vårt distrikt og banken har hatt omtrent samme utlånsvekst i næring som i personmarkedet. Vi har ønsket å gjøre det enkelt for kundene ved å samle alt man har behov for av bank- og forsikringstjenester på ett sted, i en pakke, og dette har vært en kundesuksess. For banken har vi oppnådd betydelig mersalg av andre provisjonsgivende produkter. Nytt av året var at vi ble tilbydere av leasing. Tilbudet retter seg i hovedsak til eksisterende og nye bedrifts- og landbrukskunder. På innskuddssiden er det spesielt stor konkurranse. Banken må konkurrere med et stort antall plasseringsprodukter som lover bedre avkastning enn bankrenten. Flekkefjord Sparebank har gjennom tidene vært den sterkeste konkurrenten til Kvinesdal Sparebank. Sommeren 2005 etablerte Flekkefjord Sparebank salgskontor i Kvinesdal og med denne nyetableringen vil konkurransen bli sterkere. Strategi og strategisk samarbeid Kvinesdal sparebank skal være selvstendig bank med lokal forankring. Banken har i dag hovedkontor i Liknes og bank i butikk i Fjotland og Feda og har sterk markedsposisjon i kommunen. I de senere årene har vi øket vår markedsandeler utenfor primærkommunen og på bakgrunn av denne utviklingen har vi åpnet salgsavdeling i Kristiansand. I Kristiansand er vi samlokalisert med Terra Eiendomsmegling. Personkundemarkedet ser ut til å foretrekke de mindre sparebankene, og for oss er det viktig å bygge opp om de gode relasjonene mellom kundene og banken. Dette er også nedfelt i våre kjerneverdier som er nær, trygg og engasjert. Samarbeidet med Terra Gruppen AS har gitt klare fordeler til banken. Eierinteressene i selskapet har styrket vår posisjon i markedet gjennom å bruke selskapet som strategisk leverandør av finansielle produkter og tjenester. Gjennom eierskapet i Terra - Gruppen AS oppnår banken utover de strategiske gevinstene godt utbytte på investert kapital, økt fokus på andre driftsinntekter gjennom salg av finansielle produkter, kostnadsfordeler på felles infrastruktur og tilgang til kompetansehevning for ansatte i banken. Resultatet Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Etter styrets mening gir resultatet og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om årets virksomhet og bankens stilling ved årsskiftet. Styret er ellers ikke kjent med forhold etter årsskiftet som påvirker bedømmelsen av resultat og stilling. Innskudds- og utlånsveksten var budsjettert med 10%, mens den reelle veksten var 2,7% lavere for innskudd og 1,5% lavere for utlån enn budsjettet. Vi forutsatte at rentenettoen skulle falle til 2,45% i løpet av 2005. Vi oppnådde en rentenetto på 2,30% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Lavt rentenivå og sterk konkurranse var den direkte årsak til at rentenettoen falt mer enn budsjettert. Andre driftsinntekter ble budsjettert med 0,43% vi oppnådde 0,70%.
Øket salg av forsikringsprodukter og større kursgevinster er viktigste faktorer. Kursgevinstene er i alt vesentlig urealiserte gevinster i fondet Terra Aktiv Allokering. Driftskostnadene ble budsjettert med 1,46%, Her endte vi på 1,80% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Ekstrakostnader i forbindelse med konvertering til SDC og oppstartkostnader i Kristiansand utgjorde 0,13% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Sponsing av kunstgressbane og generell økning av datakostnadene er viktige forklaringsfaktorer i kostnadsøkningen. Tap på utlån var budsjettert med 0,26%, tapene ble 0,11%. Lav rente og gode konjunkturer har bidratt til