Råd og eksempler. Sentrumsutvikling



Like dokumenter
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Den gode byen og sykkelen

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

MILJØBYPROGRAMMET. Fem byer

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

PROSJEKTBESKRIVELSE GATEBRUKSPLAN FOR SANDNES SENTRUM

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune

Rundskriv Q-10/2008. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - søknad om støtte for 2009 (kap. 857 post 73)

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Norsk Sentrumsutvikling (NSU)

Fredrikstad mot 2030

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

Kvalitet i bygde omgivelser

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til?

35 år med utviklingsarbeid?

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Miljøbyen Kristiansand og Framtidsbyen Kristiansand. Øystein Holvik Miljøvernsjef Kristiansand kommune

Vitalisering av sentrum

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Kulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune

Støy og stillhet i fremtidens byer

Plan for sentrumsutvikling. Trondheim sentrum Næringslivsfrokost 16. mai 2017 Marthe Sesseng og Grete Hennissen Trondheim kommune

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Kommuneplan for Vadsø

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar

B i l f r i t t b y l i v h a n d l i n g s p r o g r a m o g o m r å d e r e g u l e r i n g Ida Hanna Ørnhøi

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

Regionale planer og næringsutvikling. Are Kristiansen og Jan Willy Føreland

Innlandsbykonferansen

Byutvikling med kvalitet -

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Felles areal- og transportstrategi. Arbeidsverksted arealbruk 15. Mars 2018

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

KDP Stavanger sentrum

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

Areal + transport = sant

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Sentrumsutvikling. God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Jomar Lygre Langeland 10. desember 2010

nærmiljøet - to sider av samme sak

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Styrket jordvern i RPBA

Reisevaner mulig å endre!

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

På denne konferansen knyttes bærekraft først og fremst til boligsosiale tiltak. Ikke til det grønne skiftet.

Byen vokser hvordan unngå voksesmerter?

Byutvikling i knutepunkt

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

20. Side februar Riksantikvarens bystrategi

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Byutvikling og tilgjengelighet sett fra Miljøverndepartementet

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer

Overordnede føringer for byomforming

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Vegvesenet som samfunnsaktør

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Cathrine Mariero. Hei

Paradigmeskifte i mellomstore byer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Transkript:

Råd og eksempler Sentrumsutvikling

1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer 7 Grønnstruktur og vann 8 Byrommene 9 Forebygging av kriminalitet og hærverk 10 Boliger og oppvekstmiljø 11 Handel og service 12 Kultur og offentlige institusjoner 13 Trafikk og gatebruk

1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer 7 Grønnstruktur og vann 8 Byrommene 9 Forebygging av kriminalitet og hærverk 10 Boliger og oppvekstmiljø 11 Handel og service 12 Kultur og offentlige institusjoner 13 Trafikk og gatebruk

Råd og eksempler Sentrumsutvikling

Forord Denne boka inneholder råd og eksempler for plan- og utviklingsarbeid i sentrum av norske byer og større tettsteder. Boka er et forsøk på å sammenfatte og formidle norske og noen utenlandske erfaringer, og det er lagt særlig vekt på å gi råd om hvordan en sentrumsplan kan brukes som virkemiddel. Eksemplene viser at oppgavene kan gripes an og gjennomføres på ulike måter etter de lokale forholdene. Målgruppe er planleggere, politikere og andre som er opptatt av å utvikle levende, vakre og miljøvennlige bysentre. Boka bygger på kunnskap om sentrumsplanarbeid i flere norske byer. Den er også en del av rapporteringen fra Miljøbyprogrammet og tar opp i seg erfaringer fra de fem «miljøbyene» Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Tromsø og bydelen Gamle Oslo. Miljøbyprogrammet har hatt sentrumsutvikling som ett av seks satsingsområder, og har definert målet for sentrumsutvikling slik: «Sentrum skal være byens viktigste møtested for mennesker, næringsliv, handel og kulturliv. Gater, torg og parker settes i stand. En blanding av boliger, arbeidsplasser og kulturtilbud gir liv og aktivitet til sentrum. God tilgjengelighet til sentrum, spesielt med kollektive transportmidler, til fots og på sykkel skal gjøre bysentrene mer attraktive for et større mangfold brukere enn i dag.» Et sterkt sentrum er viktig i arbeidet med å utvikle en miljøvennlig bystruktur. En rekke personer i det norske fagmiljøet, fra kommuner, direktorater og konsulenter, har bidratt med tekster, illustrasjoner og kommentarer. En arbeidsgruppe under Miljøbyprogrammets faggruppe for sentrumsutvikling står bak boka. Den har bestått av sivilarkitekt Erlend Eng Kristiansen, sivilingeniør Gustav Nielsen og sivilarkitekt Ragnhild Haug, med sistnevnte som prosjektleder. Informasjonsdesigner sivilarkitekt Truls Lange har deltatt med særlig ansvar for å tilrettelegge stoffet for publisering og bokas formgivning. Miljøverndepartementet Oslo, mai 2000 2

