Detaljreguleringsplan HØ9 Brattåsen masseuttak på Hadseløya Kartlegging, verdisetting og konsekvensvurdering - lokale fuglearter. Jf. pbl. 1-1 & 12-1 samt naturmangfoldloven kap. II
1. INNLEDNING 2 2. OVERORDNEDE FØRINGER 2 3. IDEIFISERING- OG KLASSIFIKASJON AV FUGLEARTER 2 4. VERDISETTING AV FUGLEARTER 4 4.1 Samlet vurdering av verdi 7 5. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS 7 5.1 Omfang 7 5.2 Konsekvens 8 6. LITTERATUR OG KILDER 9 1
1. Innledning Det vises til planprogrammet, utredningstema Naturmangfold, jf. kap. 8.2.2. Denne delrapporten kartlegger, verdisetter og fastslår konsekvensen av tiltaket i forhold til lokale fuglearter etter en gitt metodikk slik at en kan ta bedre stilling til emnet. Metodikken er dels hentet fra Håndbok V712 «Konsekvensutredninger» utgitt av Statens vegvesen 1 og dels «Veileder - konsekvensutredninger for arealplan» utgitt av Miljødirektoratet 2. Fremgangsmåten er den samme som for nylig vedtatt reguleringsplan for Solsiden boligfelt, bl.a. med radius for kartleggingsområdet tilsvarende 1 km fra senter masseuttak som tilsvarer influensområdet (se kartutsnitt nedenfor). Det må legges til at slik grense selvfølgelig er vanskelig å fastslå helt eksakt da fugler, i motsetning til planter, kan bevege seg over store områder. Grensen for influensområdet representerer derfor bare hva som er registrert innenfor området og ikke annet. Viktig å få med seg at det er helt sikkert at det finnes også andre arter som ikke er registrert. Mer om dette senere. Kartleggingen av fuglearter er foretatt ved datauttrekk fra 3 - og Miljødirektoratets naturbase 4 - disse er klassifisert i basene etter ICUN-standarden 5. Verdisettingen er gjort i henhold til Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nr. 13 «Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold» 6. I kapittel 4 omsettes ICUN-klassifiseringen til verdiene A eller B. Og så vurderes reliabiliteten i resultatet ut fra et lokalt perspektiv ut fra lokale forhold. 2. Overordnede føringer Jf. bærekraft-prinsippet i plan- og bygningsloven 1-1 første ledd 7, Naturmangfoldlovens kapittel II 8, og Forskrift om konsekvensutredning 9. 3. Identifisering- og klassifikasjon av fuglearter Det er gjort en rekke fugleregistreringer i influensområdet, men ingen i tiltaksområdet. 35 arter er registrert i 10. Norsk rødliste er utarbeidet med utgangspunkt i ICUN-standarden og som følge av et samarbeid mellom og fageksperter. Listen oppdateres og revideres jevnlig. Den norske klassifiseringen er lagt opp som vist i figuren til høyre. Etter standarden er 2 av artene i plan- og influensområdet 11 direkte truet (EN), 4 arter er sårbare (VU) og 7 arter nært truet (). Kartleggingsområde 1 km. i radius fra senter masseuttak (influensområde): 1 Se Statens Vegvesen: https://www.vegvesen.no/_attachment/704540/binary/1273191?fast_title=h%c3%a5ndbok+v712+konsekvensanalyser.pdf 2 Se Miljødirektoratet: https://www.regjeringen.no/contentassets/620abe41d28a4c3eb3b08727d67c732e/t-1493.pdf 3 Se : https://www.artsdatabanken.no 4 Se Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/no/tjenester-og-verktoy/database/naturbase/ 5 Se Icun (International Union for Conservation of Nature) sin hjemmeside: https://www.iucn.org/ 6 Se Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/54/h%c3%a5ndbok%2013%20080408_low.pdf 7 Se Lovdata: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2008-06-27-71/kapittel_1-1#kapittel_1-1 8 Se Lovdata: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-06-19-100/kapittel_2#kapittel_2 9 Se Lovdata: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2017-06-21-854?q=forskrift om konsekvensutredning 10 Se s hjemmesider: www.artsdatabanken.no 11 Influensområde: omkringliggende aktuelle områder 2
