Programendringsblekke #3 Årsmøte Oslo MDG 2015



Like dokumenter
233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer

REFERAT FRA OSLO MDGs ÅRSMØTE 2015

VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP

Programendringsblekke årsmøte Oslo MDG 2015

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAK 4B ÅRSBERETNING FRA BYSTYREGRUPPA

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

På lag med. framtida. Karmøy

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum

LOKALLAGSPROGRAM

- At lavterskeltilbudet i kommunene utvikles sammen med aktuelle aktører.

FOR MENNESKER OG MILJØ

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene

Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan Fredag 8.juni 2018 kl 1330

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Nr.: Fra: Resolusjon : Linje nr: 1 Sagene Høyre Rune Aale Hansen. 25 Nytt kulepunkt: Anbefales vedtatt. 2 Sagene Høyre Rune Aale Hansen

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN

Programutkast Sagene MDG

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Signert Kristin Viko Rasmussen, Martin Nielsen, Finn Dyrkorn og Marie Storli

E18-korridoren i Asker

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /41 2 Fylkestinget /40

fellesskap mellom flere. Nye bygg skal bygges av miljøvennlige materialer med lang levetid, og fleksible planløsninger.

Klimaundersøkelsen 2017

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Forurensning av luften

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Befolkningen

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Protokoll Representantskapsmøte I Oslo MDG 24.mai

2. Planprogrammet med følgende tillegg skal legges til grunn for utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel:

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Saksprotokoll. Side 17. Strekpunkt 2: Rv 3 og Rv 25 bygges ut med 100% statlig andel.

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Stjørdal Venstres Program for perioden

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Lindesnes Venstres partiprogram For en grønn, fremtidsrettet og raus storkommune.

Klimaundersøkelsen 2019

Juventes 13. ordinære landsmøte Hadeland folkehøgskole, juli 2014 INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITEEN FOR POLITISK PROGRAM

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

4/09 KLIMAPLAN- OG ENERGIPLAN FOR VEFSN KOMMUNE

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Fra visjon til virkelighet Sykkelseminaret MOVE Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

For en grønn, fremtidsrettet og raus storkommune.

TENK NYTT STEM GRØNT

Støy og stillhet i fremtidens byer

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

Hvilke bein står den norske sykkelsatsingen på?

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

By- og regionkonferanse, Trondheim Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

Fylkesutvalgets behandling:

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Melhus Arbeiderparti

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Sammen bygger vi Svevia.

Framtiden er elektrisk

Nytt liv i Lardal. Idag skjer det best i egen kommune

Transkript:

Programendringsblekke #3 Årsmøte Oslo MDG 2015 Tilhører navn: delegatnummer: Dette er en blekke med alle endringsforslag til programmet som har kommet etter fredag klokken 19. Under hvert forslag kan du krysse av for om du er enig eller uenig med forslaget, redkom har gjort det samme og vil dele ut en stemme oversikt du kan sammenligne dine kryss med før møtestart. Redkom1 Overordnet Linjenummer: hele dokumentet Foreslått av: redaksjonskomiteen Fylkesstyret får mandat til å gjøre redaksjonelle endringer som skrivefeil, språkvask, rette opp i begrepsbruken og lignende. Redaksjonelle endringer foreslått i forkant av og på møtet årsmøtet oversendes fylkesstyret. Fylkesstyrets endelige versjon skal godkjennes av lokallagslederne. 250 Endring av program Kapittel 1 Linjenummer: 28 30 Foreslått av: Andreas Børde Endre starten av punktet om grønne lunger til: "Vi vil beholde de grønne lungene, som f.eks. Ekebergsletta, Ekebergskrenten, Maridalen, Akerselva miljøpark, Bygdøy, Hovedøya og Østensjøvannet og Ravnkollen." 232 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 36 37 Foreslått av: Håkon Møller Endre kulepunkt til: "Vi vil sørge for at alle barn og unge får gå i barnehager og på skoler i eget nærmiljø og med tilstrekkelig antall pedagoger."

