Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

Like dokumenter
Resultater fra ROBÆR-prosjektet. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering. Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Forutsetninger for god plantevekst

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

Håndtering av veivann, blant annet i Eidsvollgata i Sandnes. Trafikksikring og testprosjekt i forbindelse med lokal overvatnhandtering

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid

Håndtering av veivann, blant annet i Eidsvollgata i Sandnes. Trafikksikring og testprosjekt i forbindelse med lokal overvatnhandtering

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

Sammensetning av løsninger og beregningsmetoder for overvannssystemer. Klimatilpasningsdagene 2018 Per Møller-Pedersen

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Grunnlag for varige anlegg

Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

Jord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Blågrønn faktor og overvannshåndtering

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Standard for overvannshåndtering og grønne tak

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo,

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE

PROSJEKTLEDER. Kirsti Hanebrekke. Kirsti Hanebrekke

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

Til jord skal du bli?

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

TAK GRØNNE TAKLØSNINGER MED Sika Sarnafil

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

BYTRÆR PÅ CARL BERNERS PLASS Arbeidsbeskrivelse for gjennomføring av treplanting

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klima 2050 og overvannshåndtering

Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur

Jord som forventet

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

NOTAT. Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen. Dato Fra Kontrollert av: Godkjent av:

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/ /

God agronomi er godt klimatiltak

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø

Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper.

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

Grønne tak som LOD- og miljøtiltak

Trefelling på kommunale arealer

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann

Disponering av overvann i fremtidens byer

Transkript:

Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

Naturbaserte løsninger er ofte krevende for vegetasjonen suboptimale jordforhold, varierende fuktighetsforhold ulike forurensinger og andre stressfaktorer (first flush, salt, kontaminanter) Samtidig er vegetasjonen viktig for (langtids)funksjonen av NBL og tilleggsfunksjoner som biologisk mangfold, estetikk, osv. Rotvekst bidrar til porevolum i vekstmassene i infiltrasjonsanlegg Vannforbruk av vegetasjon på grønne tak fordamper vann Beplantinger av busker og trær kan fordampe store mengder vann Klimatilpasningsdagene 2018 2

Hva er god jord? Tekstur Struktur Innhold av organisk materiale Næringsinnhold balanse mellom ioner, konsentrasjoner av ioner ph Sopper og bakterier mmm De ulike parameterne henger nøye sammen: 3

Jordtekstur Leir - silt Morene Organisk jord Struktur ph Vannlagring Omsetning av næring i jorda Plantevekst Plantehelse Vann Næring Luft Næringsinnhold Drenering av vann Sopper i jorda Jordas funksjon Bakterier Samspill og de gjensidige påvirkningene er kompliserte og vi vet ikke på langt nær alt vi trenger å vite! Det er ikke lett å lage «den ideelle jorda». 4

Vekstmasser Fra stedegne jordtyper til designede konstruerte masser Balansegang mellom funksjon til system (f eks infiltrasjonskapasitet) og gode vekstforhold (feltkapasitet, næringstilgang) Kornfordeling og innhold av organisk materiale sentralt Jordegenskaper gir begrensninger for valg av vegetasjon og tilsvarende Spesielle krav til vegetasjon gir føringer på jordsammensetning 5

Grønne tak Vekstmasse x vegetasjon direkte og indirekte effekter Ulike typer grønne tak ekstensive, semi-intensive og intensive med ulik oppbygging og tykkelse på vekstmassene. Påvirker direkte evnen til å holde på vann og næring -> tilpasset ulike typer vegetasjon og behov for tilleggsvanning Hovedfunksjon: Forsinket avrenning og fordamping av vann Tilleggsfunksjoner: estetikk, biologisk mangfold mm 6

Forsøksanlegg 10 målestasjoner til tak på 2 x 3 meter Logging av miljøforhold og avrenning Kontroll med svart tak 21.09.2018 7

Første runde: fire substrat, samme tykkelse (5) Andre runde: færre substrat, to tykkelser (5, 10), to typer vegetasjon Estimater på avrenning og effekter høsten 2016 Liten forskjell mellom ulike substrat 21.09.2018 8

Tynne ekstensive tak: lettvekt for retrofitting, porøse masser, holder lite på vann og næring -> begrenser artsvalg til Sedum Tykkere lag stiller større krav til bærende konstruksjon Ikke noe problem å lage et tak med vekstmasser som holder store mengder vann. Problemet er å få tømt dette lageret før neste nedbørsepisode ved bruk av vegetasjon som har en stor sannsynlighet for å overleve på taket i mange år. Vannforbruk er en begrensende faktor for effektiviteten til grønne tak i nord. Sedum bruker lite vann, ikke-sukkulente arter forventes bruke mer. 9

