Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg med bruk av naturlige fornybare ressurser, som husdyrgjødsel, belgvekster, fôrvekster, som gjør at jordas fruktbarhet opprettholdes, og på sikt forbedre
Økologisk eller organisk? Økologi: læren om biotiske og abiotiske faktorer i et system Er det god økologi å erstatte en kjemisk innsatsfaktor med en annen, men organisk innsatsfaktor? Hvem skal dømme levende eller døde økologer?
Skadedyr Rammebetingelser Ugras Jord og næring I biodynamiske landbruket betraktes garden som et økosystem.
Hvordan lykkes! Kunnskap Jord og jordstruktur Økologisk Landbruk Interesse Marked Forebygge Planlegging Rammebetingelser Produksjonsapparat Krever detalj kunnskap Sette detaljene i et system
Hvor lange kan tønnestavene bli? Mer enn bare næring!
Jord- og plantekultur Er noe mer enn bare N-P-K Finns det en verden utenom kunstgjødsel, og kjemisk syntetisk plantevern? God jordstruktur er enormt viktig for alle!
Biologisk nitrogenfiksering utføres av: Type organisme Levemåte Fiksert nitrogen kg/daa Frankia Symbiose med oretrær 15-20 Aktinomyceter Symbiose ned hagtorn 6-7 Aktinomyceter Symbiose med pors 0,8-1 Rhizobum Symbiose med belgvekster 15-35 Bacillus Rot-assosiert, hvete 1-3 Bacillus Rot-assosiert, tropisk gras 15-18,5 Clostridium/azotbacter Frittlevende 0,02 1,5 Blågrønne-alger Frittlevende i rismarker 10-40 Blågrønne-alger Frittlevende i hveteåker 0,001-3 Blågrønne-alger I form av lav 0,3-2,5 Kilde: S.B.Nyborg 1995
Plantevern i økologisk landbruk Prinsipp: Lære detaljer om skadegjørerne, slik at man kan sette inn tiltaka der skadegjøreren er på sitt svakeste
Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Man skal ikke tåle så inderlig vel, det ugras som ikke rammer deg selv (fritt etter Øverland) Tåler du å sjå ugras er du for treg! Største kostnad direkte og indirekte Mange gode maskiner Viktigste er likevel å være på rett sted til rett tid!
There is a war out there!
Oversikt over rotdjup. Og spiredjup av rotbiter og frø, samt antall frø hos noen rotugras (etter Korsmos Ugrasplansjer mm) Ugras Hvor er røttene Spiredjup rotbiter Antall frø pr plante Spiredjup frø Kveke Øvre 10 cm 15 cm 50 pr aks Max 7 cm Åkerdylle Øvre 10-15 cm 15 cm 6400 0,5-3,0 cm Åkertistel Horisontale røtter: sjiktvis 15-30 cm Vertikale røtter ned til 2-3 m Biter på 5 cm kan spire fra cm djup, lengre biter fra djupere lag 20-200 pr korg 0-6 cm (optimal 0,5-1,5 cm) Høymole Pålerot 9000 0-6 cm Burot Rotstokk 50 000 800 000 Overflata
Formeringspotensiale hos noen frø- og rotugras Ugras Antall frø pr (gj.snitt) pr plante og formeringsrøtter Meldestokk 3000-20 000 Gjetertaske 2000-40 000 Balderbrå 34 000 250 000 Kveke Tistel 1000 km rotstengler/daa (fri utvikling) Ca 2,5 m/år Kilde: ( Korsmos ugrasplansjer + Ukrudsbogen )
God vekst er god ugrasregulering
Figuren illustrerer at ingen tiltak mot ugraset, fører til mye ugras. Ett tiltak bedrer situasjonen. Kombinasjon av flere tiltak, medfører god ugraskontroll. Forebyggende tiltak 1 2 3 4 Ugrassituasjon X X X X X X X X X X
Ugrasharving anno 1954 (Korsmo, 1954: Ugras i nåtidens jordbruk)
Ugrasharving anno 2007 fortsatt ny kunnskap!
Betydningen av jamnt såbed!
Kjemisk plantevern
...stor kapasitet
Stubbharving er godt alternativ mot kveke og dylle
Avslutt med djup pløying
Gjør ting til rett tid!
Skadedyr Produkter som skal selges i de vanlige butikkene, skal ha samme kosmetiske kvalitet som konvensjonelle varer Detalj kunnskap om skadedyra er viktig, for å sette inn tiltaka til rett tid.
12 Gulrotfluer Finnstad 2002 Antall fluer pr felle 10 8 6 4 2 0 Felle nr. 2 Felle nr. 3 Felle nr. 8 18.jun 28.jun 08.jul 18.jul 28.jul 07.aug 17.aug 27.aug 06.sep 16.sep 26.sep Felle 2: Plassert på naboskiftet fra fjorårets kultur Felle 3: 150 m fra fjorårets kultur Felle 8: Nær krattvegetasjon
250 200 150 100 50 0 Gulrotflue på limeller 2006 Antall pr uke 23. mai. 6. jun. 20. jun. 4. jul. 18. jul. 1. aug. 15. aug. 29. aug. 12. sep. 26. sep. Horten 1 Horten 2 Horten 3 Horten 4 Finstad
Gulrotflue Risiko for skade (etter R.Meadow, Bioforsk) Høstetid Vanlig eller sen høsting Tidlig høsting LÅG RISIKO 1% skade Såing etter svermetoppen Avstand fra fjorårets avling Såtid Såtid før svermetopp HØY RISIKO 12% skade >250m < 250 m LÅG RISIKO 5% skade Nærhet til le vegetasjon Åpen åker Innen 30m LÅG/MIDDELS RISIKO 3-5% skade MIDDELS/HØG RISIKO 6-15% skade