Bygningsarven i Nord-Trøndelag Økt verdiskaping innen tradisjonshåndverk og materialproduksjon Søknad om forprosjekt Samarbeidsprosjekt mellom Levanger kommune Verdal Videregående skole Norsk Sagbruksmuseum Trøndelag Forskning og Utvikling
1 Bakgrunn og mål 1.1 Fakta om bygningsmassen og bygningsvernkompetansen i Nord-Trøndelag: Nord-Trøndelag har ca. 9000 bygninger som er oppført før år 1900, ca. 445 bygninger er fredet eller under fredning. Antallet bygninger som er fredet eller under fredning er steget fra ca. 122 til ca. 445 som følge av de to kulturmiljøfredningene Sør-Gjæslingan og Levanger. Sør-Gjæslingan (ca. 80 bygninger) er allerede fredet og Levanger (243 bygninger) er under fredning. Ca. 62 % av fredete bygninger/ bygninger under fredning befinner seg i Levanger kommune. Det store antallet fredete bygninger og bygninger oppført før 1900 gjør at fylket har stort behov for håndverkere og produsenter med bygningsvernkompetanse. Det er behov for etterutdanning/ styrking av kompetansen til eksisterende håndverkere og det er behov for utdanning av flere tradisjonshåndverkere. Det vil også være behov for etablering av håndverkernettverk og et møtested for å samarbeide, styrke kompetansen og utveksle erfaringer. Den generelle kunnskapen om gammelt håndverk blir stadig dårligere. Det vil også være behov for kunnskapsformidling av gamle håndverkertradisjoner til eiere av fredete/ verneverdige bygninger, skoleelever, turister og befolkningen generelt. De skal kunne oppleve gammelt håndverk gjennom opplevelse, ved å se på og delta selv. Ny teknologi skal tas i bruk ved formidling av tradisjonshåndverk og historie, dette for å nå nye grupper av befolkningen. Fylket har ingen utdanning innen bygningsvern i dag, men utdanning innen bygg- og anleggsteknikk i Verdal, Steinkjer, Ytre Namdal, Grong, Olav Duun og Ole Vig vg. skole. 1.2 Forankring i nasjonale og regionale målsettinger Nord-Trøndelag fylkeskommune har for 2012 vedtatt en styrking av kulturminnefeltet med et engangsbeløp på 1 000 000 kr. Beløpet skal gå til prosjekter som har hovedfokus på koblingen kulturminne og verdiskaping og å utvikle synergi mellom areal- og kulturminnepolitikk. Håndverkersatstingen foreslås for fylkesrådet som det ene av to prosjekter, og politisk behandling vil foregå i februar. Prosjektet er forankret i flere av fylkeskommunens planer, bl.a. i Handlingsprogram for kulturminnepolitikk vedtatt av fylkestinget 2009. Verdiskaping er et av fire satsingsområder i handlingsprogrammet, og behovet for håndverkere er spesielt omtalt. Innenfor det regionale utviklingsarbeidet er hovedmålet for 2009-2012 Verdiskaping og livskvalitet i Nord-Trøndelag. Det regionale utviklingsprogrammet skal ha et tydelig næringsperspektiv, dvs. at det skal primært være en næringsmessig begrunnelse for bruken av programmets virkemidler. For 2012 er de strategiske innsatsområder verdiskaping og kompetanse, kultur og næring, skogsatsing og etablering av kulturell infrastruktur relevante for ei stansing på handverkskompetanse og produsenter. 2 av 10
Innenfor satsingen på kulturnæringer har Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, og Innovasjon Norge utarbeidet en felles strategiplan for kulturnæringer for perioden 2009-2016. Strategien identifiserer åtte temaområder med tilhørende kulturnæringsmiljøer i Trøndelag som har komparative fortrinn og evne til å vokse og produsere for lønnsomme markeder. Et av disse er kulturarv. Strategiene omfatter utvikling av nettverk og møteplasser, synliggjøring og mangfolds utvikling, tilpassing av virkemidler og tilbud om profesjonalisering som næringsaktører. Arbeidet med