lavere tap enn forventet i budsjettet. Resultat etter tap ble budsjettert med 1,16%, men vi oppnådde 1,10%. Resultat etter skatt ble 0,84% mot budsjettert 0,80% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnader i prosent av inntekter (eksklusiv kurstap/gevinst på verdipapirer og valuta) var 65,52% (57,14%) Avkastningen på egenkapitalen før skatt ble 10,3% (9,4%). Disponering av overskuddet Overskuddet etter skatt er beregnet til 11,9 mill kroner (9,6 mill kroner) som styret foreslår disponert slik: Resultat for regnskapsåret kr 11.862.680 Overføres til gaver kr. 300.000 Overføres til sparebankens fond kr 11.562.680 Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 1,5 milliarder kroner (1,32 milliarder kroner). Dette er en økning på 13,1% (10,5%) Soliditet og kapitaldekning Bankens soliditet er tilfredsstillende. Egenkapitaldekningen var ved utgangen av året 17,8 % (14,3%). Bankens kjernekapital er på 167,6 mill kroner. Banken har i 2005 tatt opp et fondsobligasjonslån på 35 mill kroner til styrking av egenkapitalen. Banken er på denne bakgrunn godt posisjonert for ytterligere vekst. Innskudd Innskudd fra kunder utgjorde 1004 mill kroner (936 mill kroner) ved årsskiftet. Dette er en økning på 7,3% (8,7%). Innskuddsdekningen var ved årsskiftet 79,0% (79,9%). Utlån Samlet utlån til kunder utgjorde ved årsskiftet 1.271 mill kroner (1.172 mill kroner), som tilsvarer en prosentvis økning på 8,5% fra i fjor (9,2%). Garantiansvaret utgjorde 149 mill kroner (155 mill kroner). Ubenyttede rammekreditter utgjorde 57 mill kroner (36 mill kroner). Av vår totale utlånsmasse til kunder har ca 47% (44%) av utlånsmassen en restløpetid på 5 år eller kortere. Finansiell risiko risikostyring Bankdriften er forbundet med en rekke risikoer. Bankens opplegg for kvalitetssikring skal avdekke risikoområdene og ha som mål å redusere risikoen til et lavt/moderat nivå. Likviditetsrisiko/refinansieringsrisiko. Historisk sett er innskuddene å betrakte som langsiktig funding. Innskuddene dekker i dag 79 % av utlånene. Bankens eksponering i markedet 293 mill kroner. Dette er innlån hentet fra obligasjonsmarkedet, Eksportfinans, Kredittforeningen for sparebanker og DnbNor. I juni 2006 forfaller henholdsvis lån på 42 mill fra Kredittforeningen for Sparebanker og 96 mill i obligasjonslån. I tillegg har banken trekkrettigheter i DnBNOR på 50 mill kroner og låneramme i Norges Bank per 31.12.05 på 73 mill kroner. Trekkfasilitetene ligger som reserve. Banken har instruks for likviditetsvirksomheten med rapportering til styret hvert kvartal. Banken vil fortsatt rette fokus på å opprettholde en lav likviditetsrisiko. Renterisiko Renterisiko oppstår i forbindelse med fastrenteutlån, fastrenteinnskudd og obligasjoner med fast rente. Fastrenteutlån har banken sikret ved å inngå rentebytteavtaler. Styret har fastsatt rammer for maksimal renterisiko tilsvarende 4% av egenkapitalen ved 1% endring i renten. Total renterisiko pr. 31.12.05 var 1,3 mill kroner ( 0,7 mill kroner) basert på 1% endring i renten. Dette ligger godt innenfor rammene. Kursrisiko Kursrisiko oppstår når bankens aksje og obligasjonsbeholdning får verdien fastsatt av markedsutviklingen Det er fastsatt interne rammer for plassering i aksjer/andeler. Samlet beholdning av aksjer og andeler skal ikke overstige 3% av bankens aktiva. På beholdning av andeler i aksjefond og grunnfondsbevis vil det alltid være relativ stor kursrisiko. Banken har beholdning av aksjer for 12 mill kr i Terra Aktiv allokering.