Rødlistestatus Tabellen under viser datauttrekk fra, og Miljødirektoratets naturbase over fuglearter i influensområdet pr. 2018. Listen er derfor noe forskjellig fra det som fremkom i arealplanen fra 2014 på grunn av oppdateringer. I kommentarfeltet er tillagt beskrivelse med utgangspunkt i, supplert med opplysninger fra fuglefeltboka til feltornitolog Lars Geil 12, Fugleguide for Lofoten og Vesterålen 13 og nettstedet til Seapop 14 : Det må anføres at tross registreringer vil aldri dette kunne gi et 100% bilde over hvilke fugler som er i ulike områder i landet. Det vil alltid være mangler. I dette tilfellet ser vi at vanlige fugler som f.eks. skjære, kråke, tjeld, gråtrost og gråspurv mangler. Art Fjellvåk (Buteo lagopus) Fiskemåke (Larus canus) Sædgås (Anser fabalis rossicus) Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Ærfugl (Somateria mollissima) Bergirisk (Linaria flavirostris) Sjøorre (Melanitta fusca) Teist (Cepphus grylle) Storspove (Numenius arquata) Gulnebblom (Gavia adamsii) Svartand (Melanitta nigra) Havelle (Clangula hyemalis) Lirype (Lagopus lagopus) Alke (Alca torda) Skjærpiplerke (Anthus petrosus) Brushane (Calidris pugnax) Svartbak (Larus marinus) Praktærfugl (Somateria spectabilis) Havørn (Haliaeetus albicilla) Grågås (Anser anser) Kilde, VU VU VU VU EN EN NA Tetthet 15 X X X X XX X X X XX X Kommentar: I Norge hekker fjellvåk særlig i fjellet og høyereliggende skogsområder over hele landet, iblant også i lavlandet og ute ved kysten. Reiret plasseres på en berghylle, eller av og til i trær, og arten er en smågnagerspesialist som jakter i åpent landskap. Vanlig hekkefugl over hele landet, men på tilbakegang. Storparten overvintrer i nordsjøområdet. Føde: Småfisk, meitemark, smågnagere og innsekter Arten hekker som oftest i minerotrofe myrkomplekser. Underarten rossicus er knyttet til åpne områder i lav- og mellomalpin sone, men er sjelden å se her i området. Vanlig art i Norge. I hekketida er det en typisk barskogsart, men den finnes gjerne i områder der det også er innslag av løvskog og kan hekke i ren løvskog. Standfugl i våre områder. Hekker langs hele kysten, og er relativt vanlig rundt Børøya. Samler seg ofte i store flokker. Føde: Bunndyr og småfisk Finnes i det meste av landet. Hari hekkeperioden tilhold i berghamrer med lite busker og trær langs kysten og i fjellet. For deler av disse områdene pågår det nå gjengroing, og for fjell- og fjellnære områder sin del er det påvist bestandsnedgang for flere av våre spurvefuglarter som muligens kan knyttes til endringer i klimatiske forhold. Bestandnedgang. Hekker spredt og fåtallig i høyereliggende vann i fjellet som gjerne er omkranset av bjørkeskog eller vierkratt. Det er også gjort hekkefunn i lavlandet. Bestandnedgang. Hekker langs det meste av kysten. Arten har gått sterkt tilbake. Overvintrer i nærheten av hekkeplassen. Føde: Ulike typer av småfisk Hekkefugl i våre områder. En god del trekker sørover om vinteren. Føde: Insekter, snegler og meitemarker. Den leter etter føde på enger og marker, som regel på mudderflater. Vanlig fugl i Hadsel. Verdens største lom-art, og den sjeldneste lomfuglen langs kysten. Arten er på tilbakegang. Fortrinnsvis en vintergjest. Hekker i Russland. Føde: Fisk, men den kan også spise krepsdyr, muslinger og mangebørstemark Hekker spredt i våre områder. Trekker sørover om vinteren. Føde: krepsdyr og bløtdyr som t.d. muslinger. Ved ferskvatn utgjør insekt og små fisk en del av maten. En liten dykkand som hekker i ferskvann men overvintrer i saltvann. Arten er på tilbakegang. Føde: insektlarver, småkreps og annet småkryp som finnes i