FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 20. desember 2013 BERGEN KOMMUNE Bergenhus, gnr. 163 bnr. 490 mfl. Haraldsplass diakonale sykehus. Arealplan-ID 19040001 Side 1 av 11
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANPROSESSEN... 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 4 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 10 FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR... 11 Side 2 av 11
BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Reguleringsplan for Haraldsplass diakonale sykehus ble vedtatt av Bergen bystyre i møte 20. juni 2011. Vedtaket ble påklaget og stadfestet av fylkesmannen i Hordaland, ved vedtak av 21. august 2012. Detaljprosjekteringen av utbyggingen har utløst behov for en justering av reguleringsplanen for så vidt gjelder plasseringen av det underjordiske parkeringsanlegget. Intensjonen med planforslaget Intensjonen med planarbeidet er å få vedtatt det nødvendige grunnlaget for en bedre plassering av parkeringsanlegget. Ny plassering skal erstatte den opprinnelige regulerte plasseringen av parkeringsanlegget og den del av eksisterende regulert parkeringsanlegg som ikke inngår i nytt parkeringsanlegg skal inngå i det tilgrensende friluftsområdet. I samsvar med tilbakemelding fra Etat for byggesak og private planer 18. desember 2013, legger vi til grunn at dette vil bli ivaretatt av kommunen under behandlingen av planforslaget. Begrunnelsen er at den opprinnelig valgte løsning er mindre egnet i forhold til tilkomst til parkeringsanlegget. Videre prosjektering har vist at anlegget bør legges mer vendt øst-vest i stedet for nord-syd, bl.a. ut fra hvordan kravene til universell tilgjengelighet best kan oppfylles. Man ønsker også med denne endringen å oppnå større avstand fra jernbanetunnel Bergen-Arna. Man vil ved å trekke anlegget bort fra denne oppnå mindre fare for nedfall pga rystelser i jernbanetunnelen ved sprenging. Kravene til overbygning er oppfylt, se snitt under. Siden anlegget skal finne sin endelige utforming gjennom en totalentreprise og det er behov for en viss fleksibilitet i forhold til detaljprosjekteringen frem mot byggesaksbehandlingen av anlegget, er det foreslått regulert et større område enn det som vil gå med til selve parkeringsanlegget. Samtidig er det presisert i reguleringsbestemmelsene at omfanget av selve anlegget ikke kan utvides ut over det illustrasjonsplanen viser. Mindre justeringer av størrelsen tillates. Forslaget inneholder ingen endringer i antallet parkeringsplasser, slik dette er definert i vedtatt reguleringsplan. Adgangen til å plassere en luftesjakt er ved en feil uteglemt i gjeldende plan. En slik luftesjakt er påkrevd for anlegget og er derfor tatt inn i denne endringen. Side 3 av 11
PLANPROSESSEN Etat for byggesak og private planer besluttet at endringen skulle varsles som en ordinær reguleringsendring. Ut fra de innkomne merknadene har kommunen vurdert om søknaden kan behandles med en enklere behandlingsform enn en ordinær reguleringsendring. Kommunen har besluttet at endringen kan behandles som en mindre endring. Berørte offentlige og private parter er gitt anledning til å kommentere søknaden. Varslingsperiode var fra 1. juli til 12. august 2013. Annonse inntatt i BT 3. juli 2013 og varslingsbrev med kart ligger ved. I kartet som fulgte varslingsbrevet er det tegnet inn et større areal for utbyggingen enn det som søkes godkjent nå. Vi legger til grunn at endringen ikke utløser krav om konsekvensutredning. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET I vedtatt plan er parkeringsanlegget plassert slik: Figur 1Utsnitt fra plankartet vedtatt plan Side 4 av 11
