ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler (veiledet lesing, sanalyse av tekst) lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem (høytlesing, veiledet lesing, skriverksted.) lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon (fagtekster, gjenfortelling). leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord (språklig bevissthet) hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening (fremføringer, Olweus, fagtekster, fortellinger. Modellere og øve) fortelle sammenhengende om opplevelser og vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk (skrivetrening, rettskriving, øveord, språklig bevissthet, veiledet lesing) trekke lyder sammen til ord (egne lekser, tilpasset kodingsnivå) lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm.(skjønnlitterær e tekster og faktatekster. Forstå kjennetegn og særegne trekk) hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier (kontinuerlig personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk (Møte ulike tekster. Bruke eksempeltekster, bruke nettet gjennom året, se tema). finne Tema: -God skolestart (jf Olweus) - Fagtekster VS fortellinger (jf naturfag, arbeid med tekster om dyr) LSLOS: (Alle områdene i leselos arbeides med kontinuerlig, se draft og arbeidsmåter) Fagtekster: -Innføring av BO-blikk (førlesing) -Jobbe bevisst med å aktivere forkunnskaper. -Studering av kjennetegn ved ulike sjangre. Veiledet lesing i grupper. -Nivådelte grupper når det gjelder lekser -I stasjoner, felles tekstarbeid i mindre grupper. -I plenum. Den litterære samtalen. Leselekser Tilpasset nivå når det gjelder koding Felles tema og leseoppdrag. Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter Generelt: levene skal i alt arbeid vite hvilke mål vi arbeider mot, hvilke ferdigheter de trenger å øve på, hva de skal lære, og hvordan. I dette arbeidet legger vi vekt på førkunnskaper, tilbakemeldinger underveis og også til slutt. Da vurderes tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og innsats/holdninger til læring.
O K T O B erfaringer ( i samlinger. Lage fortellinger skriftlig) sette ord på egne følelser og meninger (samtaleringer, læringspar) uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk (bøker, veiledet lesing, billedfortellinger, rollespill) bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. (Samtale om personene og handlingen. Kjenne sjanger og oppbygning av faktatekster og fortellinger). skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur (IKT, tekstskaping felles og alene i daglig skrivearbeid, ukentlige lekser) skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. Skrive fortelling og fagtekst. Sammen og også i egen skriving ut fra egne forutsetninger. Skrive enkle tekster om interesseområder. skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing Fortellinger -oppbygningen av en fortelling (fortellerfisken) - Bruk av kreativ tegning og skriving. -Bildefortelling -Skrive «jeg ser»-setninger, ut fra sammensatte tekster Språklig bevissthet: -Skille mellom ordets formside og innholdsside, -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. -Lytte ut lyder og stavelser i flerstavelsesord. -Kunne avkode nonord ettlesing/rettskriving: -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene. -Vite at alle navn skrives med stor bokstav. vektlegges. Daglig høytlesing, ofte med vekt på nye begreper, egne refleksjoner rundt teksten og ulike lesestrategier. Ukentlig stasjonsarbeid, med skaping av enkel tekst, ved håndskrift og digitalt, og også veiledet lesing. Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. Bruk av «FOLAG» Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. Kartlegging: -bokstavferdigheter ved skolestart. -språklig bevissthet ved skolestart (rim, lytting av lyder) To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. (Lage bildefortellinger. -Kunne alfabetet. -Skille mellom vokaler og konsonanter. -Dele ord i fonemer og som metode Jevnlig medlesing/ korlesing av korte, Test: Carlsten, arbeid med ord. Kameratvurdering,
Bruke salaby og nett.bruke FISK!) stavelser. felles tekster ut fra gitte kriterier på gjennomført skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. (Studere ulike sjangre. Lage bok og egne tekster) Høyfrekvente ord: se egen liste over de 100 mest høyfrekvente ordene. Vi følger listen utover året. Skriveverksted: Vi bruker kunnskapene våre om fortellinger, og skaper historier og fortellinger sammen. arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i Lureord i løpet av perioden: Dette brukes også som plenum. jeg utgangspunkt og deg motivasjon til å skape Muntlig vurdering i meg egen tekst i etterkant. elevsamtaler/felles/i det klasseromssituasjon. de Fremføring av egne Som utgangspunkt tekster for medelever. brukes læringsmål i par, grupper eller for uke og økt. plenum. (her er klare kriterier viktig, og Gjennomføre kameratvurdering en jevnlige vanlig vurderingsform). elevsamtaler, der sosial og faglig Ukentlige diktater på utviklinger i fokus. øveord og lureord. Ukentlig trening i grunnleggende IKTbruk. t viktig prinisipp;
