BYTRÆR PÅ CARL BERNERS PLASS Arbeidsbeskrivelse for gjennomføring av treplanting

Transkript

1 BYTRÆR PÅ CARL BERNERS PLASS Arbeidsbeskrivelse for gjennomføring av treplanting

2

3 Rotvennlig forsterkningslag Carl Berner Plass Innholdfortegnelse 1.0 Rotvennlig forsterkningslag på Carl Berner side Hvorfor disse tiltakene? side Valg av jordtype side Nye trær i fortau og plassarealer side Nye trær i grønn midtrabatt side Tiltak for forbedring av vekstforhold eksisterende trær side Frilegging av røtter side Beskyttelse av fremsjaktet rotsystem side Lufting av jorden i traubunnen side Avløpsledning i grunnen side Beskjæring av røtter side Utlegging av masser side 10 Utarbeidet av: SWECO Grøner i samarbeid med SWECO VBB og Dronninga Landskap m\s\247831\rapporter\håndbok bytrær

4 Statens Vegvesen 1.0 ROTVENNLIG FORSTERKNINGSLAG PÅ CARL BERNER Byggeplanen for Carl Berners plass med omgivelser omfatter en storstilt treplanting i bygater. Utfordringene i forbindelse med bytrærne sine vekstforhold er mange. Dette notatet er ment som en arbeidsbeskrivelse for de forholdene vi har mulighet til å påvirke ved byggingen av anlegget. Tiltakene som forbedrer disse forholdene i Carl Bernsers plass prosjektet, står beskrevet under punkt 1.1. Vedlagt dette notatet er sjekkliste, tegninger og kornfordelingskurve for vekstjordtype. Tiltakene beskrevet under punkt 2.0 og 3.0 gir gode vekstforhold for nye bytrær og tiltakene i punkt 4.0 forbedrer forholdene for de eksisterende trærne. 1.1 Hvorfor disse tiltakene? Mangel på jordvolum Bytrær har liten tilgang på vekstjord ofte begrenset til et areal nær stammen uavhengig av om treet står i gress- eller belegningsflater. Eldre trær har ofte fått sin vekstjordstilgang ytterligere begrenset pga ledninger og kabler under bakken. Tiltak i prosjektet: Utlegging av rotvennlig forsterkningslag i fortau og under rabatter i tillegg til store plantekasser med vekstjord (se bilde 7 side 7). Oksygenmangel Fast belegg på overflaten og stor strukturvariasjon i jordprofilet bidrar til oksygenmangel og karbondioksidforgiftning av røttene. Komprimert jord og strukturvariasjon vil også føre til at vannet blir stående, som i neste omgang fører til mangel på oksygen. Bilde 1 viser et tre som er ca. 10 år gammelt. Treet har ingen tilvekst pga dårlige vekstforutsetninger. Tiltak i prosjektet: Vekstjord uten strukturvariasjon, riktig humusinnhold i vekstjorden brukt i det rotvennlige forsterkningslaget og i plantegropen. Lufte- og vanningskummer og luftførende bærelag (se bilde 8 side 7). Vannmangel Vannmangel er et problem for bytrær fordi beleggsoverflater leder vannet vekk og videre ned i ledningsnettet. Hvis vannet når ned i jorden rundt trærne vil ofte komprimerte skiller i jorden eller oppbygningen av gategrunnen gjøre vanntransporten vanskelig. Tiltak i prosjektet: Unngå komprimering av vekstjord og etablering av unødvendige skiller i massene, vanningsanlegg og lufte- og vanningskasser til vekstjorden i det rotvennlige bærelaget. Konflikt med ledninger De fleste gater med trær har problemer med at røtter trenger inn i ledningsnettet under bakken (se bilde 4 side 5). Tiltak i prosjektet: Gi trærne best mulig vekstforhold, legge rothindrende separasjonsduk mot VA-ledninger, og ikke plante trær over VA-ledninger. I tillegg skal det ikke plantes trær over eksisterende VA-ledninger. Nye VA-ledninger legges i akseptabel avstand fra trerekker (se bilde 7 side 7). Bilde 2 viser et gammelt tre som har fått sine omgivelser forandret fra åpne flater til harde flater. 4

