Sak XX/XX PLANPROGRAM Kulturminneplan 2019 2031
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål med planen... 3 3 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 4 Rammer for planarbeidet... 4 5 Organisering... 6 6 Medvirkning... 6 7 Framdriftsplan... 6 2
1 INNLEDNING Kulturminneplan er en tematisk plan som skal bidra til å øke kunnskapen og engasjementet rundt kulturminner. Bakgrunn for og mål med planarbeidet er omtalt i kapittel 2 og 3. Det vil bli lagt opp til aktiviteter under planarbeidet som skal bidra til økt interesse rundt kulturminner. Medvirkning er omtalt i kapittel 6. Planen skal omfatte alle kulturminner i Hitra kommune, men siden dette er første gang den slik plan utarbeides vil den likevel være avgrenset. Nærmere avgrensning av planarbeidet er beskrevet på side 4. Planen skal ha en egen handlingsdel som viser hvordan arbeidet med kulturminner skal følges opp de neste årene. Handlingsdelen skal revideres årlig. Handlingsdelen kan inneholde tiltak som er rettet mot formidling, registrering og forvaltning. Tiltak som krever økonomisk oppfølging fra kommunen, må inn i økonomiplanen for å bli gjennomført. Handlingsdelen blir koplet mot kommunens økonomiplan gjennom handlingsprogrammet som blir revidert årlig av kommunestyret. 2 BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANEN Utarbeiding av en ny kulturminneplan i Hitra kommune, er forankret i kommunal planstrategi for 2012-2016. I kommuneplanens samfunnsdel står det også følgende: «Kommunen har varierte og identitetsskapende tilbud innen fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv. Dette er viktig for å bidra til å styrke lokal identitet og tilhørighet.» Denne kommunedelplanen skal bidra til mer systematisk registrering, forvaltning og formidling av kulturminne. Kulturarv kan sies å være heile den historiske plattforma som samfunnet står på. Dette skaper grunnlag for identitet og tilhørighet, samtidig som det skaper forståelse for egne tradisjoner og betydningen av disse. Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter tilknyttet historiske hendelser, tro eller tradisjon. Kulturminner er en av flere viktige identitetsbærere for et lokalsamfunn, og bevaring av kulturminner har derfor stor egenverdi. Det levde livs historie gjør disse spennende. Et kulturminne kan være gårdstun, naust/ brygger, bygninger, steingjerder osv. Det er kulturminneloven som er førende for hva som blir definert som kulturminner i den offentlige forvaltningen. For den enkelte kan alt som minner om folks levde liv og virke, både i nær og fjern fortid, være et kulturminne. Materielle kulturminner er faste og løse kulturminner, som f.eks. bygninger, gravminner og båter. I følge kulturminnelovens 4 er det viktigste kriteriet for freding av materielle kulturminner alderskriteriet. Med dette menes det at kulturminnet skal være fra tida før 1538. Immaterielle kulturminner kan f.eks. være tro, tradisjon og håndverk. Altså kulturminner som lever videre som kulturytringer i skriftlig form som eventyr, historie, sang eller dans. Immaterielle kulturminne fra før år 1538 er automatisk freda. 3
Kulturmiljø er en konsentrasjon av flere kulturminne samlet på et sted. Hopsjøen og Dolmsundet er eksempler på kulturmiljø i Hitra kommune. Hva innebærer utarbeidelse av planen? For samfunnet vil planen være nyttig i form av å skaffe oversikt over det vi har. Dette vil gi grunnlag for å formidle verdiene og utvikle næring basert på lokal kulturarv. Både barnehager, skoler, lokale lag og næringsliv kan dra nytte av dette. Mer kunnskap om kulturminnene våre kan være grunnlag for undervisning, bruk av teknologi i formidling, utvikling av bøker og som grunnlag for utvikling av nye aktiviteter. For den enkelte eier av et kulturminne, skal denne planen gi en enkel oversikt over hvilke bevaringsordninger som finnes og hvor man kan få tilgang på midler eller støtteordninger for å ta vare på kulturminnene. For Hitra kommune skal planen være et nyttig verktøy for å vurdere verdien av ulike kulturminner i forbindelse med f.eks. planarbeid og byggesaksbehandling, slik at viktige kulturminner kan tas vare på. Trøndelag fylkeskommune og Riksantikvaren vil ha nytte av arbeidet som blir gjort med lokale kulturminneplaner, da disse vil danne grunnlag for vern av kulturminner med nasjonal og regional verdi etter kulturminneloven. 3 SENTRALE TEMAER OG PROBLEMSTILLINGER Dette er første gang det blir utarbeidet en egen kulturminneplan i Hitra kommune. Planarbeidet må derfor avgrenses. Det som ikke kommer med i dette arbeidet, vil være tema for utvidelse av innholdet i senere revisjon. Målet med utarbeidelse av kulturminneplanen er å sørge for: Økt kunnskap om kulturarven som grunnlag for lokal identitet, aktivitet og verdiskaping Når kulturminneplanen er ferdig utarbeidet skal vi ha nådd følgende mål: Ha oversikt over kulturminner Ha klare kriterier for vurdering av kulturminneverdi Ha oversikt over prioriterte kulturminner med bakgrunn i verdi Ha oversikt over støtteordninger Ha prioritert oversikt over tiltak for videre oppfølging innen kulturminnefeltet Ha gjennomført aktiviteter som kan skape interesse og øke engasjementet rundt kulturminner 4 RAMMER FOR PLANARBEIDET Kulturminneplanen blir utarbeidet i tråd med føringene i plan- og bygningsloven. Dette innebærer bl.a. krav til medvirkning, offentlig ettersyn i minst seks uker, egen handlingsdel og vedtak av plan i kommunestyret. 4