lærer som N O V M B - D S M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler (veiledet lesing, sanalyse av tekst) lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem (høytlesing, veiledet lesing, skriverksted.) lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon (fagtekster, gjenfortelling). leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord (språklig bevissthet) hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening (fremføringer, Olweus, fagtekster, fortellinger. Modellere og øve) fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer ( i samlinger. Lage fortellinger skriftlig) sette ord på egne følelser og meninger (samtaleringer, læringspar) uttrykke egne vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk (skrivetrening, rettskriving, øveord, språklig bevissthet, veiledet lesing) trekke lyder sammen til ord (egne lekser, tilpasset kodingsnivå) lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm.(skjønnlitterær e tekster og faktatekster. Forstå kjennetegn og særegne trekk) bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. (Samtale om personene og handlingen. Kjenne opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk. (tema eventyr) innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier (kontinuerlig) personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk (Møte ulike tekster, Tema: -ventyr (jf samfunnsfag) im og regler Dikt ventyr: -Få kjennskap til sjangeren eventyr -Kunne skille mellom eventyr og fortelling -Med enkle ord kunne beskrive personer og figurer. Dikt, rim, regler -Lære kjennetegn ved sjangeren rim, regler, dikt. Bruke det i produksjon av egne tekster. modell/modellerer. Veiledet lesing i grupper. -Nivådelte grupper når det gjelder lekser -I stasjoner, felles tekstarbeid i mindre grupper. -I plenum. Den litterære samtalen. Leselekser Tilpasset nivå når det gjelder koding Felles tema og leseoppdrag. Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter vektlegges. Daglig høytlesing, ofte med vekt på nye begreper, egne Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid.
tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk (bøker, veiledet lesing, billedfortellinger, rollespill) sjanger og oppbygning av faktatekster og fortellinger). skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur (IKT, tekstskaping felles og alene i daglig skrivearbeid, ukentlige lekser) bruke eksempeltekster, bruke nettet gjennom året, se tema). finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing LSLOS -draftet BO-blikk -førforståelse -leseforstålse: -les og finn- spørsmål -tenk selv- spørsmål -vi lager selv spørsmål til tekst refleksjoner rundt teksten og ulike lesestrategier. Ukentlig stasjonsarbeid, med skaping av enkel tekst, ved håndskrift og digitalt, og også veiledet lesing. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. Skrive fortelling og fagtekst. Sammen og også i egen skriving ut fra egne forutsetninger. Skrive enkle tekster om interesseområder. Språklig bevissthet: -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. -n fortellende setning starter med stor bokstav og avsluttes med punktum -overskrift Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. (Lage bildefortellinger. Bruke salaby og nett.bruke FISK!) -avsnitt -fortellende setning -å beskrive med adjektiv - ulike sjangre, og hvordan de er bygget opp. Bruk av «FOLAG» som metode Jevnlig medlesing/ korlesing av korte, skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. (Studere ettlesing/rettskriving: -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og uregelrette, som ordbilder. felles tekster Skriveverksted: Vi bruker kunnskapene
ulike sjangre. Lage bok og egne tekster) -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene, se egen liste -Vite at alle navn skrives med stor bokstav. -Dele ord i fonemer og stavelser. -Lese med riktig tonefall i forhold til tegnsetting -Skape setninger med riktig tegnsetting i forhold tl innhold. Lureord: -ord med o for å -ord med e for æ våre om fortellinger, og skaper historier og fortellinger sammen. Dette brukes også som utgangspunkt og motivasjon til å skape egen tekst i etterkant. Fremføring av egne tekster for medelever. i par, grupper eller plenum. (her er klare kriterier viktig, og kameratvurdering en vanlig vurderingsform). Ukentlige diktater på øveord og lureord. Ukentlig trening i grunnleggende IKTbruk. t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer.