Samlet sett vurderes den videre kursrisiko som moderat og innenfor de rammer som styret har satt. Valutarisiko Utover egen beholdning av valuta, har banken et lån til SDC på 0,6 mill kroner i utenlandsk valuta. Banken har stilt 113 mill kroner (122 mill kroner) i garanti overfor en del av kundene som har tatt opp lån i utenlandsk valuta. Banken foretar vanlig kredittvurdering av disse kundene, men krever større sikkerhetsmargin enn ellers for å ta høyde for valutasvingninger. Banken er følgelig i liten grad eksponert for endringer i valutakursene. Samlet sett vurderes valutarisikoen som beskjeden. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at kundene ikke oppfyller sine forpliktelser. Gjennom klassifisering og misligholdsrapportering overvåkes tapspotensialet i utlånsporteføljen. Gode utlånsrutiner og systemer legger grunnlaget for en sikker og enhetlig kredittbehandling i banken. Det legges stor vekt på tilbakebetalingsevne og sikkerhet. Det utarbeides en risikoanalyse av alle bankens kunder som legges frem for styret to ganger årlig. Bankens utlån og garantier er klassifisert i følgende risikogrupper: høy, normal og lav risiko. Bankens risikoklassifiseringssystem bygger på grunnlagsdata fra EDB, som så har blitt behandlet i eget system. Som følge av konvertering til SDC, har vi mistet klassifiseringen på en del engasjementer. Banken er i gang med klassifiseringen som ligger i SDC-systemet, og vil ha dette på plass innen 1.halvår. Klassifiseringen av næringslivskunder utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens sist reviderte årsregnskap. Kundene blir klassifisert i fem risikoklasser etter økonomi, sikkerhet og forretningsmessig risiko. Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko (A), normal risiko (B,C) og høy risiko (D,E). De engasjementene som ikke har fått konvertert risikoklasse, har banken pr 31.12.05 klassifisert manuelt. Personkunder ble fram til konvertering til SDC klassifisert i tre risikoklasser basert på sikkerhet. Dette systemet lot seg imidlertid ikke konvertere. Banken har av den grunn måtte utarbeide en særskilt vurdering pr. årets slutt der man har tatt utgangspunkt i den siste egne klassifiseringen (pr. halvårsskiftet) Også til verdipapirer vil det være knyttet kredittrisiko. Rutinen for plassering i verdipapirer sier at vi skal ha lav risiko. Det rapporteres til styret hvert kvartal. Risiko knyttet til utlån og garantier Personmarkedsporteføljen omfatter hovedsaklig lån med pant i bolig. Veksten har vært 8,6% (12%), men den samlede kredittrisiko anses som lav. Veksten i bedriftsmarkedsporteføljen var 8% (2%). Brutto misligholdte lån pr. 31.12 var 9,0 mill kroner(18,5 mill kroner). Mislighold i utlånsporteføljen ligger på et akseptabelt nivå. Samlet sett vurderes oppfølgingen og kontrollen av vår utlånsportefølje å være rimelig god, og det synes ikke å foreligge risiko for tap i porteføljen som vil overstige beregningen ved risikoklassifiseringen. Tap på utlån og garantier for 2005 utgjorde 1,2 mill kroner(4,1 mill kroner). Dette utgjorde 0,11% ( 0,35%) av brutto utlån. Tapsavsetninger er redusert med 0,5 mill. Bankens spesifiserte tapsavsetninger var ved årsskiftet 7,2 mill kroner (4,4 mill kroner). I prosent av brutto utlån utgjorde dette 0,6%. Uspesifiserte tapsavsetning var 6,6 mill kroner (10,5 mill kroner) kr og utgjorde 0,5%. Samlede avsetninger til tap utgjorde 1,1%(1,3%) av brutto utlån og garantier. Avsetningene ansees som tilstrekkelige. Årlige tap i en treårsperiode framover, forventes ikke å overstige 0,2% - 0,4% av brutto utlån. Forventningene bygger på bokførte tap de siste årene kombinert med sammensetningen av utlånsporteføljen, utlånsvekst, samt mislighold. Størsteparten av de fremtidige tapene antas å komme fra næringsporteføljen med høy risiko. Øvrig tapsutsatte lån har hatt en nedgang i 2005, og styret anser at tapspotensialet i engasjementene ligger godt innenfor risikoprofilen. Ny IT plattform konvertering til Sparekassenes datacentral i Danmark /SDC) En av fordelene med Terrasamarbeidet er kostnadsfordeler ved innkjøp av datatjenester. Denne tjenesten ble lagt ut på anbud og datasentralen til de danske sparekasser (SDC) ble valgt ut fra pris og leveranser. Strategisk sett passet de danske sparekasser og de norske sparebankene hverandre og sammen var volumet så stort at man kunne høste stordriftsfordeler av samarbeidet. Terragruppen er deleier i SDC og er representert i alle viktige organer.
