Områderegulering for Store Lungegårdsvann PLANPROGRAM November 2013
Innhold Innledning/bakgrunn... 3 Sentrale planspørsmål... 4 Håndtering av overskuddsmasser... 4 Lokalisering av småbåthavner... 4 Ny arealbruk ved Draugen båtforening... 5 Bilverksted ved Møllendalsvegen... 5 Strandpromenade... 5 Målsetninger for planarbeidet... 5 Gjeldende planstatus og overordnede føringer... 5 Beskrivelse av planområdet med omgivelser... 7 Forurensning... 7 Natur- og friluftsverdier... 8 Kulturminner... 8 Teknisk infrastruktur på sjøbunnen... 8 Alternative løsninger... 9 Aktuelle problemstillinger... 9 Forurensning... 9 Kulturminner... 9 Natur- og friluftsverdier... 10 Anleggsperioden... 10 Prosess... 10 Utredningsprogram... 11 Tema som skal utredes... 11 Tema som ikke skal utredes... 13
Innledning Bergen kommune skal igangsette arbeid med områderegulering for Store Lungegårdsvann, inkludert noe av landarealene rundt. Planarbeidet krever konsekvensutredning, og vi har derfor utarbeidet forslag til planprogram for utredningen. Hovedutfordringene som skal løses i planarbeidet er: tildekking av forurensede sedimenter behov for landareal til et framtidig sykkel- og bybanetilbud finne nye løsninger for småbåthavnene sikre en sammenhengende strandpromenade rundt vannet Samtidig skal Jernbaneverket etablere dobbeltspor fra Bergen til Arna gjennom Ulriken. Arbeidet med tunnelen starter i 2014, og vil gi et stort masseoverskudd. En stor del av massene skal tas ut på bysiden av tunnelen. Masseoverskuddet kan benyttes til utvidelse av landarealet og til tildekking av forurensning i Store Lungegårdsvann. Dette gir en unik mulighet for samfunnsnyttig bruk av overskuddsmasser, samtidig som anleggstransporten minimeres. Vi starter derfor arbeid med reguleringsplan og konsekvensutredning for å sikre en helhetlig vurdering av mulig utfylling i Store Lungegårdsvann, samt å vurdere framtidige løsninger for arealbruk i og langs vannet. Forslag til avgrensning av planområdet vises på kartet nedenfor.
Sentrale planspørsmål Håndtering av overskuddsmasser Anleggsarbeidet for Ulrikstunnelen vil gi store overskuddsmasser, og en vesentlig del av dette skal tas ut i Fløen. Fagetaten ser muligheten for at disse massene kan benyttes til samfunnsnyttige formål, med utfylling i Store Lungegårdsvann. Dette gir samtidig mulighet til en kort transportveg, med minst mulig belastning for omgivelsene og en god energi- og klimaløsning. Alternativet er å transportere massene med lastebil ut av området. Følgende bruksområder for massene i Store Lungegårdsvann er aktuelle; 1. Tildekking av forurensede bunnsedimenter. Bunnsedimentene i Store Lungegårdsvann er forurenset, og det må gjøres tiltak for å håndtere forurensningen. Bergen kommune er i gang med et prosjekt for opprydding av miljøgifter i Byfjorden, og Store Lungegårdsvann og Puddefjorden inngår i tiltaksområdet. Tildekking av forurensede sedimenter er et akseptert tiltak for å redusere spredning av miljøgifter fra havbunnen, som er svært aktuelt for Store Lungegårdsvann. Fylkesmannen er myndighet for tillatelse til slik tildekking, og kommunen har hatt dialog med dem om forslaget. De stiller seg positive til det, forutsatt at man finner gode løsninger for gjennomføring av tiltaket. 