Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn

Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn Pernille Hansen Sammendrag Tidlige leksikalske og grammatiske ferdigheter predikerer senere leseog skriveferdigheter, men er lite kartlagt hos tospråklige barn i Norge. Dette prosjektet vil studere utvikling i ordforråd og grammatikk og samspillet mellom disse hos tospråklige tyrkisk-norske barn i Norge, sammenlignet med enspråklige barn. Den teoretiske rammen er kognitiv lingvistikk. Jeg vil kartlegge utviklinga i begge språk hos 32 tospråklige småbarn ved hjelp av adaptasjoner av MacArthur-Bates CDI (Fenson m. 2007) beregnet på tospråklige tyrkisk-norske barn, og undersøke tilegnelsen av norsk verbmorfologi hos 48 barn på 4-8 år ved hjelp av preteritumstesten (Ragnarsdóttir, Simonsen og Plunkett 1999). Resultatene vil belyse samspillet mellom ordforråd og grammatikk innenfor og på tvers av to svært ulike språk og være nyttige bl.a. for diagnostisering av språkvansker hos erspråklige. 1 Bakgrunn for prosjektet De siste 50 åra har Norges innvandrerbefolkning vokst, og ved inngangen til 2010 utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 11,4 % av Norges befolkning og 27 % av Oslos (Andreassen og Dzamarija 2010). Som resultat vokser stadig ere barn opp som sekvensielt tospråklige, med et minoritetsspråk som førstespråk hjemme og norsk som tidlig andrespråk fra de begynner i barnehage. Studier har funnet ere fordeler ved tospråklighet, blant annet innenfor metalingvistisk bevissthet og kognitive evner. Samtidig er vokabularet i hvert språk mindre enn hos jevnaldrende enspråklige barn (Bialystok 2001), og vokabularstørrelse predikerer både grammatisk utvikling (Bates og Goodman 1997; Conboy og Thal 2006) og leseferdigheter (Lervåg og Aukrust 2010) hos både enspråklige og tospråklige barn. Mer kunnskap om leksikalske og grammatiske ferdigheter hos sekvensielt tospråklige barn i Norge vil øke innsikten i et lite kartlagt felt og gi normdata som kan bidra til å identisere tospråklige barn med språk- eller lærevansker. Blant norskfødte med to innvandrerforeldre er mennesker med tyrkisk bakgrunn den femte største gruppa (Andreassen og Dzamarija 2010), og i dette prosjektet vil jeg kartlegge tidlig språkutvikling hos barn som vokser opp med tyrkisk som førstespråk og norsk som tidlig andrespråk, både fordi barn av tyrkiske foreldre er en stor gruppe i Norge, fordi det eksisterer sammenlignbare normdata fra enspråklig tyrkisk og norsk leksikalsk og grammatisk utvikling, og fordi tyrkisk, 1

til forskjell fra norsk, har en rik, men svært regelmessig morfologi, noe som gjør sammenligninga teoretisk interessant. 2 Teoretisk ramme Forskning viser at leksikalsk og grammatisk utvikling henger tett sammen (De Houwer 2009), noe som stemmer godt med kognitive, eller bruksbaserte, tilnærminger til språk og språktilegnelse. Her antar man at prosessene som styrer språket, ikke er domene-spesikke, men knyttet til menneskers generelle kognitive evner, og at språkstrukturer vokser ut av språkbruk. I leksikon lagres ikke bare grunnformer, men både bøyde og avleda former, idiomer og erordssekvenser (Tomasello 2005). Både fonologiske representasjoner og grammatikk vokser ut av generaliseringer over et stadig voksende reseptivt og produktivt ordforråd, basert på semantiske og fonologiske likheter og tegnog typefrekvens (Bybee 2010). Tospråklig grammatisk utvikling må foregå innenfor det enkelte språk, basert på ordforrådet på det aktuelle språket, og dette støttes av data fra simultant tospråklige barn (Conboy og Thal 2006; De Houwer 2009) og for sekvensielt tospråklige barn som lærer hmong og engelsk (Kohnert, Kan og Conboy 2010), to språk med relativt lite morfologi. Studier av sekvensielt tospråklige barn som lærer mer komplekse morfologiske systemer, vil bidra til å belyse om barn drar nytte av førstespråket sitt eller erfaringa med å lære det i tidlig andrespråkstilegnelse. 3 Forskningsspørsmål Prosjektet mitt søker å svare på re forskningsspørsmål, og arbeidet skal munne ut en doktoravhandling bestående av re artikler og en sammenbindende kappe. 3.1 Hva kjennetegner de første norske orda til tospråklige barn i Norge som lærer tyrkisk og norsk sekvensielt? Garmann m. (u.a.) bruker longitudinelle data fra 84 norske barn til å kartlegge fonologiske og semantiske egenskaper ved de første orda barna produserer, slik man tidligere har gjort for ere andre språk (se Wehberg m. (2007) og referanser der). Wehberg m. forklarer tverrspråklige forskjeller mellom dansk, engelsk og italiensk som resultat av forskjeller i kultur, input og fonologi, og mener at et potensielt første ord må ligne individuelle eller generelle bablemønstre, slik at barnet klarer å produsere ordet, og vurderes av lytteren som sannsynlige i den gitte konteksten. Jeg forventer at barn som lærer norsk som tidlig andrespråk, har en noe annen sammensetning av tidlige ord enn enspråklige barn. Siden de allerede har et ordforråd, vil de norske orda være mindre fonologisk begrensa. At kommunika- 2

