Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet Grønt senter, 17. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030
Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional planmyndighet Fylkesting/fylkesutvalg Aust- Agder Regional planmyndighet Fylkesting/fylkesutvalg Vest- Agder Politisk styringsgruppe Medlemmene i fellesnemnda «Sørlandsrådet blir fortløpende orientert om fremdriften og kan gi innspill til planprosessen.» Administrativ styringsgruppe Medlemmene i Rådmannsgruppen Agder 2020 Politisk referansegruppe Sørlandsrådet Prosjektgruppe Prosjektleder, sekretariat og arbeidsutvalg Arbeidsgruppe Kunnskapsgrunnlag Arbeidsgruppe Transport og kommunikasjon Arbeidsgruppe Attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter Arbeidsgruppe Verdiskaping og bærekraft Arbeidsgruppe Utdanning og kompetanse Arbeidsgruppe Kultur
Hvor er vi?
Regionplan Agder 2030 Hva har skjedd siden siste møte 26. september?
Sørlandsrådet 26. september
Songdalen kommune 26. september
Søgne kommune 27. september
Valle kommune 10. oktober
REGION Regionplan Agder 2030
Arbeidsgruppe Attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter Arbeidsgruppe Utdanning og kompetanse Arbeidsgruppe Kultur Arbeidsgruppe Transport og kommunikasjon Arbeidsgruppe Verdiskaping og bærekraft
Innspillseminarer
Innspillseminarer Nytt: 7. November: Student-Workshop på UiA relatert til Regionplan Agder 2030
Hovedmål Utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår.
Veien mot Regionplan Agder 2030 Fem hovedsatsingsområder Transport og kommunikasjon Attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter Verdiskapning og bærekraft Utdanning og kompetanse Kultur
Veien mot Regionplan Agder 2030 Tre gjennomgående perspektiver Næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser Levekår, likestilling, inkludering og mangfold Klima og miljø
Klima og miljø
Status for arbeidet i arbeidsgruppene Gruppene er i gang med utfordrings- og mulighetsbildet og med fremtidsbildet for Agder i 2030, flere har allerede begynt på mål. Dialog med egen organisasjon og med aktører som ikke er med i arbeidsgruppene.
Mandat for arbeidsgruppene Alle arbeidsgrupper skal i sitt plantema/hovedsatsningsområde synliggjøre de tre gjennomgående perspektivene i planen: Næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser Levekår, likestilling, inkludering og mangfold Klima og miljø
Klima og miljø: Noen innspill fra høringen av planprogrammet Stor tilslutning til at klima og bør ha høy prioritet. Klimaendringer anses som stor utfordring. «Klima er det aller viktigste sektorovergripende temaet.» / «Klima bør være ett av få tverrgående hovedsatsingsområder.» «Klimaveikartet vil gi viktige innspill til regionplanen». «Å flytte godstransport fra vei til sjø og bane bidrar til reduserte klimautslipp.» Kristiansand havn: Konkrete klimatiltak som f. eks. landstrømanlegget «Kirken har en stor mulighet for å kunne påvirke menneskers holdninger når det gjelder klima og miljø.» «Jernbanen bør spille en sentral rolle når det gjelder å utvikle Agder til en miljømessig bærekraftig region». «Fylkesmannen erfarer at Regionplan Agder 2020 har vært et godt regionalt styringsdokument, og vil særlig trekke frem den ambisiøse klimapolitikken regionplanen la grunnlaget for.» «Bærekraftig blå vekst fordrer kunnskap både om forekomstene av viktige marine naturtyper og om mulige miljøkonsekvenser av både ny og kjent marin næringsaktivitet.» Eyde-klyngen støtter regionens ambisiøse klima og miljømål og stiller seg bak Parisavtalen og FN s bærekraftsmål.
Fra oppstartskonferansen
Fra «Ung medvirkning» Klima og miljø Folkehelse Gjennomføring av grunnskole og videregående opplæring Elevmedvirkning Samferdsel Inkludering Kropp og grenser Kultur og fritid Utenforskap
Hvordan jobbes det med tematikken i arbeidsgruppene? Overordnede nasjonale mål innenfor transportområdet er å bedre fremkommeligheten for personer og gods, redusere transportulykker og redusere klimagassutslippene i tråd med omstilling mot et lavutslippssamfunn. Mesteparten av klimagassutslippene må kuttes i transportsektoren elektrifisering av transportsektoren og reduksjon av transportbehovet. Behov for kostbare tiltak for at trafikkveksten skal kunne tas av kollektiv, sykkel og gange. Overgang fra vanlige biler til el-biler løser en god del av klimautfordringer, men ikke trengselsproblematikken på sterkt voksende steder. Derfor må en også se på løsninger for å redusere transportbehovet. Hvordan gjøre det enklere å ta klima- og miljøvennlige valg? Teknologien vil gi oss nye løsninger på hvordan vi utnytter transportressursene bedre. Viktig å bygge ut den digitale infrastrukturen (bredbånd). Digitale løsninger gir økte muligheter for at folk kan jobbe og bo desentralisert. Bygging av nye veier har helt klart positive effekter men også negative. Mer gods fra vei til sjø og bane.
Hvordan jobbes det med tematikken i arbeidsgruppene? (forts.) Samordnet areal- og transportplanlegging blir stadig viktigere. Byspredning fører til nedbygging av naturområder og dyrka mark Den nasjonale målsetning om at det skal fortettes i og i nærheten av eksisterende sentre sammenfaller både med klimamål og sikring av landbruksarealer og grønnstruktur. Verdiskaping og bærekraft: Miljøfokuset har kommet sterkere inn. Utfordringen at viktige miljøforvaltningsspørsmål tematisk kan falle gjennom stoler: f. eks. vannforvaltning, landskap og naturverdier, kystsoneforvaltning, vilt og fisk Klimamål kan være i strid med andre miljømål, f. eks. utbygging av vindkraft, vannkraft, kraftoverføringsanlegg. Fritidsbygg: finne rett balanse mellom vern av naturverdier og ivaretakelse av lokalsamfunnenes behov for næringsutvikling. Klimaendringer som trussel for bygninger og infrastruktur, for kulturmiljøer og kulturlandskap. Høye samfunnskostnader på grunn av økt nedbør og flom.