slike vannansamlinger. Om vinteren lever havellene på bunnlevende marine organismer, særlig små muslinger, snegler og krepsdyr. Standfugl som hekker i våre områder. Bestanden varierer i 3-4 års sykluser. Føde: kvister, knopper, blad, frø, bær, og insekter Hekker i spredte kolonier fra Rogaland til Finnmark. Mest tallrik nord for polarsirkelen. De fleste trekker sørover om vinteren. Føde: Fisk og krepsdyr. Ingen egen koloni i plan- og influensområdet. Vanlig langs kysten. Hekker i klippeterreng. Hekker i hovedsak på myrer i bjørkebeltet, men også på strandenger i nordlige deler av landet. Bestandnedgang. Vanlig fugl. Hekker på holmer og øyer og betegnes ofte som en alt-eter. Praktærfuglen lever nesten utelukkende av animalsk føde, hovedsakelig bunndyr som muslinger, krepsdyr og pigghuder. Normalt legger den reiret ved ferskvann på tundra eller myr, men også på øyer i elvedeltaer. Hekker langs hele kysten. Reiret plasseres helst i trær, men kan også ligge i bergvegger eller på bakken. Den lever av fisk, fugl og åtsler. Økende bestand. Trekkfugl. Grågåsa hekker i stort antall langs hele kysten på øyer og holmer i f.eks. røsslyng eller under en einerbusk. Svært vanlig i Hadsel Gråmåke (Larus agentatus) Siland (Mergus serrator) X X Vanlig hekkefugl i hele Norge. Vanlig fugl. Hekker i hele Norge 12 Geil, Lars (2012): Norges fugler felthåndbok. H. Aschehoug & Co, Oslo. 13 Stenersen, John (2017): Fugleguide for Lofoten og Vesterålen. Tringa forlag, Henningsvær. 14 Se Seapop sine nettsider: www.seapop.no 15 Se Stenersen, John «Fugleguide for Lofoten og Vesterålen» tabell s. 146-155 3
Smålom (Gavia stellata) Gravand (Tadorna tadorna) Sotsnipe (Tringa erythropus) Sandlo (Charadrius hiaticula) Myrsnipe (Calidris alpina) Rugde (Scolopax rusticola) Sildemåke (Larus fuscus) Storskarv (Phalacrocorax carbo) Stokkand (Anas platyrhynchos) Tundrasnipe (Calidris ferruginea) Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca) Løvsanger (Phylloscopus trochilus) Bokfink (Fringilla coelebs) NA XX X N/A X X Vanlig fugl. Hekker i hele Norge Hekker langs hele kysten. Hekker spredt i Finnmark. Arten er knyttet til myrområder i bjørkeskogen eller furuskogen. I Norge hekker sandloen spredt både langs kysten og i fjellet. I lavlandet er arten knyttet til åpne vegetasjonsfattige strandområder langs kysten og ved enkelte innsjøer og vassdrag. I fjellet hekker den på lav- og mellomalpine fjellvidder med karrig vegetasjon. I Norge hekker myrsnipe fåtallig på strandenger og lyngmarker langs kysten i Sør- Norge, og mere vanlig i fjellet i tilknytning til gress/starrmyrer og fuktige fjellvidder. Mest tallrik i Nord-Norge. I Norge hekker rugde vanlig i skogsområder over hele landet helt opp til fjellbjørkeskogen, men forekommer mer sparsomt i Nord-Norge. Arten er særlig knyttet til fuktig skogbunn, og lever i hovedsak av meitemark. Hekker langs hele kysten til Porsanger i Finnmark. Vanlig fugl her i Vesterålen. Hekker i kolonier, ofte på eksponerte holmer og skjær ytterst mot havet men også i bratte fuglefjell. Vanlig fugl her i Vesterålen. Trekkfugl. Hekker i Russland. Sees gjerne på mudderbanker eller sandete områder. Vanlig fugl i hele landet. Vanlig i hele landet fra kyst til fjell. Vanlig i disse trakter. Kolonneforklaringer til tabell: Rødlistestatus (ICUN-standard): EN = Sterkt truet (Svært høy risiko for å dø ut) VU = Sårbar = Nær truet (En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid). NA = Data ikke tilgjengelig Tetthet i området: X = meget vanlig = relativt vanlig XX = fåtallig 4. Verdisetting av fuglearter Jf. kapittel 6.3 i DNs håndbok 13 16 (sitat): Grunnlagskriteriene for inndeling i ulike kategorier slik det er gjort i den