Figur 2Utsnitt fra plankartet vedtatt plan Illustrasjonene over er hentet fra plankartet slik A3 er fremstilt i dag. Parkeringsanlegget søkes nå plassert innenfor planavgrensningen vist under. Dagens og omsøkt situasjon er vist med samme utsnitt. Nytt planforslag har et nytt kartgrunnlag og har dermed ikke de samme referansene/ inntegninger av bygg mv som i vedtatt plan. For en felles referanse for lanutsnittene viser vi til nabogrense i nord/nordøst. Side 5 av 11
Figur 3Utsnitt fra plankart omsøkt planforslag For å få det nødvendige handlingsrommet ved detaljprosjekteringen under en totalentreprise er plangrensen satt ca 9 meter utenfor det arealet som endelig parkeringsanlegg vil kunne kreve. Størrelsen på anlegget eller antallet p-plasser er ikke økt. Det er tatt inn reguleringsbestemmelser som avgrenser utstrekningen av fjellhallen og antallet parkeringsplasser, innenfor plangrensen. Det søkes også om mindre justeringer i øvre og nedre vertikalnivå for plasseringen av anlegget. I reguleringsbestemmelsene pkt 2.3.2 heter det i dag at for område A3 skal gulv - fjellanlegg ikke ligge lavere enn kote 35,og tak fjellanlegg ikke ligge høyere enn kote 51. Den videre detaljprosjekteringen har vist at endelig høydeplassering for anlegget bør være mellom kote 35 og kote 60. For å inkludere nødvendig margin i forhold til detaljprosjekteringen søkes det om tak kote 60. Det søkes også inntatt i reguleringsplanen adgangen til å anlegge en sjakt i dagen, for å få ut/inn luft til anlegget. Sjakten vil ha et tverrsnitt på inntil 12 m 2. Den kan skjules på overflaten i en kum med rist eller i en liten vegg/portal med rist, avhengig av hvor den kommer ut. Uavhengig av plassering skal den sikres på forsvarlig vis, i samsvar med plan- og bygningslovens krav. Side 6 av 11
Den planlegges beplantet slik at den ikke blir synlig bak vegetasjonen når anlegget er ferdig. Det er foreløpig ikke fastsatt hvor en eventuell sjakt bør være. Det er derfor foreslått tatt inn i reguleringsbestemmelsene at det er adgang til å etablere en luftesjakt til parkeringsanlegget, uten at dette er kartfestet eller at det er regulert inn et eget nivå for dette formålet. Vi legger til grunn at luftinntaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og at plassering og utforming av luftesjakten vil bli avgjort i byggesaksbehandlingen, sammen med resten av fjellanlegget. Reguleringsformål For så vidt gjelder størrelsen på de ulike reguleringsformålene i vedtatt reguleringsplan, viser vi til reguleringsplanen/planskildringen til vedtatt plan. Arealet for A3 søkes endret fra 5, 3 daa til 11,0 daa. For å få det nødvendige handlingsrommet ved detaljprosjekteringen er plangrensen på hver side satt ca 9 meter utenfor det arealet som endelig parkeringsanlegg vil kreve. Omfanget av selve parkeringsanlegget i tre nivåer, fremgår av illustrasjon merket BC 00 010 revisjon 01-0 datert 2013-11-29 og Plan 1. etg, datert 2013-08-09. Mindre justeringer av størrelsen/utstrekning på anlegget tillates. Maksimalt antall tillatte parkeringsplasser er bestemt i bestemmelsene pkt 1.8.2. Det er ingen endringer for de øvrige reguleringsformålene. Søknaden utløser ingen endringer i reguleringsformål. Reguleringsbestemmelsene Reguleringsbestemmelsene søkes endret slik: Pkt 1.8.2 Innenfor P3 tillates det i utgangspunktet 350 parkeringsplasser. Før reservekapasiteten i P3, 50 plasser, kan tas i bruk, må det foretas en tilsvarende reduksjon av antallet plasser i P1 og/eller P2. Arealet som ikke lenger skal brukes til parkering i P1 og/eller P2, skal inngå i sykehusets uteanlegg. Pkt 2.2.4 Ny siste setning: Det kan anlegges luftesjakt fra anlegget og ut i