REGULERINGSPLAN FOR STRØMSNES

Oppdragsgiver Hammerfest kommune Rapporttype Konsekvensutredning 2015.09.01 REGULERINGSPLAN FOR STRØMSNES KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (21) REGULERINGSPLAN FOR STRØMSNES KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsnr.: 135 000 6973 Oppdragsnavn: Konsekvensutredning Strømsnes, Naturmiljø Dokument nr.: 001 Filnavn: M-rap-001-0 Strømsnes Ferdig Revisjon [Tekst] Dato 2015-09-01 Utarbeidet av Geir Frode Langelo Kontrollert av Elisabet Bostrøm Godkjent av Rita Løberg Beskrivelse [Tekst] Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 3 (21) INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 5 2. INNLEDNING OG PLANER... 7 3. METODE... 8 3.1.1 Eksisterende informasjon... 8 3.1.2 Feltundersøkelser... 8 3.2 Retningslinjer... 8 3.3 Konsekvensutredning-metode... 8 3.3.1 Vurdering av verdi... 8 3.3.2 Vurdering av omfang... 10 3.3.3 Vurdering av konsekvens... 10 3.3.4 Sammenstilling... 11 3.3.5 Avbøtende tiltak... 11 4. NATURVERDIER OG VERDISETTING... 11 4.1 Naturgrunnlaget... 11 4.1.1 Landskap, klima- og vegetasjonssoner... 11 4.1.2 Berggrunn og løsmasser... 11 4.2 Overordnede karakteristiske trekk... 12 4.3 Oversikt over registrerte naturverdier... 13 4.3.1 Viktige naturtyper... 13 4.3.2 Viltområder... 13 4.3.3 Funksjonsområder for ferskvannsfisk og andre ferskvannsarter... 13 4.3.4 Vannforekomster... 13 4.3.5 Restområder... 14 4.3.6 Svartelistede arter... 16 4.4 Sammenstilling av naturverdier... 16 5. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER... 16 5.1 Alternativ 0... 16 5.2 Alternativ 1... 16 5.3 Vurdering i forhold til Naturmangfoldlovens kap. II... 17 5.4 Usikkerhet... 19 6. AVBØTENDE TILTAK OG MILJØOPPFØLGING... 19 6.1 Avbøtende tiltak... 19 7. KILDER... 19 7.1 Muntlige kilder... 19 7.2 Skriftlige kilder... 19 Ramboll

4-(21) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ FORORD Hammerfest kommune har startet opp et planarbeid for Strømsnes med formål å legge til rette for industriutbygging og boligområder. Områdereguleringen gjennomføres av på oppdrag fra Hammerfest kommune. I denne anledning er det gjort en konsekvensvurdering for temaet Naturmiljø for området. Utredningen er avgrenset til å gjelde terrestrisk natur og ferskvann. Natur i fjæresone og sjø utredes av Akvaplan NIVA. Planområdet har et areal på om lag 2764 da landområder og ca 4088 da sjøområder. I denne utredningen gjøres det rede for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for det terrestriske naturmiljøet. Vurderingene for naturmiljø er gjennomført av med Geir Langelo som fagansvarlig. Vi har under arbeidet mottatt verdifull informasjon fra flere kilder som takkes for bidragene. Dette gjelder ikke minst grunneier Bjørn Hansen.

