Gjødsling av skog Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Skogforum, Honne, 1. november 2018
Hektar Skoggjødsling i Norge 1966-2017 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 Tilskudd til gjødsling av skog som klimatiltak 1000 0 1965 1975 1985 1995 2005 2015 05.11.2018 2
1963 1963 1964 1964 1965 1965 1966 1966 1967 1967 1968 1968 1969 1969 1970 1970 1971 1971 1972 1972 1973 1973 1974 1974 1975 1975 1976 1976 1977 1977 1978 1978 Gjødslingsrespons Gjødslingsrespons i i m3/daa i m3/daa Ekstra tilvekst i m3 Eksempel fra et gjødslingsforsøk Felt 852 Greinmoen, Åsnes. Eldre furuskog, bonitet F11. 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 0,00 År År 5 5 kg kg N/daa kg N/daa 510 kg kg N/daa N/daa 10 kg N/daa 10 15 kg N/daa 15 kg N/daa 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 5 kg N 10 kg N 15 kg N 5 kg N 10 kg N 15 kg N Første periode (7 år) Andre periode (9 år) Gjødsling med kalksalpeter (CAN) i 1963 og kalkammonsalpeter (AN) i 1969 05.11.2018 3
Tilveksteffekt i m 3 /daa «Standard» gjødsling 15 kg N pr daa, som nitrat og ammonium Vanlig skoggjødsel: 27 % N (nitrat + ammonium), 5 % kalsium, 2,4 % magnesium, 0,2 % bor = 55 kg pr daa Barskog med passe tetthet, god kvalitet Gjødsling noen år ( ~ 10) før avvirkning Forventet årlig tilvekstøkning 0,1-0,2 m 3 /daa over en periode på 6-10 år 0,4 0,3 0,2 0,1 0-0,1 Foto: Torfinn Kringlebotn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 År etter gjødsling med 15 kg N pr daa 05.11.2018 4
Hvilke arealer er aktuelle? Norsk PEFC skogstandard: Blokkebær-, bærlyng-, blåbær, småbregneog storbregnskog (BBB + SS) Se etter bestand som er: Barskogdominert (>80 %) Middels til god bonitet (11-20) Passe tetthet God kvalitet/verditilvekstpotensial Reaksjonsmuligheter (gode kroner, N- begrenset ) Foto: John Y. Larsson/NIBIO 05.11.2018 5
Økonomi Eksempler fra NIBIOs forsøksfelt: 1) Eldre furuskog F11, Elverum, gjødsling én gang 10 år før hogst 2) Eldre granskog G11, Snåsa, gjødsling én gang 10 år før hogst 3) Yngre granskog G11, Røyrvik, gjødsling tre ganger med 8 års mellomrom Felt Lønnsomhet (internrente) Type Før skatt Etter skatt 1) Eldre furuskog 10 % 18 % 2) Eldre granskog 17 % 25 % 3) Yngre granskog 1 % 3 % Gjødslingskostnad på 300 kr/da for 15 kg N, skattesats 35 %, tilskuddssats til gjødsling av skog som klimatiltak 40 % og virkespriser på 2016/2017-nivå. Økt volum (ca. 1,5 m 3 /daa i de eldre feltene) + økt virkesverdi gir lønnsomhet Best økonomi i å gjødsle eldre bestand ca. 10 år før hogst Hanssen & Bergsaker 2017. Gjødsling av skog. NIBIO bok 11/17 Bergsaker 2018. Gjødslingsøkonomi. NORSKOG rapport 1/2018 05.11.2018 6
Gjødsling av yngre skog Gjødsling med nitrogen (150 N) og nitrogen + P, K, Mg, B, Mn (150 N+mix) i yngre granskog i N-Trøndelag, tre ganger med åtte års mellomrom God effekt av gjødslingen, og bedre med allsidig gjødsling (+23%) enn bare N (+13%) Økonomi, miljøpåvirkning? Hanssen & Kvaalen 2018. Effects of repeated fertilization in young Norway spruce forests. Scand J For Res 33: 633-640 05.11.2018 7
Klimaeffekten Økt tilvekst med 1 m 3 + greiner, røtter m.m. = ca. 1,5 tonn ekstra CO 2 bundet Med substitusjon: ca. 1,8 t CO 2 Eksempel: gjødslingsarealet i 2017, med substitusjon Gjødslet pr år, daa Periode Tilveksteff.pr daa og år Sum m 3 Tonn bundet CO 2 91 000 10 år 0,15 m 3 136 500 246 000 05.11.2018 8