restaurering og bruk av kulturminner er også forankret i Reiselivsstrategien for Trøndelag 2008-2020. Strategien vektlegger opplevelsesbaserte reiselivstiltak der Historiske Trøndelag og Kystkultur er to av fire fyrtårn i fyrtårnsatsinga i Trøndelag. Kontakter og samarbeid: Prosjektet vil bygge på de kontaktene fylkeskommunen tidligere har hatt, dvs. håndverkere og produsenter i bransjen, de to konsoliderte museene i fylket, videregående skoler, Innovasjon Norge, Opplæringskontoret for byggfag, landbruksforvaltningen hos fylkesmannen, Trøndelags forskning og utvikling, Nord- Trøndelag kulturvernråd. Det er naturlig å henvende seg til håndverkere i bygge bransjen generelt, foreningen Fredet.no, Byggmesterforbundet, og enkelte eiere av kulturminner. Ellers har prosjektet først og fremst et regionalt nedslagsfelt, men det kan bli behov for å knytte kontakter med noen kommuner. Internt i fylkeskommunen vil kulturavdelinga, utdanning og regional utviklingsavdeling bli involvert i prosjektet. Prosjektet vil kobles opp i mot andre prosjekter som Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), Virkemidler for regional FOU og innovasjon (VRI) administrert av Regional utviklingsavdeling, og Midtnorsk skog- og tresenter på Mære landbruksskole. Nord-Trøndelag bør også se på mulig samarbeid ut over fylkesgrensene. Flere fylker har etablert eller er i gang med lignende satsinger, og det kan være hensiktsmessig å samarbeide med dem. Det er også interessant å samarbeide opp mot ei nasjonal satsing på tradisjonelt bygningshåndverk slik som et nasjonalt bygningsvernsenter. 1.3 Forankring i tidligere arbeider: Prosjektplanen har utgangspunkt i, og er forankret i Fylkeskommunens vedtak om styrking av kulturminnefeltet, flere utviklingsprosjekter som er gjennomført og som er under arbeid på Spillum, på Verdal og i Levanger. Arbeidet er videre forankret i regionale og nasjonale retningslinjer og planer. Arbeidet vil være forankret i Riksantikvarens brev til Nord-Trøndelag fylkeskommune datert 7.6.2012 (Bygningsarven i Nord-Trøndelag Verdiskapingsprosjekt Tilsagn om tilskudd 2012). 1.3.1 Levanger kommune - bygningsvernsenter Det er i Levanger gjennomført en kapasitetsstudie i 2010-11, for utvikling av kulturbaserte næringer, som bl.a. påpekte behov for samhandlingskanaler og samhandlingsarenaer. Levanger kommune ønsker å bruke kultur som en sentral kraft i byggingen av et framtidsrettet Levangersamfunn. Kulturnæringer er vekstnæringer som vil gi positiv stedsutvikling, nyskaping og arbeidsplasser. Levanger har etablert flere nyskapende utviklingsprosjekter og tiltak i spenningsfeltet mellom kultur og næring. Dette er aktiviteter som er nasjonalt anerkjent og godt finansiert, og som peker fremover Bruk av kulturelle ressurser som del av samfunnsplanlegging er forankret i flere Stortingsmeldinger og regionale meldinger: (St. meld nr 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St. meld. nr. 22 (2004 2005) Kultur og næring. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag (2009-2016) Det er under arbeid er ny stortingsmelding om kultur og næring der omfattende bruk av kulturelle ressurser blir betegnet som kulturplanlegging. 3 av 10