Å bytte datasentral var en stor og utfordrende oppgave, og for Kvinesdal Sparebank har konvertering til SDC krevd store ressurser i 2005. Forberedelsene frem til konverteringshelgen 11. 13. november 2005 gikk greitt, og konverteringen av data til SDC gikk etter planen. Etter konverteringen har det har i alle Terra-bankene vært mer eller mindre problemer med så vel rapportering som andre funksjoner som ikke har fungert etter forventninger og tidligere løsninger. Dette har blant annet sammenheng med at det tar tid å lære nye applikasjoner, samtidig som saksbehandlingssystemer og rutinebeskrivelser løpende er under gjennomgang og videreutvikling i SDC. Det har i prosessen vært nødvendig å finne midlertidige løsninger for å få en best mulig funksjonalitet i en del av arbeidet. Slike midlertidige løsninger vil ofte ikke være basert på samme sikkerhetsnivå som faste løsninger. Selv om vi hadde opplæring i forkant ble det betydelige utfordringer for de ansatte. I tillegg til nye systemer å forholde seg til ble det også en del driftsmessige forstyrrelser mot kundene som de ansatte måtte takle. De ansattes gode og solide innsats i denne prosessen har bidratt til å redusere problemene. Driftsmessig fikk vi problemer i betalingskanalene, særlig nettbedrift og filhåndtering og tilgang og koder i telebanken. Disse problemene er langt på vei løst. Medarbeiderportalen har vært under utvikling etter konvertering og dette har skapt en del forstyrrelser for saksgangen på lån. Konverteringen til SDC innebærer at vi må revidere IKT instruksen med tilhørende rutiner. Etter hvert som dataproblemene løser seg vurderes operasjonell risiko å ligge innenfor akseptabelt nivå. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for at driften av banken ikke fungerer som forutsatt, og at lov og regelverk ikke følges. I mai 2005 gikk banken i over til Terra sin desentrale plattform (TDP). Etter en innkjøringsperiode har den fungert godt. I tillegg ble bankid, som er et nytt sikkerhetssystem for nettapplikasjonene, rullet høsten 2005. Bankens eiendeler er forsikret i Terra Forsikring. Medarbeiderne, miljøet og likestilling Ved utgangen av året hadde banken 24 ansatte, som utgjorde 22 årsverk. Gjennom året har banken ansatt tre nye medarbeidere med god kompetanse. Banken har nå en ressurs i dyktige og kundevennlige medarbeidere som alle gjør en god innsats. Banken gjennomfører jevnlig arbeidsmiljøundersøkelser. Undersøkelsene blir gjennomført av ekstern konsulent, og forhold som dukker opp blir rettet på, og arbeidsmiljøet er godt. Banken har utarbeidet et opplegg innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Alle ansatte har vært til bedriftshelsetjeneste i 2005. Verneombudet har hatt gjennomgang i året som har gått og de ting som er påpekt er rettet opp. Sykefraværet har ligget på ca 3 % i gjennomsnitt som er på lik linje med året før. Banken har kollektiv pensjons- og ulykkesforsikring for alle faste ansatte. Ved utgangen av året var det 14 kvinner og 10 menn ansatt i banken. Kvinneandelen utgjorde 58 prosent. Ledergruppen består av 67% kvinner. Kontrollkomiteen består av 67% kvinner der lederen også er kvinne. Styret består av 50% kvinner. Forstanderskapet har kvinnelig leder. Den faktiske tilstanden viser at banken er kommet langt i likestilligen, selv om vi ikke har utarbeidet konkrete planer. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø utover det som er vanlig for denne type virksomhet. Eierstyring og selskapsledelse Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) ble utgitt av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) den 8. desember 2005. Anbefalingen retter seg i første rekke mot selskaper med aksjer notert på norsk børs. Videre gjelder anbefalingen for sparebanker med noterte grunnfondsbevis så langt den passer. Formålet med anbefalingen er at selskapene skal ha klargjørende rolledeling mellom eiere, styre og daglig ledelse utover det som følger direkte av lovgivningen, og dermed styrke tilliten til selskapene samt bidra til størst mulig verdiskapning over tid til beste for eiere, ansatte og andre interessenter. Etterlevelse av anbefalingen er ment å skulle skje på bakgrunn av et følg eller forklarprinsipp. Dette betyr at enten følges de enkelte punkter i anbefalingen eller man forklarer hvorfor man på aktuelle punkter har valgt andre løsninger. Selv om ikke anbefalingen gjelder direkte for vår bank, vil styret behandle denne og ta stilling til hvordan banken kan følge opp og tilpasse de enkelte punkter i anbefalingen. Dette arbeidet vil styret ta fatt på i forbindelse med gjennomgang av bankens mål og strategier våren 2006.
