KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet 28.08.2018 09:53 Opprettet av Digital Eksamen 1/5
1 Generell informasjon IDR300 15.12.2016 Emnekode: IDR300 Emnenavn: Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Dato: 15.12.2016 Varighet: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle oppgaver vektes likt. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 Oppgave 1 Flere teorier har lagt hovedvekten på selvoppfatning som forklaring på motivasjon. Dette gjelder blant annet Atkinsons teori om prestasjonsmotivasjon, Banduras teori om "self-efficacy", Eccles "expectancy-value"-teori og Covingtons teori om selvverd. a) Gjør grundig rede for en av disse teoriene. b) Hvilke pedagogiske implikasjoner har denne motivasjonsteorien? Skriv ditt svar her... Oppgave 1 A) Covingtons teori om selvverd Covington har utarbeidet en teori som handler om og beskriver mennesker og elevers selvverd i ulike situasjoner. Teorien kan presenteres som en modell, og modellen prøver å forklare elevers behov for å vurdere seg selv, og bli vurdert positivt. Teorien har altså hovedvekten på at selvoppfatning er en forklaring på motivasjon. Hvordan vi selv tror vi fremstår i ulige situasjoner er det som motiverer oss; enten til å utføre en handling eller til å la være. Her er det tanken om å beskytte selvverdet vårt som er grunn til motivasjon. Selvverdet vårt kommer gjerne til syne i skolesammenheng og skoleprestasjoner. Da er det altså gjerne selvverdet vårt som avgjør om vi har/hvor stor motivasjon vi har i forhold til oppgaven. Covington forklarte selvverdet ut i fra denne modellen. Modellen er satt sammen av selvverd, prestasjoner, evner og innsats. De tre siste er sammen med på å påvirke selvverdet vårt i ulike situasjoner. 2/5
Selvverdet vårt blir altså påvirket av både prestasjoner, evner og innsats. Evner og innsats påvirker selvverdet både indirekte og direkte, mens prestasjoner påvirker direkte. Evner påvirker selvverdet direkte ved at gode evner blir vekta positivt, og er positivt for vårt selvverd. Indirekte påvirker det gjennom prestasjoner. Har man (gode) evner fører det til gode prestasjoner. Innsats påvirker direkte ved at innsats i seg selv blir sett på som noe positivt. Indirekte må man også legge inn en innsats dersom man ønsker gode prestasjoner. Elever som ønsker å beskytte sitt selvverd har en tendens til å redusere innsatsen. Når de reduserer innsatsen i en aktivitet vil prestasjonenen bli litt dårligere, men de kan "skylde" på innsats og ikke evner. Dette kan vi kalle for en ond sirkel for elevene. Når de reduserer innsats, vil etter tid læringen også reduseres. Når læringen reduseres vil selvverdet også synke. De vil altså oppleve det de jobber mot; selvverdet synker. B) I skolen er elever opptatt av å beskytte selvverdet sitt. De ønsker å bli oppfattet positivt. Dersom elever er klare over at evnene i en spesiell idrett eller kroppsøving generelt (f.eks) er dårlige/svake vil de gjerne redusere innsatsen, for å beskytte selvverdet. På sikt vil denne reduseringen av innsats gå ut over andre ting; både evner og prestasjoner vil bli dårligere. Som lærer er det viktig å tenke på / legge til rette for: Tilpassa opplæring Opplæringen skal være tilpassa hver enkelt elev, det har elevene krav på. Å legge til rette for at alle kan føle mestring på sitt nivå er derfor et viktig aspekt ved kroppsøving. Godt klassemiljø Det å ha et godt klassemiljø er helt avgjørende for at en klasse skal fungere godt. Dersom elevene føler seg trygge i klassen, vil de tørre å utfordre seg selv mer. De vil være mindre nervøse for å gjøre feil. Dersom det er et godt klassemiljø