SNÅSA KOMMUNE Snåsa kommune ligger tre kvarter fra Steinkjer og vel en time fra Namsos. Både E6 og jernbane går gjennom Snåsa. I enden av Snåsavatnet ligger det gamle administrasjonssentrumet Viosen. Da jernbanen kom i 1926 grodde et nytt sentrum fram lenger opp i lia, det er stedet som i dag forsås som tettstedet Snåsa og det er her kommuneadministrasjonen holder til. Snåsa er en typisk distriktskommune. Jord- og skogbruk er de viktigste næringene i bygda. I de senere åra har kommunen fått tilvekst av industriarbeidsplasser. Snåsa er et samisk sentrum med blant annet sørsamiske museum og kultursenteret Saemien Sijte. Snåsa er, som den eneste kommunen i sørsamisk område, med i forvaltningsområde for samisk språk. Snåsa har opp gjennom historien vært en typisk jord- og skogbruksbygd. Når det i Snåsa snakkes om «anleggstida», menes perioden da Nordlandsbanen ble anlagt og mange anleggsarbeidere og rallare oppholdt seg i bygda. Anleggstida varte fra 1920, fram til 1929. Jernbanen kom til Snåsa i 1926. Viosen med Vonheim Foto ukjent, eier Snåsa bygdamuseum 1
VONHIEM Forsamlingshuset Vonheim er oppført av Snåsa Arbeidersamfunn. Det sto ferdig 1901 og ble innviet 20. oktober samme år. Vonheim nord-fasaden, foto:, Riksantikvaren, 3.6.2013 Vonheim sett fra Viosen med Snåsavatnet, Vonheim, utsikt over Viosen, sett fra hovedinngangen foto:, Riksantikvaren 4.6.2013 foto:, Riksantikvaren, 4.6.2013 Bygget, planlegging og oppføring I 1892 fattet Snåsa arbeidersamfunn vedtak om å oppføre et forsamlingslokale og i 1899 ble en byggekomite opprettet. I Snåsa Arbeidersamfunns møteprotokoll fra 22. mai 1899 er et enstemmig vedtak, sitat: 2
«Salens størrelse foruden scene bør være 500 kvadrat alen. En byggekomite på minst 5 mand gis i oppdrag: at fremkomme med tegning og overslag at få planert og gruset vei til tomten at ordne det nødvendige med husets oppførelse og istandsettelse med arbeidersamfunnets vedtak om forøndiges har byggekomiteen ret til for byggefondets regning, at søge sagkyndig bistand» Allerede i 1896 var det imidlertid nedsatt en komite som skulle «Forhandle om grunn til hus der må romme minst 600 mennesker». Vonheim har, slik det ble oppført, har en grunnflate på om lag 360 kvadratmeter og kostet totalt 7493,27 kroner. Tomta ble utskilt fra garden Bostadhaug og gitt gratis, vannkilder og stein til grunnmur etc. fulgte med tomta. Det ble nedlagt en stor dugnadsinnsats av arbeidersamfunnets medlemmer og mye materialer var gitt i gave. Finansiering av direkte utlegg kom for det meste fra en rekke basarer og tilstelninger som arbeidersamfunnet arrangerte. Vonheim, plan 1.etasje før ombygging av garderobe og billettluke omkring 1970 I de opprinnelige planene var scenen planlagt som en del av det som i dag er selve salen, dvs. at bygget skulle være noe mindre enn det ble. Planene ble imidlertid endret før byggestart og scenen ble en integrert forlengelse av huset, like høyt som resten av bygningen. 3
Bygningen var opprinnelig tegnet med ett eller muligens tre tårn, men disse ble ikke oppført. I samfunnets protokoll er det anført et forslag om ikke å «anbringe tårnet på Snaasen Arbeidersamfunds bygning, den vil neppe bli synderlig penere». Ifølge Snåsa arbeidersamfunns protokoll er Vonheim oppført efter hr. Klykkens tegning. (Klykken er trolig fra Kukenslekta i Tøndelag.) Byggmestrene het Formo og Rossen og var fra Grong, mens tømrerne kom fra Snåsa. To av de som skal ha tømret het henholdsvis Johan Østerås og Johan Kolaas. I byggeregnskapet finner vi at snekker Gunnerius Åsvold mottok kr 115 for 20 fag vinduer, Ole T. Dahl, Gunerius Åsvold, Peder Ekre, Johan Kolaas fikk kroner 184,- for tømring, at snekker Sigurd Vaag fikk kroner 200,- for vinduer og dører og at Helmer Grongstad mottok kroner 25,- for 50 stk jernskruer. Dette kan muligens være det vi i dag vil betegne som jernstag, og som er benyttet i takkonstruksjonen. Det antas at materialene til Vonheim ble sagd på ei dampsag som sto i bakken nedenfor Vonheim. Muligens det eldste bildet av Vonheim, bygningen står enda umalt. Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum I 1901 kom det ovner til Storsalen og Liss-salen. 2 blitzlamper og 4 vegglamper ble også anskaffet. Det gamle sceneteppet og de opprinnelige veggdekorasjonene i salen skal være malt av Aksel Sakariassen, Nikolai og Olav Aasum. Nikolai og Olav Aasum var fra Snåsa, om Sakariassen har vi i forbindelse med fredningssaken ikke klart å finne fram til. Scenekulissene er utført av og et yngre sceneteppe er malt av Louis Kvalstad (1905-1952) forfatter, poet og maler fra Overhalla i Nord- Trøndelag. 4