Opprinnelig kulepunkt er ufrivillig tvetydig og kan tolkes til at det bare er noen steder man skal få gå i barnehager og på skoler i nærmiljøet. 251 Endring av program Kapittel 1 Linjenummer: 37 Foreslått av: Stig E Rygh Johansen Vi ser at næringslivet er en av de viktigste motorene som skal drive utviklingen mot det grønne skiftet. Dette gjelder både de grønne bedriftene og de bedriftene som ikke er dårlige for miljøet. Vi vil gi næringslivet gode og langsiktige rammevilkår blant annet ved å stimulere til smartere offentlige innkjøpsordninger 256 Endring av program Linjenummer: 39,54 Foreslått av: Lan Marie Nguyen Berg Linje 39. Endre overskrift til: "En nullutslippsby" Linje 54. Endre kulepunkt til: Å sette igang en utredning som viser hvordan Oslo kan bli en nullutslippsby innen 2030" Vi vet ikke hvordan vi skal få dette til og må utrede det. Endre ord til nullutslippsby fordi dette er en innarbeidet term. 257 Endring av program Linjenummer: 56 Foreslått av: Børge A. Roum Forslag til å legge til en setning fra det opprinnelige underkapittelet (En trivelig storby) inn i endringsforslag 20. Resulatet vil bli å forlenge setning nummer tre i forslag 20 til:

Miljøpartiet De Grønne ønsker et Oslo med rom for alle, vi legge til rette for en fortettingspolitikk som ivaretar livskvaliteten og den økologiske balansen. Fortetting, livskvalitet og økologisk balanse er viktig! Ble borte i endringsforslag 20. 252 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 67 Foreslått av: Heidimarie Evensen Samordne både kulepunkter og tekst i forslaget i nr. 20 med det opprinnelige forslaget. Særlig viktig å få med psykisk helse, som er ny ift det opprinnelige forslaget. Endre overskriften til "en mangfoldig og trivelig storby". Beholde linje 67 som oppsummering av visjonen. 253 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 69 Foreslått av: Elsa Britt Enger Endre "Færre biler" til "Redusere vei og gatetrafikk" 258 Endring av program kapittel 3 Linjenummer: 88 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Tillegg til Ingressen for kapittel 3. MDG vii tillegg til oppnå null drepte i trafikken, øke helsegevinsten med transport som fysisk aktivitet og redusere helseplagene som støy, vibrasjoner, luft og vannforurensning, samt øke framkommeligheten ved å redusere kø og trengsel på veiene og inne i kollektivtransportmidlene.

Foruten klima, er dette de tre viktigste overordnede faktorene vi burde fokusere på når vi skal forbedre samferdselssektoren. 233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 108 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: "Kartlegge best mulig balanse mellom tilgang på holdeplasser og raskest mulig ruter, for å opptimalisere kollektivbruken." Grunn: Noen steder er det for få holdeplasser, så folk må gå for langt. Andre steder kan det være for mange, så kollektivtransporten ikke er rask nok. Denne balansen kan være hårfin og må kartlegges. 272 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer: 116 Foreslått av: Sindre Fjeldstad Endre til "Påby tydelig merking av retusjering av mennesker i reklame" 262 Endring av program Linjenummer: 121 122 Foreslått av: Øyvind Elgstøen Stryke punktet om å bygge trikk/bybane istedenfor de mest trafikkerte bussrutene 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 125 Foreslått av: Vegard Nordin Løvå Ny linje: Iverksette bygging av Manglerudtunellen med forutsetning om at det legges til rette for økt