sjonssituasjonen er annerledes, vil påvirke barnas input. Min hypotese er videre at også disse orda må tilfredsstille pragmatiske krav, men at spørsmålet ikke er om barnas produksjoner er babling eller ord, men hvilket språk de hører til. 3.2 Hvordan henger leksikalsk og grammatisk utvikling sammen hos enspråklige barn som lærer norsk, sammenlignet med enspråklige barn som lærer tyrkisk? Takket være to store studier har vi gode normdata for tidlig leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige norske og tyrkiske barn (Acarlar m. 2009; Kristoersen m. 2012). Potensialet i datamaterialet er stort, hittil har man f.eks. ikke undersøkt korrelasjoner mellom vokabularstørrelse, ordtyper, grammatisk utvikling og ytringslengde. Bates og Goodman (1997) analyserer data fra amerikansk-engelske og italienske barn, og konkluderer med at grammatisk utvikling korrelerer med vokabularstørrelse hos begge gruppene. Tyrkisk har en svært rik morfologi så og si fritt for uregelmessigheter, og studier viser at tyrkiske barn behersker morfologi tidlig (se Aksu-Koç og Ketrez (2003) og referanser der). Jeg forventer korrelasjoner mellom leksikalsk og grammatisk utvikling i både tyrkiske og norske normdata, men antar at den tyrkiske grammatiske utviklinga starter ved et mindre ordforråd enn den norske utviklinga, som vil ligne den man har funnet for engelsk og italiensk. 3.3 Hvordan henger leksikalsk og grammatisk utvikling sammen hos tospråklige barn som lærer norsk og tyrkisk, sammenlignet med enspråklige barn? Siden enspråklige tyrkiske barn behersker morfologi tidlig, er det interessant å undersøke korrelasjonene mellom vokabularstørrelse, ordtyper og grammatisk kompleksitet innad og på tvers av språk hos barn som lærer tyrkisk og norsk sekvensielt. Min hypotese er at siden grammatisk utvikling bygger på ordforråd, vil barnas grammatiske utvikling i hvert av språka i utgangspunktet skjer uavhengig av hverandre. Samtidig forventer jeg at ihvertfall noen av de sekvensielt tospråklige barna overfører erfaringer med tyrkisk morfologi til norsk, slik erfaringer med ordkombinasjon på engelsk ser ut til å hjelpe tospråklige spansk-engelske barn med spanske erordsytringer (Conboy og Thal 2006). Det vil gi korrelasjon mellom norsk grammatisk kompleksitet og tyrkisk ordforråd, og grammatisk utvikling på norsk vil kreve et mindre norsk ordforråd enn hos enspråklige. 3.4 Drar sekvensielt tospråklige tyrkisk-norske barn nytte av kunnskapene om tyrkisk verbmorfologi i tilegnelsen av norske fortidsformer? For å studere den grammatiske utviklinga hos de tospråklige barna nærmere, vil jeg undersøke tilegnelsen av fortidsmorfologi, som er godt kartlagt hos enspråk- 3