Utsiktene for 2006 Den gode veksten i norsk økonomi regner vi med vil fortsette i 2006. Signalene fra Norges Bank tilsier at renten vil øke en del i løpet av 2006. Styret mener at sannsynligheten er tilstede for en moderat renteøkning og at rentenivået vil være såpass lavt at pengepolitikken trolig vil virke ekspansivt på økonomien. Kronekurs og renteutvikling internasjonalt vil være viktige faktorer for den norske renteutviklingen. Internasjonalt er prognosene optimistiske i året som kommer. Vekst og etterspørsel er god i de aller fleste av de toneangivende landene. Dollarkurs og oljepris kan imidlertid være vesentlige usikkerhetsmomenter for verdensøkonomien i året som kommer. Med utsikter til en relativ moderat rentehevning vil situasjonen for husholdningene være lys, selv om utlånsveksten har vært meget høy i de senere årene. Det forventes også god lønnsomhet i foretakene. På denne bakgrunn skulle kredittrisikoen for utlån værer akseptabel i året som kommer. God ordretilgang for skips- og verkstedsindustrien i vår region har bedret sysselsettingen. Lyse utsikter i året som kommer vil medføre at kredittetterspørselen fortsatt vil være god. Den svært gode utviklingen i aksjemarkedet vi har hatt i de to siste årene vil neppe fortsette med samme styrke i 2006. Høye oljepriser som følge av geopolitisk usikkerhet vil kunne slå negativt ut i aksjemarkedet. Den 14.1.2006 åpnet Kvinesdal Sparebank salgskontor i Kristiansand. Kontoret er samlokalisert med nyetablering av Terra Eiendomsmegling, Kristiansand. Dette selskapet har Kvinesdal Sparebank 33,77% eierandel i. På banksiden har vi hatt god tilgang på kunder fra første dag. Også eiendomsmeglingen melder om god tilgang til markedet. Vi har godt håp om en vellykket etablering i Kristiansand selv om konkurransen i markedet er hard. Et relativt lavt rentenivå og økende prispress vil ytterligere presse rentenettoen gjennom året. Fallet i rentenettoen forventes i en viss grad å bli kompensert med fortsatt økning av provisjonsinntektene. Banken er godt kapitalisert og med nye markeder i Kristiansand regner vi med god vekst i året som kommer. Banken bruker Terra Boligkreditt aktiv i balansestyringen. Frem til januar 06 hadde vi lånt ut ca 10 mill kroner gjennom Terra boligkreditt og vi regner med betydelig vekst gjennom året. Med nye markeder i Kristiansand forventer vi en utlånsvekst på 12% i 2006. På innskuddsiden forventes en vekst på lik linje med 2005. Takk for godt samarbeid Styret takker alle kundene som har vist tillit til banken ved å benytte bankens tjenester og som har utvist tålmodighet i forbindelse med SDC konverteringen. Styret vil takke alle tillitsvalgte som har vist stor interesse og godt samarbeid. En spesiell takk til alle medarbeiderne i banken som med ekstra innsats har ført oss gjennom en omfattende datakonvertering.