Det overordnete kulturmiljøfredningsprosjektet - trehusbyen Levanger Jf. Intensjonsavtale mellom RA, NTFK og Levanger kommune (datert 23.2.2011). Prosjektet, består av 5 delprosjekter: 1) Mulighetsstudiet Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn. 2) Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. 3) Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting. 4) Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. 5) Konferanser/kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper. SMIA Forstudiet for etablering av SMIA et møtested for Trehusbyen ble gjennomført i perioden september 2011 til januar 2012. Forstudien har beskrevet et forprosjekt for etablering av SMIA. Smia skal være et møtested, et kunnskapssted, et opplevelsessted og et formidlingssted. 1.3.2 Norsk Sagbruksmuseum - produksjonslinje Kulturmiljøet Spillum Dampsag & Høvleri er landets best bevarte handelssagbruk fra tida da sagene var drevet med dampkraft her i landet. Museet har en lavskala produksjon på flere sager, samt på den gamle høvelmaskinen. Dette for å sikre kunnskapen om den gamle produksjonsmåten, og å opprettholde et så autentisk miljø som mulig. Samtidig skapes en levende formidling og en viss inntekt på drifta sikres. Arbeidet er forankret i planverk som beskriver bruk av kulturarven som innsatsfaktor i reiselivssammenheng. Museet følger museumsfaglige målsetninger om dagsaktuell formidling. Museet ønsker å gi besøkende en presentasjon av ei ny produksjonslinje ved sagbruket. I tillegg ønsker museet å formidle de mange positive sidene ved bruk av tre som ressurs, og slik bidra til å promotere regionalt næringsliv i skogbruksfylket Nord- Trøndelag. Den nye produksjonslinjen vil bidra med materialer til både egne og andre restaureringsprosjekter og dermed generere ytterlige egeninntekter for museet. 1.3.3 Verdal videregående skole og HIST kurs og kompetanse Verdal videregående skole har lang erfaring med å arrangere kurs og etterutdanning innenfor fagområdet tradisjonshåndverk. De har lærerkrefter med god kompetanse innen fagområdet, og har innarbeidet tradisjonshåndverk i sin fagplan for tømrere. Verdal videregående skole vil derfor være en viktig samarbeidspartner når det skal arrangeres kurs og etterutdanning. Bygningsvernutdanningen ved HIST vil også være en viktig samarbeidspartner. 1.3.4 Trøndelag Forskning og Utvikling - markedskartlegging Trøndelag Forskning og Utvikling har de siste 10 årene etablert og drevet prosjekt innenfor trebransjen i Trøndelag. Gjennom prosjektene Verdiskaping i Trebransjen (ViT), Verdiskaping i Trebransjen Trøndelag (VIT Trøndelag) og Midtnorsk Skog og Tresenter har prosjektdriverne kommet i kontakt med aktører på produsent og markedssiden som er opptatt og som har et fokus på bevarings- og restaureringsarbeid. Maritimt tradisjonshåndverk i Trøndelag. Trøndelag har en betydelig maritim kulturarv, som består av både historiske fartøy og en rekke tradisjonshåndverkere innen maritime fag. Både gamle fartøyer og ikke minst de som behersker gamle håndverksteknikker knyttet til det maritime utgjør en viktig del av trøndersk kulturarv. Håndverk er en levende tradisjon, og må praktiseres for å tas vare på 4 av 10
Det uttrykkes et klart ønske fra disse om at markedet, aktørene, produktene og prosjektene innenfor dette fagområdet kartlegges, at det blir et samspill mellom aktørene og at de gis mulighet til bl.a. kompetanseheving. 2 Målsetninger for prosjektet 2.1 Overordna mål. Riksantikvaren skriver i sitt brev datert 7.6.2012 blant annet at det ved årets slutt skal foreligge en plan for lokalisering og organisering av et bygningsvernsenter i Levanger, og at det er gjennomført flere kompetansehevingstiltak i samarbeid med kommunen i løpet av høsten 2012. Ansvarsfordeling mellom prosjektet og Smia må avklares i prosjektplanen. Riksantikvaren støtter også planene for alternativ produksjon av bygningsdetaljer ved Spillum dampsag, under forutsetning av at denne ikke kommer i konflikt med verken HMSregler eller Spillum som teknisk kulturminne. Riksantikvaren ber om at både Kulturavdelinga og avdeling for Regional utvikling engasjerer seg i prosjektet slik at det kan bli et godt eksempel på verdiskaping på kulturminnefeltet. Fylkeskommunen må legge til rette for samarbeid mellom de involverte partene og kvalitetssikre arbeidet. 