lige barn både for norsk og en rekke andre språk. Ragnarsdóttir, Simonsen og Plunkett (1999) bemerker at islandske reåringer ligger bak norske i tilegnelse av preteritum, men har tatt dem igjen innen de fyller seks, og knytter dette til at islandsk har en mer kompleks bøyingsmorfologi enn norsk. Tyrkisk har en kompleks verbmorfologi, med to former som refererer til fortid, bøying i person og tall og mulighet for både bøyings- og avledningsmorfemer mellom verbstamme og fortidsmorfem. Samtidig er fortidsformene svært regelmessige, uten variasjon utover vokal- og konsonantharmoni. Barn som lærer tyrkisk, behersker ofte verbmorfologi innen de produserer erordsytringer (Aksu-Koç og Ketrez 2003). Om sekvensielt tospråklige barn overfører ideen om morfologi fra tyrkisk til norsk, bør de kunne fange opp mønstrene i norske fortidsformer raskere enn enspråklige barn. Da vil de muligens også gå raskere fra overgeneralisering til den store svake til den lille svake verbklassen. Om barna derimot ligger etter enspråklige i tilegnelsen av preteritumsmorfologi, kan det tyde på at de har problemer med å nne noe mønster, eller at holder fast på ett enkelt mønster. 4 Metode Spørsmål 3.1-3.3 dreier seg om tidlig leksikalsk og grammatisk utvikling, og jeg vil basere disse analysene på data samlet inn med adaptasjoner av MacArtur- Bates Communicative Development Inventories, et skjema bestående av en sjekkliste over ordforråd, spørsmål om grammatiske former og notering av de lengste setningene barnet nylig har produsert. Fordi omsorgspersoner fyller ut skjemaet på egen hånd, er dette en eektiv datainnsamlingsform for forskeren. Den er mye brukt i kartlegging av tospråklig språkutvikling (De Houwer 2009, Vedlegg F), og en egen versjon av norske CDI II (Kristoersen m. 2012) og tyrkiske TIGE II (Acarlar m. 2009) tilpasset hverandre for tospråklig kartlegging skal ferdigstilles og pilottestes i løpet av denne høsten. 1 Spørsmål 3.2 kan besvares med en analyse av innsamla normdata (Acarlar m. 2009; Kristoersen m. 2012), og jeg vil utføre analysen i samarbeid med Forskergruppa for klinisk lingvistikk og barnespråk ved UiO og Center for Speech and Language Disorders ved Anadolu universitet i Tyrkia. 2 Kristoersen m. (2012) viser forskjell mellom jenter og gutter i tidlig kommunikativ utvikling, samtidig som variasjonen generelt er stor. For å senke usikkerheten i mine data, bør jeg undersøke utviklinga hos mer enn et fåtall barn. Til spørsmål 3.1 og 3.3 vil jeg følge 32 sekvensielt tospråklige barn, 16 jenter og 16 gutter, i 10 måneder. De bør være 20-28 måneder gamle ved starten av datainnsamlinga, halvparten med 8-12 måneder bak seg i norsk barnehage, den andre halvparten med 20-24 måneder. For et helhetlig bilde av barnas utvikling bør ere omsorgspersoner fylle ut CDIskjemaet for hvert språk ved hvert tidspunkt (De Houwer 2009), og derfor vil jeg be minst to omsorgspersoner fylle ut det tyrkiske skjemaet hver gang. Siden 1 Ifølge Hanne Gram Simonsen (samtale 29. august 2012) 2 Jeg er invitert på forskeropphold ved senteret ( lknur Mavi³, e-post 31. august 2012) 4

barna ikke nødvendigvis snakker norsk hjemme, må barnehageansatte fylle ut det norske skjemaet. I tillegg vil jeg kartlegge faktorer som hjemmespråk, antall søsken, barnets helsestatus og foreldrenes utdanning og arbeid. For å svare på forskningsspørsmål 3.4 vil jeg teste norske fortidsformer med preteritumstesten, en elisiteringstest bestånde av 60 bilder som illustrerer verb fra forskjellige norske bøyingsklasser (Ragnarsdóttir, Simonsen og Plunkett 1999). Som Ragnarsdóttir, Simonsen og Plunkett (1999) vil jeg utføre testen på 4, 6 og 8 år gamle barn. Også her vil jeg rekruttere 8 informanter av hvert kjønn i hver aldersgruppe, 48 barn i alt. I tillegg til testen, vil jeg kartlegge leksikalske og grammatiske ferdigheter innenfor begge språk, og faktorene nevnt i forrige avsnitt. For å være sikret data fra til sammen 60 informanter, vil jeg rekruttere minst 80. Dette vil jeg gjøre gjennom kontaktnettet til Forskergruppa for klinisk lingvistikk og barnespråk og Institutt for førskolelærerutdanning ved HiOA, som blant annet har samarbeidet med ere barnehager i Groruddalen tidligere. Som minoritetsspråklige barn tilhører mine informanter en sårbar gruppe. For å ivareta deres interesser vil jeg gi tospråklig informasjon, anonymisere data og følge pålegg og anbefalinger fra NSD. De yngste barna skjermes gjennom metoden jeg har valgt barna testes ikke, i stedet samles data inn fra omsorgspersoner. Datamaterialet skal analyseres i Excel og statistiske analyser utføres i R. 5 Plan for formidling Jeg vil skrive en artikkelbasert doktoravhandling, og sende artikler til internasjonale tidsskrift som Bilingualism: Language and Cognition og Journal of Child Language og presentere resultater i fora ved ILN og relevante konferanser, nasjonalt og internasjonalt, som MONS 15 i Oslo, Bi-SLI meeting i regi av COST Action IS0804, og The International Symposium on Bilingualism (ISB10). Resultatene skal formidles til lærere, førskolelærere og logopeder gjennom deres egne tidsskrift og medlemsblad og kronikk i en større norsk avis. 6 Fremdriftsplan Vår 2013 ˆ Phd-kurs ˆ Rekruttering av informanter ˆ Analyse: norske CDI-normdata ˆ Konferanser: Bi-SLI meeting (pres.:assessing lexical and grammatical development in sequential bilingual Turkish-Norwegian children) og ISB9 Høst 2013 ˆ Phd-kurs 5