fremkommelighet for kollektivtrafikk, syklende og gående i veinettet og områdene i og rundt den nye tunellen. 235 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 141 Foreslått av: Børge A. Roum Erstatte "Gjøre det enklere for eldre og bevegelseshemmede å bevege seg i byen, blant annet med lengre ''grønn mann''." med "Gjøre det enklere for eldre og bevegelseshemmede å bevege seg i byen, samtidig som vi reduserer tomgangskjøringen, gjennom å innføre bevegelsessensorer på fotgjengeroverganger. Lengre grønn mann vil i løpet av et år føre til svært mye mer luftforurensing pga oppsamlet tomgangskjøring. Med bevegelsessensor kan vi hindre nesten all unødig tomgangskjøring ved fotgjengeroverganger fordi grønn mann vises kun når det trengs. Vi kan også få lyskryssene til å gi gående prioritet framfor bilene, så det blir grønt får gående med én gang de kommer til krysset, om ønskelig. 259 Endring av program Linjenummer: 153 Foreslått av: Kristoffer Robin Haug Tilføre: "Fotgjengere, syklister og biler skal kunne bevege seg mest mulig uavhengig av hverandre. Å skille disse tre typene trafikanter gir både økt effektivitet, fremkommelighet og færre ulykker men først og fremst gir det en økt opplevelse av trygghet som gjør at mange flere grupper vil tørre å ta sykkelen og beina i bruk." Erfaringer fra Nederlad og andre steder viser at for at folk flest skal sykle eller gå så er det den subjektive opplevelsen av trygghet som er en av de viktigste forutsetningene for at folk skal se det som et mulig alternativ.

236 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 161 Foreslått av: Jarle Fagerheim Tillegg til linje 161 *Bussholdeplasser på innsiden av sykkelfelt bør bygges om slik at sykkelveien legges bak holdeplassen. 254 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 166 Foreslått av: Sindre Buchanan Legge til rette for økt bruk av elsykler, herunder utvide bysykkelordningen slik at den også omfatter sykler med elmotor. Vi ønsker oss en vesentlig høyere sykkelandel, og elsykkelen vil kunne bidra til dette. Elsykkelen «fjerner» nemlig motbakker og motvind, og er et effektivt alternativ til å bruke buss eller bil hvis du bare har noen kilometer til jobb. Vi vil også få store helsegevinster ved å få flere over på sykkel. Nyere forskning viser at helsegevinsten er like stor ved å bruke elsykkel som vanlig sykkel. Miljøpartiet De Grønne har, som eneste stortingsparti, programfestet å «Tilrettelegge mer for el sykkel som et miljøvennlig, praktisk og effektivt kjøretøy». Vi har også i vårt alternative statsbudsjett tatt til orde for å fjerne momsen på El sykler. Nylig har bl.a. Drammen Arbeiderparti gått inn for å få elsykler inn i sin bysykkelordning. De Grønne i Oslo kan ikke være dårligere. 255 Endring av program Linjenummer: 212 232 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm "*Lokaltog og gods* Satsning på jernbanen er avgjørende for å få til det grønne skiftet. Lokaltogene er helt sentrale i det regionale kollektivsystemet og for å redusere veitrafikken over Oslos grenser. Godstrafikken står for store deler av klimagassutslippene i og bidrar i stor grad til dårlig luftkvalitet i byen. Mer gods over fra vei til bane vil avlaste veinettet.

Miljøpartiet De Grønne vil: Arbeide for at staten følger opp utbygging av jernbanen i Osloområdet og prioriterer lokaltrafikken på jernbanenettet høyere. Arbeide for at bygging av en ny jernbanetunnel gjennom sentrum kommer i gang så raskt som mulig. Innføre gratis sykkel på tog utenom rushtiden. At Flytoget kun skal kjøres mellom Oslo S og Oslo Lufthavn, og at Oslotunnelen skal prioriteres for lokalreiser fra Gjøviksbanen, Hovedbanen og Østfoldbanen. At jernbanestasjonene i Oslo bedre tilrettelegges for overgang mellom tog, trikk og T bane. Dette gjelder for eksempel Ensjø, Grefsen/Storo, Bryn/Brynseng, Skøyen og Hauketo/Ljabru. At knutepunktstoppende tog mellom Asker og Lillestrøm skal ha 5 min frekvens og at kommunen skal fortette rundt jernbanestasjonene i hele kommunen for å bygge opp om togtilbudet Arbeide for rask utbygging av dobbeltspor for InterCity fra Oslo til Hønefoss, Lillehammer, Skien og Halden. Arbeide for å få mer gods over på jernbane. Innføre avgift for tungtransport i indre by. Etablere flere forsøk med omlastningssentraler for å redusere tungtransporten i Oslo." Se begrunnelse for endring fra endrin 75, 77, 78,79 og 80 237 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 238 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Kartlegge beste muligheter for å redusere etterspørselen etter parkeringsplasser, for eksempel gjennom å diferansiere parkeringsavgiften basert på sted og tid

238 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 238 Foreslått av: Børge A. Roum og Sirin H. Stav Støtte initiativer som kan gjøre det enklere å la være å eie egen bil, selv for de som trenger det fra tid til annen, inkludert samkjøring, bildelingsordninger, bilkollektiv og selvkjørende biler. Mange vegrer seg for å kvitte seg med bilen fordi de trenger den en sjelden gang iblant, som for å komme seg på hytta eller hente store ting. Vi må legge tilrette for at disse kan få alternativer i de få tilfellene. 239 Endring av program Ka væ pittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 242 Foreslått av: Sindre Fjeldstad Endre kulepunktet til: "Redusere antall fossilbiler og busser i Oslo med 90% innen 2030 (basert på 2015 nivå)" Jeg kan ikke se at det vil re realistisk å innføre forbud i 2030. Mange vil fortsatt ha forholdsvis nye fossilbiler, og det vil ikke være spesielt grønt å kassere alle disse. Vi bør jobbe gradvis frem mot et fravær av fossile transportmidler. 240 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 249 Foreslått av: Børge A. Roum og Sirin H. Stav Endre punktet "Utvide beboerparkeringen slik at den i 2030 dekker hele byen og la en viss andel av plassene være reservert elbiler og bildelingsordninger." til "Utforme en konkret plan for å gradvis redusere antall normale parkeringsplasser. Hvert år kan et visst antall omgjøres til parkeringsplasser for bildelingsordninger, mens andre kan brukes til sykkelfelt, vegetasjon, bymøbler eller annet." Hva er "beboerparkering"? For uinvidde høres det ut som at vi vil ha mer parkeringsplasser. Vi må ha mer støtte for bildeling.

267 Endring av program Linjenummer: 255 Foreslått av: Eirik Befring Tillegg etter linje 255: Miljøpartiet vil jobbe for at nyttetransport og varelevering skal foregå på en måte som reduserer utslipp og plager, men samtidig på en smidig og gjennomførbar måte. 271 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 272 og 318 Foreslått av: Sindre Buchanan Endre to linjer i kapittel 4: Linje 272, etter "for ivaretakelse", tilføye "og restaurering". Linje 318, etter "bevare og oppgradere", tilføye "og restaurere". Naturvern fokuserer alt for ofte kun på vern eller forbedring av eksisterende områder eller biologisk mangfold, og ikke restaurering av allerede tapte områder. Mine tillegg som øker fokuset på restaurering, og ikke bare bevaring av natur, grøntområder og biologisk mangfold. Restaurering av naturverdier er møtt med stadig økende interesse i norske fagmiljøer, norsk forvaltning og blant andre brukere og forbrukere av natur og friluftsområder. Det foregår i dag restaurering i en mengde små og store prosjekter over hele landet, drevet fram av forskere, forvaltningen, frivillige organisasjoner eller utbyggere. For mer informasjon om dette, se f.eks. http://www.nina.no/archive/nina/pppbasepdf/temahefte/042.pdf 263 Endring av program Linjenummer: 304, 313 Foreslått av: Beate F. Habhab Slå sammen og endres til "Avvikle bruken av parker og turområder som rigg og anleggsområder for utbygging". Mer presist, "midlertidige inngrep" kan misforstås, vi vil f.eks. ikke forby festivaler etc.