2. Utfylling for landvinning. Behovet for areal til sykkelveg og eventuell bybane gjør det aktuelt med utvidelse av landarealet langs Lungegårdsparken. Det kan også være ønskelig med noe større parkarealer og bedring av tilgjengeligheten til vannet. Nytt landareal kan få en bredde på inntil 30 m fra land, og skissemessig utfyllingsmulighet er vist med grønt på kartet til høyre. Fagetaten anser at begge disse løsningene vil gi god samfunnsmessig nytte, og planarbeidet tar sikte på å regulere begge mulighetene. Hva massene fra Ulrikstunnelen eventuelt skal benyttes til vil avhenge av mengde og type masser som blir tilgjengelig. Det vil bli avklart når Jernbaneverkets beslutning om driveløsning for tunnelen foreligger, i mars/april 2014. Lokalisering av småbåthavner Det er i dag to småbåthavner i Store Lungegårdsvann; Draugen båtforening i indre del av vannet, og Neptun båtforening ved vannets sørside. Byrådet har i vedtak av 2.5.2013 fastsatt at det skal startes reguleringsarbeid for Draugen båtforening, for å vurdere samlokalisering av de to båtforeningene ved Neptuns anlegg. Fagetaten legger til grunn at totalt antall båtplasser i Store Lungegårdsvann skal opprettholdes, men med ny lokalisering ved Neptun. Reguleringsplanen anbefales derfor å omfatte også Neptun båtforening, samt sjøarealene vestover til Nygårdsbroen. Flytting av småbåthavnen vil frigjøre areal på land og sjø i indre del av vannet, og gjøre det mulig å holde denne delen fri for motorferdsel. Det kan vurderes aktivitetsområde for vannsport i denne delen av vannet.
Ny arealbruk ved Draugen båtforening Kommunedelplanen for søndre del av Store Lungegårdsvann viser landarealet ved Draugen båtforening som område for naust, og vannarealet som småbåthavn. Muligheten for ny lokalisering av småbåthavnen gjør at reguleringsplanen kan vurdere ny arealbruk for dette området. Møllendal er under utvikling som et nytt byområde, som vil gi andre omgivelser for båtforeningen enn tidligere. Småbåtanlegget ligger svært sentralt i området, men er lukket og gir ingen tilgjengelig til sjøen for allmennheten. Anlegget tilfører derfor lite kvalitet til byområdet og den økende gang-/ og sykkeltrafikken som passerer anlegget. Framtidig arealbruk må ses i sammenheng med denne nye utviklingen i Møllendalsområdet. Bilverksted ved Møllendalsvegen I byrådsvedtaket den 2.5.2013 ble det også vedtatt at arealbruk for området som benyttes av bilverkstedet Fondenes Auto skal vurderes. Verkstedet ligger mellom Neptun båtforening og Grønneviksøren. I byrådssaken anbefales at verkstedet på sikt avvikles eller flyttes, og at arealet benyttes til andre formål som park, strandpromenade, småbåthavn, rekreasjonsareal e.l. Strandpromenade Det er ønskelig å etablere strandpromenade på strekningene forbi båthavnene Draugen og Neptun, og reguleringsplanen skal vurdere løsninger for dette. En eventuell ny lokalisering av Draugen båtforening vil gi nye muligheter for framføring av strandpromenaden på denne strekningen. Målsetninger for planarbeidet Vi har satt følgende målsetninger for reguleringsplanen: Vurdere om utfylling er aktuelt, og fastsette rammer for lokalisering og volum av massene. Planen initieres av arbeidet med Ulrikstunnelen, men planen kan tilrettelegge for masser også fra andre kilder. For arealer som åpnes for utfylling for nytt landareal skal planen fastsette hovedtrekk i framtidig arealbruk. Vurdere løsninger for strandpromenade der det mangler i dag, og anbefale løsning. Vurdere arealbruk ved Draugen og Neptun båtforeninger, inkludert muligheten for å samlokalisere småbåtanleggene ved Neptun. Vurdere arealbruk ved Fondenes Auto, sett i sammenheng med tilgrensende arealbruk ved Neptun og på Grønneviksøren Gjeldende planstatus og overordnede føringer I kommuneplanens arealdel er det meste av Store Lungegårdsvann vist som område for bruk og vern av sjø. Et område mot Nygårdstangen og Florida er vist som idrettsareal i sjø, med tanke på arrangement for vannscooter. Lungegårdsparken er vist som sentrumsformål og grønnstruktur. Store Lungegårdsvann omfattes av to kommunedelplaner; KDP Sentrum og KDP Store Lungegårdsvann, søndre del. I begge planene er vannet vist som vannareal for allmenn bruk. I tillegg er de to eksisterende småbåthavnene innarbeidet i KDP Store Lungegårdsvann.