Effekter av gjødsling på miljøet Vegetasjon Relativt beskjedne effekter ved 15 kg N pr dekar Men kan påvirke moser, lav og mykorrhizasopp negativt, mens det blir mer gras og urter Sviskader på moser er observert, bl.a. i Trøndelag i 2017 Avrenning Estimert at 5-10 % av nitrogenet lekker ut etter en normal gjødsling Noen områder i landet har dårlig vannkvalitet. N medvirker til eutrofiering Foto: Johnny Hofsten/NIBIO Områder med «tak» på gjødsling som klimatiltak. Miljødirektoratets rapport M174/2014 05.11.2018 9
Miljøhensyn ved gjødsling Bruk kalkholdige gjødselslag Gjødsling har i seg selv en forsurende virkning De vanlige gjødseltypene for bruk i skog inneholder kalk Buffersone mot vann og vassdrag 25 m nedstrøms Hold avstand til verdifulle naturtyper 10-15 m Unngå lavdominerte områder Gjødsle kun i vekstsesongen 05.11.2018 10
Effekter på risiko for vindfelling og snøbrekk 05.11.2018 11
Gjødsling og vindfall Tynnet for 0-4 år siden Tynnet for mer enn 4 år siden Gjødsling: 0-4 år > 4 år Ingen gj. 0-4 år > 4 år Ingen gj. Laiho 1987. Susceptibility of forest stands to windthrow in southern Finland. Folia Forestalia 706 Undersøkelse av vindfall etter en storm i Finland i 1978 Rett etter tynning var skogen mer sårbar for vindskader Gjødsling økte også risikoen de første årene, særlig kombinert med tynning Risikoen økte mer etter gjødsling i furuskog Åtte år etter gjødslingen var risikoen mindre i gjødslede bestand enn ugjødslete 05.11.2018 12
Antall trær Gjødsling og snø 800 700 600 500 400 300 200 Uten gjødsling 40 kg N/daa Gjødsling kan øke risikoen for snøskader, men mest i yngre bestand Trær med skjev krone er mest utsatt for snøbrekk 100 0 Helt, eller temmelig nedbøyd Noe skjev Rett Schnekenburger et al. 1985 skader på ung banksfuru, Canada, etter et kraftig snøfall Ikke gjødsle et tynnet bestand før det har stabilisert seg vent minst 5 år 05.11.2018 13
Relativt antall trær, % Relativt antall trær, % Gjødsling, vind og snø 10 8 6 4 Utynnet 25 % tynning 60 % tynning 20 % topptynning 25 % tynning + nitrogen 10 8 6 4 Utynnet 25 % tynning 60 % tynning 20 % topptynning 25 % tynning + nitrogen 2 2 0 1 2 3 0 1 2 3 Vindskader, periode 1-3 Snøskader, periode 1-3 Etter Valinger og Petterson 1996. Analyse av 16 granbestand i Sverige, 24-45 år gamle ved start Elfving 2010, til dels samme materiale + furubestand: «The mortality was about the same in fertilised as in unfertilised stands» 05.11.2018 14
Oppsummering Gjødsling med 15 kg N pr dekar (= 55 kg kalkammonsalpeter med 27% N) Forventet effekt: ca 1,5 m 3 /daa Prioriter barskog på midlere boniteter med passe tetthet og god kvalitet, noen år (minst 10) før hogst Vegetasjonstypene blokkebær-, bærlyng-, blåbær-, småbregne- og storbregneskog Ta nødvendige miljøhensyn Meget god økonomi ved bruk av skogfond og støtteordning Ikke gjødsle skog de første 5 åra etter tynning 05.11.2018 15
Mer lesestoff: Hanssen & Bergsaker 2017. Gjødsling av skog. NIBIO bok 11/17 Bergsaker 2018. Gjødslingsøkonomi. NORSKOG rapport 1/2018 Skogkurs resymé nr. 12. Gjødsling Skogkurs info 2016. Gjødsling i skog et klimatiltak med 40 % tilskudd! 05.11.2018 16