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 5 (21) 1. SAMMENDRAG Bakgrunn og formål På oppdrag fra Hammerfest kommune har utført en konsekvensutredning på temaet Naturmiljø i forbindelse med reguleringsplan for Strømsnes i Hammerfest kommune. Datagrunnlag Vegvesenets håndbok V712 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltundersøkelser, verdisetting av lokaliteter, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Registreringer Det er ikke registrert viktige naturtyper innenfor planområdet. Det foreligger registreringer av rødlistede fuglearter i nærområdet. Det er registrert tre vannforekomster i planområdet. Verdivurdering Samlet sett vurderes verdiene for tema naturmiljø til å være middels. Det er først og fremst vannforekomstene som har gitt området denne verdien. Konsekvenser Konsekvensene for fauna, naturtyper, flora og vannforekomster vurderes samlet sett å være middels/stor negativ. Usikkerhet Det foreligger noe usikkerhet knyttet til bruk av metodikken for vannforekomstene. Brukes metodikken slik den er beskrevet i håndbok 712 vil konsekvensutredningen etter vår oppfatning få en urimelig stor negativ konsekvens målt opp mot andre inngrep i naturmiljøet i andre sammenhenger. En anser det som viktig å beholde en bruk av skalaen i konsekvensvurderinger som ivaretar forholdet mellom alvorligheten i forskjellige inngrep i naturmiljøet. En har derfor valgt å gjøre en subjektiv vurdering av verdien for de berørte vannene på Strømsnes. Avbøtende tiltak Så langt det er mulig bør vannene i området ikke dreneres. Rigger og mellomlagring av masser bør etableres på en slik måte at ev områder som ikke skal bygges ut heller ikke ødelegges i anleggsperioden.

6-(21) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Masser må ikke håndteres og flyttes på en slik måte at det kan føre til spredning av fremmede arter. Reetablering av vegetasjon og bruk av arter bør ta utgangspunkt i naturlig forekommende artsmangfold i området. Det beste er likevel naturlig revegetering. Generelt må det ved anleggsarbeid gjennomføres tiltak for å unngå forurensning til luft, vann og jord.

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 7 (21) 2. INNLEDNING OG PLANER Utbyggingsplanene er ikke ferdigstilt på utredningstidspunktet, men hovedtrekkene er klare og inneholder nok informasjon til å gjennomføre en konsekvensutredning for tema naturmiljø. Langs sørsida av Strømsnes skal det etableres boligområder ut til Klokkarøya. På begge sider av landtunga mellom strømsneshalvøya og Klokkarøya er det planlagt å legge ut et mindre areal med fyllinger til sjø. Langs nordsiden av Strømsneshalvøya senkes terrenget til kote 3 og massene brukes til utfylling i sjø langs halvøya. Alle ferskvannsforekomstene på halvøya vil dreneres og tørrlegges. Figur 1. Strømsnes i forgrunn av bildet. Figur 2. Kartet viser planområdet for tiltaket.

8-(21) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 3. METODE 3.1.1 Eksisterende informasjon Det er tatt kontakt med Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, samt miljøansvarlig i Hammerfest kommune, for å framskaffe aktuell informasjon de eventuelt sitter inne med. I tillegg er det søkt i flere relevante, nasjonale databaser, primært Artsdatabankens tjeneste Artskart og DNs Naturbase. Det er også samlet inn aktuell litteratur. 3.1.2 Feltundersøkelser Det ble gjennomført en befaring den 18-19. august 2015, hvor planområdet og aktuelle utbyggingsområder ble befart, og naturmiljøet vurdert generelt. Kartleggingsforholdene var gode med oppholdsvær og god sikt. 3.2 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1999). Formålet med denne utredningen er å beskrive konsekvensene av inngrepene som er beskrevet i planprogrammet. Framgangsmåten baserer seg på metodikken som er beskrevet i V712 fra Statens vegvesen (2014). 3.3 Konsekvensutredning-metode 3.3.1 Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller et område. Verdien fastsettes på grunnlag av kriterier som er gjengitt i Tabell 2.1. Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter, benyttes DN håndbok 13 for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) som metode. For verdisetting av viltområder er kriteriene og vektingen fra DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 1996).