nasjonale rødlisterapporten vil også gjelde som kriterier for prioritering av biologisk mangfold. I tilfeller der kommunene har opplysninger om arter som er sjeldne lokalt eller regionalt kan disse verdisettes som lokalt viktige (C). Klassifikasjonssystem i h.h.t. kapittel 6.3: A (svært viktig/nasjonal verdi) omfatter kategoriene kritisk trua (CR) og sterkt trua (EN) B (Viktig/ regional verdi) omfatter kategorien sårbar (VU) C (Viktig/ lokal verdi omfatter kategorien nær truet () Art Rødlistestatus Klassifikasjon Fiskemåke (Larus canus) C Sædgås (Anser fabalis rossicus) VU B Ærfugl (Somateria mollissima) C Bergirisk (Linaria flavirostris) C Sjøorre (Melanitta fusca) VU B Teist (Cepphus grylle) VU B Storspove (Numenius arquata) VU B Gulnebblom (Gavia adamsii) C Svartand (Melanitta nigra) C Havelle (Clangula hyemalis) C Lirype (Lagopus lagopus) C Alke (Alca torda) EN A Brushane (Calidris pugnax) EN A Oppsummering: A = 2 arter (Alke og brushane) B = 4 arter (Sædgås, Sjøorre, Teist og Storspove) 16 Se Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/54/h%c3%a5ndbok%2013%20080408_low.pdf 4
C = 7 arter Ut fra metodikken i DNs håndbok kan området da klassifiseres som A (svært viktig/nasjonal verdi), ved at man har to arter i planog influensområdet som har slik klassifisering. Dog bør her legges til en lokal vurdering før man foretar en endelig konklusjon. Innledningsvis i slik vurdering er det viktig å anføre at driften i Brattåsen har vært i mange år, og registreringene som er gjort er foretatt innenfor driftsperioden, noe som viser at artene som er registrert ikke har forlatt området totalt sett. Men her kan ikke utelukkes at her er arter som allerede er borte fra Brattåsen grunnet masseuttaket. Dernest er her forskjellig typer fugler registrert, noen foretrekker fjæra og sjøen mens andre arter er lenger inn på land. Det er ikke slik at alle registrerte arter er i Brattåsen, men hovedsakelig i området rundt i en radius av 1 km. (influensområdet). Herunder følger vurderingene for A og B-kategoriserte arter: Klasse A Alke Nedgangen i sjøfuglbestandene i Norge har vært påtalt i flere år, også for Alken. I flg. er fuglen er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Norge hekker den i fuglefjell fra Rogaland til Øst-Finnmark, samt på Jan Mayen og Bjørnøya. Arten overvintrer langs hele norskekysten. Fuglen en kolonihekker, som oftest plasserer egget skjult i en steinur eller bergsprekk, sjeldent åpent på en berghylle. Den lever av småfisk, planktoniske krepsdyr og børstemarker, og dykker for å hente mat. Plan- og influensområdet har ingen hekkekolonier av alker, dog er deler av den nordlige kystlinjen utenfor planområdet utformet slik at alkehekking kan forekomme men det er lite sannsynlig da alken helst foretrekker fuglefjell. Alken kan finne føde på grunne områder rundt Børøya, f.eks. mot Hadselbrua, i området rundt Hestøya, Hestøyholman, Feneset og Risøya. Det er lite trolig at alken oppholder seg fast i planområdet, dog kan overflyging skje. Artsregistreringer i : Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: 23/1-2016: Hestøyholman. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. Det hekker ingen kolonier av Alke i området. Registreringen kan være streifdyr på matsøk. Det er lite trolig at tiltaket vil påvirke alken virkningene må ansees som små. Klasse A Brushane Brushanen er i nedgang i hele landet. Arten er dog mer vanlig lenger nord i Norge. Hekker i hovedsak på myrer i bjørkebeltet, men også på strandenger i nordlige deler av landet. Brushanen har tradisjonelle spillplasser hvor mange hanner samles, og som hunnene oppsøker for å parre seg. I fjellet holder foretrekker den gressmyrer i bjørkebeltet, mens i lavlandet foretrekker den myrer og strandenger. Arten foretrekker insekter som mat, men spiser også endel bløtdyr og krepsdyr, og noe plantekost Plan- og influensområdet har ingen registrerte faste bestander, dog kan influensområdet utformet slik at hekking kan forekomme. Brushanen kan finne føde i influensområdet, men vil sannsynligvis sky tiltaksområdet. Artsregistreringer i : Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: 31/7-2011: 1 eksemplar på næringssøk registrert ved/på Hestøyholman. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. Fuglen som er registrert er streifdyr på matsøk. Det kan ikke påvises faste hekkeplasser ut fra foreliggende data. Det er lite trolig at tiltaket vil påvirke bestanden og virkningene må ansees som ubetydelige. 5
Klasse B Sædgås Det er underarten rossius som man mener er funnet i influensområdet også kalt tundrasædgås. Dette er en sjelden trekkgjest her i landet. Arten hekker enkelte få plasser i Nord-Norge og i Trøndelag. Underartens taksonomiske status og identifikasjon er imidlertid ikke helt klarlagt, så de fleste observasjoner er omdebattert. Tundrasædgås er foreløpig ikke å finne på den norske fuglelisten, siden NSKF har valgt å avvente kjennelser på innkomne saker i påvente av bedre klarlegging av identifikasjonskriterier 17. Artsregistreringer i : N/A Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: 2/5-2006: 1 individ i Hadselhamn. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. Funnet kan være usikkert, jf. beskrivelsen over. Hvis funnet er korrekt vil tiltaksområdet neppe komme i konflikt med arten, da den ikke foretrekker slikt terreng. Klasse B Storspove I flg. hekker Storspoven langs kysten fra Vest-Agder til Finnmark, i Oslofjordområdet og i innlandet på Østlandet og i Trøndelag. Den finnes i åpent landskap, både på dyrket mark og på udyrket mark som på lyngheier, myrer og strandenger. Arten overvintrer i hovedsak på De britiske øyer. Hekkefugltakseringer viser en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på 4,4 % for perioden 1996-2013. Storspoven ses ofte i Hadsel, særlig på de flate jordbrukspartiene langs kystlinjen så også nord for tiltaksområdet der en har en del jordbruksterreng 18 og flater. Storspoven er en svært sky og vaktsom fugl. Den spiser innsekter, snegler og meitemarker og leter etter mat på enger, marker og mudderflater men kan også lete mat i fjæra. Influensområdet har storspover, men det er lite sannsynlig at vi finner den i tiltaksområdet da den er såpass sky. På slettene og i fjæra mot nord er her imidlertid godt egnet både for hekking og matsøk. Det er god tilgang på føde i influensområdet men ikke i tiltaksområdet. Artsregistreringer i : Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: 8/4-13: 1 individ på næringssøk ved Hestøyholman. 22/10-16: 2 individer, rastende ved Hestøyholman. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. Storspoven antas å holde til fast i influensområdet. Den har tilpasset seg virksomheten som allerede er der, og en ytterligere utviding vil neppe ramme arten. Klasse B - Teist Nedgangen i sjøfuglbestandene i Norge har vært påtalt i flere år, også for teisten. I flg. har teisten har en tilnærmet sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den langs hele kysten fra Østfold til Øst-Finnmark, samt på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Arten overvintrer langs hele norskekysten. Gjenfunn av ringmerkede fugler tyder på at den overvintrer i nærheten av hekkeplassene. Teisten er en kolonihekker, som plasserer eggene skjult i en steinur eller bergsprekk. Den er også funnet hekkende under takstein på sjøbuer og i steinvarder på skjær