Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet i Norge Et perspektiv på fremtidsutsiktene til det norske demokratiet
Del I Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning
Globalisering og rettslige rammer for forvaltningen - endringer Nasjonale forvaltningsapparat administrerer regelverk som er skapt, videreutviklet og håndhevet av institusjoner utenfor statens grenser Eksempel: Regler om offentlige anskaffelser, dels EF rettslig og dels WTO rettslig forankret Regionale og internasjonale forpliktelser stiller krav til hvordan nasjonal regelverk skal forvaltes Eksempel: EMK og EØS Nasjonale forvaltningsapparat formes sterkere av ulike former for regionale og internasjonale samarbeidsforum og nettverk Eksempel: The Basel Comittee of National Bank Regulators (møtepunkt for sentralbanksjefer) Nye regionale og globale forvaltningsapparat vokser frem Eksemplet: EU-kommisjonen, IMF, Verdensbanken, og forskjellige FNinstitusjoner
Konsekvenser av globalisering for rettslige perspektiver på forvaltning Hva forvalter nasjonale forvaltningsapparat? Nasjonale, regionale eller globale interesser og normer? Hva betyr det å være nasjonal byråkrat? Er det mulig å ha identitet og lojalitet til interesser og normer utenfor statens grenser? Hvordan kan vi forstå styring som skjer gjennom ulike former for rettslige og politiske institusjoner utenfor statenes grenser? Koordinering av interesser mellom suverene stater eller nye og autonome organer som forvalter interessene til regionale og globale fellesskap? Ser vi konturene av et globalt forvaltningsrettslig rom og trenger vi en global forvaltningsrett for å strukturere dette rommet?
Del II Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet i Norge og et perspektiv på fremtidsutsiktene til det norske demokratiet
Forvaltningsskjønn i det (isolerte) Norge Stortingets praksis Stortinget har utstyrt sentral og lokal forvaltning med omfattende skjønnsmessig kompetanse: Regionalt og kommunalt selvstyre Omfattende konsesjonslovgivning for erverv av eiendom, naturressurser og virksomheter (oppblomstring ca. 1880-1920 fortsatt betydning) Sterk økonomisk planstyring gjennom rasjonering, prislov etc. (begrenset tidsperiode ca. 1945-1960) Utbygging av velferdsordninger og offentlig miljøvernkontroll (ekspansjon fra ca. 1960)
Forvaltningsskjønn i det (isolerte) Norge Domstolenes praksis Svak domstolskontroll med: Stortingets tildeling av skjønn til forvaltning Forvaltningens faglige vurderinger Inngrep i private rettigheter Resultat: Norsk forvaltning har hatt omfattende skjønnsmessig kompetanse og begrenset eksponering for rettslig kontroll
Forvaltningsskjønn i det (isolerte) Norge Demokrati Har den norske forvaltningens skjønnsmessige kompetanse vært demokratisk betenkelig? Svekker Stortingets makt Men, har åpnet for: korporativ pluralisme (trekke inn berørte interesser i forvaltningens beslutningsprosesser) mulighet for deliberative prosesser i funksjonelt differensiert kunnskapssamfunn Muligens har det norske demokratiet vært preget av en sterk forvaltning med demokratiske ambisjoner
Forvaltningsskjønn i det (globaliserte) Norge Nye faktorer Utøvelse av norsk myndighet får virkning utover Norges grenser og overfor flere enn Norske statsborgere Regelstyrt bruk av myndighet sikrer forutsigbarhet og likebehandling Forvaltningens skjønnsmessige kompetanse skaper risiko for diskriminering av utenlandske interesser Staten integrert i EUs indre marked og forpliktet til å tilrettelegge for grenseoverskridende transaksjoner i Europa Hvordan vite om transaksjoner kan gjennomføres når investeringer og/eller kjøp av tjenester ofte betinger offentlig godkjennelse som gis på grunnlag av bredt skjønn? Forvaltningsskjønn skaper risiko for usikkerhet i markedet det kan hindre grenseoverskridende transaksjoner.
Endrede skjønnsrammer: EF-domstolens praksis EF-Domstolen: Retten til fri bevegelighet kan ikke være avhengig av forvaltningsskjønn Vurderer om forvaltningsskjønn er hensiktmessig og nødvendig for å realisere legitime allmenne hensyn Fører intensiv kontroll med Hensiktmessighet Nødvendighet Legitimiteten av påståtte allmenne hensyn Har blant annet overprøvd graden av skjønn i Helsesektoren skjønnsmessig godkjennelse av kjøp av utenlandske helsetjenester (Eks. Watts) Offentlig kontroll med erverv av eiendom Skjønnsmessig godkjennelse av eiendomserverv (Eks. Festersen) Offentlig eierskapsstrukturer Skjønnsmessig godkjennelse av oppkjøp av tidligere statseide virksomheter (Eks. Elf)
Fremtid for norsk modell? I hvilken grad er det fortsatt mulig med planmessig styring gjennom vide skjønnsfullmakter? vid tildeling av skjønn til lokale folkevalgte organer? Hva betyr eventuelle endringer for den norske demokratiske modellen? Hvordan ivareta korporativ deltakelse, deliberative prosesser mellom ulike kunnskapsregimer og lokal demokrati når retten til fri bevegelighet ikke kan bero på forvaltningsskjønn?