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 9 (21) Tabell 1. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Landskaps-økologiske sammenhenger Vannmiljø/ Miljøtilstand Verneområder, nml. kap. V Naturtyper på land og i ferskvann Naturtyper i saltvann Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Geologiske forekomster Artsforekomster Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder uten landskapsøkologisk betydning Vannforekomster i tilstandsklasser svært dårlig eller dårlig Sterkt modifiserte forekomster Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon, Arealer med noe sammenbindings-funksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep Landskapsvernområder (nml. 36) uten store naturfaglige verdier Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Lokaliteter i verdikategori C Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål Vassdrag med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon, Arealer med sentral sammen-bindingsfunksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god Verneområder (nml 35, 37, 38 og 39) Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A Lokaliteter i verdikategori B og A Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR For verdisetting av ev ferskvannslokaliteter (i praksis fisk og elvemusling) er DN-håndbok 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2001) benyttet. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Norsk rødliste for 2010 er benyttet i arbeidet. IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered)

10-(21) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. 3.3.2 Vurdering av omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. 3.3.3 Vurdering av konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 3 er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Figur 3. Konsekvensvifta. Kilde: V712 (Statens vegvesen 2006, rev 2014)

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 11 (21) 3.3.4 Sammenstilling For hvert aktuelle alternativ angis en samlet konsekvens, i dette tilfellet bare 0-alternativet og utbyggingsalternativet. Alternativene er gitt en innbyrdes rangering etter konsekvensgrad. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres høyest (rang 1). 3.3.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet. 4. NATURVERDIER OG VERDISETTING 4.1 Naturgrunnlaget 4.1.1 Landskap, klima- og vegetasjonssoner Planområdet tilhører landskapsregion Kystbygdene i Vest-Finnmark. Området ligger videre i nordboreal sone i svakt oseanisk seksjon (O1) (Moen, 1998). Svakt oseanisk seksjon kjennetegnes av at de mest typiske vestlige artene og vegetasjonstypene mangler. Svake østlige trekk inngår i denne seksjonen. 4.1.2 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i planområdet er gneis med høyt innhold av glimmer. Denne bergarten kan gi grunnlag for en middelsrik flora. Løsmassekartet viser at det for det meste er et tynt løsmassedekke og bart fjell. I mindre område finnes også noe marine strandavsetninger. Figur 4. NGUs berggrunnskart viser at det er granittisk gneis som er dominerende bergart i planområdet. Kilde: www.ngu.no.

12-(21) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Figur 5. Kartet viser at det er mest tynne løsmassedekker og bart fjell innenfor planområdet 4.2 Overordnede karakteristiske trekk Det meste av planområdet er ubebygd med grunnlendt fattig mark med mye åpent fjell og noen mindre vannforekomster. Langs vegen på sørsida av Strømsneset ligger spredte boliger. Det er etablert et massedeponi for rene masser om lag midt på halvøya. Øst i planområdet er det etablert boligområde, der deler av dette er bygget ut. I bukta på sørsida av Strømsneset ligger et gruntvannsområde, noe benyttet av fugl på næringssøk.

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 13 (21) Figur 6. Typisk vegetasjon for området, med dominans av grunnlendt kreklinghei. 4.3 Oversikt over registrerte naturverdier Et søk i naturbase viser ingen viktige naturtyper innenfor eller i nærheten av planområdet. 4.3.1 Viktige naturtyper Det er ikke avgrenset viktige terrestriske naturtyper eller naturtyper i ferskvann innenfor prosjektets planområde. 4.3.2 Viltområder Det ble ikke registrert hekkesteder for sjøtilknyttet fugl i på Strømsnes. Området ved Olavannet blir trolig hyppig benyttet som hvilested for måkefugler. Det ble observert vanlige arter som fiskemåke, grågås, grønnstilk, tjeld, smålom og havørn under feltarbeidet. Av rødlistede arter viser artskart en observasjon av teist (VU) fra 1983, en observasjon av hønsehauk (NT) fra 1994 og fiskemåke (NT) fra 2014. I tillegg er det gjort observasjoner, den siste i 2012, av krykkje (EN) i sjøområdet sør for Strømsneset. 4.3.3 Funksjonsområder for ferskvannsfisk og andre ferskvannsarter Grunneier opplyser at det er røye i Olavannet og både røye og ørret i Jossavannet. Fisken kan neppe betraktes som stedegen, da grunneier opplyser at det har vært satt ut fisk i disse vannene. For ørret er det trolig heller ikke funksjonelle gytehabitater. For biologisk mangfold betraktes derfor fisken til å ha liten verdi. En kjenner ikke status for fisk i Dikvannet, men det kan utelukkes at det går anadrom fisk dit, da den knapt nok har noen utløpsbekk. En kan derfor ikke se at den har noen spesiell verdi som kvalifiserer til avgrensning som en viktig lokalitet. 4.3.4 Vannforekomster Lokalitet 1-Jossavannet, Sennavannet og Dikvannet Verdi: Stor verdi Jossavannet og Sennevannet tilhører vannforekomsten «Akkarfjord bekkefelt til sjø», og har ID 217-50-R i vann-nett. Dikvannet eller dets utløp er ikke registrert i vannett. Trolig drenerer også

14-(21) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ dette vannet til Akkarfjord, og tilhører derfor dette bekkefeltet. Økologisk tilstand er satt til Svært god, mens kjemisk tilstand er udefinert. Den økologiske klassifiseringen baserer seg på antagelser, og ikke faktisk tilstand. Pålitelighetsgraden er derfor satt til lav i vann-nett. Utløpsbekkene er små, og trolig tørre vinterstid og i perioder med lite nedbør. Lokalitet 2-Olavannet Verdi: Stor verdi Olavannet tilhører vannforekomsten «Leirvik-Strømmen bekkefelt til sjø», og har ID 217-59-R i vann-nett. Økologisk tilstand er satt til Svært god, mens kjemisk tilstand er udefinert. Den økologiske klassifiseringen baserer seg på antagelser, og ikke faktisk tilstand. Pålitelighetsgraden er derfor satt til lav i vann-nett. Utløpsbekkene er små, og trolig tørr vinterstid og i perioder med lite nedbør. Lokalitet 3-Storvikvannet-vannmiljø Verdi: Middels Lokaliteten tilhører forekomsten «Storvikvatn/Straumsnes avfallsdeponi», og har ID 217-9-R. For denne lokaliteten er tilstanden udefinert i Vann-nett, og det er angitt at den er påvirket av avrenning fra søppelfylling. Figur 7. I Olavannet finnes både ørret og røye, men ikke av stedegen stamme. 4.3.5 Restområder Restområder er natur som ikke innehar verdier som skal avgrenses etter Miljødirektoratets håndbok 13. I dette prosjektet ble det ikke avgrenset viktige naturtyper. Restområdene har likevel en verdi for naturmangfoldet. Planområdet er variert med flere ferskvannsforekomster og lang grense mot sjø. Topografien er variert med både knauser, fjell, strandnære sletter og gruntvannsområder. Alt dette gir grunnlag for et variert dyre og planteliv. Selv om plantelivet er fattig med bare nøysomme og trivielle arter, er det likevel variert vegetasjon, stedvis sterkt påvirket av beiting, både av fugl og rein. Andre spor tyder på at området, særlig i nærheten av Olavannet er et viktig oppholdssted for måkefugler, selv om det ikke ble registrert spor etter hekking. Verdi: Liten verdi

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 15 (21) Figur 8. Kart som viser verdien på registrerte lokaliteter på Strømsnes.