Utsnitt fra kommunedelplaner for sentrum og søndre del av Store Lungegårdsvann Hoveddelen av vannflaten er ikke regulert. Ved Nygårdstangen viser gjeldende regulering en plass mot vannet utenfor skole-/og svømmeanlegget, og rekreasjonsområde vestover fra brannstasjonen mot Nygårdsbroen. Denne planen viser også en utfylling utenfor brannstasjonen, for å lage en ny "tange". Vannarealet er regulert som friområde i sjø.. Kartet viser gjeldende reguleringsplaner, unntatt reguleringsplan for Nygårdstangen. Planer under arbeid er vist med gul strek Det er en ny reguleringsplan under arbeid for Nygårdstangen. I denne er det lagt inn en helikopterlandingsplass sør for brannstasjonen. Utover det medfører denne planen ingen endringer av betydning for Store Lungegårdsvann. I Møllendal er det to reguleringsplaner som berører vannarealet i Store Lungegårdsvann. I reguleringsplan for Møllendal øst inngår muligheten for å trekke allmenningen foran Kunsthøgskolen inntil 20 m ut i vannet. I reguleringsplanen for Møllendal vest opprettholdes dagens strandkant. Bergen kommune leder arbeidet med å rydde opp i forurenset havbunn i Bergen havn, i samarbeid med Bergen og Omland havnevesen og fylkesmannen. Prosjektet har hittil fokusert på Kirkebukten og Vågen, men også Puddefjorden og Store Lungegårdsvann inngår i tiltaksområdet.
Mål for prosjektet er å bedre miljøkvaliteten, og å sikre at miljøgifter ikke gir vesentlige konsekvenser for biologisk mangfold og befolkningens bruk av sjøen. Det er også flere overordnede dokumenter som vektlegger god vannkvalitet. Blant annet fastsetter Fylkesplanen for Hordaland at en skal "Sikre god økologisk status i sjø og vassdrag". Beskrivelse av planområdet med omgivelser Store Lungegårdsvann var opprinnelig en del større, og strakte seg inn til Lille Lungegårdsvann. Det betyr at store deler av Nygårdstangen og jernbanearealet er utfylt. Kart fra 1883, der dagens strandlinje er vist med blå strek. På vannets nordvestside dominerer hovedvegkrysset, med strandpromenade langs vannet. Ved Nygårdstangen er det byutviklingsområde der byens sentrumsområde møter Store Lungegårdsvann. Lungegårdsparken har gang-/sykkelveg og spaserveg langs vannet, samt åpne gressarealer og tre- og buskvegetasjon. Etat for plan og geodata fikk sommeren 2013 utført dybdekartlegging av vannet, som viser at det har en dybde ned mot 25 m. Kartleggingen viser også mange sunkne fartøy og ledninger på sjøbunnen. Forurensning Store Lungegårdsvann er en opptil 25 m dyp brakkvannsjø avgrenset av et grunt og smalt innløp. I de dype delene av vannet er det generelt oksygenfrie vannmasser. Sedimentene i vannet består for det meste av bløte, forurensede avsetninger med høyt innhold av organisk materiale. Forurensingstilstand på sedimentene varierer mye. Dette er trolig et resultat av dybdeforhold, plassering av tidligere utslipp av kloakk og senere utfyllinger. Sedimentene er i tilstandsklasse 1-5, dvs, fra tilnærmet rene til sterkt forurenset. Forurensingsgrad og fordeling av forurensing varierer fra stoff til stoff. Fra 1970 og frem til i dag har det imidlertid pågått en større sanering av kloakknettet som førte kloakk ut i vannet. Det meste av kloakken føres nå til renseanlegg og utslipp i sjø. Dette har ført til en gradvis forbedring av miljøforholdene og det er registrert tegn på økt dyreliv på sjøbunnen.