ˆ Datainnsamling (CDI, preteritumstest) ˆ Analyse/skriving: forskningsspørsmål 3.4 ˆ Konferanse: MONS 15 (pres.: Korrelasjoner mellom leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige norske barn) Vår 2014 ˆ Datainnsamling (CDI) ˆ Analyse/skriving: forskningsspørsmål 3.1 Høst 2014 ˆ Konferanse: The 17th Int. Conference on Turkish Linguistics (pres.: Bilingual Turkish-Norwegian children's acquisition of Norwegian past tense) ˆ Utenlandsopphold: Anadolu universitet i Eski³ehir, Tyrkia ˆ Skriving: forskningsspørsmål 3.2 Vår 2015 ˆ ISB10 (pres.: Lexical and grammatical development among sequential bilingual Turkish-Norwegian children) ˆ Skriving: forskningsspørsmål 3.3 Høst 2015 ˆ Skriving: sammenbindende kappe ˆ Forberedelser: disputas og prøveforelesning 6

Referanser Acarlar, F., A. Aksu-Koç, A. C. Küntay,. Mavi³, H. Sofu, S. Topba³ og F. Turan (2009). Adapting MB-CDI to Turkish: The rst phase. I: Essays on Turkish linguistics: Proceedings of the 14th International Conference on Turkish Linguistics August 6-8, 2008. Utg. av S. Ay, Ö. Aydn,. Ergenç, S. Gökmen, S. ³sever og D. Peçenel. Harrassowitz Verlag. Aksu-Koç, A. og F. N. Ketrez (2003). Early verbal morphology in Turkish: Emergence of inections. I: Development of verb inection in rst language acquisition: a cross-linguistic perspective. Utg. av D. Bittner, W.U. Dressler og M. Kilani-Schoch. Walter de Gruyter. Andreassen, K. Kvarv og M. T. Dzamarija (2010). 2. Befolkning. I: Innvandring og innvandrere 2010. Utg. av K. Henriksen, L. Østby og D. Ellingsen. Statistisk sentralbyrå. Bates, E. og J. C. Goodman (1997). On the inseparability of grammar and the lexicon: Evidence from acquisition, aphasia and real-time processing. I: Language and Cognitive Processes 12.5-6, s. 507584. Bialystok, E. (2001). Bilingualism in development: Language, literacy, and cognition. Cambridge University Pr. Bybee, J. (2010). Language, usage and cognition. Cambridge University Pr. Conboy, B. T. og D. J. Thal (2006). Ties Between the Lexicon and Grammar: Cross-sectional and Longitudinal Studies of Bilingual Toddlers. I: Child Development 77, s. 712735. De Houwer, A. (2009). Bilingual rst language acquisition. Multilingual Matters. Fenson, L., V. A. Marchman, D. J. Thal, P. S. Dale, J. S. Reznick og E. Bates (2007). MacArthur-Bates Communicative Development Inventories. Users guide and technical manual. Paul H. Brookes Publishing Co. Garmann, N. G., H. G. Simonsen, K. E. Kristoersen og P. Hansen (u.a.). Norwegian children's rst words. Presentasjon, Early Language Acquisition 2012 i Lyon i desember. Kohnert, K., P.F. Kan og B.T. Conboy (2010). Lexical and grammatical associations in sequential bilingual preschoolers. I: J. of Speech, Language, and Hearing Research 53.3, s. 684. Kristoersen, K. E., H. G. Simonsen, E. A. Eiesland og L. Y. Henriksen (2012). Utvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk en CDI-basert studie. I: Norsk Tidsskrift for Logopedi 1. Lervåg, A. og V.G. Aukrust (2010). Vocabulary knowledge is a critical determinant of the dierence in reading comprehension growth between rst and second language learners. I: J. of Child Psychology and Psychiatry 51.5, s. 612620. Ragnarsdóttir, H., H. G. Simonsen og K. Plunkett (1999). The acquisition of past tense morphology in Icelandic and Norwegian children: An experimental study. I: J. of child language 26, s. 577618. Tomasello, M. (2005). Constructing a language: A usage-based theory of language acquisition. Harvard University Pr. Wehberg, S., W. Vach, D. Bleses, P. Thomsen, T. O. Madsen og H. Basbøll (2007). Danish children's rst words: Analysing longitudinal data based on monthly CDI parental reports. I: First Language 27.4, s. 361383. 7