Hjem-skole-samarbeid Foreldrenes betydning for barnas trivsel og læring Kompetanse Norge, 22.03.18 v/joachim Majambere seniorrådgiver i FUG 1
2 Hva er FUG?
Henvendelser til FUG 2017 Antall saker: 620 1. Organisering av skolehverdagen: 23 % 2. Rådsorganer: 21 % 3. Læringsmiljø: 20% 4. Vanskelig kommunikasjon med skolen: 19% 5. Mobbing: 11% 6. Annet: 6% 7. Spesialundervisning: 4% 3
Du er i en viktig posisjon Ditt nettverk Dine kunnskaper om hjemmene og skolen Din kultur- og språkkompetanse 4
Foreldrenes største drøm. 5
6 Foredrenes største drøm er at barna skal ha et godt liv: at barna får god helse, lekekamerater, venner, at de trives og lykkes. Å oppleve at barna hopper av glede når de går ut og smiler når de kommer hjem igjen, representerer foreldrenes største lykkefølelse.
Formålet med opplæringa 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. 7
Kapittel 9 A: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Et stort krav som forutsetter en felles og koordinert innsats! 8
9 De sårbare barna
10 Barn fra dysfunksjonelle familier Barn fra fattige familier Barn med problematferd Barn med spesielle behov Barn med annen seksuell legning enn majoriteten Barn fra minoritetsfamilier
Tre scenarioer for samarbeidet 1. Outsourcing av barndommen: Skolen har ansvaret for oppdragelse, omsorg og læring. 2. Delt ansvar for eleven: Hjemmet har ansvaret for oppdragelse, mens skolen har ansvaret for læringen. 3. Felles ansvar for eleven: Skolen og hjemme gir hverandre gjensidig støtte med fokus på elevens behov for oppdragelse, omsorg og læring. 11
Foreldrenes ansvar Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse og utdannelse. Dette ansvaret kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn. 12
Foreldre som en ressurs De elsker sine barn ubetinget De kjenner sine barn best De er barnas første trygghetspersoner De er barnas viktigste rollemodeller 13
Foreldrenes rettigheter Få god informasjon om skolen, barnas fungering og utvikling Bli involvert og hørt i saker angående deres barn Få reell medvirkning i skolens arbeid 14
Det følelsesmessige i samarbeidet Alle foreldre er sårbare på sine barns vegne, og deres velbefinnende er avhengig av hvordan barnet har det Noen foreldre vil når de blir sårbare, vise dette ved å bli triste eller stille, andre kan bli sinte og kritiske til læreren og skolen «Hvis jeg har et kritisk, dårlig og mistenksomt forhold til deg som foreldre, kan jeg gi opp å komme i posisjon til å hjelpe barnet.» 15
16
17 Hva sier forskning?
Foreldrenes betydning Voksnes forventninger og engasjement Foreldrenes støtte Sosial og kulturell bakgrunn 18
Direkte samarbeid Daglig kontakt Foreldremøter Utviklingssamtaler Sosiale arrangementer 19
Representativt samarbeid Ved hver skole skal det være forskjellige råd og utvalg, som alle selv velger leder, nestleder og sekretær. Klassekontakt Ikke lovfestet Foreldrerådet og dets FAU 11-4 Samarbeidsutvalg/driftssyre 11-1/11-5 Skolemiljøutvalg 11-1a/11-5a Kommunalt foreldreutvalg Ikke lovfestet 20
Foreldrerådet - foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer av skolens Foreldreråd. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU) som er foreldrenes talerør overfor skolen. 21
Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget (SU) er skolens øverste organ og her er alle partene i skolen representert; elever, foreldre, undervisningspersonalet, andre tilsatte og kommunen (en av representantene for kommunen skal være rektor). SU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. 22
Driftsstyret Kommunen kan oppnevne et annet styre for skolen enn samarbeidsutvalget. Oppnevning og sammensetning av driftsstyrene varierer fra kommune til kommune. Men minst to representanter for foreldrerådet skal være med i styret, og ingen av gruppene elever, tilsatte eller foreldre skal ha flertall i styret alene (opplæringsloven 11-1). Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg. 23
Skolemiljøutvalg Ved hver grunnskole skal det være et skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolens fysiske og psykososiale miljø (jf kap 9a i opplæringslova) I skolemiljøutvalget skal alle parter i skolen være representert, men elevene og foreldrene skal til sammen være i flertall 24
Kommunalt foreldreutvalg Kommunale foreldreutvalg settes sammen ut fra strukturen i kommunen, men det er naturlig at alle skoler er representert. KFU kan jobbe aktivt opp mot kommunens administrasjon og politikere. Spesielt ved budsjettforhandlinger og endringer i kommunens skolestruktur vil et KFU ha en viktig rolle. 25
Tospråklig lærers viktige rolle Rollemodell Trygghetsfaktor Brobygger 26
Litteratur om hjem-skolesamarbeid og foreldrenes betydning 27
28 Aamodt Sigrun og Hauge An-Magritt (Red., 2013): Snakk med oss Samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole i et flerkulturelt perspektiv. Oslo. Gyldendal Birkemo, A. (2002) Læringsmiljø og utvikling. Unipub 2002. Bø, A. K. (2002) Til elevens beste? Om 13-åringers sosiale kompetanse og samarbeidet mellom hjem og skole. Hovedoppg. Ped.forskningsinstitutt Universitetet i Oslo (s.54-60) 2002. Desforges, C. (2003) The Impact of Parental Involvement, Parental Support and Family Education on Public Achievement and Adjustment. London 2003 Department for Education and Skills
29 Drugli, M.B. og Onsøien, R. (2010) Vanskelige foreldresamtaler. Gode dialoger. Cappelen Damm. Oslo, 2010. Hattie, J.A.C (2009) Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge 2009. Hauge, A.-M (2007) Den felleskulturelle skolen Universitetsforlaget 2004 Utdanningsdirektoratet/FUG: Sluttevaluering av utviklingsprosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen Rambøll 2007. Haugsbakken, H. og Bruland, T (2009) Sluttrapport. Evaluering av Prosjekt leksehjelp. Sintef 2009.
30 Kinge, E. (2009) Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Gyldendal 2009. Knudsen, H. (2008) Har vi en aftale? (U)mulighetsbetingelser for mødet mellem folkeskole og familie. Ph.d.-afhandling Danmarks Pædagogiske Universitetsskole 2008. Lassen, L.M. og Breilid, N. (2012) Foreldresamarbeid i praksis. Fagforlaget. Bergen, 2012. Meld. St. 11(2008-2009) Læreren Rollen og utdanningen. Kunnskapsdepartementet.
31 Meld. St. 16 (2006-2007) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon - Mestring Muligheter. Kunnskapsdepartementet. Nordahl, N. (2003) Foreldre i skolen. I Synteserapport Evaluering av reform 97. Norges forskningsråd 2003. Nordahl, T. (2007) Hjem og skole, hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget 2007. Westergaard, M. (2010) Parental disilllusionment with school. Universitetet i Stavanger 2010 Øia, T. (2009) Bedre enn sitt rykte. Ungdom og oppvekst i Bamble. NOVA-rapport nr. 6/09.