Tema: Veiledet lesing i Se øverst, vurdering J A N U A - lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler (veiledet lesing, sanalyse av tekst) lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem (høytlesing, veiledet lesing, skriverksted.) lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon (fagtekster, gjenfortelling). leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord (språklig bevissthet) hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening (fremføringer, Olweus, fagtekster, fortellinger. Modellere og øve) fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer ( i samlinger. Lage fortellinger skriftlig) sette ord på egne følelser og meninger (samtaleringer, læringspar) uttrykke egne vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk (skrivetrening, rettskriving, øveord, språklig bevissthet, veiledet lesing) trekke lyder sammen til ord (egne lekser, tilpasset kodingsnivå) lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm.(skjønnlitterær e tekster og faktatekster. Forstå kjennetegn og særegne trekk) bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. (Samtale om personene og handlingen. Kjenne sjanger og oppbygning hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier (kontinuerlig) personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk (Møte ulike tekster, bruke eksempeltekster, bruke nettet gjennom året, se tema). finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing Skjønnlitteratur/faglitt Bokomtaler Gjenfortelling -Samtaler -Analyser av sammensatt tekst og setningsbygning -gjenfortelling vha illusrasjoner og annet (fisken) LSLOS: -Les og finn- spørsmål -Tenk selv- spørsmål -Vi lager selv spørsmål til tekst -Bevisst aktivering av førkunnskaper - BO-blikk -Bruk av tankekart Språklig bevissthet -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. grupper. -Nivådelte grupper når det gjelder lekser -I stasjoner, felles tekstarbeid i mindre grupper. -I plenum. Den litterære samtalen. Leselekser Tilpasset nivå når det gjelder koding Felles tema og leseoppdrag. Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter vektlegges. Daglig høytlesing, ofte med vekt på nye begreper, egne refleksjoner rundt teksten og ulike Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved
F B U A tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk (bøker, veiledet lesing, billedfortellinger, rollespill) av faktatekster og fortellinger). skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur (IKT, tekstskaping felles og alene i daglig skrivearbeid, ukentlige lekser) skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. Skrive fortelling og fagtekst. Sammen og også i egen skriving ut fra egne forutsetninger. Skrive enkle tekster om interesseområder. -n fortellende setning starter med stor bokstav og avsluttes med punktum -overskrift -avsnitt -fortellende setning -ulike sjangre, og hvordan de er bygget opp. ettskriving/rettlesing: -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og uregelrette, som ordbilder. -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene, se egen liste -les og skrive noen ord med lesestrategier. Ukentlig stasjonsarbeid, med skaping av enkel tekst, ved håndskrift og digitalt, og også veiledet lesing. Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. (Lage bildefortellinger. Bruke salaby og nett.bruke FISK!) komplekse grafemer -Lese med riktig tonefall i forhold til tegnsetting -Skape setninger med riktig tegnsetting i forhold til innhold. Bruk av «FOLAG» som metode Jevnlig medlesing/ korlesing av korte, felles tekster skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. (Studere ulike sjangre. Lage bok og egne tekster -Kunne dele enkel tekst i avsnitt Lureord: -ord med ng Skriveverksted: Vi bruker kunnskapene våre om fortellinger, og skaper historier og
fortellinger sammen. Dette brukes også som utgangspunkt og motivasjon til å skape M A S - A P I L lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler (veiledet lesing, sanalyse av tekst) lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem (høytlesing, veiledet lesing, skriverksted.) lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon (fagtekster, gjenfortelling). leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord (språklig bevissthet) hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening (fremføringer, Olweus, fagtekster, fortellinger. Modellere og øve) fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer ( i samlinger. Lage fortellinger skriftlig) sette ord på egne følelser vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk (skrivetrening, rettskriving, øveord, språklig bevissthet, veiledet lesing) trekke lyder sammen til ord (egne lekser, tilpasset kodingsnivå) lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm.(skjønnlitterær e tekster og faktatekster. Forstå kjennetegn og særegne trekk) bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk. (tema ordtak) hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier (kontinuerlig) personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk (Møte ulike tekster, bruke eksempeltekster, bruke nettet Tema: Forlag Ordtak -Samtaler -Analyser av sammensatt tekst og setningsbygning -gen produksjon av enkle fag- eller skjønnlitterære bøker ettskriving/rettlesing -sammensatte ord -diftongene som en språklyd -ord med komplekse grafemer -Spørresetninger -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og egen tekst i etterkant. Fremføring av egne tekster for medelever. i par, grupper eller plenum. (her er klare kriterier viktig, og kameratvurdering en vanlig vurderingsform). Ukentlige diktater på øveord og lureord. Ukentlig trening i grunnleggende IKTbruk. t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer. Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. Kartlegging: -bokstavferdigheter ved skolestart. -språklig bevissthet ved skolestart (rim, lytting av lyder) To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger,
og meninger (samtaleringer, læringspar) uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk (bøker, veiledet lesing, billedfortellinger, rollespill) innholdet i leste tekster. (Samtale om personene og handlingen. Kjenne sjanger og oppbygning av faktatekster og fortellinger). skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur (IKT, tekstskaping felles og alene i daglig skrivearbeid, ukentlige lekser) gjennom året, se tema). finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing uregelrette, som ordbilder. -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene, se egen liste Lure-ord: Ord med ai og au Ord med ei og øy Se over enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. Skrive fortelling og fagtekst. Sammen og også i egen skriving ut fra egne forutsetninger. Skrive enkle tekster om interesseområder. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. (Lage bildefortellinger. Bruke salaby og nett.bruke FISK!) Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus. skrive etter mønster av
M A I - J U N I - J U L lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler (veiledet lesing, sanalyse av tekst) lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem (høytlesing, veiledet lesing, skriverksted.) lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon (fagtekster, gjenfortelling). leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord (språklig bevissthet) hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening (fremføringer, Olweus, fagtekster, fortellinger. Modellere og øve) enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. (Studere ulike sjangre. Lage bok og egne tekster) hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier (kontinuerlig) personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk (Møte ulike tekster, bruke eksempeltekster, bruke nettet gjennom året, se tema). Tema: Forberedelse av foreldrekveld: Vi leker med ord, og ulike sjangre. -Vi skriver dikt etter ulike modeller. -Vi lager et enkelt skuespillskriftlig og med dramatisering. ettskriving/rettlesing: -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. -n fortellende setning starter med stor bokstav og avsluttes med punktum Se over Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. Kartlegging: -bokstavferdigheter ved skolestart. -språklig bevissthet ved skolestart (rim, lytting av lyder) To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales I fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer ( i samlinger. Lage fortellinger skriftlig) sette ord på egne følelser og meninger finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing -overskrift -avsnitt -ulike sjangre, og hvordan de er bygget opp. sammensatte ord om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og
(samtaleringer, læringspar) -diftongene som en språklyd i stasjonsarbeid. uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk (bøker, veiledet lesing, billedfortellinger, rollespill) -ord med komplekse grafemer -Spørresetninger -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og uregelrette, som ordbilder. Se første side Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente Daglig ordene, se egen liste egenvurdering, ved bruk av tommel i Lureord: plenum. Ord med stum h Spørreord med stum h Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus.