Bibliotek og informasjonsvitenskaplig utdanning Utviklingstrekk, perspektiver og utfordringer Ragnar Audunson, Bergen 6.mars 2008 Høgskolen i Oslo
Utdanning - avgjørende for bibliotekfagets framtid Digitaliseringen og utviklingen mot et flerkulturelt samfunn skaper grunnleggende utfordringer for faget Mer grunnleggende utfordringer enn de fleste andre institusjoner og profesjoner står overfor Utfordringene øker relevansen av bibliotek og informasjonsvitenskapelig kompetanse Utdanning på høyt nivå en betingelse for at vi skal kunne håndtere utfordringene
Bibliotek- og informasjonsfag: kjernekompetansen på bibliotekfeltet Bibliotek og informasjonssektoren har behov for varierte typer av kompetanse Men kjernekompetansen som konstituerer feltet, er det bibliotek- og informasjonsvitenskapen som representerer Det har vi til felles med alle andre profesjonsfag og det er det avgjørende viktig for profesjonen å
Hva er bibliotek og informasjonsfag? Bibliotek og informasjonsfag kan defineres som som the study of the communication channels between authors and their users Focusing upon the mediator role, LIS can be defined as the science of organizing mediation. (Europeisk rapport om studieplanutvikling etter Bologna Lørring og Kajberg, 2005) Aktuelt i en rekke kontekster ikke bare bibliotek men bibliotek spiller en avgjørende rolle med hensyn til å konstituere feltet
Noen internasjonale og nasjonale utviklingstrekk Akademisering fra yrkesrettede fagutdanninger som har stått utenfor den akademiske gradsstrukturen til integrasjon i Bolognaprosessens 3 (BA)+2 (MA)+3 (doktorgrad) Ulike valg: I Norge: Master i BIBIN bygger på bachelor i BIBINB. Det gjelder også København og Borås, mens for eksempel Uppsala har valgt en annen løsning: Master bygger på bachelor i et annet fag modellen fra USA og Storbritannia
To hovedveier: disiplin versus profesjon Noen søker å utvikle (bibliotek) og informasjonsvitenskap som en akademisk disiplin på linje med sosiologi, historie osv. og konsentrerer seg om kjernen informasjonsgjenfinning. Suksesseksempel i Norden: Tampere Andre søker å utvikle bibliotek- og informasjonsvitenskap som en integrert profesjonsvitenskap. Norge står i denne tradisjonen- vi sikter mot å utdanne integrerte profesjonelle praktikere
Medisin som parallell En medisinsk utdanning inneholder en rekke disipliner som har sine egne disiplinorienterte institutt: biologi, farmasi, psykologi osv Man blir ikke medisinsk profesjonsutøver ved å shoppe fag fra slike institutt de må studeres i en integrert profesjonsfaglig kontekst med profesjonell praksis som brennglasset som fanger strålene fra ulike fag: Slik er det også med bibliotek og informasjonsvitenskap som profesjonsfag:
Praksis og disiplinorienterte kurs i utdanningen Utgangspunkt: bibliotekfaglig praksis Sluttresultat: Internalisering den integrerte profesjonsutøver Dekomponering av bibliotekfag til undervisningsbare disipliner disiplinorienterte kurs Kombinering: Den delen av utdanningen der disiplinkunnskap kombineres og integreres
Hva er felles for alle bibliotekarer uansett hvor de arbeider? Hva er felles for bibliotekaren som arbeider i forhold til doktorgradsstudenter i kjernefysikk på et universitetsbibliotek og folkebibliotekaren som arbeider i forhold til innvandrerkvinner fra Somalia?
Hva er felles for alle bibliotekarer Å organisere kommunikasjons- og læringsprosesser med utgangspunkt i organiserte samlinger av dokumenter digitale eller fysiske Verdigrunnlaget: å gjøre dokumentbasert informasjon og kunnskap offentlig tilgjengelig Ethvert utdanningsprogram må ha fokus på dette grunnleggende profesjonelle fellesskapet samtidig som en åpner opp for variasjonen i kompetanse som kreves i de ulike kontekstene
Byggesteiner i en profesjonsutdanning Komiteen som evaluerte svenske LIS-utdanninger i 2004 sa: - Enhver som uteksamineres må ha grundig kjennskap til KoG - I tillegg må man ha kunnskap om innholdet som skal formidles - Alle kunnskapsorganisatoriske system bygger på epistemologiske forutsetninger. Studentene må ha kunnskap om og kunne reflektere over dette - En må utvikle studentenes evne til å analysere og reflektere over bibliotek og informasjonsinstitusjoners rolle i en bredere sosial kontekst
Byggesteiner i utdanningen NBFs utvalg A. Kunnskaporganisering og gjenfinning. Tiltar i betydning B. Innhold det som formidles C. Informasjonsadferd D. Kunnskaps-, informasjons og kulturpolitikk E. Biblioteket som læringsarena
Byggesteiner i utdanningen Studenter kan i sine fagvalg og utdanningsinstitusjoner i sine fagplaner vektlegge elementene A E ulikt Men det kan ikke tenkes en bibliotekog informasjonsfaglig utdanning som ikke har A som et sentralt element det representerer en kjerne (Men av den integrerte profesjonsutøver forventer vi integrert
Noen utfordringer Balansere uavhengighet fra praksisfeltet med kontakt og tilhørighet Utdype profesjonsperspektivet: fra flerfaglighet til interdisiplinaritet Å møte ABM-perspektivet uten å falle tilbake til etatsutdanning Rekruttering Møte raske og dype teknologiske endringer uten å henfalle til døgnfluekunnskap Utvikle en doktorgradsutdanning
1: Forholdet utdanning - praksis Skal utdanningen fylle sin oppgave og utdanne kandidater som kan utvikle og overskride eksisterende praksis er kritisk avstand nødvendig Skal utdanningene fylle sin oppgave og utdanne kandidater som kan utvikle praksis, er nærhet til praksisfeltet nødvendig. Medisinfaget som modell
2. Unngå tilbakefall til etatsutdanning Bibliotek- og informasjonsfag: studiet av formidling mellom produsenter av informasjon og brukere av informasjon ABM-perspektivet burde passe et slikt generelt perspektiv Men ABM-utviklingen kan paradoksalt nok lede til et tilbakefall til etatsutdanninger rettet inn mot arkiv, bibliotek, museer
3. Sikre rekruttering Mange bibliotekutdanninger står overfor til dels dramatiske tilbakegang i søkningen Eksemplet Danmarks bibliotekskole flaggskipet i nordisk bibliotek og informasjonsutdanning Å endre dette er en felles utfordring for hele feltet stoppe flagellantismen Verden blir et bibliotek bibliotek og informasjonsfag er redskapet til å beherske denne verdenen
4. Faren for døgnfluekunnskap Spørsmål til dere som ble utdannet på 70 og 80-tallet - Hva har vært mest robust og hatt størst overføringsverdi til nye situasjoner: Handson erfaringene fra SBHs Mycron-maskin eller kunnskap om og forståelse av for eksempel indekseringsteori? - Er det grunn til å tro at dette vil være annerledes når dagens studenter ser seg tilbake om 20 år?
5. Forskerutdanning Forskning og forskerutdanning må primært skje i en profesjonsfaglig kontekst på institusjoner knyttet til feltet. Men mer om dette på fredag