Leserveiledning Dette er ingen fullstendig lærebok som forutsetter at en leser den fra A til Å, men et sted å finne tips og idéer om ulike måter å arbeide med sentrumsutvikling og sentrumsplanlegging. Boka er todelt. De første fem kapitlene tar for seg sentrumsplanlegging som helhet. Etter et innledende kapittel om utfordringer og mål, følger et kapittel om hvordan en kan bruke sentrumsplan som redskap for sentrumsutvikling. Videre er det kapitler om hvordan en kan organisere planleggingsprosessen og om iverksetting, drift og oppfølging av planen. Det siste kapittelet i første del tar for seg hvordan sentrumsplaner er brukt i fire ulike byer. I andre del av boka er åtte aktuelle deltemaer beskrevet i egne kapitler. Det vises eksempler på løsninger og mulige framgangsmåter for å gripe temaene an. Ingen av temaene er uttømmende behandlet, og det er forskjell på omfang og detaljering. På første side i hvert kapittel er det litteraturhenvisninger til mer utfyllende kunnskap om emnene. Lykke til! Forord og leserveiledning 3

Innhold 1 Utfordringer og mål 7 Bysentrums betydning Nasjonale mål og prinsipper Sentrums forhold til byen og regionen Utfordringer i sentrum 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 17 Sentrumsplanens funksjon og lovgrunnlag Mobilisere ved hjelp av visjoner Målsetting og kriterier for måloppnåelse Avgrensing av planområdet og planleggingsarbeidet Stedsanalyse som grunnlag Sentrums styrke, svakhet og potensiale for næringsutvikling Analyser av deltema Utviklingsmuligheter i delområder Utarbeidelse av planforslag Plandokumenter og formidling 3 Organisering av planleggingsprosessen 43 Kommunen i samspill med andre aktører Prosjektledelse, styring og ressursbruk Opplegg av arbeidet 4 Iverksetting, drift og oppfølging 55 Hvordan skal planen gjennomføres? Detaljplanlegging og gjennomføring av investeringer Samarbeid om driften av sentrum Etterprøving, rapportering og revisjon 5 Fire sentrumsplaner 65 Ingen oppskrift, men gode tips Tønsberg Arendal Stavanger Fredrikstad 4

6 Vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer 77 Hva er kulturminner og kulturmiljøer? Myndighetenes roller Hvordan ta vare på historiens spor? Hvordan tilpasse nye bygninger og anlegg? Framgangsmåter i planleggingen 7 Grønnstruktur og vann 89 Behovet for vann og grønt i byen Det grønne i sentrum Registreringer og analyser 8 Byrommene 99 Byrommenes betydning Byrommenes elementer og utforming Registreringer, analyser og planlegging 9 Forebygging av kriminalitet og hærverk 113 Fysisk miljø spiller en rolle Praktisk planlegging 10 Boliger og oppvekstmiljø 121 Hvorfor boliger i sentrum? Krav, kvaliteter og muligheter Registrering, analyse og planlegging Innhold 11 Handel og service 131 Hvorfor planlegge for handel og service? Hva slags løsninger er sentrum og næringen tjent med? Nytt kjøpesenter i sentrum? Registreringer og analyser 12 Kultur og offentlige institusjoner 149 Kultur gir et levende sentrum Aktiviteter og møtesteder Registrering og planlegging 13 Trafikk og gatebruk 159 Mål og utfordringer for sentrumstrafikken Mange virkemidler i en felles helhet Løsninger for fotgjengerne Løsninger for syklistene Løsninger for kollektivtrafikken Løsninger for biltrafikken Registreringer og analyser 5

Utgiver: Miljøverndepartementet Flere eksemplarer av denne publikasjonen kan bestilles fra Statens forurensningstilsyn (SFT) Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo. Telefon 22 57 34 00 Telefax 22 67 67 06 http://www.sft.no/skjema.html Grafisk produksjon: Kursiv AS Opplag 6000 / mai 2000 Publikasjonen finnes på internettt: http://www.miljo.no T-1322, ISBN 82-457-0284-6 Rapporter fra Miljøbyprogrammet Hovedrapport Byrapporter Fredrikstad Kristiansand Bergen Tromsø Gamle Oslo Fagrapporter Areal- og transportplanlegging Sentrumsutvikling Levende lokalsamfunn Gode byboliger Grønnstruktur, natur og friluftsliv Stedsforming og kulturminner Miljøbyprogrammet er et forsøks- og utviklingssamarbeid mellom byene Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Tromsø, bydelen Gamle Oslo og sentrale myndigheter. Målet var å få fram modeller for en bærekraftig byutvikling. Miljøbyprogrammets hovedidé er å se flere miljøproblemer i sammenheng for å løse dem gjennom en helhetlig arbeidsform der langsiktig planlegging og raske miljøforbedringer trekker i samme retning. Arbeidet tok til i 1993 og avsluttes i 2000. I hovedrapporten oppsummeres de viktigste erfaringene fra miljøbyprogrammet som helhet, med anbefalinger til lokale, regionale og sentrale myndigheter. Gjennom byenes egne rapporter, byrapportene, blir det lagt vekt på å se helheten i byenes arbeid: Ulike satsingsområder, planer og tiltak blir sett i sammenheng som skritt mot en mer miljøvennlig byutvikling. Faggrupper knyttet til hvert sitt satsingsområde har utarbeidet fagrapporter med eksempler, erfaringer og anbefalinger.