Bryllup på Vonheim. Opprinnelig veggdekorasjon og seneteppe i bakgrunnen. Det er ukjent for Riksantikvaren hvem de nygifte er. Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum Ombygging og forandringer Vonheim har aldri blitt bygget på eller radikalt endret. Planløsningen er i all hovedsak slik den sto da bygget ble oppført. I forbindelse med at Snåsa bygdamuseum flyttet inn ble garderobe og billettluka bygget om og en gang og et toalett innpasset under trappa til 2. etasje. Under scenen er det bygget et brannsikkert rom for blant annet arkivalia. En hems over søndre sceneoppgang er fjernet. Heller ikke uthuset med doer og vedbod er bygd om i nevneverdig grad. I 1988-89 ble det utført en del arbeid med blant annet isolering av taket over salen og installering av nye sikringsskap og utbedring av ledningsnettet. Det ble også iverksatt tiltak på bygningen for å sikre både den og gjenstandssamlingen bedre mot brann og tyveri. Senere er en større del av ledningsnettet skiftet. Reparasjon og tilbakeføring av de tre inngangspartiene pågår. Under registreringsarbeidet som er utført i forbindelse vurdering av fredning er det, i tillegg til det som er nevnt over, registrert enkelte endringer. Lista må ikke betraktes som uttømmende. Sceneåpningen ble utvidet på første halvdel av 1950-tallet Veggdekor i salen overmalt Flere vinduer på sørveggen har en periode vært tatt ut eller blendet 5
Innervinduer montert i de fleste vinduer i de fleste rom Trapperekkverk på veranda foran hovedinngang endret og forenklet Dekorelementer i mønene er fjernet Dekorelementer på verandaer på sørfasade fjernet, rekkverk blir rekonstruert, men usikkert om dekor oppunder tak og verandagavl blir gjenskapt Øvre del av utvendige trapper ombygd med 2 støpte trinn øverst Liss-salen i 2 etasje har fått platekledning og ny ovn og nyere feieluker, trolig på 1950-tallet WC innredet under trappa mellom 1. og 2. etasje. Skapinnreding på kjøkkeninnredning satt opp, trolig mellom 1930 og 1960 Oppvaskbenk satt opp i kjøkkenet Dører mellom gang og sal er skiftet eller ombygd, trolig etter 1950 Billettluke mellom gang og kontor er blendet Nyere ovn er satt inn i kontoret Utvendig kledning på øst- og vestvegg skiftet Originale ytterdører erstattet med nye dører, tilnærmede Ovnene i salen er skiftet, trolig på omkring 1960 Rivning av Vonheim har vurdert og drøftet, blant annet da det ble oppført ny ungdomsskole og samfunnshus i Snåsa. Det antatt vanskelig å skaffe midler til vedlikehold av bygget etter at samfunnshuset hadde overtatt mange av de funksjonene og aktivitetene som hadde holdt til på Vonheim. Det ble aldri fattet noe kommunalt vedtak om rivning. Vilkårene Snåsa Arbeidersamfunn hadde satt da Vonheim ble overdratt til Snåsa kommune, at Vonheim ikke skulle rives eller tas i bruk til industrilokale, ble brukt som et argument mot rivning. Vonheim, sør-fasade med 3 blendete vinduer og 3 piper Vonheim, dør fra gang til sal Vonheim, ovner i salen Foto fra Bygdebok for Snåsa Foto: B. Langvandslien, Ra Foto:, Ra 6
SNÅSA ARBEIDERSAMFUND Flere steder bygdeboka for Snåsa er det pekt på hvordan 1880-åra på mange måter bringer nytt inn i bygdesamfunnet. En av de viktigste nyhetene var at folk tok til å slutte seg sammen og dannet organisasjoner for å løse felles oppgaver. I sentrum sto de økonomiske organisasjonene, som Snåsa Handsstandsforening, Snåsa Sparebank, Snåsa meieri og Snåsa dampskipssamlag alle grunnlagt i tiåret 1878 1888. I tillegg begynte det å vokse fram foreninger og lag med sosialt eller kulturelt formål. Det egentlige lagsarbeidet har stort sett sine røtter i denne perioden. For folk i Snåsa, som alle andre steder, har dette utvilsomt spilt en stor rolle. Lagsarbeidet har gitt fritida innhold og glede og har også brakt rent praktiske resultater. Av de eldste, og av de som trolig har hatt størst betydning for lokalsamfunnet på Snåsa, er Snåsa Arbeidersamfunn og Snåsa sanitetsforening Fra 1860-åra var det i Norge blitt stiftet flere slike arbeidersamfunn eller arbeiderforeninger. De kunne ha noe forskjellig