kan man utfordre elevene mer, man vet hvor man har dem og det er større sannsynlighet for at elevene vil utfordre seg selv, selv som evnene ikke er like gode. Variasjon Som lærer kan det av og til være en utfordring å variere undervisningen nok. Det er viktig å sette fokus på variasjon; alle elever mestrer ikke ballspill like godt. Det at elevene kan føle mestring og oppleve at de liker aktiviteten er viktig og bra for dem. Det vil gjøre slik at elevene vil føle mestring i noen aktiviteter. Oppgaver som fenger og som eleven ser nytte i Det er viktig at elevene ser nytte i de oppgavene det blir lagt opp til. At de ser at de har evner til å mestre oppgavene, og dermed legger en innsats inn i de. Positive tilbakemeldinger Det er viktig at elevene får positive tilbakemeldinger dersom de gjør noe bra. At positive tilbakemeldinger blir en vane kan virke positivt på elevers oppfatning av seg selv. Det kan hjelpe på klassemiljøet og gjøre at elever ønsker å prøve, selv om evnene ikke er så gode. Besvart. 3 Oppgave 2 a) Hva er kroppsøvingsfaget egenart? b) Ta utgangspunkt i studier som har sett nærmere på trivselen blant lærere og elever i kroppsøvingsfaget og drøft 3/5
hvordan man kan lykkes med å skape god trivsel i faget. Hva kjennetegner vellykkede opplegg? Skriv ditt svar her... Oppgave 2 A) Kroppsøvingsfagets egenart er først og fremst fokuset på bevegelse og bevegelsesglede. Dette er det også fokusert på i LK06; det er altså et viktig aspekt ved kroppsøvingen. Kroppsøving har fokus på livslang bevegelsesglede, og det å få elever interesserte i kroppsøving, bevegelse og det å være i aktivitet. Aktiviteten skal være gøy og fengende, og få elevene til å ønske å drive med aktivitet når de er ferdige på skolen og blir voksne. Det er også andre ting som kjennetegner kroppsøving, og som gjør faget spesielt og eget: I kroppsøving er kropp i fokus både på godt og vondt. Elevene er sammen på en helt annen måte enn de er i de teoretiske fagene. Spesielt i puberteten er kroppen fokus. Kroppsøving blir utøvd på ulike arenaer. Det kan være for eksempel idrettshall, dansehall, svømmehall, ute i naturen eller på skolens uteområder Spesiell samværsform er også karakteristisk for kroppsøving. Elevene kommer sammen på en helt annen måte enn de teoretiske fagene. Det settes mer fokus på samarbeid og fairplay. Organiseringen og tilretteleggingen er også litt spesiell for kroppsøvingsfaget. Det er gjerne et fag hvor organisering er spesielt viktig. Elevene sitter ikke på hver sin pult, og det kan lett bli kaos om organiseringen ikke er bra nok. Det er også viktig å legge til rette for alle elevene. Det kan også være en spesiell utfordring i dette faget. Kroppsøving påvirker eleven både fysisk, psykisk og sosialt. Det at elevene får være i aktivitet påvirker dem fysisk. Det kan hjelpe på selvbilde, noe som handler om den psykiske biten. I tillegg er det med å skaper samhold og gode relasjoner; det er et godt fag med tanke på det sosiale. I tillegg er målet å få helsemessige gevinster i dette faget. Fokuset ligger på fysiske, psykiske, metale, kognitive og livsstil. B) Hvordan er egentlig trivselen blant lærere og elever i kroppsøvingsfaget? Hvordan kan man skape god trivsel? Og hva kjennetegner et godt opplegg? LÆRERE: MEN En studie viste at 97,5% av kroppsøvingslærerene trivdes bra eller meget bra med å undervise i faget. 