241 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 311 Foreslått av: Håkon Møller Legge til "... til fordel for flere permanente fellesgriller." Bør ha med et positivt tiltak i tillegg til forbudet. 260 Endring av program Linjenummer: 321 Foreslått av: Kristian Vea Tidligere innsendt endringsforslag #90 trekkes. Forslag: Nytt punkt: "Vi vil jobbe for at det etableres en tilskuddsordning for privatpersoner som ønsker å legge til rette for økt biologisk mangfold i egne nabolag og hager." Forenkling av tidligere innsendt punkt. Private eiendommer og borettslag har ofte grønne utearelaer som er preget av monokultur som hverken understøtter biologisk mangfold eller opplevelsesverdier. En gressplen er en biologisk ørken. Å innføre en insentivordning for biologisk oppgradering er et viktig tiltak for å få "naturen tilbake i byen, og gir folk flest en veldig konkret mulighet til å bidra til en grønnere og renere by. 269 Endring av program Kapittel 4 - Natur.. Linjenummer: 327 Foreslått av: Stig E. Rygh Johansen Stryke punktet om forbud mot all bunntråling. 264 Endring av program Linjenummer: 338 Foreslått av: Beate F. Habhab

Innføre grønne tak der det bidrar til både overvannshåndtering og biologisk mangfold. Grønne tak er ikke alltid bedre løsning eller en fornuftig investering f.eks. der overvann går rett i fjorden kan det være unødvendig. Feil bruk av grønne tak kan også true biologisk mangfold (innvaderende arter er ofte brukt i sedum matter) 265 Endring av program Linjenummer: 340 Foreslått av: Beate F. Habhab Tillegg: "Innføre klimagassregnskap på bydelsnivå" 266 Endring av program Linjenummer: 345 Foreslått av: Beate F. Habhab Tilleggsforslag til avsnittet om "Luftforensing, støy og lys": Oslo kommune skal konsekvent følge nasjonale mål og retningslinjer for arealplanlegging og ikke tillate boligbygging barnehager eller annen følsom arealbruk i soner med helsefarlig luftforurensing og støybelastning. Kommunen følger ikke disse retningslinjene i dag, men tillater bl.a. boliger i helsefarlige soner med henvisning til fortettingspolitikk. 242 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 372 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Vurdere mulige tiltak for å redusere matkasting, inkludert diferansierte avgifter for forskjellige typer avfall, strengere regler for matbutikker og å styrke Matsentralen og tilsvarende ordninger Matsentralen er en ordning hvor mat som ellers ville blitt kastet fra lagere, allerede før de kommer ut i butikkene, isteden blir distribuert til trengende organisasjoner. Bør absolutt nevnes som noe vi vil støtte opp om i programmet.

270 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 378 Foreslått av: Helene Gallis, Gamle Oslo MDG Nytt punkt: Tilrettelegge for bruktmarkeder i bydelene Bruktmarkeder er en viktig arena for avfallsreduksjon, dessuten er det en viktig arena for å gjøre forbruksvarer tilgjengelig til en rimelig pris. 274 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer: 400 Foreslått av: Harald Nissen og Emma Langmoen Nytt punkt: Få satt i gang en evaluering av styringsmodellen til Oslo kommune 275 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer: 400 Foreslått av: Adam T. Nytt punkt "Innføre stemmerett for 16 åringer i Oslo" 276 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer: 400 Foreslått av: Oslo GU Nytt punkt: "Jobbe for at Oslo går inn for stemmerett for 16 åringer både på kommunalt og nasjonalt plan" 277 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer: 400 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav

Endringsforslag: "Innføre merking av retusjert reklame i det offentlige rom." 278 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 451 Foreslått av: Jon Julius Sandal, Lan Marie Nguyen Berg Endringsforslag 128 trekkes til fordel for: Sikre videreføring av støtte til gratis og rusfrie kulturfestivaler som for eksempel Granittrock og Melafestivalen. Dette er integreringstiltak i praksis og en viktig bidragsyter til det lokale kulturtilbudet, bidrar til å løfte frem og gi lokale kunstnere en plattform. 281 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 456 Foreslått av: Børge A. Roum Utrede muligheten for å innføre en form for minstekompensasjon for artister som spiller på utesteder. 285 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 468 Foreslått av: Adam T. Nytt punkt: Styrke den økonomiske selvråderetten til kulturinstitusjoner slik at de kan bruke penger på kultur og ikke husleie, slik som Filharmonien, som må betale husleie på eget konserthus." 279 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 494 Foreslått av: Øyvind Elgstøen

Nytt punkt etter 494: "Legge tilrette for at verneverdige og fredede bygninger kan tas i bruk på en fornuftig og ikke ødeleggende måte." 273 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 498 Foreslått av: Isa Maline A. Isene Styrke bevaring og formidling av immateriell kulturarv i bybildet, som kommer til uttrykk blant annet i håndtverkstradisjoner, folkemusikk og folkedans. Viser at vi følger opp UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv og styrker punktet ved å vise til flere slike kulturarvsformer. 280 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 507 Foreslått av: Marion Godager Tveter og Julie Ness Nytt punkt Støtte organisert breddeidrett og sørge for at slike tilbud er tilgjengelig for alle. Mangler idrett 282 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 507 Foreslått av: Adam T. Nytt kulepunkt: "GI økonomiske insentiver/kompensasjon til personer som gir av sin tid til å trene og bidra sportsfaglig til idrettslag i Oslo" 268 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 521 Foreslått av: Marion Godager Tveter

Ny innledning (kapitlet mangler innledning): Oslos skoler og barnehager skal sikre at barn og unge utvikler seg til skapende mennesker med selvtillit og selvinnsikt, og med forståelse og vilje til å ta ansvar for seg selv, miljøet og omgivelsene. Vi vil sikre at det er pedagoger nok i barnehagene og skolene, og sørge for at de som trenger det får kvalifisert psykososial oppfølging. Miljøpartiet De Grønne vil ha nærskoler der barn med ulik sosial, etnisk og økonomisk bakgrunn møtes og lærer å respektere hverandre, og der det samtidig tilbys tilpasset opplæring for det enkelte barn. Som GU har påpekt mangler kapitlet innledning. Innledningsteksten foreslått i endringsforslag 142 er imidlertid for kort og oppsummerer i for liten grad kapitlets innhold. 243 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 528 Foreslått av: Børge A. Roum Fremme bruken av fri programvare og åpne filformater i skoler og kommunale institusjoner. Tatt fra nasjonalt program 287 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 541 Foreslått av: Heidimarie Evensen Trekker forslag 146. Fremmer nytt forslag som erstatter forslag 146. "Jobbe for at alle barnehager, aktivitetsskoler og skoler skal ha ansatte som er kurset i å gjenkjenne tegn på sårbare barn som lider under rus, vold eller psykisk uhelse i familien. De ansatte skal vite hvordan de kan tilby lavterskel hjelp som kan fremme familiens evne til å forhindre at barnets problemer vokser seg store." Prinsipp programmet til MDG slår fast at "En trygg oppvekst legger det avgjørende grunnlaget for et godt liv. Barnets behov for trygghet og kjærlighet, samt fravær av overgrep og forsømmelse må alltid prioriteres foran andre hensyn". Forskning viser at barn av psykisk syke eller rusmisbrukere, samt barn som opplever vold i hjemmet, har stor sannsynlighet for å utvikle egne problemer. Barnehager og skoler er samfunnets viktigste arenaer for å "se" sårbare barn som bærer foreldrenes problemer med seg. Tidlig hjelp forhindrer at det utvikler seg en negativ spiral. Det er både etisk og samfunnsøkonomisk fornuftig å forebygge på denne måten.