langs kysten. Teisten lever av småfisk, særlig tangsprell og ulker. Dessuten planktoniske krepsdyr og bløtdyr. Den kan dykke ned til minst 20 meters dyp, men som oftest henter den næring på grunt vann. Fuglen kan observeres ved Stokmarknes, Børøya, og i influensområdet. Det beiter hovedsakelig på de grunne partiene i sjøen. I tiltaksområdet er det ikke registrert teist men derimot i influensområdet. Hekking kan forekomme men den er sterkt utsatt for reirrov fra mink og oter. Det er god tilgang på føde i influensområdet. Artsregistreringer i : Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: Alle observasjoner gjort ved Hestøyholman og fugl under næringssøk. 24/1-10: 3 individer, 25/3-12: 2 individer, 6/10-13: 1 individ, 16/2-14: 2 individer, 25/1-15: 6 individer, 13/1-17: 3 individer. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. 17 Se NNIs side www.fugler.no, artikkel: http://www.fugler.no/id/200305_rossicus.htm 18 Se NIBIOs gårdskart: https://gardskart.nibio.no/search 6
Teisten antas å bruke influensområdet først og fremst til næringssøk. Hekking er lite trolig grunnet mink/oter belastning. Fuglen er neppe i tiltaksområdet. Den har tilpasset seg virksomheten som allerede er der, og en ytterligere utviding vil neppe ramme arten. Klasse B Sjøorre: Fuglen er en dykkende sjøfugl som tilhører andefamilien. Den er fredet. I landet hekker sjøorren spredt og fåtallig i høyereliggende vann i fjellet som gjerne er omkranset av bjørkeskog eller vierkratt. Det er også gjort hekkefunn i lavlandet nær kysten på Vestlandet og fra Trøndelag og nordover til Varanger. Arten overvintrer langs norskekysten, men en del norske fugler trekker ut av landet om vinteren. Sjøorren opplever en bestandsnedgang. I tiltaksområdet er det ikke registrert sjøorre men nord ved kysten ved Hestøyholman. Her er gjort en rekke registreringer. Artsregistreringer i : Antall registreringer i innenfor en radius av 1 km fra planområdet: En rekke registreringer. Funn ikke kvalitetssikret i flg.. Sjøorren er ikke i tiltaksområdet men i influensområdet der den er på næringssøk eller raster. Den har tilpasset seg virksomheten som allerede er der, og en ytterligere utviding vil neppe ramme arten. 4.1 Samlet vurdering av verdi I tiltaksområdet er det ikke registrert lokalt eller regionalt truede/sårbare arter. Derimot finnes slike i influensområde, hovedsakelig nord for tiltaksområdet ved sjøen, jf. tabell. Disse synes å ha tilpasset seg virksomheten som allerede er der, og en ytterligere utviding vil neppe ramme fuglelivet i vesentlig grad. Vurderinga er at influensområdet har en viss lokal verdi som intakte områder for noen rødlisteartede fugletyper. Samlet vurderes verneverdiene av fuglemiljøet i influensområdet settes til Middels. Samlet verdi for selve tiltaksområdet i forhold til fugler settes til Liten. Når disse slås sammen settes den samlede verdien til Liten/Middels. 5. Vurdering av omfang og konsekvens Ved vurdering av omfang- og konsekvens må man også her vurdere både tiltaksområdet så vel som influensområdet. Influensområdet for fuglelivet er for eksempel atskillig større enn for plantelivet. Eksempelvis vil trekk gjennom området, både i form av næringssøk, lokale forflytninger og sesongtrekk kunne bli påvirket av inngrep i arealene. I forhold til hekke-/ynglelokaliteter er for eksempel noen rovfuglarter sårbare for forstyrrelser ved reiret innenfor en avstand på flere hundre meter. Evt. forandringer i vannsystemet i myrområder vil også kunne påvirke faunaen, og da spesielt for vadefugler. Vegetasjonen i influensområdet vil bli påvirket på grunn av arealbeslag i mer eller mindre grad. Nye tiltak som bygninger, veier og andre regulerte