5 Rotvennlig forsterkningslag Carl Berner Plass Mangel på organisk materiale Harde beleggsflater rundt treet gjør at treet ikke får kontinuerlig tilgang på organisk materiale som i neste omgang fører til mangel på næring. Gress tilfører ikke større mengder organisk materiale ned i jorden og konkurrerer i tillegg med treet om vann og næring. Tiltak i prosjektet: Store tregruberister (se bilde 7 side 7). Saltskader Vinterstid kan store mengder salt benyttes på både kjørebane og gangarealer for å unngå holke. Komprimert grunn rundt treet gjør det vanskelig for vannet å transportere saltet bort. Tiltak i prosjektet: God drenering og bruk av tregruberister. Vann fra saltet kjørebane føres ikke til lufte- og vanningskassene. Valg av riktig vekstjord med lite silt og leire, hindrer at saltet binder seg til jorda. Tekstur og strukturproblem i eksisterende grunn Et vanlig forekommende problem er at vekstjordlaget er for tynt ofte 10-20cm mot det anbefalte 40cm. Et annet problem er at det oppstår sjikt i vekstjorden eller mellom vekstjord og mineraljord. Ved skarpe overganger mellom jordlagene vanskeliggjøres vanntransporten i jorda. Tiltak i prosjektet: Lik kornfordeling i hele profilet (se vedlegg 2, kornfordelingskurve type D). Bilde 3 viser trær som er plantet i smal rabatt. Liten tilgang på vann vil skape konflikt mellom avløpsrør og røtter. 1.2 Valg av jordtype Å benytte riktig jord er ekstra viktig når tilgangen er begrenset slik den ofte er i byen. Dette avsnittet behandler to forhold ved jordkvaliteten; kornfordeling og humusinnhold. Øvrig næringsinnhold og egenskaper er beskrevet i anbudsbeskriveisen. Kornfordelingen viser jordens sammensetning i en siktkurve. Kurven viser den prosentvise vektfordelingen av vekstjordens fraksjoner (se vedlegg 2, kornfordelingskurve type D). Humus er det organiske innholdet i jorden. Humus er viktig for strukturen i jorden og dens nærings- og fuktighetsholdende egenskaper. Viktige kriterier for valg av vekstjordtype Jorda skal være homogen i hele profilet. Dvs ingen større forskjeller i kornfordelingen mellom vekst- og mineraljord i plantegrop eller i det rotvennlige forsterkningslaget. For å ha en stabil og holdbar struktur bør kornfordelingen være godt sortert. Lavere humusinnhold i plantegropen dypt i vekstjordprofilet. Hvert tre bør totalt ha tilgang til 10-15m 3 rotvennlig forsterkningslag (sprengt stein og vekstjord), i tillegg til luftig bærelag og vekstjorden i plantegropen. Bilde 4 viser røtter som har gått inn i avløpsrør. m\s\247831\rapporter\håndbok bytrær 5

6 Statens Vegvesen Det rotvennlige forsterkningslaget skal være lagt ut slik at røttene til hvert tre skal ha mulighet til å vokse ubegrenset i minst to retninger. Vekstjord i det rotvennlige forsterkningslaget og vekstjord i midtrabattene I prosjektet skal det benyttes vekstjord, type D, i det rotvennlige forsterkningslaget. Se vedlagte kornfordelingsskjema. Skjemaet beskriver kun jordens kornfordeling. Humusinnhold skal være 4-6 vekt%. Øvrige egenskaper er beskrevet i anbudsbeskrivelsen. Vekstjord i plantegrop Vekstjorden i plantegropene skal i fortausituasjonen ha et humusinnhold på 4-6 vekt% de øverste 0.5m. Vekstjord på en dybde fra 0.5-1m under fortau skal ha et humusinnhold på 2-4 vekt%. Det skal være lik kornfordeling i hele profilet. Det skal sendes inn jordprøver for vekstjord som skal brukes i prosjektet. Jordprøvens resultat styrer valg av grunngjødsling. 2.0 NYE TRÆR I FORTAU OG PLASSAREALER Punktene under viser arbeidsbeskrivelsen for planting av nye bytrær i fortau (granitt-, asfalt-, og grusflater) på Carl Berners plass. steinen i laget under synes når neste lag med stein legges ut. 5) På toppen av av det rotvennlige forsterknigslaget legges langtidsvirkende næring (type Multicote 8-9 måneders 1kg/m 3, eller lignende). Utlegging av luftig bærelag: Det legges ut luftig bærelag med tykkelse 150mm under granittdekke og 200mm under asfaltdekke, av pukk 32-64mm som komprimeres i henhold til håndbok 018, og dekkes til med fiberduk. Utlegging av vekstjord i plantegrop ihht. anbudsbeskrivelse. Tykkelse 1000mm. Legges ut i to lag- skal ikke komprimeres lagvis. I de øverstre 500mm skal det benyttes vekstjord med humusinnhold 4-6 vekt%. I de nedre 500 mm skal de benyttes vekstjord med humusinnhold 2-4 vekt%. All vekstjord skal ha lik kornfordeling. NB! Jordmassene må ikke trafikkeres. Hvis så skjer skal det løses omgående. Planting Etablering av tregruberist, trebeskytter og belegg. Se siste gjeldende tegninger vedlagt: Snitt F301 A og B viser utbredelsen av rotvennlig forstekningslag i det bredt fortau og mot fasade på smalere fortau. Snitt F302 A viser utbredelsen av rotvennlig forstekningslag på trikkeholdeplass, og snitt F302 B viser utbredelsen av rotvennlig forstekningslag mellom trær i fortausareal. Tregropen skal sjaktes ut til en dybde på 1 m under ferdig dekke. Løsning av jorden i traubunnen. Løsning utføres med gravemaskin ved at jorden løftes forsiktig opp og slippes tilbake på plass. Løsingen skjer kun i plantegropen, til en dybde på 200mm under traubunn, dvs. 1-1,2m under fortau. Plantekasser samt lufte- og vanningskasser og drensledninger høydejusteres med pukk. Utlegging av nødvendig rothindrende separasjonsduk mot VAledninger. Der plantegropene og det rotvennlige bærelaget legges i nærheten av eksisterende avløpsledninger, må ledningene beskyttes med en termisk behandlet geotekstil, Du pont Typar SF gr/m2, eller lignende. Denne geotekstilen forsinker vekstprosessen til treet og vil etter hvert føre til at treets røtter vokser i andre retninger enn inn i ledningen. NB! Trær skal ikke plantes direkte over VA- ledninger. Utlegging av det rotvennlige forsterkningslaget: 1) Sprengt stein mm legges ut i lag på max 300mm og komprimeres. Komprimeringen må skje før jorden spyles ned. Komprimeringen skal utføres i henhold til håndbok ) Vekstjord type D (se vedlagt kornfordelingskurve) strøs ut i tynne lag på max 50mm og vannes ned i skjellettvolumet. Bruk lite vann og høyt trykk. 3) Mer vekstjord legges på og vannes ned til skjellettvolumet av sprengt stein er mettet. Mengden vekstjord skal utgjøre 25-30% av skjellettvolumet. 4) For å motvirke komprimering av vekstjorden skal den sprengte Bilde 5 viser hvordan vekstjorden skal strøs lett over det komprimerte laget med sprengt stein (skjelettjordoppbygningen), før det spyles ned. 6