4.1 Nasjonale føringer Kommunal- og moderniseringsdepartementet publiserte i 2015 «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging». Sentrale forventninger til aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier er: «Kulturminner og kulturmiljøer er viktig for identitet og tilknytning, og er en viktig ressurs for næringsutvikling. De viktigste årsakene til tap eller svekking av kulturminneverdiene er økende utbyggingspress og manglende bruk av bygningsmiljøer, som følge av nedleggelser i tradisjonell industri og gårdsdrift. Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte verneverdige kulturminner i tråd med nasjonale mål. Fylkeskommunen og Sametinget har ansvar for å ivareta de nasjonale kulturminneinteressene og bistå kommunene med veiledning. Regjeringen bidrar med tilskudd til å ivareta kulturminner, natur og friluftsområder og bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom kartlegging, forskning og formidling.» 4.2 Regionale føringer I høringsutkastet til Trøndelagsplanen står følgende: I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i Trøndelag Det betyr at Kommunene har en solid kulturell grunnmur som bidrar til et mangfoldig og skapende kulturliv Både kulturelle egenaktiviteter og profesjonelle kulturtilbud er tilgjengelig for alle Samisk språk og kultur skal være levende og synlig i Trøndelag Det kulturbaserte næringslivet er velutviklet 4.3 Avgrensing av planarbeidet Kulturminneplanen omfatter hele Hitra kommune, også den delen av Snillfjord som tilfaller Hitra etter sammenslåingen i 2020, innenfor temaet kulturminner. Planen vil bli utarbeidet på grunnlag av registrerte kulturminner i området. Se under for oversikt over kilder som vil bli brukt: SEFRAK (Sekretariatet for registreringer av faste kulturminner) er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner, basert på registreringer som ble gjennomført fra 1975 til 1999. I denne registreringa ble alle bygninger fra før 1900, kartfestet, oppmålt og fotografert. I vår kommune er et mangfold bygninger registrert. Dette danner et viktig kunnskapsgrunnlag for planen. Riksantikvaren sin database; Askeladden. Her vil vi bl.a. få oversikt over alle kulturminnene som er automatisk fredet eller vedtaksfredet gjennom kulturminneloven. Tidligere kulturhistoriske registreringer i Hitra kommune Følgende tema vil bli ekstra vektlagt i denne omgang: Sjøtilknyttede kulturmiljø og kulturminner Generelle vurderingskriterier for verdien av kulturminner Prioritering av tiltak for å ta vare på kulturminnene Planen skal også ha en handlingsdel som gjør greie for hvilke tiltak kommunen ønsker å støtte opp om og være en del av, for å ta vare på kulturminner i framtida. Handlingsdelen kan inneholde tiltak 5
i form av nye registreringer, føringer for forvaltning og f.eks. tiltak som skal gjøre det enklere for eier å ta vare på kulturminner og som gjør det lettere for ulike aktører å formidle kulturarven. 5 ORGANISERING Planansvarlig: Rådmannen Styringsgruppe: Hitra formannskap Prosjektgruppe: Kommuneplanlegger, kultursjef, to representanter fra Kystmuseet og en representant fra Historielaget I tillegg hentes det inn ressurspersoner etter hvert i prosessen. Det er kommunestyret som har myndighet til å vedta planen etter plan- og bygningsloven, jf. 11-15. Formannskapet har delegert myndighet til å ta avgjørelser frem til endelig vedtak av plan. 6 MEDVIRKNING Det legges opp til bred brukermedvirkning gjennom administrativt tverrfaglig samarbeid og aktiv deltakelse fra lag, organisasjoner som Historielag, offentlige instanser som Trøndelag fylkeskommune og Riksantikvaren, og enkeltpersoner. Det vil bli holdt offentlige informasjon- og dialogmøter med aktuelle interessenter. I tillegg vil det bli holdt enkeltmøter med andre relevante aktører der det er behov for å informere eller drøfte deler av planen. I arbeidet med kulturminneplan skal aktiviteter som kan skape interesse og engasjement for kulturminner vektlegges. Disse aktivitetene skjer i samarbeid med Kystmuseet. Framdriften i planarbeidet kan følges på Hitra kommune sin hjemmeside, i kommuneavisa Hitra.no og på Facebook. 7 FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen viser et tidsskjema med sluttbehandling i Hitra kommunestyre i desember 2019: Framdriftsplan Kulturminneplan 2019-2031 Aktivitet 2018 2019 Utarbeide planprogram, høring Politisk behandling, kunngjøring Fastsetting av planprogram Utarbeide planforslag Høring forslag kulturminneplan Bearbeide planforslag Politisk sluttbehandling Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Arbeidet med planforslaget vil foregå store deler av 2019 og legges ut til offentlig ettersyn siste kvartal 2019. Det tas sikte på at planen sluttbehandles i kommunestyrett i desember 2019. 6