Natur- og friluftsverdier Store Lungegårdsvann er i naturkartlegginger vist som et lokalt viktig marint område. Det er etablert nye arter de siste ti årene, noe som antagelig skyldes sanering av kloakknettet. Den vestre delen av vannet er registrert som rasteområde for andefugl. Det er ikke registrert truede eller prioriterte naturtyper eller arter i Store Lungegårdsvann. I følge Artsdatabanken er det observert hettemåke og fiskemåke i vannet, som begge er kategorisert som "nær truet" i rødlisten. I Lungegårdsparken er grasarten sandfaks, vurdert som "sårbar" i rødlisten, registrert. Møllendalselven er registrert som sjøørretførende vassdrag. Status er usikker i dag på grunn av sterk regulering uten avbøtende tiltak, og betydelige forurensningsproblemer i nedre del. Potensialet for forbedring av forholdene for sjøørret i elven er stort, og ambisjonene er formalisert i reguleringsplanen for Møllendal vest (planid 19530000). Gjennomføring av tiltakene er knyttet opp til finansiering gjennom utbyggingsavtaler, og ligger fram i tid. Lungegårdsparken og Store Lungegårdsvann er et viktig turområde og gang-/sykkelforbindelse, som benyttes både for rekreasjon og som del av transportsystemet. Kulturminner Dybdekartleggingen viser at det ligger mange sunkne fartøy på sjøbunnen i Store Lungegårdsvann. Det beste kjente objektet er D/S Topdal, som er et av Vestlandets eldste dampfartøy. Fartøyet står på bunnen av vannet og er relativt intakt. Topdal er beskyttet etter 14 i Kulturminneloven (KML). Det ligger også flere tidligere uregistrerte fartøy i Store Lungegårdsvann, blant annet en lekter i nærheten av Topdal. Det vil være lite sannsynlig å gjøre funn fra førreformatorisk tid i Store Lungegårdsvann, men eventuelle slike funn vil være fredet. Mer sannsynlig vil det være å påvise nyere skipsfunn som er eldre enn 100 år. Disse er ikke fredet, men vernet gjennom 14 i KML. Bergens Sjøfartsmuseum skal registrere kulturminner i vannet, og utredningen skal gjennomføres i november/desember i år. For landarealene foreligger det en kulturminneutredning fra arbeidet med kommunedelplan Store Lungegårdsvann. Strandlinjen på sørsiden av vannet og ved Draugen båtforening er blant strekningene som er minst påvirket av utfylling. To gjenværende naust, ett sør for Draugen og ett like vest for Grønneviksøren, viser hvor strandlinjen gikk. Møllendalsvegen var tidligere hovedfartsåre inn til byen, og har opprettholdt omtrent den opprinnelige traseen. For øvrig er det ikke registrert kulturminner på landarealene som inngår i dette planområdet. Kulturminner som blir berørt av jernbanetiltaket inngår i Jernbaneverkets reguleringsplan, og håndteres i dialog med Byantikvaren. Teknisk infrastruktur på sjøbunnen Det ligger en del ledninger og kabler i vannet, både kommunale vann- og avløpsledninger og annen teknisk infrastruktur. Dybdekartleggingen som er gjennomført gir en god oversikt over lokalisering av ledningene.