7 Rotvennlig forsterkningslag Carl Berner Plass 3.0 NYE TRÆR I GRØNN MIDTRABATT Punktene under viser arbeidsbeskrivelsen for planting av nye bytrær i grønn midtrabatt ved Carl Berners plass. Sjakting for tregrop til 1m under kjørebane. Løsning av jorden i traubunnen. Løsning utføres med gravemaskin ved at jorden løftes forsiktig opp og slippes tilbake på plass. Løsingen skjer kun i plantegropen, og til en dybde på 200mm under traubunn, dvs m under kjørebane. Etablering av drenering og utlegging av nødvendig rothindrende separasjonsduk mot VA-ledninger. Der plantegropene og det rotvennlige bærelaget legges i nærheten av eksisterende avløpsledninger, må ledningene beskyttes med en termisk behandlet geotekstil, Du pont Typar SF gr/m2, eller lignende. Denne geotekstilen forsinker vekstprosessen til treet og vil etter hvert føre til at treets røtter vokser i andre retninger enn inn i ledningen. NB! Trær skal ikke plantes direkte over VAledninger. Bilde 6 viser hvordan vekstjorden skal spyles ned i det komprimerte laget med sprengt stein (skjelettjordoppbygningen). Utlegging av det rotvennlige forsterkningslaget: 1) Sprengt stein mm legges ut i lag på max 300mm og komprimeres. Komprimeringen må skje før jorden spyles ned. Komprimeringen skal utføres i henhold til håndbok ) Vekstjord type D (se vedlagt kornfordelingskurve) legges ut i lag på max 50mm og vannes ned i skjellettvolumet. Bruk lite vann og høyt trykk. 3) Mer vekstjord legges på og vannes ned til skjellettvolumet av sprengt stein er mettet. Mengden vekstjord skal utgjøre 25-30% av skjellettvolumet. 4) For å motvirke komprimering av vekstjorden skal den sprengte steinen i laget under synes når neste lag med stein legges ut. 5) På toppen av av det rotvennlige forsterknigslaget legges langtidsvirkende næring (type Multicote 8-9 måneders 1kg/m 3, eller lignende). Bilde 7 viser tregruberister, plantekasser og beskyttelse av ledninger i grunnen. Utlegging av vekstjord i plantegrip ihht. anbudsbeskrivelse. Tykkelse 600 mm. Legges ut i ett lag. Humusinnhold 4-6 vekt%. NB! Jordmassene må ikke trafikkeres. Hvis så skjer skal det løses omgående. Planting, vanning og oppbinding. Bilde 8 viser luftig bærelag og plassering av lufte- og vanningskasse der det luftehullene ligger i riktig nivå i forhold til det luftige bærelaget. m\s\247831\rapporter\håndbok bytrær 7

8 Statens Vegvesen 4.0 TILTAK FOR FORBEDRING AV VEKSTFORHOLD EKSISTERENDE TRÆR Ved en utførelse som beskrevet i arbeidsbeskrivelsene i dette avsnittet vil man søke å oppnå dette: Bedre de eksisterende trærnes oksygenopptak. Øke tilgjengelig jordvolum som er egnet for vekst for eksisterende trær. Skape god gjennomtrengning i jorda. Øke infiltrasjonen av regnvann. 4.1 Frilegging av røtter Der det er store røtter med Ø>3cm eller en tett rotmatte, må man bruke sjaktmetoder som forårsaker så liten skade som mulig på rotsystemet. Ved få eller ingen røtter kan andre metoder benyttes. Få røtter, mindre enn 3cm i diameter: Håndgraving brukes der mindre volumer skal graves vekk. Graving med maskin er mer kostnadseffektivt, men brukes kun der det ikke forekommer røtter. Mange røtter: Luft- og vannbasert utsjaktning gir færrest skader på rotsystemet. Denne teknikken skal derfor brukes der det er store røtter og nærmest treet der det er røtter i dagen. Bilde 9 viser utsjakting av masser med vakumssuger. Arbeidet med å suge opp jordmassene kan ikke utføres hvis det er -5 grader eller kaldere. Tørr og hard jord bør fuktes før utsjaktning. Men jorden bør ikke være for fuktig. Dette kan føre til at sugeslangene tettes igjen (gjelder spesielt jord som inneholder mye leire). Beste tid for å gjøre dette er ofte tidlig vår eller i løpet av høsten Før utsjakting kan det være nødvendig å løsne jorden. Dette utføres ved at trykkluft føres ned i bakken. Metoden bidrar til at jordmassene lettere kan suges opp samtidig som lufttilgangen til røttene blir bedre. Løsning av jorden krever en dieseldreven kompressor med en kapasitet på ca. 8-10m3 luft/min og ett trykk på mellom 7-8 bar. Ved større volum av masser brukes vakumssuger til å suge opp jorden, gjerne i kombinasjon med å blåse bort eller løsne jorden med trykkluft som nevnt over. Vakumssuging er rotvennlig, og utføres med trykkluftstanker som har et undertrykk på minst 0,8 bar med en luftmengdekapasitet på 8600m3/h eller høyere. Trær i fortauskant ved park Området som sjaktes ut ved Svenskeasalrekken og treet på motsatt side av Trondheimsveien ved Progressbygget, skal ha en utstrekning fra fortauskant til max 0,5m fra stammen på treet, se O-tegning. Jordlaget på motsatt side av treet, mot parken, skal ikke skiftes ut. Utsjaktning skjer utenfra og inn mot treet. 1m fra eksisterende plantegrop skal det utvises meget stor forsiktighet i utsjaktningen. Deler av rotsystemet til treet skal graves frem slik at det får kontakt med den nye næringsrike og luftige jorden. Utsjaktningen Bilde 10 viser fremsjaktet rotsystem. 8

9 Rotvennlig forsterkningslag Carl Berner Plass avsluttes når man får frem en større mengde finrøtter. Normalt skjer dette ved 50-60cm dybde, men det kan være nødvendig å sjakte ut helt ned til 1m. Se siste gjeldende tegning; F304 A. 4.2 Beskyttelse av fremsjaktet rotsystem For å unngå store langsiktige skader på trærne, er det viktig at røttene som blotlegges får den beskyttelse de trenger. Der røttene blir utsatt for sterkt sollys, vind eller kulde i mer enn 15 minutter, skal rotsystemet tildekkes (se bilde 11 side 9). Røtter som frilegges skal alltid holdes fuktige. Det skal vannes slik at vannet ikke renner av overflaten, men infiltreres ned mellom røttene eller i traubunnen (se bilde 12 side 9). Ved eksponering i over en time, skal røttene uansett tildekkes med presenning/plast/fiberduk eller lignende Bilde 11 viser tildekking av fremsjaktet rotsystem for å beskytte mot vær og vind. 4.3 Lufting av jorden i traubunnen, dybde 20cm Dette er et viktig moment for å lykkes! Trykkluft er en skånsom og god metode for å løsne og lufte traubunn. Dette gjøres i og under det blotlagte rotsystemet. Lufting med trykkluft gjøres ved at et metallrør føres 20cm ned traubunnen. Luften skytes ned gjennom metallrøret og gir en sprengningsvirkning i bakken. For å ha tilstrekkelig med lufttrykk kreves en kompressor med en kapasitet på ca 8-10m3 luft/ min og et trykk på mellom 7-8 bar (se bilde 13 side 9). Hvis bakken er hardt komprimert og det ikke forekommer røtter i området, kan luftingen foregå mekanisk med et redskap som bryter løs komprimeringen. 4.4 Avløpsledning i grunnen Rotinntrengning i eksisterende avløpsledninger er et vanlig problem som må unngås. Bilde 12 viser vanning av fremsjaktet rotsystem. Der utsjaktning viser at det ligger eksisterende VA-ledninger i nærheten av treet, må ledningene beskyttes med en termisk behandlet geotekstil, Du pont Typar SF gr/m2, eller lignende. Denne geotekstilen forsinker vekstprosessen til treet og vil etter hvert føre til at treets røtter vokser i andre retninger enn inn i ledningen. 4.5 Beskjæring av røtter Beskjæring av røtter ved sjaktarbeid nær treet er ofte uunngåelig, men det kan ha stor betydning for treets evne til å utvikle seg videre. Det er derfor viktig at punktene under følges. Unngå kapping av røtter med en diameter > 3cm ved en avstand på mindre enn 3m fra trestammen. Bilde 13 viser traubunn etter lufting. m\s\247831\rapporter\håndbok bytrær 9