16-(21) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 4.3.6 Svartelistede arter Av arter på svartelisten er kun sypressvortemelk registrert. Det ble ikke registrert svartelistede arter under feltarbeidet. 4.4 Sammenstilling av naturverdier Tabell 2. Verdisatte naturområder/vannforekomster i planområdet. ID Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi Verdilinjal Lok 1 Jossavannet, Sennavannet og Dikvannet Vannmiljø, økologisk klassifisering vurdert til Svært god. Basert på Vann-nett. Stor Lok 2 Olavannet Vannmiljø, økologisk klassifisering vurdert til Svært god. Basert på Vann-nett. Stor Lok 3 Storvikvannet Vannmiljø, Økologisk ukjent, men trolig påvirket av tidligere søppelfylling. Verdi vurdert til middels. Middels Lok 4 Restområder Intakt natur som ikke er avgrenset som viktige naturtyper. Liten Verdien av planområdet er samlet vurdert til å ha stor verdi etter håndbok V712, der det først og fremst er vannforekomstene som drar verdien opp. Verdien av vannforekomstene vil imidlertid bli diskutert nærmere i kap 5.2. 5. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER 5.1 Alternativ 0 0-alternativet beskriver dagens situasjon i området og er et sammenligningsalternativ. Dagens situasjon refererer til nåværende forhold uten tiltak. Alternativet brukes som referanse ved vurdering og sammenstilling av omfang og konsekvenser av ny vei. 0-alternativet settes uansett pr definisjon til intet omfang. Med intet omfang vil også konsekvensen av 0-alternativet for naturmiljøet bli ubetydelig. 5.2 Alternativ 1 Anleggsfasen Slik planen er fremlagt så vil hele nordsiden av Strømsneshalvøya bygges ned. Høy aktivitet med sprengninger og maskiner vil skremme bort fugl og annet vilt som ellers måtte bruke området som rasteområde. Driftsfasen Naturverdiene vil være permanent ødelagt på de bebygde og opparbeidede områdene, noe som i utgangspunktet omfatter det meste av Strømsneshalvøya. En vurderer omfanget som stort negativt for alle registrerte naturverdier. Vannene vil bli drenert og fisk og andre ferskvannsorganismer vil naturlig nok bli borte.

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 17 (21) Håndbok V712 skiller ikke mellom store og små vannforekomster. Metodikken er ny (nov. 2014), og det finnes lite praksis for behandling av vannforekomster i V712. I dette tilfellet ville drenering av vannforekomstene fått meget stor negativ konsekvens om metodikken hadde blitt fulgt slavisk, og ville med det fått samme negative konsekvens som når man bygger ned naturtypelokaliteter med A-verdi, eller meget store innsjøer. Vi velger derfor å bruke skjønn på disse vurderingene. Da vannforekomstene har en relativt begrenset størrelse vurderes verdien for lokalitet 1 og 2 til middels i selve konsekvensvurderingen, selv om de etter håndboken skulle hatt stor verdi. Omfanget settes til stort negativt for alle registrerte naturverdier og vannforekomster. Tabell 4 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-alternativet og utbyggingsalternativet i anleggs- og driftsfasen. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirkningen) av tiltaket for hvert alternativ. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. De største negative konsekvensene er knyttet til vannforekomstene. Mindre konflikter er knyttet til forstyrrelser av fugl og vilt. Tabell 3. Sammenstilling av omfangsvurdering samt samlet konsekvensvurdering Naturmiljø Verdi 0-alternativet Alternativ 1 Lokalitet 1 Middels 0 --/--- Lokalitet 2 Middels 0 --/--- Lokalitet 3 Middels 0 --/--- Lokalitet 4 Liten 0 - Samla konsekvens 0 --/--- Rangering 1 2 Konsekvensen av tiltaket vurderes totalt til å være middels/stor negativ for registrerte naturverdier. Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos. ------------------- ------------------ ----------------- ------------------ ------------------ ----------------- 5.3 Vurdering i forhold til Naturmangfoldlovens kap. II. 8 Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Feltarbeidet for dette prosjektet ble utført i august, en periode da vegetasjonen er relativt lett å registrere. Det meste av området var utpreget fattig med mye krekling og grunnlende skog og rabbevegetasjon. Det ble ikke funnet indikatorer som tydet på potensiale for rødlistede planter. Sopp ble ikke undersøkt, og det var heller ikke potensiale for sjeldne arter av disse. Strandområdene var trivielle med vanlig strandutforminger.