Alternative løsninger Det er problemstillinger av svært ulik karakter som inngår i planarbeidet, men ingen av temaene krever etter vårt syn utredning av forhåndsdefinerte og formelle alternativer. Spørsmålet om utfylling er sentralt i planarbeidet. Det foreligger to muligheter for utfylling, og det er sannsynligvis ikke tilstrekkelige mengder overskuddsmasser fra Ulrikstunnelen til å gjennomføre begge fullt ut. Vi tar likevel sikte på å regulere begge løsningene. Dette gir nødvendig frihet til å velge utfyllingsløsning, blant annet ut fra hvilken driveløsning Jernbaneverket velger for tunnelen. Det gir også mulighet for kombinasjon av løsningene, og det kan gi en langsiktig mulighet for mottak av masser fra andre kilder. Det betyr at vi ikke tar sikte på å vurdere alternative løsninger for dette spørsmålet. Arealet som blir regulert på utvidet landareal langs Lungegårdsparken vil bli gitt fleksible reguleringsformål for rekreasjon og infrastruktur. Denne planen vil kun holde muligheten for bybane åpen, hvorvidt banen skal legges her vil avgjøres gjennom planprosessen for bybanen mot vest. For problemstillingene knyttet til småbåthavner vil vi i planarbeidet diskutere alternative løsninger for relokalisering av småbåtanlegget ved Draugen, for eventuell ny arealbruk ved Draugen og ved bilverkstedet Fondenes, samt for utforming av strandpromenade. Vi anser dette som del av en ordinær planprosess, og ikke som formelle alternativer som skal konsekvensutredes. Aktuelle problemstillinger Forurensning Store Lungegårdsvann er en opptil 25 m dyp brakkvannsjø avgrenset av et grunt og smalt innløp. I de dype delene av vannet er det generelt oksygenfrie vannmasser. Sedimentene i vannet består for det meste av bløte, forurensede avsetninger med høyt innhold av organisk materiale. Forurensningstilstand på sedimentene varierer mye. Dette er trolig et resultat av dybdeforhold, plassering av tidligere utslipp av kloakk og senere utfyllinger. Sedimentene er fra tilnærmet rene til sterkt forurenset (tilstandsklasse 1-5). Forurensningsgrad og fordeling av forurensing varierer fra stoff til stoff. Fra 1970 og frem til i dag har det imidlertid pågått en større sanering av kloakknettet som førte kloakk ut i vannet. Det meste av kloakken føres nå til renseanlegg og utslipp i sjø. Dette har ført til en gradvis forbedring av miljøforholdene og det er registrert tegn på økt dyreliv på sjøbunnen. Tildekking av sedimenter er en anerkjent metode for å bedre miljøtilstanden i områder med forurensede sedimenter. For å få god effekt av tildekkingen må overdekningsmasser legges ut på en måte som hindrer for stor oppvirvling av sedimentene, og påførte masser bør ha kornstørrelser som sand eller finere. Tiltaket krever tillatelse etter Forurensningsloven, og Jernbaneverket har satt i gang arbeid med søknad om tillatelse. Det er Fylkesmannen som er myndighet for slike tillatelser. Kulturminner Dybdekartlegging av vannet viser at det ligger mange båtvrak på sjøbunnen. Det beste kjente objektet er D/S Topdal, som er et av Vestlandets eldste dampfartøy. Fartøyet står på bunnen av vannet og er relativt intakt. Topdal er beskyttet etter 14 i Kulturminneloven (KML). Det ligger også flere tidligere uregistrerte fartøy i Store Lungegårdsvann, blant annet en lekter i nærheten av Topdal.
Det vil være lite sannsynlig å gjøre funn fra førreformatorisk tid i Store Lungegårdsvann, men eventuelle slike funn vil være fredet. Mer sannsynlig vil det være å påvise nyere skipsfunn som er eldre enn 100 år. Disse er ikke fredet, men vernet gjennom 14 i KML. Bergens Sjøfartsmuseum skal registrere kulturminner i vannet, og utredningen skal gjennomføres i november/desember i år. For landarealene foreligger det en kulturminneutredning fra arbeidet med kommunedelplan Store Lungegårdsvann. Strandlinjen på sørsiden av vannet og ved Draugen båtforening er blant strekningene som er minst påvirket av utfylling. To gjenværende naust, ett sør for Draugen og ett like vest for Grønneviksøren, viser hvor strandlinjen gikk. Møllendalsvegen var tidligere hovedinnfartsåre til byen, og har fortsatt den opprinnelige traseen. For øvrig er det ikke registrert kulturminner på landarealene som inngår i dette planområdet. Kulturminner som blir berørt av jernbanetiltaket inngår i Jernbaneverkets reguleringsplan, og håndteres i