karakter, men var i sin alminnelige form åpne for andre enn arbeidere. Samfunnene skulle på forskjellig vis ivareta medlemmenes felles interesser. De var fra først av helt upolitiske, men ble utover fra 1870-åra gjerne samlingssteder for radikale venstrefolk. Dette er også tilfelle for Snåsa Arbeidersamfunn som i starten hovedsakelig besto av venstrefolk, mage av dem bønder. Stiftelsen av Snåsa arbeidersamfunn Snåsa arbeidersamfunn ble stiftet 29. september 1886 på et møte i Vinje skole. De ledende kreftene ved stiftelsen var Ole Oldernes, Ole Bomo og svensken Oscar Unander, som også ble den første formannen. I den først møteprotokollen, som for øvrig fins bevart, fins medlemsfortegnelse og «Lov for Snaasen Arbeidersamfunds Sygekasse», samt organiseringen av et grendemannssystem som delte bygda i 11 roder. Oscar Unander med familie. Unander var med på å stifte Snåsa arbeidersamfunn. Bilde utlånt av Snåsa bygdamuseum Arbeidersamfunnet var åpent for både menn og kvinner, og kjønn var ikke avgjørende for stemmerett i Arbeidersamfunnets saker. I 1889 var det 10 kvinnelige medlemmer, 2 kvinner blant de 46 først innmeldte. Bygda ble, som alt nevnt, delt i 11 roder med rodeforstander som hadde til oppgave å kreve inn kontingent, «Avgift som snarest leveres foreningskassereren», og føres i regnskap». Snåsa Arbeidersamfunns lover heter det bland annet: 1 «Foreningen, der bærer nevn af Snaasen Arbeidersamfund, har til formaal, gjensidig understøttelse i sygdomstilfelle, samt at fræmme kristelig og allmennyttig oplysning, dyktighed, sparsomhed og velvære, i det hele at fræmme det, som kan tjene til selvhjælp blant dens medlemmer». 2 «Medlemmene der bestaar av Mænd og Kvinder» 15 «Hvært, saavæl Mandlingt som Kvindligt medlem, er stemmeberettiget i foreningens arbeid». 7
Den viktigste posten på Snåsa arbeidersamfunns program var sjuketrygd. Offentlig sjuketrygd ble ikke gjennomført her i landet før godt ut på 1900-tallet, og det var derfor naturlig å be bygdefolket på egenhånd forsøke hjelpe hverandre i sjukdom. I Arbeidersamfunnets opprinnelige lover ble det bestemt at alle som betalte månedskontingent (20 øre), for hver sjukedag i året, bortsett fra de tre første, var berettiget til en understøttelse på 80 øre pr. dag, begrenset oppover til 15 dager i året. Senere kom det noen endringer, men prinsippet var alltid det samme. Fra 1894 gjaldt 20 dager som maksimumsgrense for understøttelse. Fulle sjukepenger utgjorde nå altså 16 kroner i året. Noe stort beløp var det ikke dette, men som pengeverdien den gangen var, betydde det god hjelp, og det var ikke få om gjennom åra fikk nyte godt av sjukepengene. Sjukepengeordningen pågikk helt il siste møtedag i 1951. Lovene for Arbeidersamfunnets sykekasse er forøvrig underskrevet av 19 menn. Den første tiden, fram til Vonheim var oppført ble Arbeidersamfunnets møter holdt på Vinje skole, Horjem Sal og Brenden sal, de siste var private lokaler som ble leid ut til ulike arrangementer. Før lokalavisa «Indtrøndelagen» ble etablert i 1920 ble informasjon om Arbeidersamfunnets møter og arrangementer kunngjort ved «Læsning fra Kirkebakken». Fra 1894 hadde de egen håndskrevet avis, «Framsteg». Ut over medlemskontingenten var Arbeidersamfunnets hovedinntekter basert på basarer og fester. I samfunnets protokoll for 23.mars 1894 og senere i 1895 finner vi blant annet vedtak om basararrangement til inntekt for byggefond. I 1894 hadde basar-komiteen 10 medlemmer, av disse var 2 kvinner. Selve Styret i Snåsa arbeidersamfunn hadde i alle år kun mannlige medlemmer. Medlemstallet i Arbeidersamfunnet vokste raskt, fra 35 ved staten til 92 i 1889, 261 i 1890 og hele 320 medlemmer i 1894. Senere gikk det noe ned igjen, men holdt seg mellom to og tre hundre fram til 1907. De første tjue åra var Arbeidersamfunnets glanstid. Sel vom sjuketrygden sto i sentrum, var foreningens arbeid langt fra begrenset il denne alene. Det ble lagt for dagen stor aktivitet på mange områder. Møter, fester og andre sammenkomster ble stadig holdt. Gode foredragsholdere innledet diskusjonsmøtene hvor det ofte ble kvast ordskifte. Arbeidersamfunnet greide imidlertid å samle seg om mange viktige oppgaver. I 1890-åra gikk Arbeidersamfunnet blant annet sterkt inn for legeordning i bygda og for utligning av kommuneskatten etter tabell som var gunstig for de lavere