283 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 597 Foreslått av: Beate F. Habhab Nytt punkt: "Innføre et felles program i Osloskolen for dialogbaserte foreldremøter om barn og unges helse og psykososialt miljø på skolen." Godt tilrettelagte foreldresamtaler kan styrke foreldrenettverk og forståelse på tvers av bakgrunn, kultur etc. 244 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 652 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Støtte uavhengige innovasjonssentre og hackerspaces, etter mønster av for eksempel FabLab, Mesh og Bitraf, der potensielle gründere får muligheten til å utvikle sine ideer til fysisk prototyper og forretningskonsepter." Fra før er det kun tre punkter i dette viktige underkapittelet. Dette punktet er tatt fra det nasjonale programet, kun endret litt for å være mer gjenkjennelig for folk i det innovative miljøet i Oslo. Vi trenger støtte fra disse folka, som bygger framtidas oljefrie, kunnskapsbaserte næringsliv. Jeg er redd for å bli totalt akterutseilt av Venstre her. 245 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 652 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Gjøre alle kommunale data tilgjengelig for allmennheten under en fri lisens eller uten opphavsrettslig beskyttelse, såfremt det ikke går utover personvern eller rikets sikkerhet. Fra før er det kun 3 punkter i dette viktige underkapittelet. Undersøkelser har vist at åpne offentlige data kan utløse innovasjon til en verdi av svært store summer.

246 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 652 Foreslått av: Børge A. Roum Jobbe for at Teknisk museum blir minst på høyde med vitensentrene i sammenliknbare byer i Europa, for å bidra til å vekke og opprettholde nysgjerrigheten og forskertrangen i flest mulig barn og unge Fra før er det kun 3 punkter i dette viktige underkapittelet. Det er svært trist at en så viktig ting som et vitensenter er i så dårlig forfatning i Norges hovedstad at det ikke engang kan sammenliknes med tilsvarende sentere i Amsterdam og Warszawa. 284 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 660 Foreslått av: Torkil Vederhus Nytt punkt: "Sikre god tilgang til fibernett for gründerbedrifter og forskningsinstitusjoner" Rask internetttilkobling er viktig infrastruktur for både forskning og innovasjon. 288 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 648 660 Foreslått av: Torkil Vederhus Flytte kapittelet (og alle endringsforslag/tilleggsforslag) til næringslivskapittelet og stryke "nyskaping" kapittel tittelen Samkjøring av forslag. Folk må stemme for dette hvis de stemmer for næringslivskapittelet. 291 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer: 688 Foreslått av: Sindre Fjeldstad Nytt kulepunkt: "Styrke demokrati og medvirkning ved å gå inn for folkeavstemninger i saker av særlig betydning for byen.

Fjerner "bindene" fra forslag 166 ettersom dette kan vise seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Folkeavstemninger kan legges til stortingsvalg og kommunevalg for å hindre store ekstrakostnader. 247 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer: 698 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Legge lokk over togsporene inn mot Oslo S, slik at dette store arealet midt i sentrum kan brukes til f.eks. park, torg og/eller boliger. Dette området er i dag utrolig stygt og foringer bymiljøet kraftig. Samtidig er nesten så midt i sentrum du kan få det. Se for deg hva dette store området kunne blitt brukt til om vi la et lokk over det! 248 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer: 702 Foreslått av: Børge A. Roum og Sirin H. Stav Tillegg til slutten av punktet, så det lyder "Senke kravet til antall parkeringsplasser i parkeringsnormen for nye byggeprosjekter, samt pålegge at et minimum antall plasser forbeholdes el biler, bildelingsordninger, sykler og el sykler." 290 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer: 703 Foreslått av: Øyvind Elgstøen Nytt punkt: Stille krav om at nye parkeringsplasser i indre by anlegges under bakkeplan, med mindre spesielle forhold gjør det ufornuftig. Samtidig vil vi jobbe generelt for at åpne parkeringsplasser på bakkeplan flyttes under jorda, eventuelt at andre ting bygges over, slik at verdifullt areal blir godt utnyttet. 295 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer: 791 Foreslått av: Håkon Møller

Nytt punkt: Støtte ordningen 60+ som gir mange eldre anledning til å delta i aktiv trim. 294 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer: 836 Foreslått av: Børge A. Roum Erstatte «rusmisbrukere» med «aktive narkomane og alkoholikere». 249 Endring av program Kapittel 9 Linjenummer: Usikkker hvor Foreslått av: Børge A. Roum Styrke varsleres rettigheter 300 Endring av program Næringsliv Linjenummer: 882 895 Foreslått av: Emma Langmoen Stryke fra "Samtidig vil vi sammen med" til "det grønne omstillingsarbeidet." Innledninga er alt for detaljert og langt, og ved å kutte dette får vi et kapittel som henger mer sammen med resten av programmet. 308 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: 904 908 Foreslått av: Matias Holte Stryk punktene om lokaler. Hvis vi vedtar nytt punkt om hackerspaces (se forslag fra Børge til Kap 7, linje 652), trenger vi ikke si mer om lokaler. Spesielt siden hackerspace, der gründere kommer i kontakt med andre, er mye mer verdifullt for gründere enn kun tomme lokaler.