dialog med Byantikvaren. Natur- og friluftsverdier Store Lungegårdsvann er i naturkartlegginger vist som et lokalt viktig marint område. Det er etablert nye arter de siste ti årene, noe som antagelig skyldes sanering av kloakknettet. Den vestre delen av vannet er registrert som rasteområde for andefugl. Det er ikke registrert truede eller prioriterte naturtyper eller arter i Store Lungegårdsvann. I følge Artsdatabanken er det observert hettemåke og fiskemåke i vannet, som begge er kategorisert som "nær truet" i rødlisten. I Lungegårdsparken er grasarten sandfaks, vurdert som "sårbar" i rødlisten, registrert. Møllendalselven er registrert som sjøørretførende vassdrag. Status er usikker i dag på grunn av sterk regulering uten avbøtende tiltak, og betydelige forurensningsproblemer i nedre del. Potensialet for forbedring av forholdene for sjøørret i elven er stort, og ambisjonene er formalisert i reguleringsplanen for Møllendal vest (planid 19530000). Gjennomføring av tiltakene er knyttet opp til finansiering gjennom utbyggingsavtaler, og ligger fram i tid. Lungegårdsparken og Store Lungegårdsvann er et viktig turområde og gang-/sykkelforbindelse, som benyttes både for rekreasjon og som del av transportsystemet. Anleggsperioden Anleggsperioden for Ulrikstunnelen vil strekke seg over 4 år, og gi betydelige konsekvenser for Store Lungegårdsvann og omgivelsene. Løsningen med å fylle overskuddsmasser fra tunnelen i vannet vil redusere transportbelastningen vesentlig, sammenlignet med alternativet med utkjøring med lastebil. Likevel vil anleggsperioden gi belastninger for området, med blant annet anleggstrafikk, endringer i gangmønster, inngrep langs Lungegårdsparken, blakking av vannet og mulige luktproblemer. Prosess Planarbeidet tar sikte på å muliggjøre at overskuddsmasse fra Ulrikstunnelen kan fylles ut i Store Lungegårdsvann. Det gir behov for en forholdsvis rask planprosess. Vi legger derfor til grunn at planforslag legges fram til høring i første halvdel av 2014, med sikte på vedtak tidlig på høsten 2014. Utfylling i Store Lungegårdsvann krever tillatelse etter forurensningsloven. Det er fylkesmannen som er myndighet for slike saker. Jernbaneverket har igangsatt arbeid med søknad om utfylling, i dialog med kommunen.
Spørsmålet om utfylling av masser i Store Lungegårdsvann vil ha stor interesse for innbyggerne i nærområdet og for offentligheten. Anleggsperioden vil også ha betydelige konsekvenser for vannet og for brukere av nærområdene til vannet. Informasjon og medvirkning til berørte og til offentligheten må derfor tillegges særlig vekt i planarbeidet. Det vil blant annet bli holdt offentlig informasjonsmøte om saken. Vi legger opp til følgende framdrift for arbeidet: Varsel om oppstart og planprogram til høring Januar 2014 Offentlig informasjonsmøte Februar 2014 Møter med berørte parter Februar 2014 Plan til høring April 2014 Høringsperiode Mai/juni 2014 Offentlig informasjonsmøte Mai 2014 Vedtak i Bergen bystyre August 2014 Utredningsprogram Tema som skal utredes Vi redegjør her for tema som skal inngå i konsekvensutredningen. Forhold som skal utredes er satt i grå ramme, mens det under rammen redegjøres for tema innenfor fagfeltet som ikke krever utredning. 1. Kulturminner Det skal gjennomføres en undersøkelse ihht. Lov av 9.juni 1978 nr. 50 om Kulturminner (KML) 9, 10 og 14. Foreløpig kartlegging viser at det er indikasjoner på minst 18 sunkne fartøyer, og det skal gjøres en nærmere registrering av alle disse, med sikte på å fastslå identitet og alder. Dette vil være grunnlaget for en vurdering i forhold til KML, og for avgjørelse om hvorvidt kulturminnene kan tillates overfylt eller bli gjenstand for videre dokumentasjon. Registreringen gjøres ved hjelp av foto-rov kombinert med posisjoneringsutstyr. Arbeidet utføres i regi av Bergen Sjøfartsmuseum, som gir anbefaling til Riksantikvaren med tanke på eventuell søknad om frigivning av kulturminner. Spørsmålet om eventuelle inngrep vil bli vurdert etter om registrerte fartøyer kan gi ny kunnskap. Dette kan bero på sjeldenhet, på bevaringsgrad eller eventuelt alder. Dersom det er kulturminner på sjøbunnen som ikke tillates fylt over, skal det vurderes hvordan utfylling for tildekking kan skje uten at kulturminnet skades. Det anses ikke å være behov for nye utredninger av kulturminner på land.