inntektsklassene. Begge disse sakene ble gjennomført i kommunen. Ved kommunevalget i 1898 stilte Arbeidersamfunnet egen liste og la fram program der hovedpunktene var sparsomhet i kommuneadministrasjonen, rettferdig skatteordning og streng kontroll med bevilling av øl- og vinrett. Kommunevalget gikk for seg med flertallsvalg, og hele 18 av Snåsa arbeidersamfunnets kandidater kom med i kommunestyrer, som representanter eller som suppleanter Det viser hvilken sterk stilling arbeidersamfunnet i Snåsa hadde på denne tida. Også ved seinere kommunevalg stilte Snåsa arbeidersamfunnet liste. Snåsa arbeidersamfunn var i utgangspunktet upolitisk, men reelt sett sluttet arbeidersamfunn opp under Venstres syn. Det var riktignok forskjellig avskygninger, fra de mest radikale, som ønsket å abonnere på «Sosialdemokraten», gikk inn for åtte times arbeidsdag og var overbeviste republikanere, og til de mer moderate bønder. Trass i motsetningene samlet de aller fleste medlemmene seg om Venstrepartiets merkesaker. 8
I 1897 ble det arrangert 17-maifest med folketog. Slike fester ble senere årvisse og viktige arrangementer i Arbeidersamfunnets regi. I forhold til kvinnens posisjon i Snåsa arbeidersamfunn kan en merke seg at festkomiteen for 17.mai-festen i 1901 besto av 4 kvinner og 3 menn. Med stort flertall uttalte foreningen seg allerede i 1893 for «de mest yderliggaaende af de for tiden fremsatte forslag til stemmerettens udvidele». Snåsa arbeidersamfunn ønsket stemmerett for «enhver selvhjulpen mand og kvinde». Samme år, i 1897, ble det kjent at kammerherre Treschow skulle ha trukket arbeidere i lønn for selv å kunne betale den nye, direkte statsskatt han var blitt pålagt. Snåsa Arbeidersamfunn samlet da inn sju øre, som ble sendt kammerherren sammen med et brev der det stod at dette ble gjort for: «at lette arbeidernes utgifter, «eller som bidrag til at Hr. kammerherren med tilbørlig glans kan røgte sine kammerherrelige verv eller til at opforgylde den gamle «tresko»». I 1905 ble det holdt folkeavstemming om unionsoppløsningen. I Snåsa Arbeidersamfunn stemte 511 av 55O stemmeberettigede for oppløsning av unionen. 203 av de 550 stemte for kongedømme, 218 stemte imot. Resten av landet hadde et klart flertall for kongedømme. Oppslutningen ved kommunevalget i 1907 var lav blant kvinner i bygda. Bare 14 av de 238 stemmeberettigede kvinne i valgkretsen på Snåsa stemte. For menn var tallet 320 av 550. Folketog til Vonheim i anledning folkeavstemningen 13. august 1905. Med flaggene Ole Oldernes og Hans Skar. I togets første rekke lensmann Brede, ordfører Eggen og viseordfører Lorents Støvra. Bilde fra Snåsaboka 9
Etter 100-årsfesten for Grunnloven 17.mai 1914 sendte 17.-maikomiteen i Snåsa arbeidersamfunn følgende telegram: «Vedtatt kl. 10.00 om aftenen»: «Den norske regjering i Kristiania: Innvånerne i Snåsa samlet til hundreårsfest i et antall av ca 700 ønsker at uttale for statsmagten at vort fedrelands forsvar bør styrkes mest mulig, og at vi er villige til etter evne å ta vor del av de byrder som til fremme av dette formål blir oss pålagt». Etter bemyndigelse for 17.-maikomiteen Ole Eggen Innlevert på rikstelefonsentralen 18. mai kl. 10. formiddag for avsendelse Ole Oldernes På møte 22. april 1951 ble det så vedtatt å innstille Arbeidersamfunnets virksomhet, «på grunn av at det ikkje lenger er medlemmer». Siste styremøte ble holdt juni samme år. Protokollen slutter med orda: «Med dette er Snåsa Arbeidersamfunns verksemd slutt. Arkivet skal Jon Lyngberg samla saman og gøyma». 6.6.1957 avsluttet Snåsa Arbeidersamfunn sin virksomhet da det ikke lenger fantes medlemmer. Snåsa kommunen hadde allerede i 1935 overtatt Vonheim og pengene samfunnet var i besittelse av, kr. 3.278,26, ble overført til kommunen. To kilder, 2 årstall! I 1986 ble 100-års jubileet for Snåsa Arbeidersamfunn feira med festkveld på Vonheim. Professor Jørn Sandnes holdt foredrag. Det var diktlesing, sang og dansemusikk. Snåsa Orkesterforening, «13- tetten» hadde øvd program og gamle danselåter som passet omgivelsene og arrangementet. Det var dekket opp med Vonheim-kopper, og det ble servert hjembakst og kaffe til glede fir de ca 130 gjestene. Et arrangement i god Vonheim ånd, opplysningsarbeid, kultur, musikk og fest i god forening. Utdrag fra Arbeidersamfunnets protokoller Snåsa Arbeidersamfunns protokoller er omfattende og fins bevart i Snåsa bygdamuseums arkiv på Vonheim. I forhold til oppføring og bruken av forsamlingshuset Vonheim, stemmerett for kvinner, kvinnesaken og annen politisk aktivitet kan nevnes: 1897 «Framsteg» (egen avis) utkommet med 4 nummer 3 fester Medlemstall 285 Sykebidrag til 30 personer Beholdning: kroner 1601,07 Innbetalt medlemskontingent kroner 572,25 Utbetalt bidrag kroner 353,- 10
1898 1890 1892 1900 1901 1905 1922 17.sept årsfest, skaffe litt mer underholdning enn den almindelige dansemoro 8.oktober «Byggekomiteen la fram grundriss (for Vonheim) 46 alen langt og 18 alnen bredt, tilbygg i ene ende; 8 alen langt og 10 alen bredet». Snåsa arbeidersamfunn stilte egen valgliste til kommunevalget. 18 av 20 medlemmer kom inn Tormod Larssen la fram forslag om stemmerett for kvinner Utsending til Fellesforeningen i Nord-Trøndelag hadde med seg følgende reuslution: «Forsamlingen krever almindeling stemmrett for Mænd og Kvinder som Retferdighet neste valg..» 17.mai-fest med Kafe, Chokolade og brød, samt brændevin; kr. 0,80 for Herrer og 0,40 for damer og avholdsfolk. (det ble jo servert toddy!) Arbeidersamfunnet hadde mottatt brev fra Snåsa totalavholdsforening og i den protokollførte vurderingen av konsekvensene av at samfunnet innførte totalavhold på sine arrangementer heter det: «vilde sandsynligvis virke splittende» 21.januar Nominasjon af Stortingskandidat og suplant. 6 utsendinger velges til at representer Snaasen Arbeidersamfunn på Nord-Trøndelag Arbeidersamfunds møte i Sparbu Maalsagen, (32 mot 14 stemmer) For aktivt arbeide til landsmaalets fremme Den 10de. februar holtes Styremøde i Arbeidersamfundet i Vinje skole. Samtlige medlemmer tilstede. Hvor da: «Fremlagdes tegning og overslag over det oppførendes forsamlingshus for arbeidersamfundet. ---- efter hr. Klykkens (trolig fra Kukenslekta i Tøndelag) tegning og byggekomiteens overslag». Diskusjon om de nye forslag til det kommunale selvstyre, særlig 7 som utelukket stemmerett for tjenestefolk. Det ble sterkt kritisert at komiteen i sitt forslag ikke hadde tatt med at faste tjenere som skulle ha stemmerett. Unionsoppløsning, 511 av 55O stemmeberettigede stemte for oppløsning For/mot konge, 203 av de 550 stemte for kongedømme, 218 stemte imot. (resten av landet hadde et klart flertall for kongedømme) Jonanna Mølnvik velges som 1. kvinne inn i Snåsa kommunestyre Uttalelse knyttet til 8-timers arbeidsdag: «Bestemt fritid pr. uge eller pr. maaned passer ikke efter vore forholde) Da Snåsa arbeiderparti ble stifta 1906, fant sted på Brendens sal, trolig fordi Vonheim og samfunnet var ledet av Venstrefolk. Eller ser vi at huset har vært brukt av alle «folk, lag og samfunn i bygda. 11
Gjennom sitt arbeid og sine diskusjoner var Arbeidersamfunnet noe av et kultursentrum i bygda. I tråd med dette ligger også det varige resultat av foreningens virke, forsamlingshuset «Vonheim». Vonheim og garden Bostadhaugen, som tomta er utskilt fra Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum Det var et stort løft Arbeidersamfunnet hadde tatt., men så svarte også resultatet fullt ut til forventningene. Vonheim ble t il glede ikke bare for Arbeidersmfunnet, men også for andre lag og organisasjoner, ja, for hele bygda. Pågangen om å få leie huset viser fullt ut hvor stort behovet var får å få et slikt festlokale. Når det innpå 60 år seinere ble brukt som fest-, tater- og kinolokale, tjener dette både Vonheim og Arbeidersamfunnet til største ære. Gjennom den første loven om sjuketrygd av 1909 ble foreningens viktigste oppgave til en viss grad overtatt av det offentlige. Dessuten kom det etter hvert i gang flere lag av forskjellig art, som kunne konkurrere med Arbeidersamfunnet når det gjaldt møtevirksomhet og lagsarbeid. I tida som fulgte, ble foreningens arbeid mer forretningspreget. Administrasjon av Vonheim ble hovedsaka. Sjukepengene fikk etter hvert mindre betydning, blant annet på grunn av synkende pengeverdi. Medlemstallet lå ennå under første verdenskrig på ca tohundre, men gikk deretter jamt nedover, til 155 i 1925 og 94 i 1930. Arbeidersamfunnet hadde nå utspilt sin rolle. I 1934 ble det vedtatt å overdra Vonheim til kommunen på visse vilkår. Kommunen overtok huset pr. 1.januar 1935. Foreningen fortsatte likevel sitt arbeid ennå i mange år, selv om medlemstallet stadig skumpet inn etter hvert som de gamle støttene gikk bort. En del midler ble bevilgninger til forskjellig kulturelle formål. Sjukepenger ble stadig ytt til medlemmer, men beløpene sto liksom ikke i stil med tidas tall lenger. 12
BRUKEN AV FORSAMLINGSLOKALET VONHEIM I tillegg til å huse aktivitetene til Snåsa arbeidersamfunn og kinodriften til Snåsa sanitetsforening, har Vonheim tjent mange funksjoner. Sett i forhold til kvinnes stemmerett, kvinnesak, lokalpolitikk, folkeopplysning og helsesak står de mange folkemøtene med foredrag, samfunnsdebatter og diskusjoner helt sentralt. Men Vonheims rolle som storstue og felles arena for fest og glede i bygdesamfunnet kan ikke underkjennes. I Snåsa er det særlig denne bruken av Vonheim, og historier fra fester, sammenkomster, konserter, og kultur og underholdningsarrangementer som fortsatt lever og huskes. I skoleåret 1902-1903 huset Vonheim Fjærs folkehøgskole for både jenter og gutter. Totalt gikk 53 elever på folkehøgskolen det året den var på Vonheim. 47 av elevene var fra Snåsa. Elevene bodde ikke på Vonheim, sannsynlig vis ble de som bodde for langt unna innkvartert privat. Fjærs folkehøgskole 1913, Foto utlånt fra Snåsa bygdamuseum Snåsa idrettslag ble stifta på Vonheim. I 1903 arrangerte de sitt første premielangrenn med start og mål ved forsamlingslokalet. Fra Snåsa idrettslags første premierenn 1.mars 1903, Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum 13
Før 1940 var det ofte store fester på Vonheim i jula, opp til 600 gjester kunne delta. Særlig trakk festene som Ungdomslaget Andvake holdt 2. nyttårsdag mye folk. Mange amatørteaterforestillinger, konserter og dansefester har også vært holdt der. Dette forhindret ikke også avholdsforeninger fra å benytte Vonheim til sine sammenkomster og aktiviteter. Historien forteller at det ikke var mye «hardfesting innenfor dørene» Vonheim var i bruk som forenings- og fest for flere avholdsforeninger, det tjente som øvingskonsertlokale for flere av Snåsas mange orkestre, og det var scene for flere amatørteater- og revyforestillinger. Snåsa orkesterforening 1918-1919 Fra forestilling på Vonheim, muligens i 1914 fotografert i Liss-salen på Vonheim Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum Vonheim avholslosje med sine karakteristiske krager i 1904. Trolig er dette ikke fra Snåsa men ei anna bygd i Nord-Trøndelag. Foto fra Trønder-Avisa I 1940 ble norske soldater internert på Vonheim og under krigen var det potetlager for okkupasjonsmakten. Potetkjerrene skal ha blitt kjørt helt inn og i gulvene skal det ha vært merker etter hestesko. Da nazistene trakk seg tilbake i 1945 overnattet tyske soldater på Vonheim, men 14
etter krigen ble Vonheim tatt i bruk som forsamlingshus igjen. På grunn av råte og andre skader etter potetlagringen måtte det legges nye gulv. Etter hvert ble også resten av huset satt i stand og pusset opp. Av kjente kulturpersonligheter og artister som har gjestet Vonheim kan nevnes: Anders Hovden - prest og forfatter, salmedikter, liberal kristen, venstremann og målmann Arnulf Øverland - forfatter, lyriker og riksmålsmann. Jacob S. Worm-Müller - professor i historie Statsminister Einar Gerhardsen Helge Ingstad - forfattar og arkeolog. Georg Wasmuth Sejersted forfatte og globetrotter, en av de første norske forfattere som interesserte arabisk kultur Jens Book-Jenssen populær norsk sanger, tekstforfatter revyartist Harry Brandelius - kåret til «århundrets slagerartist» i Sverige Åse Nordmo Løberg - internasjonalt anerkjent norsk operasanger Kurt Foss og Reidar Bøe - norske duo, komponister og kabaretartister Symfoniorkesteret i Nord Nord-Trøndelag med sine 60 musikere Geburg Aasland - kjent og profilert blindesaksmann og foredragsholder, organist og komponist, holdt flere konserter på Vonheim Hilmar Aleksandersen - felespiller og komponist, kjent for sine taterviser og tradisjonell folkemusikk Lista er ikke uttømmende. Under arbeidet med fredning av Vonheim framkom det antakelse om at også de kultur- og sosialpolitisk viktige kvinne Hulda Garborg og Elsa Laula Renberg (svensk-norsk sameaktivist og politikar) Det har det ikke lyktes å få bekreftet, men heller ikke endelig avkreftet. Etter krigen overtok de ulike musikkforeningene i Snåsa bygningen Tonehall. Det var et større forsamlingshus oppført av nazistene under okkupasjonstiden. Sammen med at musikkforeningene og 15