87% av kroppsøvingslærerne så for seg at de ville fortsette å undervise i faget om 5 år Kroppsøvingslærere ser på kroppsøving som utrolig viktig for elevene. De trives i faget, synes det er gøy å undervise og at det er spennende og anderledes. Lærerene som har 15 studiepoeng eller mer trives best Lærere som trener mer enn tre ganger i uken trives bedre enn de som trener mindre enn tre Lærerne synes det er lite kroppsøving, og de lærerne som har mer enn tre timer undervisning i uken trives bedre enn de som har mindre enn tre 23% av lærerne over 55 år ønsket å slutte å undervise i kroppsøving. Sammenlignet med bare 6-9% i de teoretiske fagene. Det kommer frem at dette gjerne er fordi de føler seg for gamle. Over 70% av lærerne mente at ferdigheter var nødvendige for å undervise, og dette føler en gjerne at en mister når en blir eldre. Faget blir gjerne sett på som stressende og utfordrende. Det er mye lyd, store områder, mye organisering og mange elever. Lærerne som underviser i kroppsøving blir gjerne satt nederst i lærerhierakiet og føler seg ofte isolert i fra resten av lærerkollegiet (ofte undervisning i haller osv. som gjerne ligger vekke fra skolens område) Forskning viser at det er noen gjenngangere når det kommer til elementer lærerne ser på som negative i forhold til undervisning i kroppsøving. I tillegg er det listet noen elementer lærere synes det bør fokuseres mer på for å øke trivselen både for lærere og elever. Hvordan opplever lærere kroppsøving? Stor variasjon i nivå og idrettslig bakgrunn blant elevene Mange elever som ikke deltar og umotiverte elever Dårlige læreplanmål Utfordrende med karaktersetting 4/5
Vanskelig å samarbeide med kollegaer Utslitte haller, for mange brukere og dårlig utstyr Hva kan gjøres for å bedre? Flere timer i faget Nytt og bedre utstyr Orden i utstyret (gjerne en ansvarlig på det området) Kurs; oppfriskning og innføring i nye aktiviteter ELEVENE: MEN 50-75% av elevene trives godt i kroppsøving Elevene ønsker flere timer Gøy samværsform Bra avbrekk fra de teoretiske fagene Jo eldre elevene blir, jo mindre trives de i kroppsøving Gutter trives bedre enn jenter De "beste" liker ofte kroppsøving best. Og ofte er det mer tilrettelagt for dem. Det er stort fokus på ballspill, noe som kan være negativt Lite variasjon Hva gjør man for å skape god trivsel i kroppsøvingstimene? For å skape god trivsel, noe som er utrolig viktig, er det viktig å allerede fra start ha fokus på et godt og inkluderende læringsmiljø og klassemiljø. Et klassemiljø elevene synest det er godt å være i, i tillegg til at de lærer mye nytt. I kroppsøving er det store forskjeller på elevene, som i alle andre fag. Men kroppsøving er et fag hvor disse forskjellene kommer lettere frem. Ferdighetene blir veldig synlige for resten av klassen. Da blir det spesielt viktig å legge til rette for at klassen er trygg på hverandre. For at lærer og elever skal føle på trivselen er det viktig med regler. Det er viktig at det jobbes for å hjelpe hverandre og gjøre hverandre gode. Elever som hører etter når læreren snakker vil bedre få med seg hva som skjer, i tillegg til at det vil gjøre lærerens oppgave mye lettere. For at læreren skal trives i faget er det som tidligere nevnt noen faktorer som spiller inn. De kunne gjerne ønske mer og bedre utstyr, bedre haller og flere kurs i nye og gamle aktiviteter, for å nevne noe. For at elevene skal trives i faget er det altså viktig med et godt klassemiljø. Det er også viktig å la elevene være med å bestemme, og variere undervisningen. Hva kan man som lærer gjøre for å få til et vellykka undervisningsopplegg? Fokusere på å ha det gøy Gjør aktivitetene lekprega Ikke ha opplegg med for mye organisering Positive tilbakemeldinger både underveis i timene og etter timene La elevene får være med å bestemme Ha fokus på flere aktiviteter, ikke kjøre seg fast ved å bare ha ballspill Jacobsen, Besvart. 5/5