2. Forurensning Det skal gjennomføres nye undersøkelser av følgende forhold: Bløtheten og dybde til fastere sedimenter Kornfordeling av sedimentene Undersøkelse av PAH profilet Organisk innhold Redegjørelse for helseplager ifbm. lukt Det skal utføres en risikovurdering av sedimentet slik det ligger i dag, ihht. TA-2802/2012. Dette innebærer prøvetaking og analyse av topp 10 cm av sedimentet. Analysen skal omfatte metaller, PAH, PCB, TBT; TOC, TOC, samt kornfordeling (2μm og 63 μm). Risikovurderingen skal omfatte vurdering av miljørisikoen ved å la dagens situasjon bestå. Utfylling kan medføre skade på avløpsledninger i vannet. Det skal gjøres vurderinger av risiko for at ledninger skades ved utfylling, av konsekvenser dersom avløp fra skadet ledning går urenset ut i vannet, samt av tiltak for å forebygge at ledningsbrudd skal skje. Det skal vurderes avbøtende tiltak mot spredning av sedimenter og forurensning fra utfyllingsstedet. Ved bruk av sprengsteinsmasser skal det vurderes avbøtende tiltak mot oppvirvling, og av om det må legges ut sandlag eller en masseseparasjonsduk før oppfylling. Det skal vurderes avbøtende tiltak mot evt. luktproblemer i anleggsfasen. 3. Naturverdier Det skal utredes hvilke konsekvenser utfylling vil få for biologisk mangfold i vannet. Utredningen skal primært baseres på tilgjengelig kunnskap, men det kan være aktuelt med nye registreringer for området langs Lungegårdsparken. Det skal redegjøres for dagens situasjon, og for hvilke konsekvenser utfylling ventes å få. Møllendalselven er registrert som sjøørretførende vassdrag. Utfylling kan påvirke beite- og oppvekstvilkår for ørret lokalt i Store Lungegårdsvann, men påvirker ikke forholdene i Møllendalselven eller lenger ute i fjordsystemet. Det antas at masseutfylling, med nødvendige avbøtende tiltak, kun vil ha små, tidsbegrensede og lokale negative konsekvenser for sjøørret. Systematiske tiltak for gjenoppbygging og styrking av bestanden vil neppe komme før utfyllingen er avsluttet. Temaet krever ikke nærmere utredning. Måkearter som er karakterisert som "nær truet" er registrert i vannet. Dette er arter som er tilpasningsdyktige, og som antas å tåle anleggsperioden godt. Det er ikke behov for nærmere utredning av temaet. I Lungegårdsparken er grasarten sandfaks, vurdert som "sårbar" i rødlisten, registrert. Utfylling for landvinning ventes å føre til lastebiltransport i Lungegårdsparken, men dette vil bare berøre arealene nærmest vannet. Lokaliteten for sandfaks vil ikke bli berørt, og det gjøres derfor ikke utredninger. 4. Geotekniske forhold Fare for grunnbrudd eller vesentlig utglidning av masse under vann skal vurderes. Som grunnlag for dette skal det gjøres nye grunnboringer som viser dybde til fjell eller fast grunn.
