Registreringsrapport

Forside Ok! S.nr.12/12102 3.februar 2014 Registreringsrapport Med funn av ett automatisk fredet kulturminne. Omlegging av landbruksveg fra gbnr 15/1 til gbnr 15/5 og 15/11 Nes kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

ØKONOMISK SAMMENDRAG Omlegging av landbruksveg fra gbnr 15/1 til gbnr 15/5 og 15/11 SAKSNR OG NAVN 12/12102. Omlegging av landbruksveg fra gbnr 15/1 til gbnr 15/5 og 15/11 KOMMUNE Nes TILTAKSHAVER Morten Holm GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 15 Fenstad 11 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Ida Wankel 23.09.13 Maskinell sjakting 7,5 Ida Wankel 30.01.-03.02.14 Etterarbeid 11 SUM 18,5 FUNN INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER 1 UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD 171948 NATURVITENSKAPLIGE PRØVER Vedartsbestemmelse Radiologisk datering ASKELADDEN IDNR. ANTALL 1 1 2

Innhold Innledning... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 8 Automatisk fredete kulturminner... 8 Gjenstandsfunn... 8 Metode... 9 Maskinell sjakting... 9 Undersøkelsen... 9 Funn... 9 Askeladdens idnr 171948. Bosetning- og aktivitetsområde fra jernalder på Fenstad nordre gbnr. 15/11.... 10 Konklusjon... 13 Vedlegg Naturvitenskaplige prøver, resultater (vedart og BETA)... 14 3

Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er tiltak for omlegging av gårdsvei på Fenstad nordre, gbnr. 15/11 i Nes kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Tiltaket er av mindre privat art og utgiftene til registreringen dekkes av staten. Registreringen ble gjennomført av Ida Wankel den 23. september 2013. Det gjøres oppmerksom på at id.nr. 171948 er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn Merknad 171948 Kokegroplokalitet Automatisk fredet 1 kokegrop Jernalder C14: 260-420 e.kr 15 Fenstad nordre Lokaliteten er utgravd ved utvidet registrering Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 15 Fenstad nordre 11 Volden Foto 1: Oversikt over planområdet, tatt mot nordvest. Gbnr. 15/26 ses i bakgrunnen. 4

Kart 1: Kart med oversikt over tiltakets plassering. 5

Kart 2: Oversikt over undersøkelsesområdet (i hel sort linje) og lokaliteten 171948 i rødt. 6

Undersøkelsesområdet ligger i dyrkea mark i et delvis planert ravinelandskap øst for elva Vorma. Området er prega av dyrka mark og gårdsbebyggelse, og heller slakt mot vest. I sørvest ligger Fenstad kirke som er et middelalderkirkested. Tiltaksområdet ligger nordvest for fylkesvei 179. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Fenstad gård i Nes er første gang nevnt skriftlige kilder i et diplom fra 1335. Betydningen av første ledd er ukjent, men kan ifølge Rygh mulig være et tilnavn. Gårdsnavn som slutter på stad, betyr sted eller bosted, og anslås å ha opphav i perioden 400-1000 e.kr., altså i jernalderen fra folkevandringstid til og med vikingtid. Utdrag fra Rygh: b.2, s.338 15. 16. Fenstad nordre og lille. Udt. fæ2nnsta. -- a Fenestadum DN. V 92, 1335 a Fænestadom (vestre, nordre) RB. 479. a Fenastodum (østre, vestre, nordre) RB. 480. Fennestad DN. XIII 137, 1499 Fennestadt 1594.1/1, 1/4. Fendstad 1666. Fenstad (2 Gaarde) 1723. Fenastaðir eller Fænastaðir. Navnet findes kun her og i Hovedsognet (GN. 64), samt i DN. V 166(1349) om en nu ukjendt Gaard i det Trondhjemske. Fenstad i Stadsbygden maa være af forskjellig Oprindelse (formentlig opr. Þinarstaðir, af et Elvenavn). 1ste Leds Betydning ukjendt; mulig af et Tilnavn. Kan ikke forklares af fen n., Blødmyr, allerede af den Grund, at det isaafald maatte have lydt Fenja-. 7