296 Endring av program Næringspolitikk Linjenummer: 907 908 Foreslått av: Emma Langmoen Stryke "og andre som ønsker billige kontorfellesskap." Hvem i denne verden vil ikke ønske billige kontorfellesskap? 286 Endring av program Næringspolitikk for det grønne skiftet Linjenummer: 911 (Næringspolitikk kapittel Foreslått av: Jan Tank Nielsen Nytt punkt: MDG vil ha like avgiftsfordeler for el biler og hybridbiler, inkludert varevogn, lastebil og buss. 306 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: 911 Foreslått av: Matias Holte Stryk punktet om innovasjon norge punktet gjentas på linje 955 med nesten samme ordlyd 299 Endring av program Næringsliv Linjenummer: 916 918 Foreslått av: Emma Langmoen Stryke fra "Vi ser at" til "investeringene sine." Oljefondet har ingenting i et Osloprogram å gjøre, dette er nasjonalt. 297 Endring av program Foreslått kapittel om næringsliv Linjenummer: 922 923 Foreslått av: Eivind Trædal og Gjert Laadning

Slette punktet For dyrt og konkret. 298 Endring av program Foreslått kapittel om næringsliv Linjenummer: 935 936 Foreslått av: Eivind Trædal Strykes. Kolliderer for mye med andre behov i arealplanleggingen. 303 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: 943 949 Foreslått av: Pål Thygesen Stryke linjene om gasellebedrifter og flytte punktene i linje 950 955 til 912 og nedover 293 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: 975 991 Foreslått av: Torkil Vederhus Stryk hele delkapittelet "Strukturene som skaper Grønne arbeidsplasser" Kapittelet omhandler samferdsel og infrastruktur som vi har egne kapittel for. Næringslivskapittelet er veldig langt. Risikoen for motstridende forslag/politikk blir stor hvis vi går inn på de samme politikkområdene i flere kapitler. 302 Endring av program 10. Næringspolitikk Linjenummer: 984 986 Foreslått av: Bjerke, Grorud og Stovner MDG. Strykes Groruddalslagene tar sterk avstand fra dette forslaget da det vil medføre ytterligere økning i fossil tungtransport og helsefarlig forurensning i Groruddalen.

301 Endring av program Næringspolitikk for det grønne skiftet Linjenummer: 987 991 Foreslått av: Sindre Fjeldstad Stryke disse linjene. Dette er tydelig dekket i andre kapitler. 307 Endring av program Næringspolitikk for det grønne skftet Linjenummer: 987 988 Foreslått av: Vidar Hillesland Stryke setningen "Oslo havn har gode forutsetninger... " Innenlandsk godstrafikk på skip har omtrent like store klimagassutslipp per tonnkilometer som godstrafikk på vei, så det er neppe noen god ide å overføre innenlandsk godtrafikk på vei til sjø. Uansett er det meste av godstrafikken over Oslo havn containertrafikk fra utlandet, og den utenlandstrafikken som kan erstattes (som den fra Göteborg containerhavn) bør heller erstattes med jernbane. 305 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: 990 991 Foreslått av: Sindre Fjeldstad Stryk punkt. Er dekket andre steder i programmet 292 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: 992 1003 Foreslått av: Torkil Vederhus Kutte hele kapittelet om "Næring og læring" Jeg mener kapittelet om næringslivspolitikk er litt for langt og vidt, dette burde nok heller vært et forslag til skolepolitikk kapittelet hvis vi skal ha det med.