deres aktivitet flyttet ut avtok aktiviteten på Vonheim. Tonehall brant imidlertid etter noen år og Vonheim fikk ett oppsving ved at musikklivet flyttet tilbake igjen. For å imøtekomme de kravene Riksteateret stilte til scener de skulle gjeste, ble sceneåpningen bygd om og utvidet på 1950-tallet. Det er imidlertid høyst tvilsomt om Riksteateret noen gang kom tilbake Vonheim og benyttet seg av den nye store seneåpningen som var bygd. Snåsa kommunestyre avholdt sine møter i Liss-salen i 2. etasje på Vonheim fra 1920 til 1940, og fra 1945 og til nytt kommunehus sto klart i 1956. Likningsnemnda satt også på Vonheim i samme periode. Fra spesielt kommunestyrearrangement på Vonheim i nyere tid Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum EIERSKAP I 1934 ble Vonheim solgt fra Snåsa arbeidersamfunn til Snåsa kommune. Som vilkår for slaget fulgte en del bestemmelser, servitutter. Blant annet skulle eiendommen ikke kunne pantsettes og ikke forandres til nye formål. Omkring 1958 fant kommuneadministrasjonen ut at det ikke var foretatt none overdragelse av skjøte for Vonheim. De fleste som hadde sittet i Snåsa Arbeidersamfunns styre var da døde. Det lyktes etter hvert å finne tre personer som kunne skrive under på overføringen av skjøte. Vonheim har i dag et styre valgt av Snåsa kommune. Med unntak ev en kvinne har styret hele tiden vært ledet av menn. Stor iver, entusiasme og aktivitet har prega styrerepresentantene. 16
For å kunne vise film hadde det blitt bygd et brannsikkert maskinrom på galleriet. Dette ble imidlertid revet i 1975. Hilsen fra Harry Brandelius i taket over den nå revne hemsen over søndre scenetrapp Foto:, Riksantikvaren, 5.6.2013 Riksteateret gjestet Vonheim ved flere anledninger og oppførte blant annet «Peer Gynt» sent på 1940-tallet Andre større oppsetninger som ulike teatre har oppført på Vonheim er «Medmenneske» av Olav Duun og «Bør Børson» av Johan Falkberget. Ellers ble en stor konsert i forbindelse med Utvandrerjubileet 1938 radiooverført fra Vonheim. Sjømannsmisjonen har hatt arrangementer på Vonheim, men ellers har det, så langt det har latt seg undersøke, ikke vært huset religiøse møter eller tatt imot predikanter på Vonheim. «Rallarlaget» fotografert på Vonheim før 140, Foto utlånt av Snåsa bygdamuseum 17
SNÅSA SANITETSFORENING OG KINOEN PÅ VONHEIM Snåsa Sanitetsforening har utført et stort arbeid for helsestellet i bygda. Det var først og fremst behovet for sykepleierske som ga støtet til at foreningen ble stifta. I 1905 da en alvorlig poliomyelittepidemi herjet på Snåsa, holt dr. Melhus et foredrag om hygiene og epidemier. I etterkant vedtok kommunestyret en oppfordring til dr. Melhus om å forsøke å få opprettet «en sanitetsforening for «Snaasen med spesielt formaal at søge ansat en sygepleierske for herredet». Det ble gitt tilsagn om både økonomisk og moralsk støtte til en slik forening. Noe resultat kom det allikevel ikke ut av dette. I 1912 ble arbeidet tatt opp igjen og etter at Fredrikke Marie Qvam hadde holdt et foredrag på Vonheim kom medlemstegningen i gang. 6. oktober 1912 ble så Snåsa Sanitetsforening stiftet med hele 630 medlemmer. Fru Petra Brede ble foreningens første formann. Foreningen fikk Anna Kolven til å utdanne seg som sanitetssøster, og hun tiltrådte i 1915. Seinere økte kravet om sykehjelp, og nye pleiersker ble ansatt, i 1922 en sanitetssøster til, i 1924 barnepleierske og i 1930 en helsesøster. Kampen mot tuberkulose ble en annen viktig oppgave for sanitetsforeningen. Gjennom opplysningsarbeid, praktisk hjelp og økonomisk støtte til sjuke ble mye utrettet på dette området. Sykesøstre på Snåsa. Bildet viser fra venstre: Ellen Klevsand, Borghild Vekseth og Peterine Kjenstadberg. Bildet er utlånt av Snåsa bygdamuseum I slutten av 1920-åra fikk Snåsa sanitetsforening gjennomført to viktige saker; legeundersøkelse av alle skolebarn i bygda og skoletannklinikk. Det siste ble av vedtatt opprettet av kommunestyret i 1928. Kommunen bevilget de nødvendige midlene, og høsten 1929 tok skoletannpleien til. Når Snåsa så tidlig, visst nok som den første landkommunen i Norge, fikk skoletannklinikk, skyldtes det først og fremst Sanitetsforeningens initiativ og arbeid. Alle sanitetens årsmøter og større sammenkomster ble fra starten i 1912 og i en årrekke framover holdt på Vonheim. Fra 1920 drev Snåsa Sanitetsforeningen Snåsa kino på Vonheim. Primært tenkt som en inntektskilde for foreningen, men det sosiale aspektet av kinodriften skal nok ikke undervurderes. Med unntak av krigsårene ble det vist film på Vonheim fram til det nye kulturhuset sto klart. Mange i Snåsa har gode minner fra sanitetens kinodrift på Vonheim. 18