Tidligere funn på den berørte gården Automatisk fredete kulturminner Det er flere kjente funn fra den berørte matrikkelgården og fra det nærmeste området rundt tiltaket. Blant annet har det stått en middelalderkirke på Fenstad nordre (ID84124), og det er funnet flere kokegroplokaliteter fra eldre jernalder ca. 250 meter mot sørøst (ID102083, ID102087, ID102088 og ID102089). Askeladdens idnr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand til planen 84124 Middelalderkirkested Middelalder 15/1 Fenstad nordre 500 meter sørvest for planen 102083 Kokegroplokalitet Førromersk jernalder 102088 Kokegroplokalitet Romersk jernalder 15/7 Fenstad nordre 250 meter sørøst for planen 15/7 Fenstad nordre 250 meter sørøst for planen Gjenstandsfunn Der er ikke kjent oldsaksfunn innenfor tiltaksområdet. Det er kjent to oldsaksfunn fra den berørte matrikkelgården, en spenne fra eldre jernalder og et sverd fra yngre jernalder. For øvrig er det kjent flere funn fra steinalder og jernalder der funnstedet er noe uklart, og kan stamme fra gnr. 15 Fenstad nordre men også gnr. 64 Fenstad store, gnr. 65 Fenstad lille i Nes kommune, eller gnr. 98 i Sørum kommune. Disse er ikke nevnt i tabellen under. C.nr. Beskrivelse C56535 Spenne fra eldre jernalder. Fragment av korsformet eller likearmet småspenne av kobberlegering. Fragmentet er en skjellformet fot, brukket i roten på skjellet. Formen likner nedre del på R.246, men er mer lik Shetelig 1910 fig. 7 og 23. Sidene har en fasett, og langs den nedre buen er fasetten ornert med tette hakk/riller der Sheteligs fig. 23 har prikker. På oversiden av den dekorerte fasetten er det 4 punktsirkler med jevn avstand. Det er også en punktsirkel i senter øverst i overgangen til den smale delen av foten. Ellers er overflaten glatt og udekorert. Både mønsteret og formen er litt usymmetrisk. Overflaten er jevn og godt bevart bortsett fra noen korroderte groper, mest på baksiden. C28695 Sverd av jern fra vikingtid, som Jan Petersen: Vikingesverd, type E, fig. 61. Eksemplaret virker kraftigere enn typeeksemplaret og grubene på hjaltene firkantete. Megetgodt bevart, med tydelig glødeskall på klingen og spor avsmeltet sølv på hjaltene, som åpenbart har hatt sølvstriering. Knappen mangler. Største lengde ca. 96 cm, derav 81 cm på klingen. Overhjaltets lengde 10,1 cm, under- hjaltets lengde 11 cm. F. på nybrott høsten 1953 på småbruket Lindseth av Fenstad (g.nr.15, br.nr. 12 og 18), Fenstad s. Nes pgd., Akershus. Bulldozeren hadde fjernet en fururot og sverdet satt i den jorden som fulgte opp med roten. Det har ligget en 30 cm underoverflaten. Stedet ligger ca. 500 m rett sørover fra hovedbølet på Fenstad. Det har inntil nylig vært tilvokset med skog. Det var ikke noen antydning til haug på stedet, men det er klart avmerket av redaktør Thor Hexeberg, Årnes. 8

Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker da skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt ved maskinell sjakting av hele tiltakets område, tilsvarende fire meter bredde og 137 meter lengde. Matjordslaget var 20 til 30 cm dypt over en undergrunn bestående av gul sandig silt. Et forsenket parti sør i tiltaksområdet var preget av omrota masser tolket som planering. Maskinfører var Hans Kristiansen. Funn Under registreringen ble det gjort funn av en kokegrop, ID-nr 171948. ID171948 Dateringsresultatet fra kokegropa på lokaliteten. Den kalibrerte dateringen ligger mellom 240 e.kr til 420 e.kr. 9

Askeladdens idnr 171948. Bosetning- og aktivitetsområde fra jernalder på Fenstad nordre gbnr. 15/11. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av en kokegrop og ligger på en flate i dyrka mark, ca 180 moh. Terrenget er relativt flatt i nord, øst og sør, og heller slakt nedover mot vest. Lokaliteten ligger 7 meter sør for våningshuset på gbnr 15/26. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet i romersk jernalder på lokaliteten, 1680 +/- 30 BP, 260-420 e.kr.: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] 171948 1680±30BP 200CalBC CalBC/CalAD 200CalAD 400CalAD 600CalAD Calibrated date Kart 3: Oversikt over lokaliteten 171948. 10

Foto 2: Lokaliteten 171948, sett mot vest-nordvest. Avgrensning Kokegropa ble avdekket i sin helhet og var klart markert og avgrenset mot undergrunnen. Matjordslaget varierte innenfor tiltaksområdet mellom 20 og 30 cm, og var over kokegropa ca 20 cm. Strukturer/funn F1 Kokegrop Mål: 90 x 85 cm, 14 cm dyp, rund form. Kokegropa bestod i plan av gråbrun kullblanda silt, med noen få skjørbrente stein, og noe rødbrent silt i øst-sørøst. Strukturen var tydelig mot undergrunnen som bestod av gul sandig silt, og hadde en klar avgrensning. Gropa var avskåret i sørøst av et matjordholdig plogspor. Rett nordvest for gropa ble det registrert et tynt lag kullholdig silt, som trolig har blitt dratt ut av gropa ved pløying. I profil var gropa klart avgrensa mot undergrunn med en tydelig kullrand og avrundet form. Det ble totalt gravd ut ca en halv liter skjørbrent stein fra kokegropa. 11

Foto 3: Kokegrop F1 i plan, tatt mot nordøst. Foto 4: Kokegrop F1 i profil, tatt mot nordøst. Datering Kokegroper får ofte datering til jernalder og spesielt til førromersk jernalder og romertid (500 f.kr-400 e.kr). Det ble tatt ut kullprøve i kokegropas profil og 0,05 gram ble bestemt til Betula (Bjørk), som med sin lave egenalder egner seg svært godt til radiologisk datering. Prøven ble radiologisk datert til romersk jernalder. 12

Figur 1: Tegning av kokegrop F1 i plan og profil. Konklusjon Innenfor tiltaksområdet er det funnet en lokalitet med en kokegrop fra romersk jernalder. Kokegropa er gravd ut i forbindelse med utvidet registrering. 13

Vedlegg Naturvitenskaplige prøver, resultater (vedart og BETA) 14

15

16

17