10 Statens Vegvesen Det er minst like viktig å unngå skader på de store røttene, som å unngå at de kappes av. Røtter større enn Ø>5cm kan i enkelttilfeller kappes om det skjer lenger enn 3m fra stammen (se bilde 16 og 17 side 10). Hvis det kappes røtter, kreves det gode vekstforutsetninger for å stimulere til vekst av nye røtter. All kapping av røtter skal skje i samråd med byggherre. 4.6 Utlegging av masser Arbeidsbeskrivelse for utlegging av det rotvennlige forsterkningslaget. Utlegging av det rotvennlig forsterkningslaget: 1) Sprengt stein mm legges ut i lag på max 300mm og komprimeres. Komprimeringen må skje før jorden spyles ned. Komprimeringen skal utføres i henhold til håndbok 018. Bilde 14 viser rot med liten skade. Denne roten skal ikke beskjæres. 2) Vekstjord type D (se vedlagt kornfordelingskurve) legges ut i lag på max 50mm og vannes ned i skjellettvolumet. Bruk lite vann og høyt trykk. 3) Mer vekstjord legges på og vannes ned til skjellettvolumet av sprengt stein er mettet. Mengden vekstjord skal utgjøre 25-30% av skjellettvolumet. 4) For å motvirke komprimering av vekstjorden skal den sprengte steinen i laget under synes når neste lag med stein legges ut. 5) På toppen av av det rotvennlige forsterknigslaget legges langtidsvirkende næring (type Multicote 8-9 måneders 1kg/m 3, eller lignende). Beskyttelse av større røtter i det rotvennlig forsterkningslaget, større røtter som blir liggende i det nye rotvennlige forsterkningslaget skal beskyttes ved å fylle pukk 4-8 mm i sonen rundt røttene, i tillegg skal de tildekkes med en kraftig filterduk. I det luftige bærelaget kan røttene ligge direkte i pukk 32-64mm, som det luftige bærelaget bygges opp av. Bilde 15 viser røtter som er beskåret på korrekt måte. Utlegging av luftig bærelag: Det legges ut bærelag med tykkelse 150mm under granittdekke og 200mm under asfaltdekke, av pukk 32-64mm som komprimeres i henhold til håndbok 018, og dekkes til med fiberduk. Utlegging av vekstjord i plantegrop ihht anbudsbeskrivelse. Tykkelsen avhenger av utsjaktingen og dybde til røtter. Legges ut i ett lag. Humusinnhold 4-6 vekt%. NB! Jordmassene må ikke trafikkeres. Hvis så skjer skal det løses omgående. Se også siste gjeldende tegning; F304 A. Bilde 16 viser korrekt beskjæring av røtter. Beskjæring skal foretas med skarp kniv eller lignende. 10

11 Rotvennlig forsterkningslag Carl Berner Plass Kilder: Handbok - Växtbedder för stadsträd i Stockholm av Ørjan Stål/ Alf Orvesten (SWECO VBB AB/ Carl Bro AB) , Anbudsbeskrivelse for Carl Berners plass Aller bilder er tatt av : Ørjan Stål, SWECO VBB og Bjørn Embrén, Stockholm Stad. m\s\247831\rapporter\håndbok bytrær 11