18-(21) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Kulturmarksengene virket å ha vært gjødslet, og var nå kommet langt i gjengroing. Heller ikke på disse er sopp undersøkt. For fugl ble feltarbeidet gjort utenfor sesong. Fugl er vanligvis godt kartlagt fra før, og både Fylkesmann, kommune og grunneier ble forespurt om informasjon om viktige arter i området. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som middels for viktige naturtyper og vilt. 9 Føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak.» En har ikke funnet grunnlag for å bruke føre var prinsippet i denne utredningen. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Både økt fragmentering, direkte påvirkning av sjeldne arter og verdifulle naturtyper vil bidra til å øke den samlede belastningen naturmiljøet vil påføres. Kartlegging av området i forbindelse med prosjektet viste at det ikke er store naturverdier på Strømsnes. Strandområdene har en funksjon i forhold til hekke og leveområde for sjøfugler som bl.a. tjeld og ærfugl, men trolig i begrenset omfang. Vi mener at en nedbygging av planområdet ikke vil utgjøre noen stor belastning for verdifull natur i dette kystområdet. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» For dette tiltaket er vilkår i 11 for eksempel aktuell i forbindelse med valg av maskiner og materiell ved selve vegbyggingen, også i forhold til utslipp der vegen går nær eller krysser vannforekomster eller våtmarksområder. Det bør brukes løsninger som gir det beste resultatet samlet sett, selv om dette vil kunne koste mer enn en enklere løsning. Relativt små naturverdier i dette tiltaksområdet gjør at det ikke er fare for at verdifulle naturområder går tapt. Likevel vil det være viktig at en ikke bygger ut mer enn det som er nødvendig. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Det kreves at en både under anleggs- og driftsfasen bruker mest mulig skånsomme metoder og maskiner, slik at utbyggingen ikke gjør mer skade enn det som er nødvendig. Dette innebærer også utførelse/realisering av avbøtende tiltak. Som utgangspunkt skal en bruke den løsningen som er best for naturen. Det skal ikke velges løsninger som gjør at forvaltningsmålene i vannforskriftens 4 og 5 ikke nås. Om den beste løsningen for naturen ikke velges, bør vurderingen av dette synliggjøres i planarbeidet.

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 19 (21) 5.4 Usikkerhet Det foreligger noe usikkerhet knyttet til bruk av metodikken for vannforekomstene. Brukes metodikken slik den er beskrevet i håndbok 712 vil konsekvensutredningen etter vår oppfatning få en urimelig stor negativ konsekvens målt opp mot andre inngrep i naturmiljøet i andre sammenhenger. En anser det som viktig å beholde en bruk av skalaen i konsekvensvurderinger som ivaretar forholdet mellom alvorligheten i forskjellige inngrep i naturmiljøet. En har derfor valgt å gjøre en subjektiv vurdering av verdien for de berørte vannene på Strømsnes. 6. AVBØTENDE TILTAK OG MILJØOPPFØLGING 6.1 Avbøtende tiltak Så langt det er mulig bør vannene i området ikke dreneres. Rigger og mellomlagring av masser bør etableres på en slik måte at ev områder som ikke skal bygges ut heller ikke ødelegges i anleggsperioden. Masser må ikke håndteres og flyttes på en slik måte at det kan føre til spredning av fremmede arter. Reetablering av vegetasjon og bruk av arter bør ta utgangspunkt i naturlig forekommende artsmangfold i området. Det beste er likevel naturlig revegetering. Generelt må det ved anleggsarbeid gjennomføres tiltak for å unngå forurensning til luft, vann og jord. 7. KILDER 7.1 Muntlige kilder Bjørn Hansen, grunneier Strømsnes Tor Harry Bjørn, Hammerfest kommune 7.2 Skriftlige kilder Artsdatabanken 2010. Tjenesten Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/. Direktoratet for naturforvaltning 1996. Viltkartlegging. DN-håndbok 11-1996. Direktoratet for naturforvaltning 2000. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15-2001. Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. 2. utgave 2006 (oppdatert 2014). Direktoratet for naturforvaltning 2010. Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealisprosjektet. Internett: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge.

20-(21) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges geologiske undersøkelse 2010. N250 Berggrunn - vektor. http://www.ngu.no/kart/bg250/ Statens vegvesen 2006, Håndbok V712, revidert 2014.

KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 21 (21) VEDLEGG [VEDLEGGSNAVN] [Tekst] Ramboll