2.1.1 Resultatmål og effektmål Resultatmål 1. Gjennomført tiltak som har stimulert til næringsutvikling og kunnskapsutvikling innen tradisjonelt bygningshåndverk og produksjon av materialer. 2. Etablert nettverk blant håndverkere innen tradisjonelt bygningshåndverk og produsenter. 3. Arbeidet med å fremme tradisjonelt bygningshåndverk er etablert i en stabil og hensiktsmessig organisasjon i fylket. Prøveperiode er gjennomført. Effektmål 1. Flere håndverkere og produsenter har kompetanse og arbeider innen tradisjonelt bygningshåndverk og materialer. Høyere/bredere kompetanse blant håndverkere og produsenter som allerede driver med tradisjonelt bygningshåndverk. 2. Mer kunnskap om det tradisjonelle bygningshåndverket og produsering av bygningsmaterialer i vår region, og hva som særpreger det. 3. Et miljø som bidrar til at: i. Fredete bygninger og bygninger som får tilskudd på grunn av verneverdi settes i stand av kompetente bygningsvernhåndverkere. ii. Kulturminner blir ressurser i bærekraftig stedsutvikling, reiselivssatsinger eller andre verdiskapingsprosjekter basert på natur og kulturarv. 5 av 10
2.2 Arbeidspakke 1 (AP1): Bygningsvernsenter i Nord- Trøndelag Behovet for kursing og nettverksbygging vil være vedvarende i framtida. Derfor er det nødvendig å forankre dette arbeidet i en stabil og hensiktsmessig organisasjon. Et forprosjekt skal dra erfaringer fra etablerte bygningsvernsentre i andre regioner, kartlegge hvilke muligheter som finnes i vårt fylke ved å knytte seg til etablerte organisasjoner, og foreslå et alternativ. Det etableres så et prøveprosjekt som går over for eksempel tre-fire år der driftskonseptet prøves ut og videreforedles. Mål: Fastsette innhold i bygningsvernsenteret ved å innhente informasjon fra eksisterende bygningsvernsenter. Klargjøre hvilket innhold Smia skal gis: o Utrede gevinst ved samlokalisering av Smia og bygningsvernsenteret. o Utrede hvordan smia og bygningsvernsenteret kan gi positiv stedsutvikling, nyskapning og arbeidsplasser. o Hvordan kan bygningsvernsenteret inngå i smias samlede virksomhet? Slik at arbeidet får relevans for hele Nord-Trøndelag fylke. Plan for lokalisering, organisering av bygningsvernsenter i Levanger. Utarbeide og få godkjent endelig prosjektplan. Utrede oppbygging av materialbank- og arkiv innhold, organisering og lokalisering. I tilknytning til et bygningsvernsenter bør det etableres en eller flere materialbank(er). Materialbanken(e) skal være et sted(er) hvor gamle bygningsdeler leveres inn i forbindelse med renovering/ restaurering/ rivning av bygninger. Bygningsdelene selges videre til andre prosjekter.(jfr. AP 2) 6 av 10
2.3 Arbeidspakke 2 (AP2): Produksjonslinje Norsk Sagbruksmuseum leverer i dag produkter til kunder fra hele landet, hovedsakelig til antikvarisk restaureringsprosjekter. Blant kundene finner vi Sysselmannen på Svalbard, Verdensarven på Vega og en rekke museer. Norsk Sagbruksmuseum fyller en relativt smal nisje, der det likevel ser ut til å være behov for en aktør av denne typen. Man antar at det de kommende åra vil være mulig å øke omsetningen med ei ny produksjonslinje. Mål: Utarbeide plan for etablering av ny produksjonslinje på Spillum med utgangspunkt i et ubenyttet lagerbygg på sagbruksområdet. Denne nye produksjonslinja ved sagbruket skal være et tillegg til den eksisterende gamle saglinja. Utrede hvordan Norsk Sagbruksmuseum kan bidra til