12 Statens Vegvesen Vedlegg 1: Sjekkliste SJEKKLISTE FOR BYTRÆR, CARL BERNERS PLASS Utførelse i henhold til beskrivelse i notat om bytrær og anbudsbeskrivelse Gjelder for sted: type tre: dato: Dato Ikke Sign aktuelt GENERELT Avvik meldes byggherre 1 Kontroller at alle trær har minst 10m3 skjellettjordvolum i tillegg til vekstjord i midtrabatt. 2 Kontroller at alle trær har minst 15m3 skjellettjordvolum i tillegg til vekstjord i fortau. 3 Kontroller at røttene har mulighet til å vokse fritt i minst to retninger. 4 Resultater fra jordprøver av vekstjord som skal brukes leveres byggherre før anleggsstart. NYE TRÆR I FORTAU OG PLASSAREALER) Se arbeidsbeskrivelse punkt 2.0 i notat + tegning F301 A og B og F302 A og B 5 Løsning av traubunn 6 Etablering av drenering 7 Utlegging av nødvendig rothindrende separasjonsduk ved ledninger 8 Utlegging av skjellettjord som rotvennlig forsterkningslag 9 Utlegging av luftig bærelag 10 Utlegging av fiberduk over bærelag 11 Utlegging av vekstjord NYE TRÆR I GRØNN MIDTRABATT Se arbeidsbeskrivelse punkt 3.0 i notat +tegning F Løsning av jorden i traubunnen 13 Etablering av drenering 14 Utlegging av nødvendig rothindrende separasjonsduk ved ledninger 15 Utlegging av skjellettjord som rotvennlig forsterkningslag 16 Utlegging av vekstjord EKSISTERENDE TRÆR Se arbeidsbeskrivelse punkt 4.0 i notat +tegning F304 Frilegging av røtter: 17 Utsjaktning skal starte utenfra og inn mot treet. 18 Bruk luft- og vannbasert utsjaktning for ikke å skade rotsystemet. 19 Utsjaktningen avsluttes når man får frem en større mengde finrøtter. Beskyttelse av fremsjaktet rotsystem: 20 Røtter som frilegges skal alltid holdes fuktige 21 Frilagte røtter tildekkes maks 1t etter frilegging 22 All kapping av røtter skal skje i samråd med byggherre og ihht notat 23 Lufting av jorden i traubunnen med lufttrykk 24 Utlegging av skjellettjord som rotvennlig forstrekningslag 25 Beskyttelse av større røtter i rotvennlig forsterkningslag 26 Utlegging av luftig bærelag 27 Utlegging av vekstjord i plantegrop 12

13 Rotvennlig forsterkningslag Carl Berner Plass Vedlegg 2: Kornfordelingskurve Vekstjord for skjelettjord - Type D Kornfordeling enl. SS og SS Vekstjord for skjelettjord - Type D Oppdragsnummer: Dato for prøvetakning: Oppdragsgiver: Dato: Løpenummer: KS/ signatur: Leire Silt Finsilt Mellomsilt Grovsilt Kornstørrelse d mm Sand Finsand Mellomsand Grovsand Område Prøvetakning Benemning Grus Fingrus Mellomgrus Grov grus Stein Vekstjord for skjelettjord- Type D Næringsanalyse for jord lik AL-metoden m\s\247831\rapporter\håndbok bytrær 13

14 Vedlegg 3: Tegning F 301 NB! Tegningen er ikke i målestokk.

15 Vedlegg 4: Tegning F 302 NB! Tegningen er ikke i målestokk.

16

17 Vedlegg 6: Tegning F 304 NB! Tegningen er ikke i målestokk.

18