uteområder vil gjøre at vegetasjonen går tapt. Tiltak kan også, generelt sett, føre til at det blir økt tilgjengelighet til enkelte naturområder som i dag er lite brukt nettopp fordi de er vanskelige å oppsøke. Det som er spesielt med denne saken er at det allerede er drift i tiltaksområdet, og det har vært slik i mange år. Evt. skader har allerede skjedd. Fugleregistreringene som fremkommer er alle gjort mens Brattåsen masseuttak var i drift, noe som tyder på at artene er i området. Hva angår de etterfølgende vurderingene kan disse alltid bestrides, uansett hvor detaljerte de utformes. Har man f.eks. på forhånd bestemt seg for et standpunkt vil vurderinger som går i disfavør av dette sikkert diskuteres og forsøkt omgjort. Dette er en del av det vi erfarer fra planprosesser og er helt normalt. Videre er det normalt at de som bor nært et tiltaksområde vurderer sine omgivelser å ha en høyere verdi enn det folk utenfra ville gjort, eller hva overordnet myndighet har vurdert i sine data. I tillegg er det høyst vanlig at de som bor nærmest krever å få prioritert sin stemme fremfor andre det er isolert sett ikke noe galt i det. Det er derfor viktig at kommunen håndterer utredningsemner så objektivt som mulig og ut fra et faglig ståsted. 5.1 Omfang Det aller meste av registreringer er gjort ved sjøen rundt Hestøyholman, og inneholder arter som foretrekker slike områder. Lenger inn på land er her registrert Fiskemåke og Fjellvåk, Bokfink, Dompap, Løvsanger, Svarthvit fluesnapper, og Bergirisk. I tiltaksområdet er her ingen registreringer. Dog er det rimelig å anta at her er flere arter og an noen av disse beveger seg inn i masseuttaket som f.eks. ulike måketyper og andre fugler. Tiltaksområdet vil bli utvidet og vil berøre natur som i dag brukes av fugler. Dog er det også slik at noen arter befinner seg gjerne- og tilpasser seg i menneskeskapte miljøer. Dette gjelder f.eks. for flere av måke- og kråkefuglene som kan finne på å hekke i tiltaksområdet. De «vannfuglartene» som bruker sjøen som beiteområde vil neppe bli berørt i vesentlig grad av utvidelsen. 7
Vi vurderer slikt at utvidelsen av tiltaket ikke vil redusere artsmangfoldet eller viktige forekomster på i vesentlig grad. Omfanget vurderes samlet som til Lite negativt for fuglelivet. Utfallet ville imidlertid blitt annerledes dersom det dreide seg om et helt nytt tiltak. 5.2 Konsekvens Jf. pkt. 4.1: Samlet vurderes verdien for fugler til Liten/Middels. Jf. pkt. 5.1, omfanget er vurdert til Lite negativt for fuglene. Dette gir følgende utslag på konsekvensvifta: Konsekvensvifte, jf. håndbok V712 «Konsekvensanalyser» utgitt av Statens Vegvesen: 8
6. Litteratur og kilder : www.artsdatabanken.no Miljødirektoratets naturbase: www.miljodirektoratet.no/no/tjenester-og-verktoy/database/naturbase/ Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nr. 13 «Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold». http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/54/h%c3%a5ndbok%2013%20080408_low.pdf ICUN (International Union for Conservation of Nature): https://www.iucn.org/ NNI Resources AS, jf. www.fugler.no NIBIOs gårdskart: https://gardskart.nibio.no/search Geil, Lars (2012): Norges fugler felthåndbok. H. Aschehoug & Co, Oslo. Stenersen, John (2017): Fugleguide for Lofoten og Vesterålen. Tringa forlag, Henningsvær Seapop: www.seapop.no Statens vegvesen 2015. Håndbok V712 - Konsekvensanalyser. Statens vegvesen, Oslo. https://www.vegvesen.no/_attachment/704540/binary/1132472?fast_title=h%c3%a5ndbok+v712+konsekvensanalyser.pdf Hadsel kommune, vedtatt planprogram med konsekvensutredning for detaljregulering for masseuttak i Brattåsen ved Stokmarknes i Hadsel. 9