arkiv og materialbank for gamle bygningsdeler. (jfr. AP 1) 2.4 Arbeidspakke 3 (AP3): Kurs, seminar og etterutdanning Den lokale kompetansen innen tradisjonelt bygg håndverk i Norge er i ferd med å bli borte med den eldre generasjonen av håndverkere. For at vi skal kunne ta vare på den kulturskatten som ligger i det tradisjonelle bygg håndverket, er det behov for et omfattende kunnskapsløft og kvalitetssikring knyttet til kompetanse innen vedlikehold og restaurering. På kulturminnefeltet er det stort behov for faglærte håndverkere som kan ta vare på den rike bygningsarven som så sårt trenger vedlikehold. I dag blir mye stående ugjort fordi det ikke finnes nok håndverkere med kompetanse på bygningsvern, og mye restaurerings- og vedlikeholdsarbeid blir gjort uten kompetanse om tradisjonshåndverk og virkeskvalitet. Mål: Beskrive nødvendig kompetanseoppbygging gjennom kurs, seminar, formell kompetanse, samt forsknings- og utviklingsarbeid. Organisering, aktører, roller og ansvar. Gjennomføre kurs og kompetansehevingstiltak i samarbeid med Levanger kommune og andre samarbeidspartnere (HiST o.a.) 7 av 10
Kursene skal ha ulike tema og ta for seg hele kjeden fra uttak av skog, saging, materialforståelse og bruk av trematerialer til konstruksjonsvirke, kledning, tak og taktekking, vindu og dører. Det samme gjelder for murerfaget og produksjon av materialer. Det er også behov for mer kunnskap om dokumentasjon og rapportering. 2.5 Arbeidspakke 4 (AP4): Analyse av marked, næringsaktører og etablere nettverk. Målet er å kvantifisere markedet, kartlegge potensielle næringsaktører og bransjer og å bidra til å kartlegge næringas kompetansebehov. Nettverketablering og arenaoppbygging av og for håndverkere og produsenter. Kvantifisere markedet for bygningsvern; o Antall bygg, potensiell omsetning Kartlegge eksempelbygg (f.eks. kirke, trønderlån, bygård) og estimere mengde ut fra tall i Sefrak og andre registreringer Kartlegge potensielle næringsaktører o Bransjer, lokalisering Innhente informasjon fra aktører i bransjen og fra kommunene. Produktkartlegging o Undersøkelse rettet mot aktørene. Nettbasert. Foreslå oppbygging av håndverkernettverk. Utrede nettsted for info om bygningsvern retta mot både huseiere og handverkere Bidra til å utrede næringas kompetansebehov, forslag til kompetansetiltak og utarbeide framtidige godkjenningsrutiner (arbeidet må skje i nært samarbeid med delprosjekt 3) 8 av 10
3 Organisering 3.1 Organisasjonsplan Prosjekteiere: NTFK Levanger kommune Norsk Sagbruksmuseum Prosjektansvarlig: Per Reidar Næss Trøndelag Forskning og Utvikling Prosjektgruppe: Representant fra NTFK Lederne av arbeidsgruppene AP 1 AP 2 AP 3 AP 4 Bygningsvernsenter/ Smia Produksjonslinje Kompetansehevende tiltak Analyse av marked Leder: Levanger kommune v/ Frode Aarvik Leder: Norsk Sagbruksmuseum v/inge Sørgård Leder: Verdal VGS v/per Arve Hammer Leder: ViT/ TFoU V/Torgunn Sollid 3.2 Ansvar og roller Prosjektleder forprosjekt: Per Reidar Næss Lederne for arbeidspakkene rapporterer til prosjektansvarlig. Prosjektleder for forprosjektet er sammen med lederne av arbeidspakkene ansvarlig for koordinering og samkjøring av arbeidet i arbeidspakkene. Arbeidsplan: Det gjennomføres møter i prosjektgruppa for forprosjektet ved behov. Det vises ellers til organiseringen ovenfor. 9 av 10
4 Budsjett og finansiering Budsjett Prosjektledelse kr. 150.000 AP 1 Bygningsverksenter kr. 200.000 AP 2 Produksjonslinje kr. 100.000 AP 3 Kompetanseheving kr. 100.000 AP4 Markedsanalyse kr. 100.000 Sum kr. 650.000 Finansiering Riksantikvaren kr. 300.000 Nord-Trøndelag fylkeskommune kr. 350.000 Sum kr. 650.000 10 av 10