For plantene har tykkelsen på vekstmassene stor betydning - avhengig av art kan en dobling av tykkelse øke tiden til visning med 1-2 uker i en tørkeperiode - Det skal forholdsvis store endringer i sammensetning til for å ha stor effekt, mens en opprettholder porøsitet osv. - Unntaket er tilførsel av biokull som i opp til 5% av volumet øker tiden til visning 10

Sedum spurium Sedum rupestre Sedum hispanicum Sedum ochroleucum Sedum anglicum Figur 2. Visuell sammenlikning av biomassen produsert for fem Sedum arter. De to øverste pottene i hvert blide er med NIBIO-medium, mens det rødlige mediet er fra Simacek.

Større klimagradienter Vi finner et samspill mellom klima, vegetasjon og takoppbygning i oppfølgingen av takene i «Fremtidens byer» prosjektet - Testes i Tromsø, Trondheim, Bergen, Sandnes, Drammen, Bærum og Oslo - Hvilke arter som fungerer godt med en gitt kombinasjon av vekstmasser og oppbygging av tak varierer med klima - Forsøket er ikke egnet til å identifisere mekanismene, men viser tydelige forskjeller mellom systemløsningene. 12

Grønne vegger i fortettet by?

Enkle systemer kan bestå av beplantninger hvor plantene vokser i jorda på stedet. Dette gir ofte robuste systemer som krever relativt lite skjøtsel.

Grønne vegger To jordmasser konstruert/lokal Sol/Skygge Med/uten vannlagring Følger utvikling av vegetasjonen Utvalg busker og klatreplanter 21.09.2018 15

16

Vegeterte infiltrasjonsløsninger Behov for å håndtere store vannmengder per areal Gir svært variable forhold i rotsonen (vannmetning/tørke) Avhengig av god rotutvikling for å opprettholde infiltrasjonskapasiteten Dimensjonering «regnbed» areal som 2.5% av nedslagsfelt (Bakken, Paus, Braskerud) Fortetting kan gi behov for å øke kapasiteten per areal ved bruk av (vekst)masser med større infiltrasjonskapasitet. Dette er utfordrende for vegetasjonen med tørre forhold. Avhengig av dypt rotsystem. 17

Erfaringer: Ugrasfrie masser Også problem med ugras fra pluggene Effektdata er på vei. Konkurranseforhold i vegetasjonen på lengre sikt 21.09.2018 18

Vi har gjennomført forsøk for å teste slike utfordrende forhold i mer spesialiserte systemer arter har forskjellig evne til å utvikle dype røtter Vekstmassene spiller inn. Noe grunnere røtter i mer grovkornet materiale, men avhenger av nedbørsmønster. Andre forhold som saltinnhold i vannet og næringstilgang spiller (stor) rolle Reduserer evnen til å lage dype røtter 19

Bedre bruk av de store grøntarealene som plen Rapport om bruk av plen som LOD under utarbeiding. Betydningen av jordegenskaper på infiltrasjonskapasitet Behov for mer tilpasset jordoppbygning i grøntarealer for å håndtere mer vann?? Dimensjonering? 20

Kombinere løsninger Klarer vi å kople sammen flere tiltak i en kjede, eller et nettverk, så vil vi kunne høste betydelig større utbytte fra investeringene: Grønne tak - vann ledes til bassenger som trerøttene kan benytte - til infiltrasjonssoner av ulike slag - til parker og naturområder Fordamping Grønne tak retensjonsdammer Reservoar Vanning grøntanlegg infiltrasjon avløp 21

21.09.2018 22

23

Kombinere funksjoner multifunksjonelle løsninger Eksempel: infiltrasjonsløsninger og pollineringstjenester Mange initiativ for å øke blomstermangfold osv i byer. Det er i utgangspunktet vanskelig pga. høyt næringsinnhold i jord (og derav stor konkurranseevne for gras) Infiltrasjonsløsninger er konstruert system med definert jord, i utgangspunktet tørkesvak og næringsinnholdet kan styres -> Perfekt utgangspunkt for en mangfoldig engvegetasjon med pollen og nektarressurser for pollinatorer (og andre organismer) - Testes ut i Eidsvollsgate - Sandnes 24