Resultatregnskap 31.12.2005 (Beløp i hele tusen) Noter 31.12.2005 31.12.2004 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.353 775 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 51.970 49.762 Renter og lignende inntekter av sertifikater,obligasjoner,rentebærende verdipapirer 3.198 2.659 Renteinntekter og lignende inntekter 56.521 53.196 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 2.762 1.796 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 16.683 15.686 Renter og lignende på utstedte verdipapirer 4.320 3.519 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 88 Andre rentekostnader og lignende kostnader 9 0 4 Rentekostnader og lignende kostnader 23.853 21.004 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 32.668 32.192 Inntekter av aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 831 343 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 831 343 Garantiprovisjon 2.017 1.773 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 5.886 5.466 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 9 7.902 7.239 Andre gebyrer og provisjonskostnader 2.527 2.917 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 2.527 2.917 Netto verdiendring og gev./-tap på sertifikater,obligasjoner,renteb. verdipapirer 61-1.750 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapir m/var. Avkastning 4 2.816 2.576 Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og finansielle derivater 661 630 Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer,omløpsmidler 3.538 1.455 Driftsinntekter faste eiendommer 147 102 Andre driftsinntekter 9 0 2 Andre driftsinntekter 147 104 Netto andre driftsinntekter 9.891 6.223 Sum driftsinntekter 42.559 38.415 Lønn mv. 12.205 11.069 Lønn 8 9.085 8.293 Pensjoner 8 1.417 1.237 Sosiale kostnader 1.703 1.539 Administrasjonskostnader 8.072 6.033 Lønn og generelle administrasjonskostnader 20.276 17.102 Ordinære avskrivninger 5 2.305 1.863 Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 2.305 1.863 Driftskostnader faste eiendommer 979 953 Andre driftskostnader 2.006 1.203 Andre driftskostnader 2.985 2.156 Sum driftskostnader 25.567 21.122 Driftsresultat før tap 16.992 17.293 Tap på utlån 1.245 4.151 Tap på garantier mv. 184 0 Tap på utlån,garantier mv. 2 1.429 4.151 Skatt på ordinært resultat 9 3.701 3.547 Resultat av ordinær drift etter skatt 11.863 9.596 Resultat for regnskapsåret 11.863 9.596 Overført til sparebankens fond 6 11.563 9.296 Overført til gavefond og/eller gaver 6 300 300 Disponering 11.863 9.596
Balanse 31.12.2005 EIENDELER (Beløp i hele tusen) Noter 31.12.2005 31.12.2004 Kontanter og fordringer på sentralbanker 57.794 8.005 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 8.342 6.844 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 0 20.000 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8.342 26.844 Kasse-/drifts-og brukskreditter 31.022 39.020 Byggelån 16.138 9.725 Nedbetalingslån 1.223.908 1.122.869 Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger 2 1.271.068 1.171.613 - Spesifiserte tapsavsetninger 2 7.213 4.356 - Uspesifiserte tapsavsetninger 2 6.640 10.500 Utlån til og fordringer på kunder 1.257.215 1.156.757 Overtatte eiendeler 819 0 Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner 35.007 35.025 Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner 82.020 51.545 Sertifikater,obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkast. 3 117.027 86.570 Aksjer,andeler og grunnfondsbevis 24.466 20.858 Aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 4 24.466 20.858 Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper 1.000 0 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 4 1.000 0 Utsatt skattefordel 9 925 597 Andre immaterielle eiendeler 5 5.360 235 Immaterielle eiendeler 6.285 832 Maskiner,inventar og transportmidler 3.311 2.540 Bygninger og andre faste eiendommer 14.287 15.052 Varige driftsmidler 5 17.598 17.593 Andre eiendeler 2.284 1.322 Andre eiendeler 2.284 1.322 Opptjente ikke mottatte inntekter 4.282 4.026 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 8 3.530 3.628 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 320 428 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 8.131 8.082 SUM EIENDELER 7 1.500.961 1.326.865 GJELD OG EGENKAPITAL Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 277 235 