friluft. Pkt 2.3.2 For område A3 skal gulv-fjellanlegg ikke ligge lavere enn kote 35,og tak fjellanlegg ikke ligge høyere enn kote 60. Pkt 2.5.2 Fjellanlegg skal plasseres innenfor område A3. Illustrasjon merket BC 00 010 revisjon 01-0 datert 2013-11-29 og Plan 1. etg, datert 2013-08- 09 skal være retningsgivende for den maksimale utstrekning av anlegget. Mindre justeringer av størrelsen/utstrekning på anlegget tillates innenfor planområdet. Antallet parkeringsplasser er regulert av pkt 1.8.2. Gjeldende reguleringsbestemmelser med de omsøkte endringene markert, ligger ved. Side 7 av 11
Parkering/garasje(r) Tallet på parkeringsplasser i gjeldende reguleringsplan er beregnet ut fra Bergen kommune sin parkeringsnorm. Det er i bestemmelsene stilt krav om at det skal etableres sykkelplasser etter Bergen kommune sin norm. Sykkelparkering skal skje i underetasjen i sykehusbygget og ute. En andel av parkeringsplassene vil bli anlagt for el-bil og motorsykler. Sykehuset ønsker å beholde noen parkeringsplasser ute i dagen. Spesielt med tanke på at HCplasser skal være nærmest mulig aktuell inngang. Slik man planlegger det komplette byggeriet ute og inne i dag så er det rom for 350 plasser i fjell og øvrige 62 ute. Det er lagt opp til en slik fordeling av parkeringsplasser per etasje: Plan Type Antall B 3. etg. P 61 A 3. etg. P 58 B 2. etg. P 57 A 2. etg. P 58 B. 1. etg. HC 10 B. 1. etg. P 47 A 1. etg. P 59 Samlet antall er 350 plasser. Sykehuset ønsker å beholde noen parkeringsplasser ute i dagen. Spesielt med tanke på at HCplasser skal være nærmest mulig aktuell inngang. Det ligger en opsjon i prosjektet på ytterligere 50 plasser slik at det da totalt blir 400 plasser inne i anlegget og øvrige 12 utendørs. Slik man planlegger det komplette byggeriet ute og inne i dag så er det rom for 350 plasser i fjell og øvrige 62 ute. Dersom overordnede planer rundt Bybanen eller andre forhold medfører et behov for å ta store deler av dagens utvendige parkeringsareal vil det være et klart insitament for å etablere totalt 400 plasser i fjell allerede nå. Man ønsker å se på kost/nytte for Side 8 av 11
de siste 50 plasser før man beslutter dette endelig. Vi legger til grunn at dette er i samsvar med gjeldende reguleringplan. Ut fra dette foreslås det å ta inn en bestemmelse om at før reservekapasiteten i P3, 50 plasser, kan tas i bruk, må det foretas en tilsvarende reduksjon av antallet plasser i P1 og/eller P2. Arealet som ikke lenger skal brukes til parkering i P1 og/eller P2, skal inngå i sykehusets uteanlegg. Rømningsvei/sjakt/brann Etat for byggesak og private planer har bedt om at det legges frem opplysninger om prosjektets brann- og rømningstekniske løsninger i søknaden om mindre endring av reguleringsplanen. Sjakten er ikke en del av rømningsveiene, den er kun til ventilasjon og brannventilasjon. Vi viser her til vedlagte notat datert 2013-12-02 fra Sweco om branntekniske løsninger som benyttes ved prosjekteringen av P-anlegg Haraldsplass. Sweco konkludert med at angitt brannstrategi vil gi optimale løsninger samtidig som kravene i SAK10 og TEK10 vil tilfredsstilles fullt ut med god margin. Anlegget prosjekteres etter Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) og tilhørende "dynamiske" veiledning (VTEK10) i den grad denne er aktuell (merk: underjordiske p-anlegg vil normalt plasseres i brannklasse 4, hvilket betyr at brannkonseptet skal baseres på en analyseløsning). Valg av løsninger, herunder aktuelle fravik fra veiledningen, forutsettes verifisert/ dokumentert gjennom brannkonseptet/ analysen som Sweco på et senere tidspunkt vil utarbeide. Vedlagte notat angir branntekniske hovedløsninger