5. ROS-analyse Det skal utarbeides en risikomatrise, basert på akseptkriterier vedtatt for kommuneplanen. Vi ser følgende ROS-tema som aktuelle for området: Forurensning i bunnsedimentene i vannet. Dette ivaretas gjennom utredningene i pkt. 2. Grunnbrudd/masseutglidning under vann. Dette ivaretas gjennom utredningen i pkt. 4. Mulighet for brudd på avløpsledninger i vannet. Dette ivaretas gjennom utredningene i pkt. 2. Støy. Anleggsperioden vil medføre støy ved transport av massene fra tunnelen til vannet, og ved utfylling i vannet. Det er krav om at støygrenser for anleggsvirksomhet fastsatt i "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442", skal ivaretas for prosjektet, og støysituasjonen er ivaretatt gjennom det. Havstigning og flom. Eventuell ny utfylling vil ta hensyn til en framtidig økning i havnivå. Utfyllingen vil også bli sikret mot erosjon. Kulturminner. Dette ivaretas gjennom utredningene i pkt. 1. Helikopterbase. Eksisterende helikopterlandingsplass ligger i Møllendal, og planlagt ny lokaliseringer ved Nygårdstangen. Tiltaket medfører ikke konsekvenser for disse. Trafikksikkerhet. Gang-/sykkelvegen langs Lungegårdsparken skal være åpen gjennom hele anleggsperioden. Det vil bli iverksatt tiltaket som sikrer sikker framkommelighet og sikkerhet. Transport av masser kan skje med transportbånd eller med lastebil fra anleggstunnel i Møllendalsvegen. Utfylling i Store Lungegårdsvann gir en svært kort transportveg, som gir minimal risiko for ulykker. Skoleveg for grunnskolen blir ikke berørt. Rekreasjonsområder. Rekreasjonsområdet langs Lungegårdsparken vil bli berørt i anleggsperioden. Det er i dag ingen badeplasser i området, men det planlegges slikt tilbud i Grønneviksøren. Opparbeiding av badeplassen skal dekkes gjennom utbyggingsavtaler for byggeprosjektene i Møllendal, og den antas å kunne etableres tidligst i 2019. Tiltaket vil derfor ikke få konsekvenser for badeplassen. 6. Planfaglige vurderinger Det skal gjøres planfaglige vurderinger av arealbruk for landarealene som inngår i planarbeidet. I dette inngår følgende hovedpunkter: For nye landarealer langs Lungegårdsparken vil arealene få en åpen regulering til grøntformål, gang-/sykkelveg og evt. bybane. Rammebetingelser for utforming og detaljplanlegging vil inngå i bestemmelsene. Vurdere arealbruk for arealet hvor Fondenes Auto holder til i dag. Vurdere muligheten for å samlokalisere de to båtforeningene ved Neptun. I det inngår arealvurderinger av muligheten for å innpasse nye utliggere med antall båtplasser tilsvarende dagens plasser ved Draugen. Vurdere mulige løsninger for strandpromenade forbi båtforeningene Draugen og Neptun. Ved Draugen vil løsninger på land være aktuelt dersom flytting av båthavnen blir aktuelt. Ved Draugen skal også løsninger basert på flytekonstruksjoner i vannet vurderes. Tema som ikke skal utredes For en del forhold anser vi at tiltaket ikke gir konsekvenser som utløser behov for utredninger: Landskap. Tiltaket vil få svært begrensede landskapskonsekvenser. Utfylling langs Lungegårdsparken vil være relativt smalt, og i hovedsak få grønne formål. Det må legges vekt på utforming av strandlinjen og av nye grøntarealer, men dette vil ivaretas gjennom reguleringskart og -bestemmelser.
Friluftsverdier. For friluftsverdier kan tiltaket føre til forbedring, siden arealet for rekreasjon kan bli utvidet. Anleggsperioden kan medføre behov for midlertidige omlegginger av gang- /sykkeltilbudet, og tilgjengeligheten til Nonnestien kan bli borte i denne perioden. Dette må ivaretas gjennom tiltak og midlertidige løsninger underveis i anlegget. Anleggsperioden vil gi betydelige konsekvenser for vannet og for brukere av landarealene langs Lungegårdsparken. Enkelte av konsekvensene for anleggsperioden framgår av utredningspunktene ovenfor. For øvrig vil utfordringer i anleggsperioden i hovedsak håndteres ved at det stilles krav, eksempelvis til trafikksikkerhet, støy, og framkommelighet under anlegget. Slike forhold inngår derfor ikke som utredningstema.