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 121.885 91.927 Gjeld til kredittinstitusjoner 7 122.161 92.162 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 930.469 837.093 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 73.406 98.786 Innskudd fra og gjeld til kunder 7 1.003.875 935.878 Obligasjonsgjeld 170.747 145.826 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7 170.747 145.826 Finansielle derivater 10 516 651 Annen gjeld 7 11.868 6.802 Annen gjeld 12.383 7.453 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 4.098 3.770 Pensjonsforpliktelse 8 2.179 2.130 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 2.179 2.130 Evigvarende ansvarlig lånekapital 6 34.308 0 Ansvarlig lånekapital 34.308 0 SUM GJELD 1.349.753 1.187.219 Sparebankens fond 6 150.918 139.355 Gavefond 6 290 290 Opptjent egenkapital 151.208 139.645 SUM EGENKAPITAL 151.208 139.645 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 7 1.500.961 1.326.865 Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser 2,9 149.325 154.644 Forpliktelser 2,9 57.489 36.055 Kvinesdal 31.12.2005 / 10.03.2006 I STYRET FOR KVINESDAL SPAREBANK Tom Arnt Lindeland (leder) Camilla Dunsæd (nestleder) Øyvind Larsen (banksjef) Anne Katrine Lohne Jan Aage Nilsen Berit Elve Selseng
KONTANTSTRØMOPPSTILLING TIL ÅRSREGNSKAPET 2005 2005 2004 Årsoverskudd 11.863 9.596 Avskrivninger 2.305 1.863 Netto gevinst salg varige driftsmidler 54 - Endring tapsavsetninger -1.003 1.066 Gaver -300-300 Endring utsatt skattefordel -328-522 Tilført fra årets drift. 12.591 11.703 Endring brutto utlån kunder -100.274-98.302 Endring lån/innskudd til finaninstitusjoner 18.502-24.176 Endring innskudd fra kunder 67.996 74.978 Endring lån/innskudd fra finansinstitusjoner 30.000 42.069 Endring øvrige fordringer -1.109-291 Endring annen kortsiktig gjeld 5.394 439 Endring pensjonsforpliktelse 148-367 Endring finansielle derivater -135-474 Endring kortsiktige verdipapirer -33.222-8.762 A Netto likviditetsendring virksomhet -109-3.183 Likvider tilført/brukt på investeringer Investering i varige driftsmidler -2.475-2.204 Salg av varige driftsmidler 292 - Investering i immaterielle eiendeler -5.307 - Endring verdipapirer -1.841-2.862 B Netto likviditetsendring investeringer -9.331-5.066 Endring obligasjonsgjeld 24.921 113 Endring ansvarlig lånekapital 34.308 - C Netto likviditetsendring finansiering 59.229 113 Netto endring likvider (A+B+C) 49.789-8.136 Likvidbeholdning 01.01. 8.005 16.141 =Likvidbeholdning 31.12. 57.794 8.005
FORSTANDERSKAPET: INNSKYTERVALGTE KOMMUNEVALGTE FORSTANDERE FORSTANDERE: FORSTANDERE: VALGT AV DE ANSATTE: Kari Hølmebakk Jerstad,leder Anne Synnøve Stokkeland Svein Helge Øydna Thorvald Reiersen,nestleder Birger Bergeslien Tone Røyland Finn Høydal Reidun Høiland Liv Dugan Kjell Ingvald Svindland Runar Nilsen Torhild Egeland Torborg Wikøren May Britt Briseid Tonny Haugland Linda Eftestad Nilsen May Britt Tønnessen Berthe Fjotland Anton Ivar Hunsbedt Liv Berit Ingebretsen Reidun Røyseland Løland Kåre Haaland Terje Sindland Odd Kvinlaug Ingeborg M Henriksbø Jorunn Karin Ingebretsen Bjørn Lorentzen Else Pedersen Rafoss Christine Aamodt Varamedlemmer: Varamedlemmer: Varamedlemmer: 1. Gunnar Nordhelle 1. Edel Kvinlog 1. Hans Inge Eriksen 2. Randi Reiersen 2. Anita Gyland 2. Aud Hegland 3. John Gilbertson 3. Gunvald Vatland 3. Olaug Sofie Telhaug 4. Olav Harbakk 4. Jan Kristian Kvinlaug 5. Gunn Berit Kristoffersen 5. Rune Nilsen 6. Laila Røyland 6. Roald Ingebretsen 7. Melinda Kvinlaug KONTROLLKOMITÉEN: Jorunn Karin Ingebretsen, leder Else Pedersen Rafoss Finn Høydal STYRET: Tom Arnt Lindeland,leder Camilla Dunsæd, nestleder Øyvind Larsen,banksjef Jan Aage Nilsen Anne Katrine Lohne Berit Elve Selseng, rep. ansatte Varamedlemmer: Kåre Haaland Gunnar Nordhelle Varamedlemmer: Alf Jerstad Alvhild Høiland Personlig varamedlem Hans Inge Eriksen VALGKOMITÉER: VALGKOMITE FOR VALGKOMITE FOR VALGENE GAVEKOMITE INNSKYTERNES VALG I FORSTANDERSKAPET Torborg Wikøren,leder Terje Sindland,leder Torborg Wikøren Thorvald Reiersen Kåre Haaland Terje Sindland Jorunn Karin Ingebretsen Birger Bergeslien Liv Ingebretsen Randi Reiersen Tone Røyland Torhild Egeland Varamedlemmer: Varamedlemmer: Varamedlemmer: Liv Ingebretsen Torborg Wikøren Tonny Haugland Odd Kvinlaug Anton Ivar Hunsbedt Edel Kvinlog Reidun Røyseland Løland