ifm. tilbudsfasen, samt som informasjon til kommunen ifm. behandlingen av reguleringsplanen. De branntekniske løsningene som er beskrevet i notatet er robuste og tar høyde for en viss ned- eller oppskalering av antall kjøretøyer i anlegget. Gjennomgangen i notatet er ikke å anse som en endelig prosjekteringsdokumentasjon (Brannkonsept) i en byggesak. P-anlegget plasseres i brannklasse 4, og løsningene må av denne grunn baseres på en brannteknisk analyse utført av ansvarlig brannteknisk foretak (PRO) gjennom et fullverdig brannkonsept i dette tilfelle av Sweco Norge AS som besitter særskilt kompetanse og erfaring når det gjelder brannteknisk prosjektering av slike parkeringsanlegg i fjell. Videre krever någjeldende byggesaksregler at Brannkonseptet må kontrolleres av et uavhengig foretak (UKPR) før det er å anse som endelig/gyldig. For en fullstendig gjennomgang viser vi til notatet. Utkjøring av masser Totalt 60 000 m3 masser skal tas ut. Utredning av sikringsmetode og omfang av rassikringstiltak iht reguleringsbestemmelsenes pkt 1.7 har vist at det ikke er påkrevd å lage en rassikringsvoll. Det vil derfor ikke være aktuelt å transportere masser langs Ulriksdal slik tidligere antatt. Alt skal derfor kjøres ut gjennom tunnel til dagens parkeringsplass, forbi apoteket og derfra ut på vegnettet. Massene skal deponeres på lovlig deponi. Rassikringstiltak behandles i egen sak og er ikke tema her. Side 9 av 11
KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Trafikk- og parkeringsforhold Omsøkte planendring vil ikke ha konsekvenser for trafikk- og parkeringsforhold. Rassikring/ sprenging (avstand til naboer) Utbygger kan tilby nærmeste nabo et rassikringsnett bak huset ettersom de har hatt en stein farlig nær huset for kort tid siden. Utbygger ser dog ikke et behov for en full sikring med nett bak alle husene bortover. Dette må vurderes fortløpende med utbyggers geolog. Forholdet til Ulrikstunnelen Det pågår arbeid med Ulrikstunnelen for å etablere dobbeltspor til Arna. Vi viser til forslag til detaljreguleringsplan utlagt til offentlig ettersyn 26.11.2013. Ut fra dette arbeidet har det vært påkrevd for Haraldsplass å etablere et godt samarbeid med Jernbaneverket som er ansvarlig for arbeidene med jernbanetunnelen. Det er avklart at omsøkte plassering inkludert høydeplassering ikke vil ha innvirkning på jernbanetunnelen og at både anleggsfase og permanent plassering aksepteres av Jernbaneverket. Ut fra dette er det her ikke lagt frem særskilte geologiske vurdering av forholdet mellom de to systemene. Vi viser til figuren under. Jernbaneverket har vært hørt i oppstarten av planarbeidet, men de har ikke avgitt høringsuttalelse. Figur 4Plassering av parkeringsanlegg i forhold til jernbanetunnel Side 10 av 11
FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Innspillene fra naboene er knyttet til anleggsperioden og forhold som er avgjort ved vedtagelsen av reguleringsplanen i juni 2011, som ikke skal behandles på nytt nå. Ingen av naboene har særskilte merknader til at plasseringen av garasjeanlegget nå søkes endret. Innspillet om jernbanestasjon omhandler i realiteten et annet planarbeid enn dette. Slik vi vurderer dette, er verken innspillene fra naboene eller Gisle Hildershavn av en slik karakter at de skal virke inn på kravene til behandlingsform. Slik fylkeskommunen forutsetter, får forslaget ingen vesentlige konsekvenser for bygg, landskap eller forholdet til myke trafikanter. Endringen får ingen praktisk betydning for nabolaget. Plassering og utforming av luftesjakten krever tillatelse fra bygningsmyndighetene og denne delen utløser ikke behov for mer omfattende planarbeid. Side 11 av 11