I 1940 fikk Snåsa sanitetsforening i oppdrag av kommunen å forberede for å ta imot flyktninger Nord-Norge. 10 sykesenger ble rigget til på Vonheim, men da nazistene okkupert Norge konfiskerte de Vonheim, ble lasarettet lagt til garden Sem Ytre. Snåsa Sanitetsforening har alltid hatt en uvanlig sterk posisjon i bygda, og ved 40-årsjubileet i 1952 hadde foreningen ikke mindre enn 1584 medlemmer, dvs. over halvparten av bygdas innbyggere. Sanitetsforeningsmøte 4.3.1991. Bildet er utlånt av Snåsa bygdamuseum LAGSARBEID I SNÅSABYGDA Snåsa har hatt et uvanlig stort antall lag og foreninger, mange av disse benyttet Vonheim i ulike sammenhenger. For eksempel ble Snåsa idrettslag stiftet på Vonheim og arrangerte sitt første premieskirenn ved Vonheim i 1903. Blant andre lag som fantes i Snåsa i 10-årene rundt århundreskiftet 1900 kan nevnes: Snåsa ungdomslag Snåsa kristelige ungdomsforening Andvake, målforening Snaasen riksmålsforening Snaasen ungdomsforening, riksmålsforening Snåsa totalavholdsforening I.O.G.T.-losjen Vega Ottar Birting, Totalavholdsforeningens barnelag Thor, frilynt avholdslag Avholdslaget Dag Snåsa orkesterforening Vinje hornmusikklag Snåsa orkester Snåsa skytterlag Skytterlaget Torfinn Skytterlaget Fridtjof Skytterlaget Sverre Snåsa idrettslag Snåsa arbeieridrettsforbund Skilauparlaget Torfinn Idrettslaget Andor Landbruksforening Branntrygdelag Handelsforening Snåsa Venstrelag Mållaget Snåsingen Turnfening Øverbygda honmusikklag Morna hornmusikklag 19
FREDRIKKE MARIE QVAM Fredrikke Marie Qvam, født Gram var en av de viktigste norske kvinnesaksforkjempere og pionér i kampen for kvinnelig stemmerett. Fredrikke Qvam er mest kjent for sin innsats for kvinners stemmerett i Norge og for sitt arbeid i den første norske kvinnebevegelse fra slutten av 1880-årene. Hun var sentral i opprettelsen og ledelsen av Norsk Kvinnesaksforening, Kvinnestemmerettsforeningen, Landskvinnestemmerettsforeningen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norske Kvinners Nasjonalråd. Foruten sitt kvinnepolitiske arbeid var Qvam aktivt med i kampen for unionsoppløsningen i 1905. Hun fulgte også de politiske debattene på Stortinget, og engasjerte seg i diskusjoner med landets stortingspolitikere. I 1911 mottok Qvam Kongens fortjenstmedalje i gull, og i 1915 ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet. Biografi Fredrikke Marie Qvam ble født i Trondheim 31. mai 1843, men vokste opp i Steinkjer. I 1865 giftet hun seg med jurist, amtmann og politiker Ole Anton Qvam (1834 1904). Paret fikk fem barn. Hun døde på Gjævran gård i 1938. Fredrikke Qvam vokste opp i et miljø med mye kunnskap og kultur og fikk en friere oppdragelse enn de fleste jenter i sin samtid. Barndomshjemmet var et sosialt samlingspunkt, og Bjørnstjerne Bjørnson, Ole Bull, Aasmund Olavsson Vinje og eventyrfortelleren Peter Chr. Asbjørnsen var blant gjestene. Hun var flink til å ri, gå på ski og skøyter. I ettertid beskrev hun selv hvordan det kom som en overraskelse på henne at hun ikke hadde de samme muligheter og rettigheter som menn. Marie Fredrikke Qvam Offentlig eiendom (public domain) fri lisens Ektemannen, Ole Anton Qvam, var politisk aktiv i den radikale fløyen av Venstre. Som embetsmann var han stadig på reiser, og Fredrikke Qvam tok i disse periodene hovedansvaret for driften av gården. Paret delte et sterkt politisk engasjement, men som kvinne hadde hun ikke tilgang til det partipolitiske livet. Den kvinnepolitiske kampen ble dermed hennes politiske handlingsmulighet, og et middel for å oppnå retten til kvinners politiske deltagelse på linje med menn. Gjennom ektemannen, som to ganger var justisminister og i 1902-03 statsminister, hadde Fredrikke Qvam kontakt med mange av landets ledende politikere. Hun fulgte Stortingets debatter fra galleriet, og oppsøkte gjerne politikerne etterpå for å diskutere og fremme sine synspunkter. Hennes politiske engasjement på Stortinget ga henne tilnavnet «korridorenes dronning». 20