Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene
Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig trafikk også med forurensende og farlig gods Økt transport av olje fra Russland langs norskekysten stiller tøffe krav til beredskap i Nord- Norge Stort innslag av hurtiggående fartøy Forslag i NTP Utvidet territorialgrense, påbudte seilingsleder, landbasert AIS-kjede og flere depot for oljevernutstyr Trafikksentral i Vardø og styrket slepebåtkapasitet i Nord-Norge Økt satsing på farledstiltak og navigasjonsinstallasjoner i stamnettet med fokus på drift og vedlikehold Enhetlig farledsnormal 2
Innføre en effektiv havnestruktur for å styrke sjøtransporten Dagens havnestruktur Fragmentert struktur med lokal organisering og planlegging Begrenset regionalt samarbeid Ikke underlagt statlig koordinering og prioritering Stilles overfor nye og omfattende sikkerhetskrav Forslag i NTP Økt statlig koordinering og prioritering Stimulere til økt samarbeid og forretningsorientering Knutepunktshavnene prioriteres i forbindelse med farleds- veg- og banetilknytning Ny havne- og farvannslov Statlig virkemiddelsystem vurderes 3
Kystverket har anbefalt en ny nasjonal havnestruktur med 2 nivå Mål Overføring av godstransport fra vei til sjø av hensyn til miljø, sikkerhet og kapasitetsutnyttelse i transportnettet Konkurransekraften til sjøtransport må styrkes parallelt med at næringslivets transportbehov og konkurransevilkår er hensyntatt Struktur Intermodale knutepunktshavner som ledd i effektive nasjonale og internasjonale transportkjeder Lokale havner for å fremme stedsutvikling som inngår i ulike tilbringer- og distribusjons-system 4
Intermodale knutepunktshavner vurderes etter 4 kriterier 1. Godsvolum Stykkgodsvolum og anløpsfrekvens 2. Organisering IKS og OPS 3. Infrastruktur Farled, veg, bane, korridortilhørighet, suprastruktur og miljø 4. Planstatus Regulerte arealreserver 5
Nasjonale transportmønstre og havner er grunnlag for ny struktur 6
8 intermodale knutepunktshavner foreslås Havnestrukturen vil kunne endre seg over tid avhengig av vesentlige endringer i transportmønstre og utviklingen i havnene. Det vil være både samarbeid og konkurranse mellom intermodale knutepunktshavner og lokalhavner. 7
Et helhetlig virkemiddelsystem foreslås Fase 1 Fase 2 Fase 3 OPS Samarbeidsregioner Lån og tilskudd Avgiftsnivå Infrastruktur Statlig planprosess OPS Samarbeidsregioner Lån og tilskudd Avgiftsnivå Infrastruktur Statlig planprosess OPS Samarbeidsregioner Lån og tilskudd Avgiftsnivå Infrastruktur Statlig planprosess 8
Revisjon og harmonisering av gebyr og avgifter Utfordring Sjøtransport dekker en større del av offentlige kostnader enn bane og veg Utenriks trafikk subsidierer innenriks trafikk Trafikken i Sør-Norge subsidierer trafikken i Nord- Norge Næringslivet i Norge har en avstandsulempe i forhold til viktige marked (EU) Forslag i NTP Harmonisering av gebyr og avgiftssystem innen transportsektoren Fritidsflåten drar også nytte av Kystverkets tjenester og bør inngå i gebyrordningen Gebyr og avgifter må reflektere faktiske kostnader Staten bør vurdere å subsidiere tjenester i trafikksvake deler av landet 9
Gebyr ved anløp og avgang av Stavanger, med los om bord. M/S Adventure of the Seas, 137.300 BT Fartøy på 1.500 BT Anløpsavgift NOK 38.469 Kaiavgift dg. NOK 37.089 Kystgebyr NOK 54.920 Losgebyr NOK 177.888 Sikkerhetsg. NOK 27.460 SUM NOK 335.826 Anløpsavgift NOK 774 Kaiavgift dg. NOK 774 Kystgebyr NOK 600 Losgebyr NOK 5.906 Sikkerhetsg. NOK 300 SUM NOK 8.354 10
Gebyr ved anløp og avgang av Gøteborg, med los om bord. M/S Adventure of the Seas, 137.300 BT Havneavgift SEK 59.000 Oppholdsavg SEK + Farledsavgift bto.sek 562.930 Svovelavgift SEK 123.570 Losavgift SEK 30.644 SUM SEK 776.144+ Fartøy på 1.500 BT Havneavgift SEK 3.345 Oppholdsavg SEK + Farledsavgift bto. SEK 6.150 Farledsavgift gods + Svovelavgift SEK 1.350 Losavgift SEK 7.050 SUM SEK 17.895+ 11
Avgiftene for sjøtransport varierer med anløpsfrekvensen i ruteopplegget, transportdistansen, og antall årlige anløp med hvert enkelt skip i Norge. 12
Millioner kroner Inntekter og kostnader pr distrikt 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 129 112 KV SØRØST Regnskap los 2003 173 124 KV VEST 42 KV MIDT- NORGE 52 52 35 KV NORDLAND Inntekter 129 173 42 35 18 Kostnader 112 124 52 52 40 18 40 KV TROMS OG FINNMARK 13
Inntekt og kostnad i 2003 pr losoppdrag, etter tonnasje. 14.000 NOK pr losoppdrag 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 Inntekt Gj.sn. inntekt Gj.sn. kostnad 2.000 0 500 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000 11000 12000 13000 14000 Bruttotonnasje (BT) Inntekt: Beregnet ut fra minimums losingstid på 3 timer, samt 30 nautiske mil. Gj.sn. inntekt var i 2003 kr 9.079,-. Gj.sn. kostnad var kr 8.657,-. 14
Antall losoppdrag 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Utvikling i antall losoppdrag fordelt på fartøystørrelse (BT) 2003 2002 2001 0-1000 1001-2000 2001-4000 4001-8000 Tonnasjegrupper (BT) 8001-12000 12001-20000 20001-30000 30001-50000 50001-100000 over 100000 15
Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Ja! Dersom politikerne følger transportetatene sine råd.